For oss som er i mellomfasen

[Vinterstjerne]

Åh!

En tråd med mitt navn på!

Jeg har hatt en særdeles trøblete sommer, med seperasjon og annet tull.

Min x-mann vil ikke helt gi opp håpet om oss to, mens mine følelser er helt døde.

Jeg flyttet hjem til mitt barndomssted for noen mnd siden, etter å ha tilbrakt sommeren her.

I sommer falt øynene mine på en som jeg kikket mye på i mine ungdommsdager. Den gang da var han litt for mye eldre enn meg, men i dag er det ikke så ille mer aldersforskjellen.

Jeg har imidlertid lovet meg selv at jeg ikke skal gå inn i noe nytt forhold. Jeg vil bruke tid på meg selv og barna i minst ett år, før jeg vil finne sammen med noen.

Men så kommer denne fantastiske mannen da.

Etter at jeg flyttet har vi flørtet og klint sammen de fleste gangene vi har møttes i det siste. De siste tre helgene har vi sovet hos hverandre. Det har ikke vært noe sex, da jeg har ting som gjør at jeg ikke er helt klar for den biten enda.

Han er forståelsesfull og god.

Tidligere har jeg vært sammen med mennesker som har slitt med noe. Jeg har litt kraftig av snill-pike-syndromet, og mer eller mindre viet livet mitt til å "redde" skakkkjørte gutter.

Det har kommet til en grense, og denne mannen som jeg har tatt opp kontakten med, er en fantastisk flott og oppegående mann. Han er godheten selv, han er gjennomtenkt og moden..

Og han er kjekk!

Gudbedre han er kjekk.

Jeg kjenner hver en nervecelle i kroppen min våkne til liv bare jeg kikker på han.

Og når jeg ser han inn i øynenen, ja da vrenger det seg i magen min. Sommerfuglene blafrer om kapp og jeg mister nesten pusten.

Jeg har aldri følt noe liknende noen sinne.

Så over til mellomfasedelen!

For tre helger siden, så snakket vi sammen, litt seriøst.

Han sa at han ikke kunne love meg gull og grønne skoger, for han var ikke klar for noe nytt forhold enda.

Jeg sa at det passet meg helt perfekt, fordi jeg var ikke helt ferdig med mitt ekteskap/forhold og var aldeles ikke klar for å stupe inn i noe nytt...

Vel...

Jeg lengter etter han hvert sekund nesten, og har allerede rukket å bli skrekkelig glad i han.

Jeg har sendt han en sms hver kveld, og han har svart tilbake.

I forrige uke fant jeg ut at jeg ikke skulle sende noen, og se om han sendte.

Det gjorde han.

I helgen sa jeg til han at jeg var litt redd for å stresse han opp og at jeg skulle prøve å moderere meg.

Han sier at han bare syns det er koselig og at han har blitt litt mer betatt av meg enn han først hadde planlagt å bli.

Men at han syns det har gått litt fortere enn hva han hadde forestilt seg med oss to.

Så sitter jeg her da..

Traff han i sted på butikken. Snakket såvidt med han, og det var deilig.

Jeg har så lyst å bare sende han masse meldinger, ringe han, være med han, osv..

Men jeg er altfor redd for å virke masete.

For første gang har ikke jeg kontrollen over "forholdet" og det skremmer livet av meg.

Jeg har ikke datet, flørtet på mange herrens år, og jeg vet ikke hvordan jeg gjør det lengre!

Jeg tenkte å sende han en sms i kveld.

Han vet at min x-mann kommer for å være her en stund, og han liker det ikke.. Kunne tenkt meg å sende en "beroligende" melding til han i løpet av kvelden, men hvordan søren skal man formulere noe slikt?

Åh, gi meg styrke! :D

Nei.. jo...

Planen min heretter, er å kanskje sende han en sms i kveld. En i morgen kveld.

Ingen på torsdag, ingen på fredag.. Eller kanskje en halv en.. På lørdag skal jeg høre om han skal være med ut å kikke..

Og så skal jeg bare senke skuldrene å la han få ta litt kontrollen.

Men så er jeg litt bekymret.

Han er sjenert og har ikke datet på over 10 år. Han sier at han føler seg på veldig vuggende grunn og vet ikke hva han skal gjøre, så hva om han backer helt ut om jeg backer tilbake? ?

Brum brum!

Godt å få skrevet ned litt tanker!!

LYKKE TIL ALLE DERE ANDRE I MELLOMFASEN!

Jeg skal kikke ofte innom og oppdatere meg skikkelig på dere alle.

[Vinterstjerne]

Jeg sendte melding...

Vaskemaskinen min er ødelagt. Før helgen spurte han meg om han skulle kikke på den og se om han klarte å fikse den. Jeg takket nei..

Sendte han sms nå:

"Hei kjekken. Ser ut som at det blir ny vaskemaskin på meg, de ringte fra verkstedet. Lodd, trommel og pakninger var helt ødelagte. Plutselig gikk jeg inn i et stadie av lykke. Tror jeg skal gå en tur med hesten i kveld, mulig jeg stikker innom å henter klistremerkene om det passer. Tenkte å gå oppover dalen med dyret, så da går jeg rett forbi deg. Ringer deg først. Kos deg i ettermiddag. Klem."

Var det en ok melding tro?

[Gjest LonelyAngel]

Jeg sendte melding...

Vaskemaskinen min er ødelagt. Før helgen spurte han meg om han skulle kikke på den og se om han klarte å fikse den. Jeg takket nei..

Sendte han sms nå:

"Hei kjekken. Ser ut som at det blir ny vaskemaskin på meg, de ringte fra verkstedet. Lodd, trommel og pakninger var helt ødelagte. Plutselig gikk jeg inn i et stadie av lykke. Tror jeg skal gå en tur med hesten i kveld, mulig jeg stikker innom å henter klistremerkene om det passer. Tenkte å gå oppover dalen med dyret, så da går jeg rett forbi deg. Ringer deg først. Kos deg i ettermiddag. Klem."

Var det en ok melding tro?

Det var en ok melding ja. Eneste som var negativt er at du takket nei når han tydelig ba seg til å hjelpe deg med vaskemaskinen! (Menn elsker å hjelpe kvinner med slikt) Du sendte den heller på verkstedet.

[Vinterstjerne]

Ja, men jeg begrunnet nei`et mitt med at jeg fremdeles hadde garanti på den, og at han skulle få slippe å stresse med det, sånn siden han hjelper broren sin med sitt hus, hjelper en kompis med å totalrenovere sitt hus, og hjelper meg med isolering av mitt hus, i tillegg til at han pusser opp sitt eget.

Det var et nei, sagt med kjærlighet.

[smilo]

Åh!

En tråd med mitt navn på!

Jeg har hatt en særdeles trøblete sommer, med seperasjon og annet tull.

Min x-mann vil ikke helt gi opp håpet om oss to, mens mine følelser er helt døde.

Jeg flyttet hjem til mitt barndomssted for noen mnd siden, etter å ha tilbrakt sommeren her.

I sommer falt øynene mine på en som jeg kikket mye på i mine ungdommsdager. Den gang da var han litt for mye eldre enn meg, men i dag er det ikke så ille mer aldersforskjellen.

Jeg har imidlertid lovet meg selv at jeg ikke skal gå inn i noe nytt forhold. Jeg vil bruke tid på meg selv og barna i minst ett år, før jeg vil finne sammen med noen.

Men så kommer denne fantastiske mannen da.

Etter at jeg flyttet har vi flørtet og klint sammen de fleste gangene vi har møttes i det siste. De siste tre helgene har vi sovet hos hverandre. Det har ikke vært noe sex, da jeg har ting som gjør at jeg ikke er helt klar for den biten enda.

Han er forståelsesfull og god.

Tidligere har jeg vært sammen med mennesker som har slitt med noe. Jeg har litt kraftig av snill-pike-syndromet, og mer eller mindre viet livet mitt til å "redde" skakkkjørte gutter.

Det har kommet til en grense, og denne mannen som jeg har tatt opp kontakten med, er en fantastisk flott og oppegående mann. Han er godheten selv, han er gjennomtenkt og moden..

Og han er kjekk!

Gudbedre han er kjekk.

Jeg kjenner hver en nervecelle i kroppen min våkne til liv bare jeg kikker på han.

Og når jeg ser han inn i øynenen, ja da vrenger det seg i magen min. Sommerfuglene blafrer om kapp og jeg mister nesten pusten.

Jeg har aldri følt noe liknende noen sinne.

Så over til mellomfasedelen!

For tre helger siden, så snakket vi sammen, litt seriøst.

Han sa at han ikke kunne love meg gull og grønne skoger, for han var ikke klar for noe nytt forhold enda.

Jeg sa at det passet meg helt perfekt, fordi jeg var ikke helt ferdig med mitt ekteskap/forhold og var aldeles ikke klar for å stupe inn i noe nytt...

Vel...

Jeg lengter etter han hvert sekund nesten, og har allerede rukket å bli skrekkelig glad i han.

Jeg har sendt han en sms hver kveld, og han har svart tilbake.

I forrige uke fant jeg ut at jeg ikke skulle sende noen, og se om han sendte.

Det gjorde han.

I helgen sa jeg til han at jeg var litt redd for å stresse han opp og at jeg skulle prøve å moderere meg.

Han sier at han bare syns det er koselig og at han har blitt litt mer betatt av meg enn han først hadde planlagt å bli.

Men at han syns det har gått litt fortere enn hva han hadde forestilt seg med oss to.

Så sitter jeg her da..

Traff han i sted på butikken. Snakket såvidt med han, og det var deilig.

Jeg har så lyst å bare sende han masse meldinger, ringe han, være med han, osv..

Men jeg er altfor redd for å virke masete.

For første gang har ikke jeg kontrollen over "forholdet" og det skremmer livet av meg.

Jeg har ikke datet, flørtet på mange herrens år, og jeg vet ikke hvordan jeg gjør det lengre!

Jeg tenkte å sende han en sms i kveld.

Han vet at min x-mann kommer for å være her en stund, og han liker det ikke.. Kunne tenkt meg å sende en "beroligende" melding til han i løpet av kvelden, men hvordan søren skal man formulere noe slikt?

Åh, gi meg styrke! :D

Nei.. jo...

Planen min heretter, er å kanskje sende han en sms i kveld. En i morgen kveld.

Ingen på torsdag, ingen på fredag.. Eller kanskje en halv en.. På lørdag skal jeg høre om han skal være med ut å kikke..

Og så skal jeg bare senke skuldrene å la han få ta litt kontrollen.

Men så er jeg litt bekymret.

Han er sjenert og har ikke datet på over 10 år. Han sier at han føler seg på veldig vuggende grunn og vet ikke hva han skal gjøre, så hva om han backer helt ut om jeg backer tilbake? ?

Brum brum!

Godt å få skrevet ned litt tanker!!

LYKKE TIL ALLE DERE ANDRE I MELLOMFASEN!

Jeg skal kikke ofte innom og oppdatere meg skikkelig på dere alle.

Du skriver om akkurat det samme som jeg har opplevd i høst, men jeg har sannsynligvis ødelagt alt sammen nå...

Jeg har slitt med alt for mange tanker de siste to ukene. Det begynte med at jeg merket jeg slet mer og mer for hver gang han dro/jeg måtte dra... Jeg begynte å analysere og overanalysere alt fordi jeg ble usikker på hvor jeg hadde ham. Til slutt endte det meg at jeg i helgen bestemte meg for at han skulle får ta det neste skrittet, fordi jeg følte han egentlig ikke var interessert i meg som kjærestemateriale, men jeg var god nok i sengen en gang i blant.

Så sendte han melding i ettermiddag og lurte på når vi kunne treffes for sitat: "nærhet og varme" Jeg kjente at alt jeg hadde lyst til å gjøre var å svare JAAA, men samtidig ville jeg ikke hoppe til køys igjen før vi hadde pratet ut. Jeg vet av erfaring at jeg får så vondt når han går... Så etter et par SMS, traff jeg ham en liten stund her i ettermiddag og vi fikk pratet litt.

Han vet fortsatt ikke hva han vil og hvor han vil. Han har alltid vært ærlig om dette, og han har også aldri lovet meg noe, så jeg visste det på forhånd. Han har forklart meg grunnen til at han er tilbakeholden men jeg kan ikke gjøre noe fra eller til for å få han til å innse at jeg ikke er slik han frykter. Jeg er utrolig glad i ham, og vil gjerne møte ham, men jeg har ingen kontroll over når/om vi møtes. Når vi går fra hverandre så har jeg ingen anelse om når vi sees igjen, selv om han bor bare 4 minutters gåtur herfra.

Vi kom egentlig ikke til noen løsning i kveld, men vi skal tenke litt hver for oss (akkurat som om jeg ikke har gjort det de siste to mnd...) og så skal vi snakkes. Men jeg føler på meg at han nå kommer til å velge minste motstands vei, og jeg forbereder meg på det...

Akkurat nå sitter jeg med vondt i magen og er så sinna på meg selv. Hvorfor måtte jeg ta opp dette nå..Men samtidig vet jeg at hadde jeg ikke tatt det nå så hadde det kommet snart uansett, for jeg kan ikke drive å fortsette å treffe ham hvis han overhodet ikke har følelser for meg...

Beklager at dette ble rotete, jeg måtte bare tømme hodet mitt...

[Vinterstjerne]

Du skriver om akkurat det samme som jeg har opplevd i høst, men jeg har sannsynligvis ødelagt alt sammen nå...

Jeg har slitt med alt for mange tanker de siste to ukene. Det begynte med at jeg merket jeg slet mer og mer for hver gang han dro/jeg måtte dra... Jeg begynte å analysere og overanalysere alt fordi jeg ble usikker på hvor jeg hadde ham. Til slutt endte det meg at jeg i helgen bestemte meg for at han skulle får ta det neste skrittet, fordi jeg følte han egentlig ikke var interessert i meg som kjærestemateriale, men jeg var god nok i sengen en gang i blant.

Så sendte han melding i ettermiddag og lurte på når vi kunne treffes for sitat: "nærhet og varme" Jeg kjente at alt jeg hadde lyst til å gjøre var å svare JAAA, men samtidig ville jeg ikke hoppe til køys igjen før vi hadde pratet ut. Jeg vet av erfaring at jeg får så vondt når han går... Så etter et par SMS, traff jeg ham en liten stund her i ettermiddag og vi fikk pratet litt.

Han vet fortsatt ikke hva han vil og hvor han vil. Han har alltid vært ærlig om dette, og han har også aldri lovet meg noe, så jeg visste det på forhånd. Han har forklart meg grunnen til at han er tilbakeholden men jeg kan ikke gjøre noe fra eller til for å få han til å innse at jeg ikke er slik han frykter. Jeg er utrolig glad i ham, og vil gjerne møte ham, men jeg har ingen kontroll over når/om vi møtes. Når vi går fra hverandre så har jeg ingen anelse om når vi sees igjen, selv om han bor bare 4 minutters gåtur herfra.

Vi kom egentlig ikke til noen løsning i kveld, men vi skal tenke litt hver for oss (akkurat som om jeg ikke har gjort det de siste to mnd...) og så skal vi snakkes. Men jeg føler på meg at han nå kommer til å velge minste motstands vei, og jeg forbereder meg på det...

Akkurat nå sitter jeg med vondt i magen og er så sinna på meg selv. Hvorfor måtte jeg ta opp dette nå..Men samtidig vet jeg at hadde jeg ikke tatt det nå så hadde det kommet snart uansett, for jeg kan ikke drive å fortsette å treffe ham hvis han overhodet ikke har følelser for meg...

Beklager at dette ble rotete, jeg måtte bare tømme hodet mitt...

Ikke vær sint på deg selv. Kanskje det var riktig tid for å snakke sammen nå? Det kommer til et punkt hvor man ønsker mer, og kanskje er du der akkurat nå. Så da får det briste eller bære.

Jeg krysser fingre for deg og håper på at det bærer. Stor klem

[smilo]

Ikke vær sint på deg selv. Kanskje det var riktig tid for å snakke sammen nå? Det kommer til et punkt hvor man ønsker mer, og kanskje er du der akkurat nå. Så da får det briste eller bære.

Jeg krysser fingre for deg og håper på at det bærer. Stor klem

Tusen takk

Du har rett, det hjelper ikke å være sint på seg selv og jeg innser det. Og jeg vil absolutt mer enn det han kan gi akkurat nå. Men jeg fikk SMS fra ham nå i kveld, så kanskje er ikke alt håp ute... Han tenker i det minste på meg.

Samtidig vet jeg at det blir ikke enklere å bryte senere, så om han ikke kan gi meg det jeg trenger (bekreftelse på at han går sammen men meg) så er det nok like greit at vi bryter nå..l Egentlig har det gått for langt allerede for min del..

Er det typisk menn å bare sveve i et vakuum uten å tenke på fremtiden?

[Gjest LonelyAngel]

Tusen takk

Du har rett, det hjelper ikke å være sint på seg selv og jeg innser det. Og jeg vil absolutt mer enn det han kan gi akkurat nå. Men jeg fikk SMS fra ham nå i kveld, så kanskje er ikke alt håp ute... Han tenker i det minste på meg.

Samtidig vet jeg at det blir ikke enklere å bryte senere, så om han ikke kan gi meg det jeg trenger (bekreftelse på at han går sammen men meg) så er det nok like greit at vi bryter nå..l Egentlig har det gått for langt allerede for min del..

Er det typisk menn å bare sveve i et vakuum uten å tenke på fremtiden?

Han virker for meg ikke noe særlig interessert. Virker som han holder deg varm. Vil du virkelig ha en du må kjempe så mye om? En som ikke kan forelske seg pladask i den du er? Sier ikke dette for å være slem, men ser at dette tærer mye på deg.

Jeg tror ikke at all håp er ute for deg med han, i og med at han kontakter deg i ny og ne men jeg tror du må forandre "taktikk" dersom du vil ha han.

Si til han at du ikke har tid til dette og lev livet ditt videre alene, med å date andre menn. Vis at du klarer deg fullstendig godt uten han. Da er jeg SIKKER på at han kommer krypende

Jeg lover deg.. gud hvor mange ganger jeg har likt en fyr og de har vært litt laber tilbake, men når jeg til slutt driter i dem så skriver dem haugevis med meldinger til meg etterpå. Da innser de hva de mistet (Ett eksempel er en jeg holdt på med for ca. ett år siden, han sa da at han ikke ville ha dame da. Når jeg da kuttet han ut, så begynte han med at han "var visst klar for dame alikevell". Kan vel si at han fortsatt skriver meldinger til meg, og jeg har ny kjæreste)

P.S En kjent samlivsterapaut sier: "Du må vise at du kan la han gå, for å få beholde han".

[smilo]

Betty89: P.S En kjent samlivsterapaut sier: "Du må vise at du kan la han gå, for å få beholde han".

Jeg tror du har rett i dette, og det er vel den konklusjonen jeg selv er kommet til. Det er opp til ham nå. Jeg skal klare å gå videre alene om han ikke ønsker å gå sammen med meg.

[Alvina]

Hei alle sammen Jeg vil gjerne starte en tråd for oss som har noe "på gang" med en person. Jeg definerer mellomfasen som perioden man dater en person hvor det ser ut som det kan bli noe mer

Vi vet alle at mellomfasen er veldig opp og ned! En dag svever man på de rosa skyene, mens en annen dag sitter man frustrert med mobilen i hånden og venter på en SMS skal tikke inn!

Jeg har noe på gang med en gutt nå som det ser ut som det går rette veien! Akkurat nå kan jeg vel si at jeg svever litt og har sommerfugler i magen.

Her kan vi dele gleder, kjærlighet, frustrasjon og alt som mellomfasen har å by på!

Ut med det jenter og gutter, hvordan går det med den du har noe på gang med nå?

Jeg kjenner meg også igjen, men vi pratet sammen om akkurat det og jeg lekte litt tøff i begynnelsen. Litt for tøff, og innrømte snart at jeg ville sette stor pris på at vi ringte en gang per dag, de dagene vi ikke møtes. Han var enig. Selvfølgelig, for hva skulle han si...Men tror han satte pris på at jeg var ærlig om hvordan jeg følte.

De dagene vi ikke er sammen er ikke så tunge som de var. Men det hender jeg tviler på meg selv og bare har lyst å bli singel igjen, å være singel er så mye mer forutsigbart. Det er trygt. Men når vi først falt for hverandre var det ingen vei tilbake, og mellomfasen er omtrent like tung og forvirrende for menn som for kvinner, kanskje ikke på samme måte, men menn har også følelser (vi er jo bare mennesker).

Jeg liker ikke å kalle det mellomfasen, det høres ut som man skal gifte seg eller noe... Men det å bli kjent etter at man er blitt lynende forelsket i hverandre, det krever sin mann og det krever sin kvinne.

Jeg er nok litt eldre enn gjennomsnittet her på kg, men det oppleves like forvirrende for meg (riktig så gammel er jeg da heller ikke).

Jeg har lært meg å tenke hvis det er meant to be, da skjer det, selvsagt ikke uten at jeg må bidra med noe jeg også, og ikke bare forvente at mannen skal ta intiativ. Er veldig takknemlig for at jeg er blitt lykkelig forelsket i akkurat han. Helst vil jeg se han hver dag, men hvis han ikke var en selvstendig mann ville jeg blitt skremt. Man trenger tid i den første fasen, man må lære alt om hverandre omtrent. Det føles som man skal lære seg å gå... Da er det litt godt med litt avstand også.

Men å prate ut om det, og bli enige om at da ses vi på torsdag og tar en langhelg sammen, hjemme hos en av oss. Det viktigste er å ikke isolere seg og bli siamesiske. Man må huske på at når man er forelsket, da er det bare følelser og kanskje litt lite fornuft tilstede.

Jeg tok en prat med meg selv og erkjente at jeg er svært sårbar jeg også. Det ble mye lettere, å dra trollet frem i lyset gjorde at jeg ga slipp på angsten.

Men nå er jeg ikke i datingfasen, det har jeg aldri vært, tror jeg. Ikke i noen av mine tidligere forhold heller. ...man blir interessert og litt betatt av en mann og (i alle fall jeg) prøver å holde meg unna, men så møtes vi gjennom felles venner noen ganger, og blir litt forsiktig kjent, begynner å like hverandre, møter blikket, er usikker på om man ...i alle fall jeg bruker å rygge unna når jeg føler at dette kan bli et forhold. Men til slutt blir det umulig å ikke ringe og avtale å møtes, hvordan man gjør dette har ingen noen oppskrift på, mens man kan dekke seg bak alibiet gode venner som synes det er morsomt å prate sammen.

Men jeg visste at før eller siden kommer jeg i mitt erkesingeltilværelse til å møte en mann, hvis ikke måtte jeg jo være en utrolig art av menneskeheten.

Lidenskap er viktig for meg, det er også viktig å kunne prate sammen, å våge å være ærlige, både mot seg selv og med den man er sammen med.

Man må minne seg på at man hadde et liv før det ble omveltet, oj, plutselig var jeg ikke singel mer... Skremmende ja, men jeg velger å sette pris på alle sommerfuglene i magen min.

Jeg har ikke noe råd, ville bare noen tanker om mine erfaringer. Av og til må man gi slipp på kontrollen og stole på det man føler, å våge er å vinne. Men klart det er vanskelig, det er som å sette seg i en utsatt posisjon, man kan bli skuffet og ende opp med hjertesorg.

Har jeg et råd må det være: Nyt det, gi det en sjanse, kjenn på følelsene og ha tillit til deg selv og til den du er blitt glad i.

[Nikka88]

Hei =) jeg er vel også i denne mellomfasen. Jeg har møtt en helt fantastisk fyr for et par uker siden. Vi har mange felles venner, og jeg vet at han ikke er en player eller noe sånt. Jeg storkoser meg når vi er sammen, og vi sitter å snakker sammen i timesvis. Vi har ikke hatt sex enda, det virker ut som han vil vente. Noe jeg tror er bra. Jeg føler alikevel at jeg har kjent han i årevis(!) vi har så god kjemi, og jeg liker han utrolig godt.

Det eneste som gjør meg usikker er at han nettopp har fått en ny jobb, en lederstilling, og jeg vet han jobber mye for tiden. Jeg vil ikke virke masete på han, og kjenner jeg synns det er litt vanskelig å ta kontakt selv. jeg er i tilegg usikker på hva jeg skal foreslå vi kan gjøre sammen. Vi har jo felles venner, men siden det bare er et par uker siden vi trefftes, blir det kanskje rart å møtes som en gruppe?

Noen som har noen forslag til ting vi kan gjøre sammen?

[Gjest LonelyAngel]

Hei =) jeg er vel også i denne mellomfasen. Jeg har møtt en helt fantastisk fyr for et par uker siden. Vi har mange felles venner, og jeg vet at han ikke er en player eller noe sånt. Jeg storkoser meg når vi er sammen, og vi sitter å snakker sammen i timesvis. Vi har ikke hatt sex enda, det virker ut som han vil vente. Noe jeg tror er bra. Jeg føler alikevel at jeg har kjent han i årevis(!) vi har så god kjemi, og jeg liker han utrolig godt.

Det eneste som gjør meg usikker er at han nettopp har fått en ny jobb, en lederstilling, og jeg vet han jobber mye for tiden. Jeg vil ikke virke masete på han, og kjenner jeg synns det er litt vanskelig å ta kontakt selv. jeg er i tilegg usikker på hva jeg skal foreslå vi kan gjøre sammen. Vi har jo felles venner, men siden det bare er et par uker siden vi trefftes, blir det kanskje rart å møtes som en gruppe?

Noen som har noen forslag til ting vi kan gjøre sammen?

Spør om han vil bli med deg på kino ?

[Vinterstjerne]

Hei =) jeg er vel også i denne mellomfasen. Jeg har møtt en helt fantastisk fyr for et par uker siden. Vi har mange felles venner, og jeg vet at han ikke er en player eller noe sånt. Jeg storkoser meg når vi er sammen, og vi sitter å snakker sammen i timesvis. Vi har ikke hatt sex enda, det virker ut som han vil vente. Noe jeg tror er bra. Jeg føler alikevel at jeg har kjent han i årevis(!) vi har så god kjemi, og jeg liker han utrolig godt.

Det eneste som gjør meg usikker er at han nettopp har fått en ny jobb, en lederstilling, og jeg vet han jobber mye for tiden. Jeg vil ikke virke masete på han, og kjenner jeg synns det er litt vanskelig å ta kontakt selv. jeg er i tilegg usikker på hva jeg skal foreslå vi kan gjøre sammen. Vi har jo felles venner, men siden det bare er et par uker siden vi trefftes, blir det kanskje rart å møtes som en gruppe?

Noen som har noen forslag til ting vi kan gjøre sammen?

Hva med en gåtur i regnet?

En filmkveld?

Ut å spise?

Jeg var innom min mellomfasegutt i dag.

Han har vært å kjøpt klistremerker til barna mine, så jeg hentet dem i dag.

Ingen kyssing eller noe, kun en klem.

Sendte han en sms nå i kveld, men ingen svar.

Ingen svar på den jeg sendte i gårkveld heller...

Sååååeeeh...

Vi får se, vi får se... Dette lover ikke godt..

[AnonymBruker]

Jeg tar det som anonym sånn i førstningen, jeg.

Jeg har møtt en fyr!

Og til helgen skal vi på date

Hvordan blir dette fremover, mon tro?

[AnonymBruker]

Åååh, jeg reiser på ferie 14 dager nå til uka, men har greid å skvise inn et besøk til han jeg har tilbragt to helger med på arrangement på en felles interesse vi har. Men nå skal jeg altså hjem til ham tre netter, uten masse andre folk rundt oss, for jeg syntes det var så lenge å vente til jeg kom hjem igjen fra turen, som var bestemt lenge før han kom inn i bildet...

Kanskje jeg ikke har noe på denne mellomfasetråden å gjøre, for denne er jeg ikke usikker på! Han sender god morgen og god natt meldinger, når jeg sier jeg gleder meg til å treffe ham i en setning på sms kommer han med en hel avhandling på hvor kjekt det blir å treffe meg igjen og hvor kjekt han har hatt det på tidligere møter og hvor mye han gleder seg til neste Og vi kan sitte og kakle i telefonen i flere timer, han sier han har snakket i telefonen like mye de siste ukene som ca hele sitt liv tidligere

Selvsagt kan jeg gå rundt og lure på hva som er galt med ham siden han ikke er opptatt, han forrige jeg drev og styrte med oppførte seg som en usikker kjerring til tider og jeg kunne irritere meg grønn over ham før han ga meg sparken pr mail etter en ukes stillhet, for så å komme hoppende og si han ikke kunne være i et forhold der han ikke fikk leve ut seksualiteten sin, og lurte på om han kunne få være toalettet mitt

Denne siste bor jo da selvfølgelig 50 mil unna. Lurer på om jeg ser et mønster her, siden de to foregående også bodde langt unna. Jeg endte opp med å flytte ned til han første da...

Oppdatere litt her jeg da-jeg dro på 14 dagers ferie etter å ha vært hos ham tre netter uten "sikkerhetsnett" i form av masse andre folk, det gikk veldig fint. Og tre dager ut i ferien min tikket det inn SMS om at det var ikke mange dagene jeg hadde vært borte, men han savnet meg og var blitt veldig glad i meg. Jeg mistenkte ham selvsagt for å være full, men han bekreftet det dagen etter, aldeles edru

Og etter jeg kom hjem har vi tilbragt helgene sammen og hatt det kjempekos. Blir litt pes pga jobb og sånn, men snart kan jeg strekke helgene lengre og da trenger jeg ikke dra hjem om søndagen-han sier han gleder seg veldig til det og har dårlig samvittighet siden jeg har drevet og flydd og kjørt så mye. Han har meldt oss på julebord kunne han fortelle da jeg ringte ham i ferien "Men bare om jeg ville altså!! Ingen tvang!!"

Så nå er vi sammen, etter en aldri så liten fyllesamtale på sengekanten etter at vi tidligere på kvelden fikk spørsmålet "Er dere sammen?" fjørti ganger

Sist helg var det tre netter i tosomheten, alle kompisene hans dro på fest i en annen by-og han hadde ikke nevnt noe til meg, for han ville ha meg for seg selv (også var det litt for mange dager igjen av måneden i forhold til lønnen). Helt greit for meg, de neste gangene blir det fullt kjør, så Jeg skulle egentlig dra oppover fredagen, men ble så tidlig ferdig torsdagen at jeg sendte ham sms og sa jeg var hos ham kl 24 på kvelden om jeg kjørte da. Han svarte jeg fikk gjøre som jeg ville, hvorp jeg svarte "hva har du LYST til da?" Han svarte han helst ville ha meg der hele tiden. Jeg pakket og dro i rekordfart etter jobb

Det er så herlig befriende at han hele tiden har vært rett frem, han tenker før han snakker men er ikke redd for å legge hodet på huggestabben, vi har samme syn på hvordan man vil ha det i et forhold, og så videre....

Jeg gleder meg vilt til å se ham igjen i helgen!

[Nikka88]

Hva med en gåtur i regnet?

En filmkveld?

Ut å spise?

Jeg var innom min mellomfasegutt i dag.

Han har vært å kjøpt klistremerker til barna mine, så jeg hentet dem i dag.

Ingen kyssing eller noe, kun en klem.

Sendte han en sms nå i kveld, men ingen svar.

Ingen svar på den jeg sendte i gårkveld heller...

Sååååeeeh...

Vi får se, vi får se... Dette lover ikke godt..

Han ringte meg ikveld og ville møtes imorgen, han skulle planlegge noe, så jeg slipper Synes det er litt godt. Men om jeg en dag senere spør om han vil ut å spise med meg, skal jeg da spandere? Er det forventet siden jeg inviterer?

men han hadde jo kjøpt klistremerker til barna dine? det må da love godt? Kanskje han bare ikke er den typen som liker å skrive sms. Det gjør ikke min date heller, selv om jeg ser han ganske ofte nå. Han skriver eller ringer kunn når han vil treffe meg, ikke mld om jeg har hatt en fin dag osv. Skulle ønske han gjorde det....

Synes det er så godt å snakke med noen som er i samme situasjon, lurer på om gutta er like usikre som oss? Klarer ikke helt å se det for meg

[Gjest padawan]

lurer på om gutta er like usikre som oss? Klarer ikke helt å se det for meg

jeg har det iallefall slik mange av dere beskriver når jeg er i mellomfasen.

[rødrose]

Da er jeg offisielt ikke i mellom fasen lengre!!!!!!

[Vinterstjerne]

Han ringte meg ikveld og ville møtes imorgen, han skulle planlegge noe, så jeg slipper Synes det er litt godt. Men om jeg en dag senere spør om han vil ut å spise med meg, skal jeg da spandere? Er det forventet siden jeg inviterer?

men han hadde jo kjøpt klistremerker til barna dine? det må da love godt? Kanskje han bare ikke er den typen som liker å skrive sms. Det gjør ikke min date heller, selv om jeg ser han ganske ofte nå. Han skriver eller ringer kunn når han vil treffe meg, ikke mld om jeg har hatt en fin dag osv. Skulle ønske han gjorde det....

Synes det er så godt å snakke med noen som er i samme situasjon, lurer på om gutta er like usikre som oss? Klarer ikke helt å se det for meg

Da venter vi spent på referat på hvordan det har gått i dag!!

Ang å betale når du inviterer på date... Tja.. Hvem vet.. Jeg har ikke datet på evig lenge, så jeg aner ikke. Du kan jo ta utg.punkt i å betale det, og så ser du hva det blir til.

Vi jenter er kanskje litt mer hissig på disse sms`ene enn hva guttene er? Kanskje du sier noe der.

Jeg fikk forresten svar etterhvert.

Han skrev at han hadde jobbet, men hadde kommet seg hjem og fått dusjet og spist, og var klar for skrekkfilm.

Og så lo han litt av at jeg hadde vært hos mora hans å sett "Da damene dro", sammen med søskene hans..

Så vi er back on track...

Helt til neste gang.. Haha

[Vinterstjerne]

Gratulerer rødrose.