Hverdagen med Frøken Fryd og Lillesøster

[*Joyce*]

Oi! Det ble fødsel, jo! Gratulerer så mye! Nyt de første dagene sammen!

[Mayami]

Oi!! Hurra!!!!! Gleder meg til mer oppdatering etter hvert!

[Tusle]

Oi, vi rakk jo knapt å spise jo

Gratulerer så masse

[Gjest Unknown]

Gratulerer så mye med jenta Kos dere!

[Kommode]

Oj, du har født allerede jo!

Gratulerer så mye!

[Gjest Mahareth]

Gratulerer så mye!

[Gjest Alabama]

Gratulerer så mye!! Så fint at alt gikk bra.

[Eirie]

Hurra! Gratulerer så mye

[Gjest PurpleLady]

Gratulerer så mye!!! Kos dere i tida framover!

[Selma_]

Hurra, gratulerer!! Så hyggelig at alt gikk bra

[Haley]

Takk så mye for all gratulasjoner!

Dette er en fantastisk overveldende opplevelse, og vi koser oss så mye som nybakt familie (vi kom hjem fra sykehuset i går) Mammahjertet vokser for hver time og vi føler oss utrolig heldige som har fått et så nydelig lite menneske i armene våre

[Haley]

Fødselshistorie

Det hele begynte natt til mandag 11. juni. Jeg våknet og kjente smerter nederst i magen som jeg ikke hadde kjent tidligere i svangerskapet, og regnet med at det var kynnere som skulle modne livmora. Fikk smerter 2-3 ganger i løpet av en time/halvannen, og så sovnet jeg igjen et par timer før jeg våknet med de samme smertene. Nok en gang 2-3 «anfall» på en times tid og så sovnet jeg igjen. Våknet igjen like før alarmen til Mannen ringte og fortalte ham hvordan natta hadde vært, men at jeg regnet med det var modning på gang, så Mannen fikk beskjed om å dra på jobb.

Etter dette sovnet jeg en times tid og deretter begynte smertene å komme igjen, noe hyppigere enn på natta, så når klokka ble 09 stod jeg opp. Jeg spiste frokost, dusjet, strikket litt på teppet til frøkna, leste litt i en bok og tok det hele med ro. Men etterhvert begynte smertene å komme med kortere mellomrom, så jeg tok tiden som viste at det lå på alt fra 5 - 20 minutter mellom det som jeg nå antok kunne være rier. Det var fremdeles såpass uregelmessig at jeg ikke ga noen annen beskjed til Mannen enn at jeg fremdeles hadde litt kynnere/rier. Like før kl. 15 sendte han en ny SMS og lurte på hvordan det gikk og da sa jeg at jeg vurderte å ringe Føden for å høre om de mente jeg burde komme inn for en sjekk eller avvente noen timer. Mannen ba meg gjøre det, så skulle han komme hjem. Jeg ringte Føden som sa at jeg kunne komme inn på en sjekk selv om riene var såpass uregelmessige, så visste vi ihvertfall hva vi skulle forholde oss til videre.

Mannen kom hjem, vi spiste litt mat og så dro vi avgårde på sykehuset. Der var de opptatt når vi kom, så vi satt og ventet tre kvarter før vi fikk snakke med JM i 17-tiden, og riene kom nå ganske jevnt med 5-7 minutters varighet. Vi ble så møtt av en utrolig blid og hyggelig JM som tok oss med inn på undersøkelsesrommet hvor vi pratet litt og jeg fikk valget mellom at hun sjekket åpningen da, eller etter 30 min med CTG-registrering. I håp om at jeg kanskje skulle rekke å få litt mer åpning i løpet av den halvtimen ba jeg om at vi tok en CTG-registrering først. Som sagt så gjort, og målingen viste jevne rier med 5-6 minutters mellomrom. Etterpå sjekket JM åpningen og med et stort glis sa hun at hun nesten ikke kunne tro det, men her var det 5 cm åpning!

Vi ble vist inn på en fødestue, jeg fikk på meg en mer behagelig kledning og Mannen gikk ut i bilen og hentet sykehusbagen (som jeg hadde tatt med just in case). Merket ganske snart at riene kom hyppigere og ble sterkere, og jeg prøvde med prekestol, men det var ikke noe for meg, så jeg la meg ned på siden på senga og prøvde så godt jeg kunne å slappe av og «følge med» riene. Mannen tok seg en snartur ned i kiosken mens jeg ble koblet til CTG-registreringen. Når han kom tilbake satte han seg på en stol ved siden av meg og strøk meg på armen/hånda og jeg pustet meg gjennom riene med lukkede øyne og uten en lyd. Jeg havnet litt i min egen verden og ville ikke ha noe massasje eller lange oppmuntrende samtaler, men det at han hvisket noen oppmuntrende ord og strøk lett på meg var utrolig godt.

Fikk spørsmål av JM om jeg ønsket å prøve akupunktur, for det hadde jeg nevnt på samtalen tidligere, og takket naturligvis ja til det. Fikk nåler både for smertelindring og for avslapning, men førstnevnte kjente jeg minimalt med effekt av, mens avslapnings-nålene hadde jeg utrolig god effekt av. Slappet virkelig godt av mellom riene. Vurderte på et tidspunkt å be om epidural, men jeg tenkte hele tiden «En rie til, og så spør jeg» men plutselig føltes det ut som vannet gikk, men det var bare en liten tegningsblødning. Kort tid etter kom trykketrangen, og JM sjekket åpningen (husker ikke helt om det var like før eller like etter at trykketrangen kom) som var på 10 cm! Så da ble barnepleier tilkalt og fødesenga gjort klar (jeg lå i en vanlig seng rett ved siden av fødesenga), men det var ikke noe godt å forflytte seg fra den ene senga til fødesenga. La meg på siden igjen mens Mannen kom rundt på andre siden og holdt meg i hånda, og JM og barnepleier gjorde seg klare i sengeenden.

Og så var det bare å trykke i vei. Barnepleieren holdt det øverste benet mitt opp og jeg trykket et par ganger i den stillingen, men så spurte JM om jeg ikke ville prøve å stå på kne i senga, og som sagt så gjort. Fikk dermed litt hjelp av tyngdekraften, men det gjorde grådig vondt når hodet til babyen kom ned til åpningen og presset på. Mannen var flink til å oppmuntre rolig fra sidelinja, og JM likeså. Mellom riene registrerte hun hjertelyden til babyen og den holdt seg fin hele veien, men unntak av et lite fall på en av de siste riene (som ikke var større enn at det var innenfor normalen), men for å gi både mor og barn et lite boost før den siste innsatsen fikk jeg litt oksygen i nesa. Jeg presset videre, og JM bestemte seg for å klippe litt mens jeg var på toppen av en rie. Det var ikke noe behagelig, men klippe-smertene forsvant i forhold til fødselssmertene, og like etterpå kom vår vakre lille prinsesse til verden. 3,3kg, 50cm lang og 34 cm rund hodet

Vi kom inn på sykehuset ca. kl. 16, på sjekk like før kl. 17 og litt over kl. 20 var hun født - ei lita turboprinsesse! Så det gikk overraskende fort til at jeg var førstegangsfødende, og jeg er veldig glad for det! Hadde regnet med at hun kanskje ikke kom før over midnatt/utover natta.

[Tusle]

Så koselig å lese Takk for at du delte!

Er det en liten mulighet for å få PM med navn?

[Gjest Unknown]

Bra det gikk så greit!

[*Joyce*]

Høres ut som en flott opplevelse! Takk for at du deler!

[Gjest PurpleLady]

Det der var en veldig oppmuntrende fødselshistorie Så heldig du var, siden det gikk så fort! Kos deg i tida fremover! :kgbaby:

[Haley]

Så koselig å lese Takk for at du delte!

Er det en liten mulighet for å få PM med navn?

PM er sendt

Bra det gikk så greit!

Ja, jeg kunne ikke bedt om en bedre fødsel, tror jeg

Høres ut som en flott opplevelse! Takk for at du deler!

Det var absolutt en flott opplevelse

Det der var en veldig oppmuntrende fødselshistorie Så heldig du var, siden det gikk så fort! Kos deg i tida fremover! :kgbaby:

Vi sitter igjen med bare positive tanker om fødselen, så da kan det ikke bli bedre

Koser oss masse

[*Joyce*]

Hmm... Jeg ble litt nygsjerrig på navn nå jeg også, merker jeg...

[Haley]

Hmm... Jeg ble litt nygsjerrig på navn nå jeg også, merker jeg...

Det er lov PM på vei!

Du kom forresten nærmest på tippelisten!

---

Apropos tippeliste: Jeg må bare få dra frem denne og være litt kry over magefølelsen min

[...] Den 11. juni har av en eller annen grunn satt seg fast i hodet mitt, men jeg tør ikke tippe på at hun kommer da (selv om magefølelsen på kjønn stemte 100%) [...]

[*Joyce*]

Ja, vet du, det tenkte jeg faktisk på! At du skrev du hadde magefølelse på den 11., altså. Det er ganske fascinerende med disse magefølelsene - jeg har ikke hatt følelse på dato, men har hatt en veldig klar følelse av hvordan de skulle komme ifht termin - og det har jo stemt.