For oss som er i mellomfasen

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at du sliter med å stole på denne fyren.

Det jeg imidlertid ikke forstår er hvordan du klarte å surre deg borti en slik fyr

Fordi alt tyder på at han er et godt menneske. Empatisk, følsom, rolig, moden, snill, intelligent, åpen, ærlig, osv osv osv.

[Steinar40]

Fordi alt tyder på at han er et godt menneske. Empatisk, følsom, rolig, moden, snill, intelligent, åpen, ærlig, osv osv osv.

Personlig vil jeg nok måtte påstå at han har altfor lite begrensninger utifra din tidligere beskrivelse.

Hjelper ingenting med alle verdens "gode" egenskaper hvis man ikke forstår spillereglene og grensene i samfunnet.

[Obiola]

Da var jeg brått i en slags mellomfase jeg og...

Møttes på et arrangement for noen uker siden, og fikk melding dagen etter om å finne på noe, så da ble det ved en tilfeldighet fest sammen helga etter.

For to dager siden hadde vi vel en slags "date", første ordentlige møte i helt edru tilstand og uten andre til stede.

Merker det er "noe" der. Kribler i magen, gjør meg glad på innsiden. Og til å være to ukjente følte jeg vi hadde en utrolig god kjemi. Er sjelden jeg føler meg så komfortabel med en fremmed så fort. Kan snakke uten å måtte veie hvert eneste ord. Le og tulle litt, samt at små stillheter igrunnen ikke var så pinlig. Er så merkelig ,men godt ,når det er det lille ekstra der. Lenge siden jeg har følt noe sånt.

Ba hun på besøk i helga og fikk til svar at hun muligens var litt opptatt i helga, men vi skulle snakkes nærmere. Skummelt... Nå sitter jeg her med de verste sommerfuglene og bare håper jeg hører noe!!

Er vel bare å ønske at hun har den samme interessen som meg, at jeg ikke dreit meg ut og hun ser på meg som en tulling Håper ikke det kun er vennskapelig fra hennes side!

Måtte bare få det ut!

[Gjest padawan]

grattis anyways.

[Gjest Evans]

-

Endret 22. mai 2013 av Evans

[florette]

Etter å ha vært i mellomfasen med en fantastisk fyr i snart 7 måneder, har vi kommet dit at enten så går dette veien, eller så er det takk og farvel - en stor milepæl, med andre ord..

Håper virkelig på det siste, men ser ikke helt slik ut for øyeblikket. Etter et par dårlige forhold tidligere, så har han problemer med å binde seg..

[kristin1901]

Håper det går rette veien ! den jeg har noe på gang med har plutselig sluttet å svare meg osv. bare, helt plutselig forduftet. alt var heeelt fint sist jeg var med han,sov hos meg, snakket og lo, alt var ahh<3 sånn. også , *knips* vil ikke ha kontakt ,uten en forklaring.

[florette]

Jeg også.. Han holder fortsatt kontakten, og vi snakker om "oss" hele tiden, så man må jo håpe

Så kjedelig da, Kristin.. Håper det ordner seg for deg også!!

[smilo]

Etter å ha vært i mellomfasen med en fantastisk fyr i snart 7 måneder, har vi kommet dit at enten så går dette veien, eller så er det takk og farvel - en stor milepæl, med andre ord..

Håper virkelig på det siste, men ser ikke helt slik ut for øyeblikket. Etter et par dårlige forhold tidligere, så har han problemer med å binde seg..

Jeg håper det ordner seg for dere

[caro90]

melder meg inn her også.

holder på med gutt som 23 år møtte han via nettside og har fortsett skrevet på nettsiden eskalerte seg til facebook og sms sånn har det gått siden i mars vi begge håper at det blir noe godt mellom oss.

hver melding jeg får av han nå jo mer glad blir jeg. jeg og han er i mellomfasen mellom venn og kjæreste. og skal snart en dag møte han. ååå den følelsen av forelskelsen er så hærlig holdt på sprekke

føler at det er nesten å se meg i speilet, nesten helt lik meg. smelter meg sikkert som dam snart også

begge er liker hverandre så godt og er glade i hverandre

[AnonymBruker]

Må innrømme det var litt "godt" å høre flere folk som er i samme situasjon som meg.

Jeg har holdt på med en gutt siden starten av mars, men snakket jevnt over med han siden slutten av november. I starten var jeg egentlig kun ute etter å få meg noe, ettersom jeg har hatt en ekstremt lang tørkeperiode ... men før jeg visste ordet av det var jeg både betatt og interessert. det er stortsett alltid vært han som har tatt kontakt både på tlf, sms og face, i hvertfall i starten da jeg hadde en viss skepsis til hele han og egentlig ikke var ute etter noe mer. Men nå som jeg har blitt betatt og diverse andre ting virker det plutselig som at han mistet interessen og er fornøyd med at han fikk meg på kroken. Vi snakker jo fremdeles sammen, men ikke like mye som før. Vet ikke om det er fordi han ikke er interessert eller fordi han vet at jeg er der og at vi sees snart. Det som er litt frustrerende er at når jeg ikke tar kontakt med han så dumper det inn enten en sms, tlfsamtale eller melding på face ... så noe er det i alle fall.

Dessverre vet jeg ikke hvor lenge jeg gidder å holde på med det her ... hater mellomfasen.

[Gjest Elses]

Jeg er så møkkalei denne mellomfasen at jeg vet faktisk ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg er på nippet til å ende alt og bare komme meg videre. Denne gutten her er virkelig ikke sann, så hvorfor jeg liker han må gudene vite. Han har faktisk dumpa meg en gang på sms, og så tatt meg tilbake. Og da var jeg så tilbakeholden som overhodet mulig, noe som resulterte i at han var overgjennomsnittet interessert og sa sikkert unskyld 10 ganger om dagen for det han hadde gjort. Og nå, nå som jeg har blitt litt mer åpen og viser interesse igjen dabber han av. Lyst til å bare glemme hele vinglepettern, men hver gang jeg kommer inn på den tanken får jeg en sms eller noe fra han. Skulle nesten tro han leste tankene mine ...

Rett etter han dumpa meg på sms så sa han "hadde du bare vært en tilfeldig jente jeg hadde møtt på byen hadde jeg kommet meg videre med engang, men det er noe med deg ... jeg vet ikke hva det er, men du fanger interessen min" Sikkert fordi han sa det at jeg ga ha en sjangse til .. altså alle vil jo høre noe sånt.

Men hvis det er noe spesielt med meg så får han søren meg få ut fingern snart ellers kutter jeg alt av kontakt, og da får han ikke enda en sjangse. Da er det finito finale, hasta la vista baby ...

Ja, jeg er skikkelig oppgitt, sur og fortvila her jeg sitter. Mannfolk, bare tull fra A til Å. Nå skal jeg kaste i meg en hel bolle med popcorn bare fordi jeg synes synd på meg selv

[Gjest Elses]

Hjelp så fort ting kan forandre seg ... Hei sluttfasen kanskje like greit

[Gloriosa88]

Har klart å åpne ett dilema i livet mitt uff..

For ca 3 år siden så ble jeg kjent med en gutt som senere ble en stor del av venne gjengen min. og den gang var han såå betatt av meg, vi var begge single og var masse sammen, han falt i venne sona mi desverre selv om jeg viste han var veldig forelska. Vi hang egentlig i hæla på verandre ca 1 år før jeg fikk meg samboer. og han ble nok litt skuffa for vi slutta egentlig å ha kontak anna en med venne gjengen. Han han vert bortpå noen damer også de siste 2 åra.

Men nå står vi plutselig single igjen begge to å kontakten har kommet tilbake men nå er det jeg som har blitt litt betatt i han. Saken er om han fortsatt føler noe for meg etter alle dissa åra er litt skummelt det her, hehe. vi har jo samme venner å så er veldig tryg og godt. Kjenner jo familien hans å.

Men er litt frustrende for har forandra meg litt når vi er sammen for nå har jeg plutselig blitt litt skjenert det er jo bare tull egentlig litt pinlig å egentlig.

Hvordan skal man komme seg ut av vennesona igjen ??

[AnonymBruker]

push

Anonymous poster hash: f9dc9...441

[AnonymBruker]

Flere som er i mellomfasen? Jeg holder litt på med en jeg studerte med, men nå skal vi på utveksling. Vi er begge i hvert vårt hjemland og skal treffes i sommer, men ellers har vi ikke definert noe. Merker jeg savner ham litt, men samtidig er jeg litt tilbakeholden da jeg ikke vil inn i et nytt avstandsforhold..

Anonymous poster hash: 4c8ec...f12

[AnonymBruker]

Nei, jeg er ikke i noen mellomfase. Her gikk det bra med en gang! Har ikke troa på sånne usikre perioder...har hatt det før og det har ikke ført til noe godt.

Nei, ikke gå rundt og lur! Når du finner den rette vet du det! Da sitter du ikke og venter på melding og lurer på om det blir deg og ham. Da vet du at det ER dere. <3

Anonymous poster hash: 82052...3c7

[Archeress]

Etter mange år som singel, ble det plutselig mye action på en gang i mitt liv.

Har kjent denne fyren i mange år, og vi har hatt en vekselvis flørtende/sarkastisk tone. Jeg har alltid funnet han veldig irriterende, men har konkludert med at det er fordi han gjorde meg usikker. Jeg blir veldig fort skremt hvis jeg virkelig føler noe for noen, så da reagerer jeg ofte med å framstå som avvisende. Ikke noe sjakktrekk for å starte en relasjon, jeg vet...

Men vi fikk i hvert fall etter diverse forviklinger løst opp i knutene og fått klarhet i saker og ting, og jeg ble med han hjem. Jeg hadde i gen forventninger om noe, bare en slags befriende følelse av å endelig slippe kontrollen litt, og det ble fantastisk. Siden har vi møttes flere ganger, har hatt det kjempemorsomt og gjort fantastiske ting.

Vi har masse til felles, men det er også det som bekymrer meg litt. Jeg er veldig vill og kunstnerisk, så jeg har tenkt at det beste er å finne meg en litt rolig mann. Ikke en som er klin lik. Frykter for at det kan bli vel turbulent. Men jeg er forelsket og greier ikke å bremse nå...

[AnonymBruker]

Jeg er i en slags mellomfase nå tror jeg. Ble singel for ikke så lenge siden, og nå er jeg på flørtern med en veldig hyggelig fyr. Synes selv at det er for tidlig etter mitt forrige forhold, men det har liksom bare skjedd helt av seg selv.

Planlegger derfor å holde på mellomfasen en stund. Det er mye usikkerhet, men så er det jo mye moro også.. Liker den delen av det hvor man blir bedre og bedre kjent samtidig som alt er litt hemmelig.

Anonymous poster hash: 48429...f53

[AnonymBruker]

Min mellomfase er også over! Vi ble sammen for rundt to uker siden.

Men jeg synes enda det er litt skummelt da. Nesten like skummelt som før. Han kan jo fortsatt når som helst "slå opp". Men jeg er selvfølgelig mer sikker nå, selv om jeg får et lite stikk i hjertet hver gang det går mer enn en dag uten kontakt

Nettopp en grunn til å nyte (den eventuelle) forelskelsen, istedet for å bekymre seg med hva man er, eller stresse med å definere dette. Det at man har det fint sammen er jo det viktigste! Ting blir jo i ikke nødvendigvis noe mer trygt eller sikkert selv om man har definert seg som kjærester. Dersom den andre parten er av typen som f.eks. tenker at gresset er grønnere på andre siden, eller er opptatt av jakt og spenning, så kan jo faktisk det å gå fra "mellomfasen" til forhold ha motsatt effekt :-)

Er selv i mellomfasen, og misliker dette fordi jeg takler usikkerhet ekstremt dårlig, men prøver bare å sette det på spisen - og berolige meg selv ;-)

Anonymous poster hash: 4fdfc...886