Gå til innhold

For oss som er i mellomfasen


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hei. Er en stund siden jeg har skrevet noe her. Har holdt på med en siden seinsommeren og har det veldig fint sammen med han når vi møtes.... og der er problemet.. Vi møtes jo ALDRI :/ Bor på forskjellige steder, jeg har barn annenhver uke og han jobber så utrolig mye. Vi møtes kanskje en gang i mnd i snitt og det blir for meg veldig mye savn. Jeg holder meg aktiv, gjør masse forskjellige ting, er med barna, familie, venner osv men jeg går med savnet etter ham hele tiden. Det sliter... Siden vi møtes så sjelden er det vanskelig å finne ut av ting også. Jeg tør ikke presse på heller siden jeg er så redd at jeg kommer til å skremme han bort..

Æsj, måtte bare klage litt. At det skal være så vanskelig :// Dette er drømmemannen, så jeg er villig til å la det ta tid, men det er så vanskelig å ikke vite :sukk: og enda vanskeigere at vi møtes så sjelden :tristbla:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Honeybee, det må være svært tungt. Snakker dere mye på telefon osv? Og, vil det være muligheter for at dere skal bo nærmere hverandre i framtiden? Det kan jo være veldig tungt å binde seg enda mer følelsesmessig om man alltid skal savne hverandre!

Må få utløp for litt frustrasjon jeg også! Jeg har styrt med en gutt i 2 måneder+. Vi har hatt praten, han liker meg godt, han liker å være med meg, vi har veldig bra sex og generelt kan vi henge sammen å ha det veldig gøy. Praten er aldri stille mellom oss, altså er kjemien på topp.

Jeg begynner jo selvsagt å få følelser for karen, men han liker veldig godt å være singel. Han sier at det kan bli oss, bare ikke enda. Men vi er ekslusive, vi oppfører oss som kjærester og han uttrykker at jeg er den beste jenta han har hatt. Men han er ikke forelsket i meg, slik han har vært i ei annen for et halvt år siden. (som han igjen sier han er helt ferdig med, det stoler jeg på, de hadde ikke noe til felles bortsett fra skole, og hun var kjedelig, men han var altså veldig veldig forelsket i henne på tross av dette)

Så hva er greia da? Vi er ikke kjærester, jeg kan ikke kalle han min, og jeg kan ikke forvente at han skal henge med meg så ofte, men på samme tid ses vi et par ganger i uka, er ekslusive og oppfører oss som kjærester. Han vet at jeg vil være i et forhold med han, og nå venter jeg bare.. Det er tungt, for jeg liker han bedre og bedre. Skulle ønske jeg var ei sånn som klarte å legge han fra meg når jeg ikke var med han, og bare kunne nyte det den tiden jeg er med han! Åh. Og hvor lenge skal man vente?

Skrevet

Hmmmm og jeg har fått melding på FB.. Han vil treffe meg.. Jeg som var så sikker på at det toget var gått...Men jeg skal treffe ham, og ta en prat så får vi se hvor vi ender.

  • Liker 1
Skrevet

Honeybee, det må være svært tungt. Snakker dere mye på telefon osv? Og, vil det være muligheter for at dere skal bo nærmere hverandre i framtiden? Det kan jo være veldig tungt å binde seg enda mer følelsesmessig om man alltid skal savne hverandre!

Tja... prater ikke så mye i telefonen, men når vi gjør det er det godt.Han jobber så mye at det går mest på sms og chat på FB. Jeg ser for meg at vi bor på samme sted en gang i tiden. Vanskelig å se for seg et tidsperspektiv, siden alt er så vagt enda

:sjenert:

Må få utløp for litt frustrasjon jeg også! Jeg har styrt med en gutt i 2 måneder+. Vi har hatt praten, han liker meg godt, han liker å være med meg, vi har veldig bra sex og generelt kan vi henge sammen å ha det veldig gøy. Praten er aldri stille mellom oss, altså er kjemien på topp.

Jeg begynner jo selvsagt å få følelser for karen, men han liker veldig godt å være singel. Han sier at det kan bli oss, bare ikke enda. Men vi er ekslusive, vi oppfører oss som kjærester og han uttrykker at jeg er den beste jenta han har hatt. Men han er ikke forelsket i meg, slik han har vært i ei annen for et halvt år siden. (som han igjen sier han er helt ferdig med, det stoler jeg på, de hadde ikke noe til felles bortsett fra skole, og hun var kjedelig, men han var altså veldig veldig forelsket i henne på tross av dette)

Så hva er greia da? Vi er ikke kjærester, jeg kan ikke kalle han min, og jeg kan ikke forvente at han skal henge med meg så ofte, men på samme tid ses vi et par ganger i uka, er ekslusive og oppfører oss som kjærester. Han vet at jeg vil være i et forhold med han, og nå venter jeg bare.. Det er tungt, for jeg liker han bedre og bedre. Skulle ønske jeg var ei sånn som klarte å legge han fra meg når jeg ikke var med han, og bare kunne nyte det den tiden jeg er med han! Åh. Og hvor lenge skal man vente?

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Virker som han holder deg på gress, men det samme kan jeg jo si om han jeg holder på med... :tristbla:

Er nok kanskje en tanke å gi det litt mer tid og se hva som skjer. Skjønner frustrasjonen din. Er sååå vanskelig å bare gå å vente, håpe og drømme :klemmer:

Skrevet

Jeg har lest litt gjennom trådene her, og kjenner meg veldig godt igjen i disse emosjonelle "ups-and-downs" som følger av mellomfasen ;) Jeg har veldig lett for å forelske meg...Både desverre og heldigvis. Jeg har hatt en "på gang" siden et ONS i midten av oktober. Vi har hatt en del meldingen frem og tilbake, og har møttes til sammen 3 ganger for kos og sex. Jeg har følt at det har vært litt styr med ham i forhold til kontakt: innholdet, tiden mellom hver gang, hvem sitt initiativ (mest mitt) osv. Et ordentlig krøll og mye følelser! Jeg har faktisk nettopp (i dag!) blitt dumpet med beskjed om at "du er utrolig grei, men mer som en venninne". Ikke så kjekt, men samtidig fint å slippe tankekvernet. Jeg kjenner meg litt lettet, på en underlig måte. Og roligere. Og det på tross av at jeg likte ham kjempegodt (dvs. svært fysisk tiltrukket!).

Jeg har hatt langvarige kjæresterelasjoner før. Opptakten til de som har endt i faste forhold har vært langt mer... avslappet...og ikke så...stressende som denne har vært. Det er kanskje noe i det - at alt dette stresset skyldes at det har vært usikkerhet?

Skrevet

Det er kanskje noe i det - at alt dette stresset skyldes at det har vært usikkerhet?

Ja.

Usikkerhet = stress.

Skrevet

Ja.

Usikkerhet = stress.

Jeg tenkte på det. "Han er faktisk ikke interessert". Og det viste seg å være sant ;) Som de sier i filmen (den er ganske morsom - skikkelig jentefilm) "Om en gutt virkelig liker deg, vil han alltid finne en måte å treffe deg på. Alltid" ;)

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tenkte på det. "Han er faktisk ikke interessert". Og det viste seg å være sant ;) Som de sier i filmen (den er ganske morsom - skikkelig jentefilm) "Om en gutt virkelig liker deg, vil han alltid finne en måte å treffe deg på. Alltid" ;)

Åh, den filmen så jeg nå sistgang jeg ble dumpet! Jeg liker den skikkelig godt, og jeg tror de sier veldig mye som stemmer i den filmen.

  • Liker 1
Skrevet

Jeg tenkte på det. "Han er faktisk ikke interessert". Og det viste seg å være sant ;) Som de sier i filmen (den er ganske morsom - skikkelig jentefilm) "Om en gutt virkelig liker deg, vil han alltid finne en måte å treffe deg på. Alltid" ;)

Joda, forsåvidt mye i det. På den annen side så må det vises en gjensidig interesse også. Og de rette forutsetningene må være til stede.

Skrevet

I går svevde jeg på en rosa sky etter han hadde vært på besøk hos meg.Fikk sms fra han der det sto at det var veldig koselig å møte meg :D

Så gikk å smilte for meg selv lenge etterpå med tanke på at han kanskje liker meg :)

Mens idag er humøret helt motsatt :(

Har fått mange smser fra han idag men kun der vi snakker hverdagslige ting.

Han har ikke spurt om jeg vil møtes igjen eller sagt noe som helst annet som viser at han er intressert i meg mer enn som en venn :S

Kan jo håpe at han bare er sjenert og bare trenger litt mer tid før han ber meg ut.

Føler meg som DEN fjortissen igjen som sjekker mobilen hele tide,for å se om jeg kanskje har fått en melding jeg ikke har hørt hehe..

Får trøste meg med at han hvertfall vil ha kontakt med meg siden det hele tiden er han som sender melding først.

Gjest Wei Wei
Skrevet

I går svevde jeg på en rosa sky etter han hadde vært på besøk hos meg.Fikk sms fra han der det sto at det var veldig koselig å møte meg :D

Så gikk å smilte for meg selv lenge etterpå med tanke på at han kanskje liker meg :)

Mens idag er humøret helt motsatt :(

Har fått mange smser fra han idag men kun der vi snakker hverdagslige ting.

Han har ikke spurt om jeg vil møtes igjen eller sagt noe som helst annet som viser at han er intressert i meg mer enn som en venn :S

Kan jo håpe at han bare er sjenert og bare trenger litt mer tid før han ber meg ut.

Føler meg som DEN fjortissen igjen som sjekker mobilen hele tide,for å se om jeg kanskje har fått en melding jeg ikke har hørt hehe..

Får trøste meg med at han hvertfall vil ha kontakt med meg siden det hele tiden er han som sender melding først.

Hvor lenge har dere kjent hverandre?

Jeg er i samme situasjon som deg. Han ringte i g[r men pratet om hverdagslige ting. Trengte noen hjelp fra meg (informasjon). Så på en måte var jeg glad å høre ham, på en annen måte var det ikke det jeg ville.

Jeg bare tenker: Hva om det er ofte vi jenter som tror vi er i mellomfasen, mens gutter ikke ser det på den måten allikevel. Altså, at vi er bare venner i hans øyne?

Gjest padawan
Skrevet

Så dere er usikre på gutten fordi han snakker men dere om hverdagslige ting? Så lenge han tar kontakt kan dere ta det som et tegn på at han er interisert.

Skrevet

Så dere er usikre på gutten fordi han snakker men dere om hverdagslige ting? Så lenge han tar kontakt kan dere ta det som et tegn på at han er interisert.

Kan jo være at han bare ser på meg som en venn da :S

Er ikke noe galt i å snakke om hverdagslige ting selvsagt,men hadde jo håpet på at han kanskje ville spørre om å møte meg igjen.

Gjest padawan
Skrevet

Er han interisert vil han garantert foreslå å treffes igjen.

Skrevet

Er han interisert vil han garantert foreslå å treffes igjen.

Han tar jo kontakt flere ganger for dagen men spør ikke om å møttes igjen :O

Får håpe han bare er sjenert :P

Skrevet

Hvor lenge har dere kjent hverandre?

Jeg er i samme situasjon som deg. Han ringte i g[r men pratet om hverdagslige ting. Trengte noen hjelp fra meg (informasjon). Så på en måte var jeg glad å høre ham, på en annen måte var det ikke det jeg ville.

Jeg bare tenker: Hva om det er ofte vi jenter som tror vi er i mellomfasen, mens gutter ikke ser det på den måten allikevel. Altså, at vi er bare venner i hans øyne?

Jeg har nettopp blitt kjent med han :P

Møtte han for første gang på tirsdag,å han ble til halv 2 om natten så regner med han likte å være med meg :)

Ble kjent med han på dateing side på netter så vet at han hvertfall i utgangspunktet er ute etter seriøst forhold,spørsmålet er bare hvordan han ser på meg etter igår.

Er det jeg tenker med "Min" gutt og,at han kanskje kun ser på meg som venn :S

Gjest Wei Wei
Skrevet

Jeg har nettopp blitt kjent med han :P

Møtte han for første gang på tirsdag,å han ble til halv 2 om natten så regner med han likte å være med meg :)

Ble kjent med han på dateing side på netter så vet at han hvertfall i utgangspunktet er ute etter seriøst forhold,spørsmålet er bare hvordan han ser på meg etter igår.

Er det jeg tenker med "Min" gutt og,at han kanskje kun ser på meg som venn :S

Hvis dere har bare kjent hverandre i 2 dager, så er det ikke noe å stresse over. Det at han skriver til deg er het naturlig. Det er fortsatt mulig han ber deg ut en gang til.

Jeg er i litt annerledes situasjon. Vi har kjent hverandre i (la meg telle) 7 mnd nå. Har kontakt med hverandre i snitt 2-3 ganger per uka. Møtes flere ganger for å gå en tur, finne på noe sammen i alt fra 3 til 8 timer. Men det er jo så kjeldent. Hvorfor kan han ikke foreslå et nytt møte mens vi er på det forrige? Hver gang han ringer så tenker jeg "Nå skal han be meg ut". Men nej, vi bare prater og så er vi ferdige.

Liker å bli kjent med ham på det hverdgslige nivået, men hva om jeg venter på noe som ikke kommer til å skje?

P.S. Å ta det opp med ham er ikke et alternativ. Jeg er ikke skapt til det.

Gjest Bloodless
Skrevet

4+ mnd i mellomfasen. Slitsomt, men koselig. I går fikk jeg roser og han vil ha meg med på julebord. Har ikke lyst, litt sjenert med folk jeg ikke kjenner, men burde vel kanskje det? Treffe de han jobber med, gjøre det litt mer offisielt?

Skrevet

4+ mnd i mellomfasen. Slitsomt, men koselig. I går fikk jeg roser og han vil ha meg med på julebord. Har ikke lyst, litt sjenert med folk jeg ikke kjenner, men burde vel kanskje det? Treffe de han jobber med, gjøre det litt mer offisielt?

Du kan ikke backe ut nå! :D

Tenk så gøy at han på en måte viser deg frem nå :)

Hadde "min" gutt gjort det så hadde hvertfall ikke jeg tvilt ett sekund på hva jeg ville svart.

Å visst du sier nei til han så bør du hvertfall gi en foklaring,så han ikke tror at du ikke er intressert.

Gjest Bloodless
Skrevet

Du kan ikke backe ut nå! :D

Tenk så gøy at han på en måte viser deg frem nå :)

Hadde "min" gutt gjort det så hadde hvertfall ikke jeg tvilt ett sekund på hva jeg ville svart.

Å visst du sier nei til han så bør du hvertfall gi en foklaring,så han ikke tror at du ikke er intressert.

Neida, vi kjenner hverandre såpass godt nå at han ikke kommer til å tro det. Han vet jeg er sjenert, så han sa at han hadde skrevet +1, så fikk jeg finne ut om jeg ville eller ikke. Men heller mot ja! :) Er jo koselig at han vil ha meg med.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...