Mars/april 2012

[Kara W]

Jeg har også utrolig mange rare drømmer for tiden, noe jeg ikke hadde de to andre gangene. Har ikke født noe rart enda, men i den ene drømmen så lå jeg og fødte i en seng, og i sengen ved siden av lå broren min og fødte

Kjenner at jeg får litt angst hver gang jeg får kynnere, særlig hvis de er litt vonde. Jeg er ikke klar for å føde enda!

[Saeria]

Du har ikke drømt om at du føder valper eller kattunger enda? Det gjorde jeg stadig vekk med I.

Joda. Det er de mer "normale", rare drømmene...Det og at babyen kan prate og er veldig forut sin tid etter fødselen.

Endret 16. mars 2012 av Saeria

[Andrea89]

Det er så VOLDSOMT mye aktivitet i magen for tiden. Så mye at det er ubehagelig!

[Saeria]

Kjenner til det. Nå har jo lillebror festet seg, men han klarer likevel å ha boksekamp rett over symfysen, og å stikke rumpa ut slik at det IKKE er så digg for meg.

Og ligger jeg feil...da får jeg trommende små bein i siden som IKKE gir seg før jeg snur meg. :gjeiper:

[alh]

Gratulerer smed prinsessen blåbærmuffins.

Drømmer ja. Drømmer masse rart. Ofte vet jeg ikke hvilke smerter som er drømmens og hvilke som er virkelige. Drømte for noen uker siden at min datter på 5 fødte ut bejbien for meg. Ganske ekkelt og fælt når jeg tenker på det. Men det var sm en promp, som hun forklarte selv i drømmen.

Men gi meg en lett fødsel, vær så snill. Vil virkelig sitte igjen med en bedre følelse denne gangen...

39+5 idag. Herregud så rart. Har ikke lest "uken" på sikkert 4 uker nå, vi som la oss sammen hver uke og fulgte utviklingen. Har jordmor time tirsdag, dagen før termin, men ellers er det tomt for legetimer og slikt. Jm er ganske rar og, eller vi har ikke kemi heter det vel. Hun er nemlig ikke fornøyd med legen jeg går til, og syntes vel jeg burde valgt å kun gå til jm.

Jaja, då var L lagt seg, og jeg sunket ned i sofaen. Vet ikke om jeg skal velge boken eller power nap'en idag

Ha en fortreffelig lørdagsaften "damer".

Og Kara, drit i gamle jordmødre. De er teit. Er ikke lett å være ung i et "gammelt" miljø. Det merker jeg i bowlingklubben til tider også

[Saeria]

Jordmor kunne nok vært proff nok til å tåle at du går til "feil" lege da.

Jordmødre som klager over epiduralbruk har jeg også kommet over. Deres meninger kom ganske klart frem når jeg var på fødselsforeredede kurs + omvisning på KK (det var IKKE KK sine jordmødre som stod for kurset, altså). Men, jeg kunne forstå de litt da. For over halvparten på kurset (alle førstegangs) sa høyt og tydelig at de SKULLE HA (les: kreve) epidural i det øyeblikk de kom inn for å føde. Hva med å prøve og se først, tenkte jeg. Men for dem var det uaktuelt å ikke få epi. De skulle ikke ha vondt! Vel, da vil man nok faktisk bli skuffet, uansett om man får epi eller ikke. For det kan gjøre ganske vondt, lenge før en kan sette den nåla i ryggen. Allikevel var jordmødrenes holdning til epi av en slik natur at de nok helst ville skremme folk bort fra å velge den. Akkurat DET syntes jeg var unødvendig av de.

De om det. Jeg tror uansett at de fleste ikke er som de jeg var på kurs med da. At de er litt mer innstilt på at å føde innebærer smerte,og at det går an å be om epi om man vil, men at det ikke betyr at man føder uten noe smerte.

Endret 17. mars 2012 av Saeria

[alh]

Jeg er veldig enig med deg her saeria. Er så mange, voksne mennesker om jeg får si det, ikke barn, som absolutt ikke skal ha vondt. Enten krever de keisersnitt lenge før de er blitt gravid, eller så er hvertfall epi et MUST!!!! Og folk spør meg, som er helt frisk, om jeg har bestemt meg for storken eller føden. Klart man går på storken vel? Er faktisk ikke verre enn å bli trillet gjennom gangen, så VIPS, er sprøyten der hvis man må ha.

Men samtidig er det så feil sv jm å skremme folk fra den. Det er jeg tror har skjedd med meg. Er meget skeptisk, og selv om jeg lovet meg selv at "neste gang, hvis jeg EVER skal føde igjen, SKAL jeg ha epi," så er nå, 3 dager før termin, tankene et helt annet sted. Vil bare klare meg gjennom det nå, helst uten epi, fordi det er noen kjedelige bivirkninger som KAN komme med den.

[Kara W]

Jeg tok vel ikke det jordmoren sa så veldig personlig, da jeg ønsker å føde uten epidural selv. Hun har nok et poeng i at for mange ber om epidural uten å ha prøvd noe annet først, men hun kunne jo ikke vite hva slags fødsler hverken jeg eller min venninne hadde hatt før. Og så hormonell som jeg er om dagen er det lett å bli litt sint og irritert på det meste.

Vi fikk litt spontan barnevakt i går, så jeg og mannen dro ut og spiste sammen. Det tror jeg ikke vi har gjort siden i sommer, og blir nok sommer før vi sjansen igjen, så var veldig deilig. En av tingene vi pratet om var hvordan de forrige fødslene hadde vært. Jeg har prøvd å lese litt om fødsler og fødselsangst i det siste for å dempe på følelsene min, men ikke noe har hjulpet så mye som samtalen med mannen igår

Var på barselbesøk igjen i dag, og klarte faktisk å se på det lille knøttet og tenke at "en sånn skal jeg nok klare å presse ut", isteden for total angst som jeg fikk sist.

Har ellers hatt utrolig mye kynnere etter å ha hatt en litt for aktiv helg, så planen er å legge seg tidelig i kveld.

[Saeria]

Ja. Jeg har vondt for å forstå denne herliggjøringen enkelte har av keisersnitt. Nå har jeg en svigerinne som skal ha sitt tredje (for henne er det totalt uforsvarlig å føde vaginalt, så hun må ha snitt). Etter det første (katastrofesnitt) fikk hun dessverre infeksjon i såret, og kunne ikke gå normalt med rett rygg på to uker. Først da kunne hun strekke seg ordentlig. Det var ikke noe særlig. Etter det andre som var komplikasjonsfritt, var det allikevel slitsomt med den restitusjonstiden som såret krevde. Særlig fordi hun hadde ett barn til som krevde litt.

Nå skal hun ha planlagt snitt til sommeren, og selv om de er kjempeglade for barnet, og glade for at de får god oppfølging, så skulle hun jo gjerne helst ha født vaginalt.

Selv valgte jeg Storken fordi jeg ikke ønsket det kliniske preget som er på Føden. Folk må gjerne velge Føden for meg. Jeg ønsket dog å ha en mer hjemmekoselig tilværelse på rommet hvor jeg skulle føde. Jeg liker ikke slanger, sykehussenger og duppeditter over alt. Da var det i mine øyne bedre med kontinetalmadrass, yogaball og badekar/fødekar på rommet.

[Honesty]

Jeg forsøker å gå til fødselen med et åpent sinn, og har ikke noe bestemt på forhånd. Jeg klarte meg nesten hele veien sist uten smertelindring (bortsett fra lystgass som ikke funket), men fikk enkel spinalbedøvelse mot slutten, selv om jeg nølte og vinglet selv. Mannen mente jeg trengte en pause fra intense rier, men jeg er litt usikker på om bedøvelsen satte ned tempoet på fødselen, hvor jeg ble liggende i 3 timer med 9 cm åpning. Men allikevel hadde jeg bare 6 timer i aktiv fødsel, og burde overlevd. Men jeg kjente ikke spark etter at vannet gikk, og ble satt på kontinuerlig overvåkning, og babyen fikk elektrode på hodet, og det, i tillegg til at vannet gikk spontant, gjorde visst at badekar var uaktuelt. Jeg tror egentlig ikke det, men det var mye rart ved ankomsten min til føden den gangen, pga. ferieavvikling og antikvariske vikarer som min faste kontrolljordmor ikke hadde ett vennlig ord å si om.

[Saeria]

Så koselig med spontan barnevakt da, KaraW. Kan tenke meg det var deilig!

Jeg tok heller ikke jordmødrene på det urset sine kommentarer personlig. Jeg hadde uansett minimalt med lyst på nål i ryggen (dog endte jeg jo opp med spinalbedøvelse dagen etter fødsel, men det er en annen historie), men jeg så en del av de andre tok seg veldig nær av det. Et par ble direkte pottesure.

Jeg kunne faktisk forstå det, for de ble nærmest latterliggjort som både naive, pysete og dumme foran fremmede mennesker. Man kan også spørre seg hva disse jordmødrene oppnådde med det, sånn rent bortsett fra at mange da ble enda mer kamplystne og hvertfall skulle ha epi, om så bare på trass. :gjeiper:

[Klematis]

Selv om jeg var ganske bestemt på å unngå epidural denne gangen også, heller jeg mot å velge Føden foran Storken. Kun fordi jeg da hadde hatt muligheten til kontinuerlig overvåkning av barnet (så vidt jeg vet tilbys ikke det på Storken? Hvor koselig rommet jeg føder i er i grunnen revnende likegyldig. Selv om gjestetoalettet vårt er koselig nok, det altså ;-)

En litt morsom ting jeg har kommet på i etterkant, er at jeg i forsøket på å bestemme meg for Føden eller Storken så ble jeg totalt opphengt i om fødestuene på Føden hadde eget toalett. For det følte jeg at jeg MÅTTE ha. Lite visste jeg jo da at jeg skulle ende opp med å føde nettopp sittende på toalettet

Er det forresten noen som føler seg fødeklare? Kanskje det er en av dere får det offisielle 5-millionersbarnet i morgen? ;-)

[Honesty]

Her murrer det jo i ett kjør, og min egen termin er i morgen (UL-termin var på torsdag, altså for tre dager siden), men jeg vet ikke om jeg tror det setter i gang ennå. Jeg har ingen erfaringer med forvarsler fra før, siden forrige fødsel startet med et splæsj.

Men jeg kunne gjerne tenkt meg å IKKE få jubileumsbarnet.

[Saeria]

3 timer med ni cm åpning? Det var lenge, ja! Her gikk det ikke så veldig lang tid fra 8-10 cm, men måtte presse i over en time. Det viste seg jo at G lå litt skjevt til der inne, så han kom ut med en liten kul i pannen.

Jeg var hvertfall i aktiv fødsel i 7 timer, om ikke helt fra start. Kom jo inn med 5 cm åpning. Aner ingenting om jeg gikk med åpning i tiden før selve fødedagen, for jeg var jo ikke på kontroll fra uke 37 + 3 eller 5 og frem til termin, grunnet ferieavvikling.

Antikvariske vikarer høres jo heller ikke stas ut.

Håper du kan få badekar denne gangen da, Honesty. Det ser jeg tilbake på som veldig avslappende og det var mye god smertelindring i det for meg, hvertfall. Denne gangen har jeg jo et ørlite håp om vannfødsel.

Merker jeg er veldig spent på hvordan det blir denne gangen. Jeg vet sånn omtrent hva jeg kan forvente av smerter, og jeg vet de på et tidspunkt vil bli virkelig ille om de setter seg i korsryggen som sist. Samtidig har jeg tryggheten på at jeg kom meg gjennom det fint sist, selv om jeg da følte jeg mistet litt kontroll, og jeg kan se tilbake på en i grunnen veldig fin førstegangsfødsel.

Jeg er dog redd for at det blir litt antiklimaks når lillebror har kommet da. Da er ventetid over, forventinger har blitt møtt eller brutt og vips har man enda et lite menneske å ivareta og bli kjent med. Samtidig vil G sitt liv bli totalt forandret, både på godt og vondt. Det er både godt og vemodig at det ikke lenger bare er G, pappaen,pusen og meg lenger. Det føles hvertfall bra at han vil få et søsken han forhåpentligvis vil få et godt livslangt forhold til.

Etter å ha snakket med en av mødrene på avdelingen har vi også tatt inn over oss at lillebror faktisk kan være den som blir mest sjalu av søsknene. Så får vi se hvordan det utarter seg etterhvert. Vi skal nå gjøre så godt vi kan for begge guttene uansett...

[Saeria]

Selv om jeg var ganske bestemt på å unngå epidural denne gangen også, heller jeg mot å velge Føden foran Storken. Kun fordi jeg da hadde hatt muligheten til kontinuerlig overvåkning av barnet (så vidt jeg vet tilbys ikke det på Storken? Hvor koselig rommet jeg føder i er i grunnen revnende likegyldig. Selv om gjestetoalettet vårt er koselig nok, det altså ;-)

En litt morsom ting jeg har kommet på i etterkant, er at jeg i forsøket på å bestemme meg for Føden eller Storken så ble jeg totalt opphengt i om fødestuene på Føden hadde eget toalett. For det følte jeg at jeg MÅTTE ha. Lite visste jeg jo da at jeg skulle ende opp med å føde nettopp sittende på toalettet

Er det forresten noen som føler seg fødeklare? Kanskje det er en av dere får det offisielle 5-millionersbarnet i morgen? ;-)

På storken var det ikke kontinuerlig overvåking, men de sjekket med doppleren jevnlig, altså.

Kanskje du var så opphengt i å ha eget toalett, fordi det var der du skulle føde? Minner meg på at mamma nesten fødte meg i toalettet på legebåten. Hun trodde bare hun måtte på do, og måtte rope på min far, når hun plutselig kjente et hode! Hun hadde ikke regnet med å føde meg på 20 minutter, akkurat.

Her murrer det jo i ett kjør, og min egen termin er i morgen (UL-termin var på torsdag, altså for tre dager siden), men jeg vet ikke om jeg tror det setter i gang ennå. Jeg har ingen erfaringer med forvarsler fra før, siden forrige fødsel startet med et splæsj.

Men jeg kunne gjerne tenkt meg å IKKE få jubileumsbarnet.

Skjønner deg godt. Jeg kunne heller ikke tenkt meg et jubileumsbarn av den sorten. Ser for meg å bli smurt ut over alle landets aviser...Neitakk!

[Kara W]

Jeg skjønner heller ikke hva jordmødrene tror de oppnår ved å nærmest latterliggjøre de som ønsker epidural. Men dem om det. Jeg tror fortsatt jeg har en ganske fornuftig holdning til det.

Vi ønsker oss heller ingen jubileums-baby. Føler ikke akkurat for å vise hverken meg eller den nyfødte frem på forsiden av avisene.

Jeg har lurt litt på å be jordmor sjekke i journalen min fra de forrige fødslene om hvor lang tid det egentlig tok. Jeg innbiller meg liksom at det tok minst 4-5 timer fra jeg følte presstrang til lillesøster var ute, men mannen minnet meg igår på at vi var jeg på sykehuset i 4-5 timer, og ikke all den tiden var det sterke smerter. Tror hodet mitt overdriver de forrige fødslene mine, og får meg til å grue meg mye mer enn nødvendig

[Charlie28]

Har gått å gledet meg til fødsel i flere dager nå, og synes tiden går så tragisk sent. Men nå som jeg leser om fødsler her i tråden, så kjenner jeg at jeg gruer meg litt.. Er jeg virkelig klar for den syke smerten?!!?

Uansett.. mye drømmer her i gården også.. Sikkert fordi jeg sover så lett, og derfor husker drømmene bedre. Hadde faktisk en drøm om at jeg fødte i sengen. OG et mareritt om at noen dopet meg ned og tok ks på meg.. Ungen var helt livløs, så prøvde å ringe ambulanse, men ingen ville gi meg mobilen.. Helt grusomt... Godt å våkne da ja!!

Her skjer det ellers lite. Har mye kynnere, og de kommer med 10 mins mellomrom nesten hele tiden.Kjenner også smerter fra livmorhalsen. Disse er vanskelige å beskrive. Beste jeg kommer på et ubehaget en kan kjenne dersom mannen kommer litt for langt inn når en har

På fredag gikk jeg opp et fjell (45 min stigning), på lørdag støvsugde jeg hele huset + bar på tunge ting for å rydde "roterommet". Inkl tunge pakker med laminat. De veier sikkert 25kg. I dag har jeg trimmet/skjært ned 7-8 store busker uti hagen... INGEN action... Junior er fremdeles inni magen.. Lurer på om jeg skal lure sambo med på litt sengekos

Selv om jeg gruer meg litt, så synes jeg det er forferdelig å gå å vente på noe som jeg vet kommer til å skje snart uansett.. Kan liksom like godt skje nå, og spare meg for uvissheten.. Synes det er så ufattelig spennende/skummelt... Holder nesten ikke ut..

Jeg har forresten også lyst på badekar. Vil prøve å bruke det som smertelindring, og viss jeg liker meg oppi der vil jeg gjerne føde der også.. Pakket med bikinien i tilfellet. Hvorfor bikini? Jeg er litt privat sånn, og føler meg ikke komfortabel med å være naken forran så mange fremmede folk. Kan godt være jeg gir blanke F midt i fødselen, men liker å ha muligheten til å være litt påkledd frem til selve pressefasen DERSOM jeg ønsker det..

[Saeria]

Ja, Charlie, du er faktisk klar for den smerten, tenker jeg. Tross alt er det en konstruktiv smerte. Du jobber mot et høyst verdig mål. Jeg vil faktisk heller føde, enn å ligge med meningsløs migrene, eller ha matforgiftningsmagekramper. Ja, fødingen for meg var i en viss fase verre rent smertemessig, men i og med at jeg visste det kom en baby ut av det, så var den smerten lettere å akseptere.

Det å ligge et døgn med magekramper pga. matforgiftning, er bare kjipt og fortvilende. Man får INGENTING igjen for det, og det er så unødvendig!

Og den endorfinrusen man får når det er overstått! Den er noe for seg selv! Jeg var våken hele natta etter fødselen (fødte rett før halv fire om dagen) og til sent om kvelden dagen etter. Da hadde jeg holdt det gående i over halvannet døgn tilsammen. Jeg var høy på endorfiner, og kunne ikke se meg mett på den lille gutten.

Endret 18. mars 2012 av Saeria

[Lucky?]

Jeg lover deg at den smerten er glemt fort charlie28 Den er så verdt det og den forsvinner jo så og si med en gang babyen kommer

Jeg hadde jo en veldig lett fødsel, men kan knapt huske smertene og hadde jeg måtte føde igjen i dag, så hadde jeg ikke nølt... Denne tassen her blir ikke enebarn for å si det sånn Med mindre vi må slite like lenge med neste mann da

Lykke til alle dere som venter på å bli mammaer, livet er helt fantastisk

[Saeria]

Det er sant at smertene glemmes. Det er nemlig slik vi er fra naturens side. Lykkehormoner gjør sitt for at hukommelsen skal svikte litt på det punktet. Allikevel husker jeg faktisk en del, men det er ikke nok til å skremme meg, nei.

Og jeg gleder meg til å bli mamma igjen. Håper jeg får en bedre barseltid denne gangen. Jeg må dog innrømme at babyer i seg selv ikke er særlig spennende før de er rundt 8-10 mnd. Det betyr ikke at jeg ikke klarer kose meg med de som er mindre. Jeg synes bare det blir mer spennende når de er litt eldre, og alderen som G er i, er bare helt herlig!

Hver alder har sin sjarm da. Jeg synes det er deilig å ha en gutt som er språklig sterk og som klarer å formidle sine behov og ønsker ganske så godt. Det samme synes pappaen.

Men...det er ingenting som slår nyfødtbæring! Denne uka skal jeg kjøpe et brukt vevd sjal, og det skal rett i fødbagen. Som faktisk er nesten helt pakket. Trenger bare plukke med meg toalettsaker og ei truse når det hele setter i gang.