For oss som er i mellomfasen

[rødrose]

Gratulerer rødrose.

Taaaakk!! kunne ikke vært lykkeligere!

Lykke til alle dere andre i mellom fasen

[tegna]

Jeg er i mellomfasen, og jeg HATER mellomfasen. Vi har holdt på i rundt 3 uker, så jeg begynner å bli litt trygg på at han er genuint interessert, men jeg er fortsatt nervevrak om han ikke kontakter meg på en stund. Jeg tenker litt på om vi burde snakke om fremtiden snart.. Ikke nødvendigvis gå inn for om vi vil være sammen eller ikke, men jeg har eksamenstid rett rundt hjørnet, så jeg har IKKE å tid til å bli forelsket i og stresse over en gutt som ikke helt vet hva han vil.

Samtidig er jeg jo litt redd for at det skremmer han bort, vi har jo ikke kjent hverandre så lenge.

[Gjest fersk lærer]

Jeg er i mellomfasen, og jeg HATER mellomfasen. Vi har holdt på i rundt 3 uker, så jeg begynner å bli litt trygg på at han er genuint interessert, men jeg er fortsatt nervevrak om han ikke kontakter meg på en stund. Jeg tenker litt på om vi burde snakke om fremtiden snart.. Ikke nødvendigvis gå inn for om vi vil være sammen eller ikke, men jeg har eksamenstid rett rundt hjørnet, så jeg har IKKE å tid til å bli forelsket i og stresse over en gutt som ikke helt vet hva han vil.

Samtidig er jeg jo litt redd for at det skremmer han bort, vi har jo ikke kjent hverandre så lenge.

Jeg skulle tro at 3 uker er for kort tid ennå.

Jeg har kjent en jeg er interessert i for 6 mnd siden og det har ikke utviklet seg til noe ennå. Så jeg sitter her og vet ikke hva det er han vil. Syns det er skummelt å spørre akkuratt på grunn av frykten at jeg skal skremme ham.

[Vinterstjerne]

Ho ho..

Jeg trives ikke i mellomfasen, og jeg tror jeg backer ut.

Jeg passer ikke til å gå i usikkerhet og jeg passer ikke til å ikke vite sikkert..

Jeg fatter ikke hvordan dere får det til!

Såh nuh blir det andre boller.

Jeg kommer ikke til å sende noen sms først, og jeg kommer ikke til å ta noen som helst intiativer til noe som helst!!

[smilo]

Ho ho..

Jeg trives ikke i mellomfasen, og jeg tror jeg backer ut.

Jeg passer ikke til å gå i usikkerhet og jeg passer ikke til å ikke vite sikkert..

Jeg fatter ikke hvordan dere får det til!

Såh nuh blir det andre boller.

Jeg kommer ikke til å sende noen sms først, og jeg kommer ikke til å ta noen som helst intiativer til noe som helst!!

Dette hørtes ut som den avgjørelsen jeg tok i helgen. Problemet var bare at han sendte SMS og ringte..

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av å alltid bli skuffet. Jeg er kanskje for naiv noen ganger..

[Gjest Bloodless]

Heh, klarer ikke helt bestemme meg. Hadde en utrolig fin kveld og til tider kjente jeg litt på de berømte sommerfuglene. Tok på meg kjole og laget middag og det likte han tydeligvis veldig godt. Sidenote: bruker nesten aldri kjole, så han ble meget overrasket. Spiste, lo, så film og koste oss. Han overnattet og vi lå og prata i flere timer. Han har forvandlet meg til en skikkelig kosejente. Før fikk jeg litt noia av å sove sammen med noen, ligge der og være nær, pjuske på og holde hender, men nå synes jeg det er kjempestas.

Nevnte noe om julebord på jobben og at han håpa jeg ble med. Kaller også det vi driver med for et "forhold" og selv om vi ikke offisielt er kjærester, så vet jo de fleste om oss nå. Traff pappa på butikken og han gikk rett bort til ham, strakte ut hånda og hilste. Så ja, jeg tror absolutt det går rette veien. Men jeg vil så gjerne kunne kalle ham kjæresten min. Har jo møttes i over 3 måneder nå... Er på tide, eller?

Endret 2. november 2011 av Bloodless

[tegna]

Heh, klarer ikke helt bestemme meg. Hadde en utrolig fin kveld og til tider kjente jeg litt på de berømte sommerfuglene. Tok på meg kjole og laget middag og det likte han tydeligvis veldig godt. Sidenote: bruker nesten aldri kjole, så han ble meget overrasket. Spiste, lo, så film og koste oss. Han overnattet og vi lå og prata i flere timer. Han har forvandlet meg til en skikkelig kosejente. Før fikk jeg litt noia av å sove sammen med noen, ligge der og være nær, pjuske på og holde hender, men nå synes jeg det er kjempestas.

Nevnte noe om julebord på jobben og at han håpa jeg ble med. Kaller også det vi driver med for et "forhold" og selv om vi ikke offisielt er kjærester, så vet jo de fleste om oss nå. Traff pappa på butikken og han gikk rett bort til ham, strakte ut hånda og hilste. Så ja, jeg tror absolutt det går rette veien. Men jeg vil så gjerne kunne kalle ham kjæresten min. Har jo møttes i over 3 måneder nå... Er på tide, eller?

Virker jo som at det bare er definisjonen dere mangler! Snakk med han om det, han innser nok også at dere allerede er så godt som sammen

[Nikka88]

Møtte igår fyren jeg nå til helga har datet i 3 uker. Han tok meg med på konsert og etterpå dro vi hjem til meg. Før har vi aldri kysset eller noe, bare et par ganger når vi var ute på byen med alkohol innabors. Men igår prøvde han-og jeg rygget unna! Jeg hadde jo lyst, skjønner ikke hvorfor jeg ikke tørr. Angrer... men vi strøk litt på hverandre og klemte og sånn da, så koselig var det alikavel. Men tror han ble litt skuffet. Merker at jeg liker han godt fordi jeg blir så nervøs rundt han. Skulle ønske jeg ikke ble det, føler jeg ikke er helt meg selv. Får håpe jeg slapper av mer etterhvert og at ting kommer naturlig. Akkurat nå tenker jeg at han gjorde jo akkurat hva jeg ønsket, men at jeg nå ødelegger for meg selv. Skulle ønske jeg hadde mer selvtilitt å kunne si ting akkurat som de var, at jeg er litt usikker. Men får det liksom ikke til.

[Gjest fersk lærer]

Ho ho..

Jeg trives ikke i mellomfasen, og jeg tror jeg backer ut.

Jeg passer ikke til å gå i usikkerhet og jeg passer ikke til å ikke vite sikkert..

Jeg fatter ikke hvordan dere får det til!

Såh nuh blir det andre boller.

Jeg kommer ikke til å sende noen sms først, og jeg kommer ikke til å ta noen som helst intiativer til noe som helst!!

Dette hørtes ut som den avgjørelsen jeg tok i helgen. Problemet var bare at han sendte SMS og ringte..

Det samme skjedde meg i går. Klaget over å ikke ha hørt fra ham i noen dager, men så kom det en melding og ødela alt )))

Da må jeg fortsette å gå i usikkerhet litt mer.

[Vinterstjerne]

Jeg sendte han en sms, og skrev at jeg beklaget hvis jeg hadde stresset han opp og at jeg kom til å backe litt ut nå.

Han skrev tilbake at han ikke var stressa, men heller ikke klar for noe mer enn litt klinings i ny og ne.

Så da fikk vi endt den biten.

[OliviaP]

Jeg sendte han en sms, og skrev at jeg beklaget hvis jeg hadde stresset han opp og at jeg kom til å backe litt ut nå.

Han skrev tilbake at han ikke var stressa, men heller ikke klar for noe mer enn litt klinings i ny og ne.

Så da fikk vi endt den biten.

Huff.. Stor klem fra meg, jeg tror jeg vet akkurat hvordan du føler deg

[o..o]

Jeg er i mellomfasen

Jeg er ikke forelsket, men skikkelig interessert.

Han er så perfekt på alle måter og sommerfuglene tuller rundt.

Jeg har blitt forelsket én gnag før i voksen alder, så jeg tenker at det er greit.

Kan hende kommer det?

Men jeg er ganske yr da

Og så tror jeg nesten vi begynner å bevege oss oss ut av mellomfasen.

Men jeg synes det er skikkelig vanskelig å vite når man er "sammen".

Jeg tar det rolig, tror det er best, men hadde jo vært fint å vite hva han definerer oss som

[smilo]

Har vært sammen med ham i hele ettermiddag, men også sammen med mange andre, inkl min ex. Tøffe tak når man ikke kan vise hva man egentlig tenker og føler foran andre. Men jeg har jo selv gått inn i dette med åpne øyne, så jeg kan ikke si noe.

[AnonymBruker]

Jeg er i mellomfasten og FY så usikker.

Jeg er usikker på hva jeg føler og ikke føler.

Den ene dagen er det rosa sky, den andre ser jeg "bare" på ham som en superhyggelig fyr.

Det som bekymrer meg er litt at han ikke "ber meg med ut", sånn ordentlig. Han har bedt meg med på to fester og en konsert, men med andre mennesker. Jeg har ikke vært så aktiv heller da. Spurte om han ville ta en øl en dag, han sa det ikke passa, men noen to dager senere sa han at han veldig gjerne ville det. Jeg har også med ham hjem på middag en dag.

Uff jeg er så usikker!

Han ser kjærlig på meg, holder meg i hånda, kysser, styker meg osv. Av vennene hans har jeg fått høre at han er veldig sjernert, men jeg er usikker på om de bare vil "beskytte ham". Men han er ihvertfall ingen ladysman.

Nå tenker jeg å ikke spørre om han vil være med på ting lengre, så får hvertfall han spørre om neste date før jeg tar iniativet igjen. Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

:sukk:Herlighet så glad jeg ble da jeg snubla over denne tråden, det er så deilig å vite at jeg ikke er alene! Endelig har jeg også et ord på stedet jeg befinner meg, er noe drit å ikke kunne definere hva sivilstatusen min er. Jeg er ikke singel, men jeg er jo ikke sammen med ham.. Syns det er noe skikkelig drit å sveve her for meg selv, ikke vite fram eller tilbake. Har holdt på med en fyr i snart 3 uker, og jeg må innrømme at jeg er blitt ganske så betatt, om ikke forelska. Jeg kunne gjerne tenkt meg å bli sammen med ham, men problemet er at han er usikker. Han har ikke noe særlig erfaring med forhold, har aldri vært i et seriøst et før, så han greier ikke helt være sikker på om han liker meg godt nok, på en måte. Har greid å dra ut av ham at han ikke har noe særlig matlyst, sommerfuglene har tatt bolig i magen hans, han tenker mye på meg, og han syns jeg er nydelig. Altså, jeg vil ikke si at jeg er noen ekspert på det området, men for meg virker han forelska! Am I right?

Jeg er vant med at det går en eller to dager fra jeg møter en fyr til jeg er sammen med ham (veldig fort, jeg vet det), har vært i to forhold i mitt liv og begge gikk det bare noen dager med før vi var sammen.

Altså, jeg vet jo at det ikke kan skade å ta ting litt med ro, men med en gang jeg ikke er med ham så begynner den teite jentehjernen å insistere på at han kan umulig være interessert. Har jo ikke hatt helt hellet med mannfolk før, så hvorfor skulle det være noe annerledes nå?

Uff, følte dette ble et veldig klageinnlegg, men kjenner jeg trengte å lufte litt tanker med folk som er i samme situasjon som meg

Det ordet som best beskriver tankene mine akkurat nå er BLÆRK!!

[Breakeven]

Her passer jeg virkelig inn...

Jeg har datet en fyr i 3 måneder nå. Det skal nevnes at jeg bor i utlandet for øyeblikket, og det er her jeg har møtt han. Jeg har bodd her i 10 måneder nå. Vi har vært på utallige dater, kino, jeg har vært mye hjemme hos han siden han bor alene og jeg deler med 2 andre. Jeg har fått lov til å legge igjen hårbørsten min der, kanskje ikke så big deal, men et lite steg. Vi oppfører oss akkurat som vi skulle vært kjærester, har amazing sex, hvertfall 2 ganger hver gang vi ser hverandre og utrolig bra kjemi, ler masse sammen. Han snakker om meg til søsteren sin, også mens jeg er der, og kameratene sine. Han snakker om oss i fremtid, blant annet om svogeren sin sa han "when you meet him" Så det er tydelig at han vil ha meg i livet sitt.

MEN, vi har hatt the talk kind of. Det var mens vi var litt påseila, men vi bestemte oss for å ikke gå inn i et forhold nå pga vi ikke vet hvor lenge jeg skal bo her. Han kom ut av et 6 år langt forhold i januar, så jeg er ganske enig i at vi ikke burde forhaste oss eller rush into something serious. Jeg vil være sikker på at jeg ikke er en rebound, selv om vi har hatt den praten, og han er over eksen sin. Men man vet jo aldri.

Det er bare så rart å ikke ha en definisjon når vi oppfører oss som vi har et forhold, men egentlig ikke. Jeg sa til han at da er vi jo egentlig friends with benefits, men da sa han at "I am dating you" Spørsmålet er vel egentlig hvor dette går, eller om det går noen vei. Jeg er klar over at det er vanskelig i og med at jeg egentlig ikke bor i dette landet, bare midlertidig. Men kunne jeg vært villig til å gi opp livet mitt i Norge for denne fyren? Det er det jeg går rundt og tenker på. Jeg har blitt så glad i han, og han gir meg sommerfugler i magen. Jeg har bare lyst til å ligge og holde rundt han dagen lang. Han behandler meg veldig bra også. Jeg har ikke spurt han rett ut hva han føler om meg, men han oppfører seg veldig betatt hvertfall.

Jeg prøver å tenke at jeg skal leve i nuet, og bare nyte dette. Men jeg klarer ikke la vær og tenke på framtiden. Det er jo normalt når man dater noen? Man vil jo at det skal føre noe sted. Før har jeg tenkt at jeg kanskje skal bryte opp bare fordi jeg kanskje blir såret og reiser hjem en dag, også blir det ingenting. Men jeg vil ikke la han gå heller, jeg er villig til å ta den sjansen tror jeg..

[Pialill]

Breakeven: Hørs ut som et skikkelig dilemma, utrolig vanskelig når du ikke vet hvor lenge du skal bo der borte... Du får bare ta tiden til hjelp!

Jeg har så vidt hatt kontakt med min i det siste, men endelig har vi begynt å ta opp igjen kontakten, og nå skal jeg ned i morgen ettermiddag gleder meg! Håper bare han har savnet MEG og ikke bare sexen

[AnonymBruker]

Etter å ha fulgt med på tråden fra start, er det blitt min tur til å skrive noe her.

Jeg ble kjent med en kompis av en kompis, og vi fant fort tonen. Rota allerede første kvelden vi møttes, dog med en del alkohol i blodet. Et par dager senere inviterer han meg på kino. Videre henger vi sammen, og har møttes mye de to siste månedene. Sover sammen, gjør morsomme ting sammen, går tur, koser, har sex osv. I de siste ukene har har vi kun vært sammen en gang i uka. Altså møtes vi skjeldnere og skjeldnere, men han virker absolutt like interessert når vi først er sammen.

Jeg vil gjerne ta opp med han hva det egentlig er som foregår mellom oss. Vi har aldri hatt noen samtaler om oss, og jeg kjenner at jeg trenger å vite hva han egentlig vil. Før jeg ender opp såra. Problemet er at jeg ikke tørr, jeg bestemmer meg, men feiger ut. Tips til hvordan man legger fram en lik samtale. Vil ikke bli avvist, men vil jo selvsagt ikke bli holdt på pinebenken heller. Og hva vil egentlig jeg, det vet jeg jo heller ikke!

Bare liker gutten godt

[Pialill]

Bare spør hva han har tenkt seg videre? Det har jeg gjort før. Så lenge du ikke legger forventninger og press bak spørsmålet (som f. eks "har du lyst å bli sammen med meg" eller "bruker du meg bare for sex") og holder det enkelt er sjansen stor for at du får et ærlig svar