Mars/april 2012

[Småkjekset]

Gratulerer så mye Honesty! Skal si at han hadde hastverk med å komme ut til dere

[vanilje*]

Oi, det gikk fort! Gratulerer

[Klematis]

Gratulerer Honesty! Bra at dere rakk sykehuset!

[alh]

Gratulerer så masse honesty. Godt å høre dere fikk lilleputt ut til dere. Jeg begynte med rier tirsdag, dagen før termin. Tette og regelmessige, men ikke kraftige nok. Ventet litt med å reise til kk, men fikk sendt avgårde L til barnevakt og diverse. Riene ga seg utover kvelden og forsvant helt når jeg sovnet. Ut på ettermiddag onsdag tok de seg opp igjen, men samme skjedde då når jeg gikk å la meg på kvelden, eller natten. Prøvde å holde meg våken så lenge som mulig for å holde tak på Riene, men til slutt tok trøtthet over. Så slik har dagene gått. Riene kommer i nipp og napp blandet med kynnere. Kroppen er sliten, ryggen utslitt, og psyken snart på nippet til ødelagt. Er vanligvis en meget hjemmekjær person, men er nå så rastløs, at alt er bedre enn å være hjemme. Overtidskontroll på kk på onsdag. Får vente å se hva som skjer da.

[Saeria]

Huff. Det må være kjedelig og slitsomt med maserier. Søster hadde det i ukesvis før sin tredje fødsel, dog ikke så tett og intenst som deg, OG hun gikk nesten tre uker på overtid! Var hun drittlei da? Ikke i det heeele tatt! :gjeiper:

[Kara W]

Det var trist å høre Ahl. Var helt sikker på at du nå lå på sykehuset med en nydelig liten baby i armene. Vi krysser fingre for at ting snart tar seg opp skikkelig og at du slipper å bli alt for frustrert og sliten av dette.

[Charlie28]

Gratulerer så mye Honesty!

[alh]

Takk for gode ord kara, er skikkelig frustrerende, spesielt idag når jeg fant mine no første strekkmerker, fra navelen og opp. Kom uuut baby, kom ut!!!!

[FrkRose]

Gratulerer masse til Charlie og Honesty! Hipp hurra!

Har vært ute og farta litt igjen, siste runde før knøttet kommer, og ikke vært på pc, kun mobil...

Lykke til til alle oss som venter, og spesielt til Alh nå i disse dager, da. Må jo snart skje noe! *krysser fingre*

[Charlie28]

Her er jeg skikkelig tatt på senga. Ante ikke at en kunne føle så mye kjærlighet ovenfor et annet menneske. Trodde jeg var glad i samboeren min, men kjærligheten jeg føler ovenfor sønnen min er så kolosal at jeg nesten begynner å gråte

Synes han er så nydelig at jeg kan ikke se meg mett på han. Vil være hos han 24t/døgnet, og tanken på å f.eks skulle reise fra han noen timer er helt utelukket. Å gå på fest - aldri i livet!!! Føler meg helt teit :gjeiper: Blitt DEN hønemoren!

Andre som føler det slik?

Hadde besøk av helsestasjonen i dag, og gutten min hadde bare lagt på deg ca 70g siden torsdag Han har ikke spist så godt de første dagene, men nå de siste 2-3 har det tatt seg opp, og han har skikkelig fulle bleier.. Går rundt å er såå bekymret. Fikk beskjed om å ikke bekymre meg, men kan ikke la være...Andre som har hatt barn som har gått opp lite i starten, for så å gå opp normalt?

[Saeria]

Den morskjærligheten er noe for seg selv, ja.

Ang. vektoppgang, så er jo gutten din så liten enda, og han gikk vel ned litt før melkeproduksjonen fikk litt fart på seg. For noen tar jo det også en dag og to ekstra.

Litt av den grunn, var ikke helsesøster på hjemmebesøk før etter 2 uker hos oss. Det og kapasitetshensyn, siden kapasiteten på helsestasjonen er sprengt. Gutten vår gikk fra 3110 til 2875, og innen to uker var gått så hadde han nesten tatt igjen tapet. Hadde han blitt veid etter bare en uke, så hadde det ikke vist rare vektoppgangen, for det tok faktisk litt tid før melka var på plass.

Så det er i grunnen bare til å slappe av. Skjønner at du er nervøs og spent da. Det er førstemann, alt er nytt, man vil jo at ungen skal vokse som den skal, og det er fort gjort å bekymre seg.

Så lenge bleiene er våte og gutten har det ok, så er alt vel. Dette går seg til. Du skal ikke se bort i fra at han har gått opp en hel del til neste veiing. Du kan vel gjerne ta turen innom helsestasjonen å veie selv? Da kan det være en idé å gjøre det en uke etter forrige veiing. Om ikke annet, så for sjelefreden sin del.

[Lucky?]

Den morskjærligheten er helt overveldende! Går bedre nå, men de første ukene kunne jeg knapt se på han uten å begynne å gråte

Det er en deilig følelse å eie noe så vakkert

Tar litt tid før melkeproduksjonen kommer igang noen ganger, så ikke rart at vektoppgangen kan ta litt tid også Men hvis helsesøster ikke var bekymret, så bør du ikke bekymre deg

[Klematis]

Håper det snart skjer noe, alh! Må være utrolig irriterende (og vondt!) å gå rundt med maserier på den måten.

Etter snart to uker med heftig hoste og generell forkjølelse hos Mini tok jeg i dag turen på helsestasjonen for å se om det hadde gått ut over vekta. Hadde ikke gått opp mer enn 270 gram de siste to ukene, men helsesøster var ikke bekymra. Dette var FØR hun tissa noe helt enormt utover hele vekta... Så i realiteten har hun nok gått opp enda litt mindre. Helsesøster ville at jeg fulgte litt med i påsken at det fremdeles gikk oppover, så jeg får se om ikke svigermor har en kjøkkenvekt jeg kan veie på.

Hun kikket også litt i munnen og synes det var såpass mye trøske at hun fikk barnelegen til å skrive ut resept på Mycostatin (eller hva det nå heter). Så da prøver vi det, selv om hverken jeg eller Mini er plaga av det.

[Saeria]

Her tok Mycostatinen trøska. Noe annet hjalp ikke her.

[Kara W]

Begge mine barn har gått lite opp i starten. Storebror fortsatte å ha liten vektoppgang, og vi har vært til flere kontroller med ham, men jeg følte noen ganger at det var mer for min del enn for hans. De fleste babyer har tros alt perioder hvor de går mindre opp i vekt, og så sant de ikke stopper helt opp så tror jeg ikke der er noe å bekymre seg for. Lillesøster fikk jeg også beskjed om at gikk litt lite opp i vekt, men hun ble en liten blubbe etterhvert. Etter å ha tilbragt en uke med mormor da hun var 1 år så kunne man se bollekinnene hennes bakfra! Forøvrig så er det blitt ganske vanlig å ikke veie babyene før de er 6 uker, nettopp for at mødre skal slippe å bekymre seg.

Var på kontroll idag, og den lille ligger riktig vei! Hodet er ikke helt festet, men ligger langt nedi bekkenet. Hun sa også at det fortsatt var god plass der inne, som nok er hvorfor jeg kjenner så mye bevegelse. Godt å vite at selv om jeg er like stor som sist, så er det mulig at babyen er en del mindre.

Fikk nettopp telefon fra sykehuset og fikk time for samtale med jordmor ikveld. Kjenner at jeg trenger å prate litt om de tidligere fødslene mine, for jeg gruer meg veldig til den kommende fødselen. Tenker at litt fakta rund hva som skjedde og slikt kan være greit å få. Er bare usikker på om jeg skal ha med mannen eller ikke...

[Saeria]

Uansett hva du velger: Lykke til på samtalen!

[Klematis]

Saeria: Satser på at medisinen gjør susen. Lurer i grunnen på om jeg også burde behandles i munnen? Har hatt en veldig merkelig form for halsvondt de siste ukene som ikke blir bedre. Kjennes mer ut som gangsperr rundt drøvelen enn direkte sårhet, men mer sårt på kveldene. Tror jeg må høre med de apotekansatte i morgen om det kan være candida også.

Kara: Er i grunnen ikke bekymret for vekta, men var på farten i helsestasjonens åpningstid så tenkte jeg kunne stikke innom. Men det er litt greit å sjekke siden hun har kastet opp en del. Og ville uansett høre med helsesøster om trøsken.

Vesla slet forresten veldig med vekta, men ikke før fra rundt 6 mnd. Til tross for at hun spiste bra. Endte med at vi måtte gi henne så mye kjeks og annen kaloririk mat mellom måltidene som vi klarte og alltid blande noen spiseskjeer olje i måten hennes. Fremdeles ikke noen tungvekter, men ligger hvertfall ikke på 2,5 percentilen lenger!

[Charlie28]

Godt å lese at flere har barn som ikke har lagt på seg så mye i starten. Ble skikkelig bekymret.

Skal få en ny time på helsestasjonen på mandag. Da skal vi veie igjen å se om han har gått opp normalt.

Jeg er ikke fullt så engstelig lengre, fordi han spiser godt (tømmer meg helt sånn at puppen føles som gelè etterpå :gjeiper: ) og har gode fulle bleier.

Helt rart hvordan et nytt lite menneske kan påvirke en så mye! Setter ALT i nytt perspektiv jo. En helt fantastisk følelse å få et barn, men aldri før følt meg SÅ sårbar. Livredd for at noe skal skje han eller sambo. Nå først forstår jeg bekymrede foreldre

[alh]

Har vel ikke fått skrevet her enda, men tirsdag 27mars kom det en liten gutt ut. Eller stor var han vel. 4570 g og 54 cm lang. Allerede vokst ut av noen klær han har, før han engang var født. Hihi. Leverte storesøster i barnehagen rett før kl ni, og kjente litt rier i bilen på vei hjem. Tok en dusj, pakket ferdig bag og dro på sykehuset 10.30. Kl 11.32 var prinsen født

Har et helt annet syn på fødsel nå enn etter forrige gang. Jeg var mye mer klar og våken, og er så stolt over oss. Samboer var ufattelig flink, og hjalp utrolig mye til også. Jeg klarte hele fødselen uten et eneste banneord :D . Hihi. Og ingen akupunktur eller noe smerte lindring. Så var virkelig deilig å gå gjennom det på Denne måten også. <3 lykkehimmelen <3

[Saeria]

Gratulerer så mye, alh! Var en god plugg det. Godt at du fikk en kjapp og fin fødsel også.