Bilde på facebook

[Husfrua]

Hvor lenge har disse vennene vært i livet til barna/barnas mor?

Og hvorfor har ikke barnefar satt hardt mot hardt her - enten fjerner ALLE bildene av barna eller så holder du fred?

Der er vi i allefall enige

[Jade]

Men da bør det gjelde alle!!! For tror du virkelig at bm's familie og venner har spurt bf om det er greit at de legger ut bilder av sønnen hans?

Det er vel opp til BM å bestemme. Uansett hvor urimelig det er, så er det hennes valg. Om hun har lyst til å henge plakater av sønnen i hele byen, eller tillate en fremmed å legge ut bilder av han, så kan hun fremdeles nekte deg å poste bilder av sønnen på din lukkede Facebook-profil.

[Husfrua]

Det er vel opp til BM å bestemme. Uansett hvor urimelig det er, så er det hennes valg. Om hun har lyst til å henge plakater av sønnen i hele byen, eller tillate en fremmed å legge ut bilder av han, så kan hun fremdeles nekte deg å poste bilder av sønnen på din lukkede Facebook-profil.

Ikke uten å ha spurt bf vel????

jeg syns ikke det handler så mye om hva man kan og ikke kan gjøre, men mere om sunn fornuft. Bf kan jo også nekte hennes familie og venner å ha bilder på FB, men antar han ikke gidder å lage noe bråk av det. Han kan jo også velge å lage et helvete for bm siden hun har oppført seg så dumt overfor han og hans forlovede, men det ville jo også bare vært totalt idiotisk..

Bm kan sikkert anmelde ts (uten at jeg tror hun ville kommet så langt i akkurat denne saken), men det er jo også totalt urimelig i mine øyne. Selv om hun KAN gjøre det...

Endret 16. juli 2011 av Husfrua

[Cata]

Men er det rasjonelt? Det er så få argumenter for hvorfor moren skal kunne nekte dette. Hun har bare rett til det, liksom.

Dessuten har hun ikke automatisk det. I allfall ikke hvis man skal tro lovtolkningen på denne siden. Der har riktignok bostedsforelder førsteretten til å ta avgjørelsen, men det står i tillegg at :

dersom det er tatt kurante bilder av barnet under samvær med den andre forelderen, så må samværsforelderen kunne gi samtykke til publisering av disse bildene

Vil tro at bildene som TS har kommer inn under definisjonen "kurante bilder", altså vanlige hverdagslige bilder som er tatt i situasjoner der barnet er sammen med faren og TS.

Det forekommer meg at de fleste som har svart i denne tråden har svart ut fra personlige følelser og ikke ut fra lovgivningen, som var det TS faktisk spurte om.

[Hvitdrøm]

Jeg tolker det faktisk motsatt. At det er barnets biologiske mor som kun er etter å score billige poeng og ikke klarer å se lenger enn sin egen nesetipp.

Nå har jo TS fjernet bildene, men det er vel bare et spørsmål om tid før den biologiske moren skal finne noe nytt å ta stemor for.

Nå skrev TS i første innlegg at BM aldri har likt henne, samme hva hun har gjort, men lengre uti tråden viser det seg at BM en gang i tiden faktisk var hyggelig mot henne. Synes det er merkelig at historien endres, men det får være.

Når det er sagt; helt enig i at BM er hovedproblemet, det har jeg heller aldri benektet. Men nå er det faktisk sånn her i verden at man ikke kan forandre andre, men man kan gjøre situasjonen enklere (for alle parter) ved å forandre måten man tenker på.

Andre, større diskusjoner er en annen debatt - dette gjelder noe enkelt som å publisere bilder på Facebook, og jeg kan ikke forstå hvorfor TS mener det bør være en kilde til konflikt.

[Hvitdrøm]

Jeg tror verken at hun prøver å irritere eller å statuere et eksempel, men hun gjorde det hun hadde lyst til og det var greit for faren.

Da er det dumt om hun må slette bildene bare fordi barnets mor ikke takler det. Hva blir det neste som moren skal bestemme?

Dele bilder via e-post? Tror ikke det er så veldig aktuelt å skulle sende disse bildene på e-post, det hørtes litt søkt ut

Det handler om å velge sine kamper med omhu. Hvis man krangler for hver minste detalj, oppnår man bare større bitterhet hos BM. TS og samboeren bør heller finne ting som virkelig betyr noe - for eksempel rutiner og viktige ting i hverdagen til barnet - og diskutere ting som faktisk er viktige. Bilder på FB, er tro det eller ei, ingen stor greie. For 7 år siden klarte vi oss fint uten. Man kan sende bilder på e-post, opprette privatblogg etc...

Ønsker TS å være smart velger hun sine kamper - og hever seg over BM. Det hjelper hverken henne, faren eller sønnen at de konstant har en sur tone (om det skal krangles over hver lille uenighet).

BM er tydeligvis egoistisk og navlebeskuende, men det viktigste her, er jo hensynet til gutten. Om TS kritisierer BM for å være egoistisk og selvopptatt, kan hun jo prøve å tenke på det beste for gutten. Det beste for gutten er ikke diskusjoner om små bagateller som dette.

[Gjest Koseklumpen]

Jeg må dessverre si meg veldig enig i dette. Hele konflikten kunne vært unngått hvis far kunne la det gå litt tid før ny partner ble introdusert for barnet og fikk en så stor rolle.

Men det er vel håpløst bare å nevne det.

For meg ville det vært totalt uinteressant å være sammen med en mann som ikke respekterer sine barn nok til å vente med introduksjonen av partner til man var godt kjent som partnere. Deretter ville jeg sett det som naturlig at barna ble gradvis introdusert over tid slik at de kunne blitt vant med pappas nye kjæreste. Hvordan det er mulig å være 21 og ha fått et barn, gått fra partner og funnet en ny som man at på til er forlovet med i løpet av et år er meg en gåte.

Hvem er du til å dømme hvordan barnefar har funnet en ny partner "så fort" etter bruddet? Noen finner en ny partner som de faller pladask for fort etter et brudd. Skulle han da latt drømmedamen gå bare pga et brudd for ikke så lenge siden? For alt du vet så kan det hende at barnefar har vert ferdig med barnemor lenge før bruddet og allerede var ferdig med sorgprosessen som følger med et brudd.

Lurer også på hvor lang tid du mener man skal vente med å inntrodusere ny kjæreste for barn? Skal man virkelig holde kjæresten skjult for barnet i årevis? Det virker slik på måten du skriver på.

Vet at dette ble en avsporing men kjente jeg ble litt provosert over hvor dømmende du er til disse foreldrene bare pga alder og tidsrom.

Jeg kan ikke forstå hvorfor barnemor reagerer som hun gjør. Jeg er ikke sammen med barnefar og han fikk ny kjæreste ganske fort etter vårt brudd. Klart jeg var litt bekymret med tanke på barnet vårt når hun ble introdusert for vårt barn så fort som hun ble, men jeg så at dette var en skikkelig jente. Hun bryr seg oppriktig om det barnet jeg og barnefar har sammen og tar godt vare på henne.

Hun la ut bilder av vårt barn ganske tidlig i forholdet deres på facebook, uten at jeg brydde meg nevneverdig om det. Jeg synes bare det var bra at han fant seg ei som er glad i vårt barn.

[Jade]

Ikke uten å ha spurt bf vel????

jeg syns ikke det handler så mye om hva man kan og ikke kan gjøre, men mere om sunn fornuft. Bf kan jo også nekte hennes familie og venner å ha bilder på FB, men antar han ikke gidder å lage noe bråk av det. Han kan jo også velge å lage et helvete for bm siden hun har oppført seg så dumt overfor han og hans forlovede, men det ville jo også bare vært totalt idiotisk..

Bm kan sikkert anmelde ts (uten at jeg tror hun ville kommet så langt i akkurat denne saken), men det er jo også totalt urimelig i mine øyne. Selv om hun KAN gjøre det...

Barnefar kan selvsagt nekte henne (og andre) å henge bilder av ungen i hele byen eller poste bilder på facebook. Akkurat som barnemor kan nekte stemoren til sønnen å poste bilder på facebook.

[Gjest Thessie!]

Dersom min stefar hadde lagt ut bilder av meg uten at pappa hadde villet det, så hadde han hatt med å fjerne de! Dersom pappa ikke ønsker at de bildene skal ligge på stefarens profil, så får han gå etter det, uansett hva grunnen er. Stefar er involvert i livet mitt ja, men hva er vitsen med å måtte bekrfte det eller vise det frem på nettet?

Greit nok, nå er jeg 17 år så jeg bestemmer jo selv hva som skal legges ut, men jeg hadde vært på pappa sin side i denne sammenhengen.

[Gjest Jente1990:)]

Hvem er du til å dømme hvordan barnefar har funnet en ny partner "så fort" etter bruddet? Noen finner en ny partner som de faller pladask for fort etter et brudd. Skulle han da latt drømmedamen gå bare pga et brudd for ikke så lenge siden? For alt du vet så kan det hende at barnefar har vert ferdig med barnemor lenge før bruddet og allerede var ferdig med sorgprosessen som følger med et brudd.

Lurer også på hvor lang tid du mener man skal vente med å inntrodusere ny kjæreste for barn? Skal man virkelig holde kjæresten skjult for barnet i årevis? Det virker slik på måten du skriver på.

Vet at dette ble en avsporing men kjente jeg ble litt provosert over hvor dømmende du er til disse foreldrene bare pga alder og tidsrom.

Jeg kan ikke forstå hvorfor barnemor reagerer som hun gjør. Jeg er ikke sammen med barnefar og han fikk ny kjæreste ganske fort etter vårt brudd. Klart jeg var litt bekymret med tanke på barnet vårt når hun ble introdusert for vårt barn så fort som hun ble, men jeg så at dette var en skikkelig jente. Hun bryr seg oppriktig om det barnet jeg og barnefar har sammen og tar godt vare på henne.

Hun la ut bilder av vårt barn ganske tidlig i forholdet deres på facebook, uten at jeg brydde meg nevneverdig om det. Jeg synes bare det var bra at han fant seg ei som er glad i vårt barn.

Samme lurer jeg på.

[Gjest Koseklumpen]

Glemte forresten å skrive det jeg skulle i sta. Hvorfor blokerer du ikke bare barnemor på facebook om hun lager så mye trøbbel? Så lenge dere ikke har et vennskap alikevell så ser jeg ikke problemet med å blokere henne på facebook.

[Gjest Blondie65]

Hvem er du til å dømme hvordan barnefar har funnet en ny partner "så fort" etter bruddet? Noen finner en ny partner som de faller pladask for fort etter et brudd. Skulle han da latt drømmedamen gå bare pga et brudd for ikke så lenge siden? For alt du vet så kan det hende at barnefar har vert ferdig med barnemor lenge før bruddet og allerede var ferdig med sorgprosessen som følger med et brudd.

Så fint for han. Neste: hvorfor skal hans "ferdig med sorgprosessen" innebære at nydamen skal inn i barnets liv med en gang?

Lurer også på hvor lang tid du mener man skal vente med å inntrodusere ny kjæreste for barn? Skal man virkelig holde kjæresten skjult for barnet i årevis? Det virker slik på måten du skriver på.

Åresvis? Har du fått med deg at trådstarter og mannen har vært sammen i 1 år og har rukket å bli forlovet på den tiden? Her er ikke rukket å bli åresvis!

Men ja - jeg synes faktisk at bør gå en tid mellom forhold - spesielt når man har barn. Her har man forelsket seg, introdusert barnet for den nye, flyttet sammen og forlovet seg - alt i løpet av 1. år. For meg er dette veldig hastig. Og problemer med barnets mor kan vel skyldes akkurat denne voldsomme hasten med å springe inn i et nytt forhold.

Vet at dette ble en avsporing men kjente jeg ble litt provosert over hvor dømmende du er til disse foreldrene bare pga alder og tidsrom.

Jeg dømmer ingen. Jeg forteller hva JEG reagerer på ut fra en fart med å introdusere ny partner som jeg aldri ville gjort selv.

[Gjest Koseklumpen]

Så fint for han. Neste: hvorfor skal hans "ferdig med sorgprosessen" innebære at nydamen skal inn i barnets liv med en gang?

Står det noen plass at nye kjæresten ble introdusert med en gang?

Og om man får ny kjæreste tidlig er ikke det ensbetydende med at man introduserer med en gang, men når man har barn er det en stor del av livet og det blir vanskelig å unngå at barnet treffer den nye etter hvert. Og det går også an å introdusere den nye som en venn til å begynne med. Man trenger ikke å oppføre seg som kjærester rundt barnet til å begynne med, men la barnet bli kjent med det nye mennesket før man viser barnet at man er kjærester.

Åresvis? Har du fått med deg at trådstarter og mannen har vært sammen i 1 år og har rukket å bli forlovet på den tiden? Her er ikke rukket å bli åresvis!

Men ja - jeg synes faktisk at bør gå en tid mellom forhold - spesielt når man har barn. Her har man forelsket seg, introdusert barnet for den nye, flyttet sammen og forlovet seg - alt i løpet av 1. år. For meg er dette veldig hastig. Og problemer med barnets mor kan vel skyldes akkurat denne voldsomme hasten med å springe inn i et nytt forhold.

Ts sier ikke årevis, men på deg virker det som om man skal vente i flere år før barnet får treffe ny kjæreste. For meg er det viktig at barnet mitt og kjæresten går godt over ens og det får man jo ikke vite før barn og kjæreste faktisk har truffet hverandre. Jeg sier ikke at barnet skal treffe alle friere som er på døren, men når det begynner å bli seriøst mellom en foreldrer og ny partner synes jeg at barnet bør få treffe denne personen.

Det kan godt hende barnemoren mener dette, men uansett hvordan hun vrir og vender på det må hun nesten innse at TS vil være en stor del av barnets liv nå. De skal gifte seg og kommer kanskje til å få barn sammen en dag. Er det ikke bare flott at TS er glad i dette barnet også? Er det ikke bra at barnet har fått en god stemor?

Jeg dømmer ingen. Jeg forteller hva JEG reagerer på ut fra en fart med å introdusere ny partner som jeg aldri ville gjort selv.

Det ville du gjort, kan du forstå at andre vil gjøre det på en annen måte?

Jeg tror de fleste ser an sitt barn og handler ut ifra om de vet at sitt barn vil takle det, eller ikke?

[Gjest hogwash]

Jeg håper ikke barnet skal være brudepike/svenn. Veldig trist hvis man ikke kan legge ut bilder fra bryllupet...

[Gjest Thessie!]

Jeg håper ikke barnet skal være brudepike/svenn. Veldig trist hvis man ikke kan legge ut bilder fra bryllupet...

Jeg vet ikke hvile bilder ts har lagt ut tidligere, men det er forskjell på potrettbilder med bare barnet på og gruppebilder eller bilder fra f.eks et bryllup.

Endret 16. juli 2011 av Thessie!

[Husfrua]

kopierer det CATA skrev siden dette er direkte svar på spm ditt ts: Sitat

dersom det er tatt kurante bilder av barnet under samvær med den andre forelderen, så må samværsforelderen kunne gi samtykke til publisering av disse bildene Fra barnerettsbloggen.com

Her står det også at dersom publisering av bildene kan få negative konsekvenser for barnet, må begge foreldrene godkjenne.

[Gjest Blondie65]

Ts sier ikke årevis, men på deg virker det som om man skal vente i flere år før barnet får treffe ny kjæreste. For meg er det viktig at barnet mitt og kjæresten går godt over ens og det får man jo ikke vite før barn og kjæreste faktisk har truffet hverandre. Jeg sier ikke at barnet skal treffe alle friere som er på døren, men når det begynner å bli seriøst mellom en foreldrer og ny partner synes jeg at barnet bør få treffe denne personen.

JEG har ikke sagt årevis. Jeg synes bare det er svært raskt å gå fra å finne en kjæreste, til samboende og forlovet på 1. år. Hvis du ikke er enig er det helt greit, men JEG synes det er for raskt.

Det er klart at det er viktig at barnet går bra sammen med en det skal dele 50 % av livet med. Det er også veldig bra om barnet ikke blir introdusert for nye kjærester 1 gang pr måned. Ser du den eller?

Jeg mener man må være sammen en stund før man blir samboere. Og før man blir samboere er det naturlig å introdusere barnet. Jeg kjenner noen som ble samboere etter 5 uker. De kjøpte hus sammen og hele pakken og forholdet varte noen år. Men pga hastverket oppdaget de etterhvert at de ikke passet sammen egentlig. Veldig synd, hadde de tatt seg litt bedre tid hadde de kanskje sett dette før de flyttet sammen.

Jeg selv giftet meg alt for ung. Vi var sammen alt for kort før vi ble forlovet. Det ble litt sånn at bordet fanget, når vi først var i gang med bryllupsforberedelser var det ikke helt min stil å bryte forholdet, selv om jeg hadde mine voldsomme tvil. I dag vet jeg at når jeg finner en ny er det ikke unaturlig for meg at man er sammen kanskje nesten et år før man flytter sammen. Hvis han har barn ville det vært naturlig for meg at barnet og jeg ble introdusert når vi har vært sammen en stund, uten at barnet skal behøve å bo under samme tak som meg. Når man ser at barnet og kjæreste går bra er det tid for gradvis sammenflytning. Hans samværsgrad med barnet har lite med dette å gjøre. Dette er min mening - du må gjerne ha en annen.

Det kan godt hende barnemoren mener dette, men uansett hvordan hun vrir og vender på det må hun nesten innse at TS vil være en stor del av barnets liv nå. De skal gifte seg og kommer kanskje til å få barn sammen en dag. Er det ikke bare flott at TS er glad i dette barnet også? Er det ikke bra at barnet har fått en god stemor?

Har jeg sagt noe annet?

Det ville du gjort, kan du forstå at andre vil gjøre det på en annen måte? Jeg tror de fleste ser an sitt barn og handler ut ifra om de vet at sitt barn vil takle det, eller ikke?

Og jeg har sett litt for mange barn som er blitt kasteballer og våpen mellom foreldre som ikke skjønner at barnet ikke skal være en del av kjærlighetslivet deres. Far som flytter og første samværshelg har han ny-damen med hjem og råkliner i sofaen foran sine barn. Mor som skifter partner og som introduserer "onkler" raskere enn du kan si det.

Fordi om noen stemødre er "onde" og ikke vil ha noe med sin partners barn å gjøre betyr ikke det at de med gode hensikter ikke har noen plikter.

[Gjest hogwash]

Jeg vet ikke hvile bilder ts har lagt ut tidligere, men det er forskjell på potrettbilder med bare barnet på og gruppebilder eller bilder fra f.eks et bryllup.

Og du er helt sikker på at en kranglevoren, sjalu dramaqueen også ser den distinksjonen...?

[Gjest Blondie65]

Og du er helt sikker på at en kranglevoren, sjalu dramaqueen også ser den distinksjonen...?

Facebook ... hva kranglet man om før i tiden?

Det er en del av dere her inne som oppfører dere som om det er en menneskerett å få legge ut bilde av andre personer på Facebook. Slik er det ikke.

Fra tid til annen tar jeg bilder - enten det er fra en tur, fra en fest eller naturbilder. De aller fleste vennene mine har ikke noe i mot at jeg legger ut disse bildene. Men hvis en av dem hadde bedt meg fjerne bildet så hadde jeg faktisk gjort det. Og jeg hadde håpet at mine venner så det like ens hvis jeg ba dem fjerne bilder av meg. Hvorfor skal det være anderledes når det gjelder barn?

I dette tilfellet er det uansett ikke noe problem å løse dette: faren kan legge dette ut istedet. Problem løst.

[Gjest Thessie!]

Og du er helt sikker på at en kranglevoren, sjalu dramaqueen også ser den distinksjonen...?

Nei, det er jeg ikke sikker på. Men er du sikker på at hun vil reagere på det?

Uansett, så tviler jeg på at barnet vil være med på alle bildene