For oss som er i mellomfasen

[Gjest padawan]

vi er vel like håpløse alle sammen du er helt ferdig med han du holt på med?

[Flynn]

Æsj, nå er jeg også i mellomfasen. Synes det er irriterende... Vi møtes jevnlig, har hatt sex to ganger og er veldig into hverandre. Vi kan prate veldig åpent med hverandre og har snakket om å gjøre det offentlig snart, og det sier han at han vil. Men han innrømmet at han var litt redd her om dagen, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det? Redd for å bli sammen med noen? Vi er jo praktisk talt det allerede..

[Gjest padawan]

hvor kort tid er det siden dere møttes da? kan jo hende han er redd hvis det har gått raskt?

[Gjest Gjest_Michelet]

Er du i mellomfasen,Pad?

Ikke rart du har vært så travlet opptatt i det siste

[Flynn]

Har kjent han i litt over 2 år, men bare som bekjente/litt venner. Har holdt på så smått siden slutten av juli, men er de siste to månedene at det har blitt mer alvor og at vi har holdt på mer jevnlig:) han er litt vanskelig å ha med å gjøre så jeg har tatt det rolig, men nå begynner jeg å bli litt lei av at vi ikke bare kan "komme ut av skapet" sammen og definere forholdet. Mange av våre felles venner som vet det.

[Admeliora]

Da var jeg tilbake her igjen.

Var på første date med en gutt for noen dager siden, og syntes selv den gikk veldig bra. Pleier ofte å være sjenert når jeg møter nye mennesker, men denne kvelden pratet jeg så lett som bare det. Avsluttet kvelden med en god klem.

Sendte ham en mld dagen etter om at jeg koste meg, og håpet vi kom til å møtes igjen. Han svarte at det gledet han seg til.

Etter dette har vi sendt noen mld hver dag om hverdagslige ting. Men jeg har sendt mld først hver gang, så i går tenkte jeg at jeg ville se hva som skjedde dersom jeg ikke sendte mld. Og jeg hørte ingenting. Så nå er jeg litt der at da er han vel ikke interessert allikevel, selv om jeg vet at det ikke er like naturlig for alle å pøse på med mld. Sender nok en mld til ham i kveld bare for å vise at jeg er interessert, vet bare ikke helt hva jeg skal skrive enda.

Blir kanskje en kort mellomfase for meg denne gangen.

Holder fortsatt på å date denne gutten. Hadde egentlig gitt ham opp, men så dukket det opp en mld fra ham igjen etter en stund. Og nei, han er ikke bare ute etter sex, for om han var det ville han vel prøvd seg når vi var på date? :gjeiper: Blir mye kos da. Men jeg savner litt mer engasjement. Blir smårar jeg.

[Gjest padawan]

Er du i mellomfasen,Pad?

Ikke rart du har vært så travlet opptatt i det siste

nei, ikke som jeg vet om. :gjeiper: er en god stund siden jeg datet noen men lever jo litt i håpet at jeg skal finne meg noen jeg også. leeenge siden jeg har hørt noe fra deg nå. hvordan har du det?

Holder fortsatt på å date denne gutten. Hadde egentlig gitt ham opp, men så dukket det opp en mld fra ham igjen etter en stund. Og nei, han er ikke bare ute etter sex, for om han var det ville han vel prøvd seg når vi var på date? :gjeiper: Blir mye kos da. Men jeg savner litt mer engasjement. Blir smårar jeg.

bra at han tok kontakt iallefall da. kjipt med sånne som er helt stille når man dater de.

Endret 9. januar 2012 av padawan

[Gjest Bloodless]

vi er vel like håpløse alle sammen du er helt ferdig med han du holt på med?

Neida, vi er langt fra ferdige. Men ikke i mellomfasen lenger.

Utrolig hvor mye lettere alt virker nå. Nå vet jeg at det er meg han vil ha og jeg slipper å uroe meg. Tør å slippe meg litt mer løs følelsesmessig og finner ikke trusler bak hvert hjørne. Ganske deilig i grunn.

Endret 10. januar 2012 av Bloodless

[Gjest moccolocco]

Til alle som gidder å lese, hehe! Må få dette ut.

Nå har han jeg holder på med/nylig blitt sammen med nettopp gått hjem. Sitter selvfølelig her med mixa signaler! (Selv om vi har blitt sammen, så er det ikke mye forskjell på usikkerheten min. Pga det var jeg som på en måte spurte han om vi var sammen, og han sa ja hvis jeg ville være det så var vi det.)

Hehe, dette hørtes kjent ut!

[petrinepetrine]

Må få utløp for litt frustrasjon jeg også! Jeg har styrt med en gutt i 2 måneder+. Vi har hatt praten, han liker meg godt, han liker å være med meg, vi har veldig bra sex og generelt kan vi henge sammen å ha det veldig gøy. Praten er aldri stille mellom oss, altså er kjemien på topp.

Jeg begynner jo selvsagt å få følelser for karen, men han liker veldig godt å være singel. Han sier at det kan bli oss, bare ikke enda. Men vi er ekslusive, vi oppfører oss som kjærester og han uttrykker at jeg er den beste jenta han har hatt. Men han er ikke forelsket i meg, slik han har vært i ei annen for et halvt år siden. (som han igjen sier han er helt ferdig med, det stoler jeg på, de hadde ikke noe til felles bortsett fra skole, og hun var kjedelig, men han var altså veldig veldig forelsket i henne på tross av dette)

Så hva er greia da? Vi er ikke kjærester, jeg kan ikke kalle han min, og jeg kan ikke forvente at han skal henge med meg så ofte, men på samme tid ses vi et par ganger i uka, er ekslusive og oppfører oss som kjærester. Han vet at jeg vil være i et forhold med han, og nå venter jeg bare.. Det er tungt, for jeg liker han bedre og bedre. Skulle ønske jeg var ei sånn som klarte å legge han fra meg når jeg ikke var med han, og bare kunne nyte det den tiden jeg er med han! Åh. Og hvor lenge skal man vente?

Jeg har nå holdt på med denne gutten i snart 4 måneder. Han har nå fortalt meg at jeg er en fanttastisk herlig jente som han har det morsomt med og liker, MEN, han ser ikke noe framtid i oss. Han har ikke de følelsene og han flytter sannsynligvis om noen måneder. Det gjør veldig vondt ettersom dette er det mennesket jeg har hatt det best med noen sinne. Han er virkelig drømmegutten.

Ettersom jeg er et svakt svakt menneske klarer jeg ikke å kutte kontakten med han. Han vil fortsette som før med henging, kos og sex. Og jeg klarer ikke å ikke være med han. Og jeg vet at jeg bare gjør meg selv en bjørnetjeneste, og at jeg kommer til å ende opp enda mer såret.

[Steinar40]

Jeg har nå holdt på med denne gutten i snart 4 måneder. Han har nå fortalt meg at jeg er en fanttastisk herlig jente som han har det morsomt med og liker, MEN, han ser ikke noe framtid i oss. Han har ikke de følelsene og han flytter sannsynligvis om noen måneder. Det gjør veldig vondt ettersom dette er det mennesket jeg har hatt det best med noen sinne. Han er virkelig drømmegutten.

Ettersom jeg er et svakt svakt menneske klarer jeg ikke å kutte kontakten med han. Han vil fortsette som før med henging, kos og sex. Og jeg klarer ikke å ikke være med han. Og jeg vet at jeg bare gjør meg selv en bjørnetjeneste, og at jeg kommer til å ende opp enda mer såret.

Du får ta deg selv i nakken som det så fint heter.

Når han sier klart ifra at han ikke ser "noe framtid i oss" da må du innse konsekvensene for deg selv. Altså at det er dødfødt.

Kutt all kontakt, og ta en tenkepause for deg selv.

Da får du nemlig andre muligheter etterhvert - som det kan komme noe godt ut av.

[AnonymBruker]

Jeg holder på med en kar nå selv og dette har holdt på litt over en mnds tid. men klarer ikke og legge fra meg tanken at han bare har meg for selskapets skyld og at han ikke vil noe mer. Det er egentlig ingen ting som tilsier at han gjør det. Får ofte meldinger av han. Jeg liker ikke denne mellomfasen jeg. men etter og ha vært singel i snart 3 år nå. Har jeg sett så mye userriøse gutter både med og uten kjærester. så klarer ikke og slå til ro at han vil ha meg og at det ikke står noe tull bak det hele. vi har aldri snakket om hvor vi står eller om vi kan være med andre. lurer litt på hvor vanlig det er og vise interesse for noen så "lenge" for bare kontakten skyld. er dette vanlig for gutter?

[florette]

Mellomfasen, måned 4.

Jeg er overraskende lite utålmodig, og vi tar ting rolig. Det er avstand inne i bildet, så da er det greit å ikke forhaste seg før vi kan se at vi virkelig kan klare dette!

Han ringer meg 1-2 ganger om dagen, og vi sender litt meldinger..

Håper virkelig at dette har en fremtid!

[Breakeven]

Da er jeg og min kjære offisielle etter 6 mnd med dating. Han sa han burde spurt meg før, men han var redd for å såre meg, det er hans verste frykt å såre mennesker han er glad i. Men jeg er glad vi har tatt alt i et rolig tempo, slik at vi har fått tid til å bli kjent med hverandre osv. Jeg er så lykkelig! Han behandler meg så bra, virkelig funnet meg en bra mann!

[Gjest padawan]

Til dere som er i avstandsforhold; hvor ofte treffes dere egentlig?

[AnonymBruker]

Jeg er i mellomfasen med en fyr, men for en gangs skyld er det meg som er FRYKTELIG usikker.

Hvor usikker skal man være før man sier stopp? Mye av mine 'mistanker' på at han ikke vil være bra for meg i det lange løp er mest bygget på intuisjon, ikke på så mange klare fakta. Jeg føler han må ha mer kontroll enn jeg er villig til å gi han, og blir stresset av mas.

Nei, må nok rive av et plaster snart. HATER DET!

[Steinar40]

Jeg er i mellomfasen med en fyr, men for en gangs skyld er det meg som er FRYKTELIG usikker.

Hvor usikker skal man være før man sier stopp? Mye av mine 'mistanker' på at han ikke vil være bra for meg i det lange løp er mest bygget på intuisjon, ikke på så mange klare fakta. Jeg føler han må ha mer kontroll enn jeg er villig til å gi han, og blir stresset av mas.

Nei, må nok rive av et plaster snart. HATER DET!

All usikkerhet må finnes ut av. Klarer man ikke det så er det bedre å stoppe.

[smilo]

Da er jeg og min kjære offisielle etter 6 mnd med dating. Han sa han burde spurt meg før, men han var redd for å såre meg, det er hans verste frykt å såre mennesker han er glad i. Men jeg er glad vi har tatt alt i et rolig tempo, slik at vi har fått tid til å bli kjent med hverandre osv. Jeg er så lykkelig! Han behandler meg så bra, virkelig funnet meg en bra mann!

Så det er håp selv om det går mange mnd?

Jeg er fortsatt i mellomfasen, og jeg er fortsatt like usikker på hvor vi ender... Men jeg er ikke usikker på mine følelser..

[Gjest Wei Wei]

Til dere som er i avstandsforhold; hvor ofte treffes dere egentlig?

Jeg er i en startfasen og vi bor 85 km fra hverandre. Møtes en dag per uka (i helgen). Men vi ble kjent på slutten av desember da, så ingen vet hva det blir til slutt og hvor vi står.

[PanLi]

Jeg har lest litt gjennom trådene her, og kjenner meg veldig godt igjen i disse emosjonelle "ups-and-downs" som følger av mellomfasen Jeg har veldig lett for å forelske meg...Både desverre og heldigvis. Jeg har hatt en "på gang" siden et ONS i midten av oktober. Vi har hatt en del meldingen frem og tilbake, og har møttes til sammen 3 ganger. Jeg har følt at det har vært litt styr med ham i forhold til kontakt: innholdet, tiden mellom hver gang, hvem sitt initiativ (mest mitt) osv. Et ordentlig krøll og mye følelser! Jeg har faktisk nettopp (i dag!) blitt dumpet med beskjed om at "du er utrolig grei, men mer som en venninne". Ikke så kjekt, men samtidig fint å slippe tankekvernet. Jeg kjenner meg litt lettet, på en underlig måte. Og roligere. Og det på tross av at jeg likte ham kjempegodt (dvs. svært fysisk tiltrukket!).

Jeg har hatt langvarige kjæresterelasjoner før. Opptakten til de som har endt i faste forhold har vært langt mer... avslappet...og ikke så...stressende som denne har vært. Det er kanskje noe i det - at alt dette stresset skyldes at det har vært usikkerhet?

Plutselig er han der igjen. 2 måneder uten noe kontakt. Så. En melding. En flørtende tone. Og et (edru) besøk dagen etter. Jeg sa det fikk bli med denne ene gangen. "Hvis du ikke vil, så vil jeg bare mer" sa han.. Ikke vet jeg.. Gutter er minst like snåle som jenter.

Endret 6. februar 2012 av PanLi