Sykelig opphengt i min 'fortid' - ødelegger forholdet

[Gjest Gjest]

At TS beskriver denne tullingen som "drømmemannen" sier en hel del om hvor lite kvinner er villige til å nøye seg med..

[Cuckold]

Hmmm det høres litt ut som meg og jeg har fått diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse og paranoid personlighetsforstyrrelse. Terroren, kranglingen og mistenkeligjøringen du beskriver kjenner jeg meg i hvert fall igjen i. Lurt at han får psykolog.

Høres litt ut som meg også, og jeg er ravende sinnssyk, går rundt og ler en uhyggelig latter og slår rundt meg, bekjemper onde demoner som jeg ser der man minst venter det, f.eks bak skulderen din, fullstendig utilregnlig. Så da vet vi enda mer om Mr.SO og hans psyke. (Og hvis det skulle være noen som ikke forstod at dette var tull fra ende til annen var det altså det. Det var bare et forsøk på å vise hvor uredelig det er å ramme en debattant ved å utgi seg for å være "akkurat som han" og så påstå at man har all verdens diagnoser. Så er han jo plutselig fullstendig parkert som et sykt menneske hvis tanker er vrangforestillinger og ønsket om åpenhet om fortiden et symptom på paranoia.)

Endret 19. juni 2011 av Cuckold

[Gjest Mr. SO]

At TS beskriver denne tullingen som "drømmemannen" sier en hel del om hvor lite kvinner er villige til å nøye seg med..

Det er vel ikke så fryktelig vesentlig, da det er veldig individuelt. Du skjønner sikkert med litt vilje at dette er en veldig liten del av meg som person, og at du har et vel tynt grunnlag for kommentaren. Skulle jeg gitt noen forklaring på hvorfor jeg reagerer sånn, så er den enkleste at jeg elsker henne, og det er forhåpentligvis ikke en dårlig egenskap i en partner.

Jeg er forøvrig enig i at mange kvinner nøyer seg med lite. Mange menn også for den saks skyld. Jeg for min del er da utrolig glad for at min kvinne ikke bare er interessert i hva hun kan få, men også hva hun kan gi, da mange kvinner er medgangsupportere etter min erfaring.

TS er min drømmedame også, og hun hadde ikke vært det noe mindre om hun så hadde pult hele byen. Jeg kan finne meg en jomfru hvis det er det aller viktigste kriteriet for meg i et forhold, men sånn jeg ser det skal det uendelig mye til for å leve opp til henne på alle andre måter. Kanskje hun føler det omtrent på samme måten.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Skulle jeg gitt noen forklaring på hvorfor jeg reagerer sånn, så er den enkleste at jeg elsker henne, og det er forhåpentligvis ikke en dårlig egenskap i en partner.

Du bommer stygt hvis du tror dine følelser bunner i kjærlighet!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det noenlunde likt som deg, TS.

Da jeg møtte min nåværende ektemann hadde han lite erfaring med kvinner, fester, reiser og forhold.

Selv om jeg er en del yngre enn han, så hadde jeg mye mer... "ungdomserfaring", for å si det slik.

Et utsvevende sexliv, mange partnere, mye eksprementell sex, mange fester, testing av lette narkotiske stoffer etc.

Han derimot, hadde brukt mye av ungdommen på å bygge seg en karriere innenfor en organisasjon han den dag i dag jobber for, samt udanne seg. Dessuten kommer han fra et strengt frikirkelig miljø, og han brukte mye tid i tenårene på å finne ut hvem han var i forhold til Gud (han er i dag ateist, slik som meg).

Dessuten er jeg bifil, og jeg tror ikke han tar det så lett som han skulle ønske han gjorde.

Han hadde virkelig problemer med å akseptere at jeg hadde hatt et villere liv enn han hadde.

Han virket også umettelig på informasjon om hva og hvem jeg hadde gjort før jeg møtte han. Så jeg måtte en dag sette foten ned og si at nok var nok.

Han har fortsatt noen nykker. Når jeg har vært på fest uten han, kan han finne på å spørre om vi røykte hasj, eller om vi hadde sex (dette er ting jeg pleide å gjøre på fest før jeg møtte han). Da må jeg sette ned foten igjen, og si at om han ikke stoler på meg når jeg er ute, så kan det hende at jeg ikke stoler på han lenger. Så kan vi begge sitte der og overvåke hverandre.

[Gjest Gjest]

Det er egentlig ikke rart at det er 50% skillsmisse og utroskap når folk lever slik som deg TS. Det ser ikke ut til å bry deg om du er så svak at du kliner med gutter på byen bare fordi du er full og ikke klarer å kontrollere deg selv. Enda værre er det ut du puler rundt og trenger bekreftelse hele tiden. Atpåtil sier du at det skal være helt greit at folk oppfører seg slik som du gjør/har gjort, og at det er den skeptiske kjæresten din det er noe galt med.

Du var umoden, udisiplinert og ukontrollert i fortiden din men nå er du blitt moden og holder deg trofast i evig tid mot kjæresten! Det tror jeg ikke på rett og slett. Det er det du gjør som definerer deg. Du passer nok bedre sammen med en player som har levd like løssluppent som deg selv. En som ikke ser på sex som noe annet enn nytelse.

[Gjest Mr. SO]

Du bommer stygt hvis du tror dine følelser bunner i kjærlighet!

Det var egentlig den kommentaren jeg var ute etter. Og for å ikke snakke helt forbi hverandre er så vil jeg bare legge til at jeg vet at oppførselen bunner i usikkerhet og et stort behov for bekreftelse derav. Det handler om hvem jeg ønsker å føle meg som eller ikke i et forhold. Hvilket ikke har betydning, hvis jeg ikke er glad i henne. Disse tankene har kommet i takt med mine følelser. Jeg driter i sexpartnere, erfaringer, opplevelser osv til en random jente.

Noen videre diskusjon på dette blir som å diskutere hva som kom først av høna eller egget, og det er ikke så fryktelig vesentlig. Poenget er kjærlighet + usikkerhet = Mr. SO, usikkerheten har jeg annonsert gjennom hele tråden.

Forøvrig så setter jeg pris på at du er såpass engasjert i denne tråden, enten du vi er på bølgelengde eller ikke. Det hadde bare vært enda bedre om du bidro med noe annet en grunnløse påstander og sarkasme. Men for all del, utrolig nok har jeg selvironi nok til å kunne vedkjenne meg at endel av kommentarene, om ikke annet er ganske vittige. Det gir en ganske god følelse og dele ut kvasse kommentarer, så jeg ser motivasjonen din.

[Gjest Mr. SO]

Det er egentlig ikke rart at det er 50% skillsmisse og utroskap når folk lever slik som deg TS. Det ser ikke ut til å bry deg om du er så svak at du kliner med gutter på byen bare fordi du er full og ikke klarer å kontrollere deg selv. Enda værre er det ut du puler rundt og trenger bekreftelse hele tiden. Atpåtil sier du at det skal være helt greit at folk oppfører seg slik som du gjør/har gjort, og at det er den skeptiske kjæresten din det er noe galt med.

Du var umoden, udisiplinert og ukontrollert i fortiden din men nå er du blitt moden og holder deg trofast i evig tid mot kjæresten! Det tror jeg ikke på rett og slett. Det er det du gjør som definerer deg. Du passer nok bedre sammen med en player som har levd like løssluppent som deg selv. En som ikke ser på sex som noe annet enn nytelse.

Jævli saklig... Hvordan i all verden får du alt dette ut ifra denne tråden? Hva har utroskap med saken og gjøre?

Det representerer ikke mitt syn, bare så det er sakt. Og jeg er heller ikke bekymret for at TS er utro, eller har noe behov for å kontrollere hva hun foretar seg. Nevner det igjen, ettersom det virker som det ikke går helt opp for folk.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Det var egentlig den kommentaren jeg var ute etter. Og for å ikke snakke helt forbi hverandre er så vil jeg bare legge til at jeg vet at oppførselen bunner i usikkerhet og et stort behov for bekreftelse derav. Det handler om hvem jeg ønsker å føle meg som eller ikke i et forhold. Hvilket ikke har betydning, hvis jeg ikke er glad i henne. Disse tankene har kommet i takt med mine følelser. Jeg driter i sexpartnere, erfaringer, opplevelser osv til en random jente.

Noen videre diskusjon på dette blir som å diskutere hva som kom først av høna eller egget, og det er ikke så fryktelig vesentlig. Poenget er kjærlighet + usikkerhet = Mr. SO, usikkerheten har jeg annonsert gjennom hele tråden.

Forøvrig så setter jeg pris på at du er såpass engasjert i denne tråden, enten du vi er på bølgelengde eller ikke. Det hadde bare vært enda bedre om du bidro med noe annet en grunnløse påstander og sarkasme. Men for all del, utrolig nok har jeg selvironi nok til å kunne vedkjenne meg at endel av kommentarene, om ikke annet er ganske vittige. Det gir en ganske god følelse og dele ut kvasse kommentarer, så jeg ser motivasjonen din.

Vel, jeg sitter med en følelse av at du fjoller. Du anerkjenner problemet og at det er ditt, men du fordrer likevel løsninger som innebærer at hun skal gjøre noe med det. Å fore opp under din usikkerhet og tvangstanker fører dere kun lengre inn i den mørke skogen (tror jeg!), og der lurer ulven.

Så igjen, slipp henne fri før du ødelegger henne og deg selv. Evt. kan du skjerpe deg og rydde opp i hue ditt, men slik jeg ser det er det en langt tyngre og slitsom vei å gå.

Endret 20. juni 2011 av MikeWaters 2.0

[Gjest navnelapp]

Men viss det er som du seier, kvifor hjelper det ikkje berre få ei liste då, over det ho huskar og kva dei har gjort og så les du den og legg den i ei skuff?

Problemet er jo at slike som deg ikkje klarer å la dette ligge. Eg har opplevd dette sjølv, og det var ei elting fram og tilbake, og detaljar som hadde vore på bordet før måtte fram igjen og snuast på igjen.

Det er du som har eit problem her, det er du som må sleppe taket og ha tillit til at du er god nok, og det er deg ho har valt. Sånn sett burde du jo vere stolt, ho har prøvd så mange, og det var deg ho ville ha. Eg gjorde det slutt med han som plagde meg på denne måten, og eg har eigentleg enno ikkje tilgjeve han, tjuefem år etter. Eit anna par eg kjenner var i same situasjon, og dei er framleis saman. Det er dei fordi han tok seg saman, og forsto at han øydela forholdet med dette irrasjonelle maset, og slutta å spørje og mase. Det er det einaste som fungerer.

[Gjest Gjest]

Jævli saklig... Hvordan i all verden får du alt dette ut ifra denne tråden? Hva har utroskap med saken og gjøre?

Det representerer ikke mitt syn, bare så det er sakt. Og jeg er heller ikke bekymret for at TS er utro, eller har noe behov for å kontrollere hva hun foretar seg. Nevner det igjen, ettersom det virker som det ikke går helt opp for folk.

Har en mange sexpartnere er det tydelig at vedkommende ikke ligger så mye i sex. Det er videre helt logisk at en som har 10 sexpartnere lettere er utro med en av beilerene sine enn en frivillig jomfru. Moren min hadde mange sexpartnere da hun var ung, og hun var utro.

Unntak finnes, men det er klart at jenter med mange sexpartnere er mer udisiplinerte og kan falle for fristelser. Det gjelder i kanskje høyere grad tidligere casanovaer.

[AnonymBruker]

Herregud, så patetisk!

ja, giiiiiiiiiiiiiiiiid altså. skikkelig uffamei asså.

[Gjest Mr. SO]

Har en mange sexpartnere er det tydelig at vedkommende ikke ligger så mye i sex. Det er videre helt logisk at en som har 10 sexpartnere lettere er utro med en av beilerene sine enn en frivillig jomfru. Moren min hadde mange sexpartnere da hun var ung, og hun var utro.

Unntak finnes, men det er klart at jenter med mange sexpartnere er mer udisiplinerte og kan falle for fristelser. Det gjelder i kanskje høyere grad tidligere casanovaer.

Det er ikke logisk i det hele tatt. Det er like logisk at en som har hatt mange sexpartnere har større sjangse for nettopp å være trofast med sin utvalgte, ettersom man har fått stilt nyskjerrigheten. Det er heller ikke logsik at en med 10 sexpartnere i midten av 20 årene ikke er kresen på hvem hun velger. Snittet for jenter å debutere sexuelt er ca. 16år og dvs 1 sexpartner i året omtrent, hvilket ikke er spesielt mye. Og kanskje hun nettopp HAR vært kresen på hvem hun velger og det er derfor hun har kommet opp i dette antallet, i og med at det tar tid å bli kjent med en person på et nivå der man vet om det er noen man vil dele livet med.

Med andre ord, du har null belegg for påstandene dine, og de er tydelig farget av at moren din var utro. Utroskap er mangel på respekt, og har ingenting med om man liker sex for sexens skyld eller ikke.

Forøvrig, en selvvalgt jomfru i midten av 20årene ville selv jeg styrt unna, for meg vil det da være logisk at hun er kjip.

Utroskap er uansett ikke tema her, det er ingen som er utro, så kan vi ikke bare begrave den?

TS er heller ikke en "løssluppen hore med lave verdier" osv.. Hun har hatt et relativt normalt sexliv, våre historier er bare veldig forskjellige, og her er det nok JEG som skiller meg mest fra normen. Det skaper usikkerhet for meg. Både i forhold til hva hun egentlig mener, hun kan jo ha valgt meg på helt andre grunnlag en det jeg ønsker, jeg er nødvendigvis ikke best på alt selvom jeg er best totalt. Kanskje den tingen jeg ikke er best på er vesentlig akkuratt for meg, i mtp hvem jeg vil være i et forhold.

Hva om hun har "gitt" mer til noen andre? Vet de ting jeg ikke vet? osv....

++Andre ting som jeg allerede har forklart. Det gjør også at JEG føler meg som den kjedelige trygge, spesielt når jeg ser meg gjennom hennes øyne.

Denne tråden får meg hvertfall ikke til å føle meg spesielt "syk". Det er åpenbart mange som kan relatere seg til det, og det er åpenbart mange som overgår meg by far. Uten å ha et snev av selvinnsikt på området.

[Gjest TS]

Det er egentlig ikke rart at det er 50% skillsmisse og utroskap når folk lever slik som deg TS. Det ser ikke ut til å bry deg om du er så svak at du kliner med gutter på byen bare fordi du er full og ikke klarer å kontrollere deg selv. Enda værre er det ut du puler rundt og trenger bekreftelse hele tiden. Atpåtil sier du at det skal være helt greit at folk oppfører seg slik som du gjør/har gjort, og at det er den skeptiske kjæresten din det er noe galt med.

Du var umoden, udisiplinert og ukontrollert i fortiden din men nå er du blitt moden og holder deg trofast i evig tid mot kjæresten! Det tror jeg ikke på rett og slett. Det er det du gjør som definerer deg. Du passer nok bedre sammen med en player som har levd like løssluppent som deg selv. En som ikke ser på sex som noe annet enn nytelse.

TS her.

Jeg er absolutt åpen for at andre har ulikt syn på dette enn meg - men det var svært så mye du klarte å lese ut i fra mitt innlegg..

Til dere andre - takk for tilbakemeldinger. Som jeg ser er det mange ulike meninger om temaet - også når det gjelder foreslåtte 'løsninger' på problemet..

Havbris; du er alltid reflektert - og jeg respekterer dine synspunkt.

cuckold; du har mange gode poeng - og, slik jeg forstår min kjæreste så treffer du spikeren på hodet når det gjelder hvordan HAN ser på ting/har inntrykk av osv. når det kommer til 'mitt tidligere liv'. Her snakker jeg om din synsing rundt å ha vært 'villere' tidligere osv. Problemet er bare at det nødvendigvis ikke er sånn, men dette er en forståelse han har som er vanskelig å endre.. Hadde det vært dette som var problemet så ville saken muligens vært noe enklere; jeg kunne sagt det slik som din kone (?) sa til deg.. Slik jeg ser det så føler han altså, blandt annet, at jeg var villere tidligere og er redd jeg ser på han som 'trygg og god', og et godt alternativ nå som jeg vil slå meg til ro.. Slik er det ikke. Jeg føler absolutt ikke selv at jeg har vært villere før - med unntak av at jeg har hatt flere enn han av ulike årsaker. Jeg har ikke eksperimentert seksuellt noe mer enn jeg gjør med han - dette tror han dog ikke på. Ikke har jeg hatt et utsvevede sexliv eller vært på flust av narspeil osv.. Men, dette er en annen sak. Poenget er at jeg falt for han av mange grunner - forelskelse, tiltrekning, kjemi osvosv. At han i tillegg har alle de såkalte 'kjedelige' kvalitetene som også gjør at han, i mine øyne, kvalifiseres til ektemann er noe som har kommet frem i løpet av vår tid sammen - og var dermed ikke utgangspunktet for at jeg 'gikk etter han'. Dette er selvsagt pluss i boka som gjorde at jeg faktisk ville forlove meg. Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å binde meg så raskt. Jeg er trygg på han, slik man skal være, men jeg tar han ikke forgitt. Og, jeg har alle 'de rette' følelsene for han. Dette forsøker jeg også å formidle. Ps. dette var vanskeligere å beskrive/forklare enn jeg trodde - håper du forstår hva jeg forsøker å si - til tross for noe rotetete og dårlige formuleringer.

Mike: om du skulle være i tvil - nei dette er ikke såkalt 'trolling', men en reell problemstilling.. Uansett, takk for innspill. Hadde jeg sett dette utenifra hadde jeg nok argumentert som deg - men når man sitter i situasjonen selv er det ikke like enkelt å være objektiv - problemstillingen er én faktor i en relasjon som består av mye mer; følelser, andre kvaliteter og preferanser ol. Selvsagt.

Videre, som dere ser, er det ikke så lett å argumentere mot/endre instillingen til Mr. SO

[Gjest MikeWaters 2.0]

Mike: om du skulle være i tvil - nei dette er ikke såkalt 'trolling', men en reell problemstilling.. Uansett, takk for innspill. Hadde jeg sett dette utenifra hadde jeg nok argumentert som deg - men når man sitter i situasjonen selv er det ikke like enkelt å være objektiv - problemstillingen er én faktor i en relasjon som består av mye mer; følelser, andre kvaliteter og preferanser ol. Selvsagt.

OK, lykke til med prosjekt: dødfødt

Husk at du kan gjøre 3 ting: spille med, lyve eller kjempe imot. Uansett så taper du (løgn kan i visse tilfeller og for en kort periode glatte over problemer og gi dere en illusjon om at dere lever et harmonisk liv), men kjemper du imot har du ihvertfall selvfølelsen i behold.

Ikke mist fokus på motivet for kampen selv om du taper et slag eller to

[Cuckold]

TS her.

cuckold; du har mange gode poeng - og, slik jeg forstår min kjæreste så treffer du spikeren på hodet når det gjelder hvordan HAN ser på ting/har inntrykk av osv. når det kommer til 'mitt tidligere liv'. Her snakker jeg om din synsing rundt å ha vært 'villere' tidligere osv. Problemet er bare at det nødvendigvis ikke er sånn, men dette er en forståelse han har som er vanskelig å endre.. Hadde det vært dette som var problemet så ville saken muligens vært noe enklere; jeg kunne sagt det slik som din kone (?) sa til deg.. Slik jeg ser det så føler han altså, blandt annet, at jeg var villere tidligere og er redd jeg ser på han som 'trygg og god', og et godt alternativ nå som jeg vil slå meg til ro.. Slik er det ikke. Jeg føler absolutt ikke selv at jeg har vært villere før - med unntak av at jeg har hatt flere enn han av ulike årsaker. Jeg har ikke eksperimentert seksuellt noe mer enn jeg gjør med han - dette tror han dog ikke på. Ikke har jeg hatt et utsvevede sexliv eller vært på flust av narspeil osv.. Men, dette er en annen sak. Poenget er at jeg falt for han av mange grunner - forelskelse, tiltrekning, kjemi osvosv. At han i tillegg har alle de såkalte 'kjedelige' kvalitetene som også gjør at han, i mine øyne, kvalifiseres til ektemann er noe som har kommet frem i løpet av vår tid sammen - og var dermed ikke utgangspunktet for at jeg 'gikk etter han'. Dette er selvsagt pluss i boka som gjorde at jeg faktisk ville forlove meg. Jeg hadde i utgangspunktet ingen planer om å binde meg så raskt. Jeg er trygg på han, slik man skal være, men jeg tar han ikke forgitt. Og, jeg har alle 'de rette' følelsene for han. Dette forsøker jeg også å formidle. Ps. dette var vanskeligere å beskrive/forklare enn jeg trodde - håper du forstår hva jeg forsøker å si - til tross for noe rotetete og dårlige formuleringer.

Jeg synes ikke du skal gi opp, jeg deler ikke Mikes syn på kjæresten din. Høres ut som at han er litt usikker på din fortid, en usikkerhet som kan ha oppstått dels fordi han har hatt en forestilling om at du var villere enn du var, og dels ved at han har merket at du har vært nølende til å fortelle, kanskje pyntet litt på historiene, nærmest på instinkt, det er jo akkurat det samme som var tilfelle med politikerne jeg nevnte, politikere som dermed gjorde små saker mye større og endte med å miste regjeringsjefens såvel som velgernes tillit. Ikke fordi det de i utgangspunktet hadde gjort var så forferdelig, men fordi de nærmest på instinkt forsøkte å glatte over i stedet for å være åpne og dermed snublet i sine egne ben.

Det er som sagt ikke helt parallelt, for du har jo ikke gjort noe galt i det hele tatt, men det kan være en forklaring på hva som skaper mistenksomhet hos kjæresten din. Mitt råd er derfor: Forsøk å være uanstrengt åpen, akkurat så åpen som du vil være om du er trygg på at det ikke er noe i din fortid "han ikke har godt av å vite om". La han få vite alt det heftigste du har vært med på uten å pynte på det eller underdrive, slik at alt han måtte grave frem senere vil være mindre spennende bagateller og ubetydelige detaljer. Jeg er ganske sikker på at han da etter hvert vil miste nysgjerrigheten og slå seg til ro med at han får det beste av dama han elsker, at du ikke har gitt mer til menn du hadde relasjoner til før ham. At han ikke er "den trygge" du har slått deg til ro med etter å ha rast fra deg.

Endret 21. juni 2011 av Cuckold

[Gjest norah]

Har lest gjennom denne tråden først nå - og får ett klart inntrykk;

Mr. So har et behov for kontroll. Dette behovet for kontroll får sitt uttrykk gjennom å ville vite visse detaljer om samboers sexliv. Det er et åpenbart problem nr 1.

Så Mr. So kommer problem mr 2; Gjennom hver eneste tråd argumenterer du, og forsvarer ditt behov. Du virker ikke villig til å endre holdning, du anerkjenner brukeres innlegg som kan tenkes å vise en viss forståelse for din holdning - og bruker masse plass og tid på å gjenta foregående argumenter når noen er uenige med deg.

Det mest graverende for mitt vedkommende er når du sier "jeg har rett til å sette premisser for det forholdet jeg skal være i". Underforstått; "jeg har rett til å gjøre hva enn jeg vil gjøre, sålenge jeg kan rettferdiggjøre det innenfor mitt forståelsesunivers".

Har du noensinne forsøkt å ta to skritt tilbake, og vurdere effekten, og muligens den grunnleggende årsaken av din egen atferd?

Ser du overhodet det jeg ser - at denne besettelsen(for det er akkurat det det er) igrunnen ganske tilfeldig havner på sex, og at det like gjerne kunne vært noe annet?

For hvor går grensen egentlig? Hva om en partner vil vite om jeg traff noen menn sammen med venninner på byen? Hva om en partner vil vite hva jeg gjorde på jobb - i detaljer? Hva om han mener det er OK å ringe meg hyppig for å vite hva jeg driver med og hvem jeg har snakket med? Hva om han mener jeg helst ikke skal snakke med andre menn?

Så vil du sikkert svare at "Det er noe helt annet - det er mye mer ekstremt". Javel? Hvorfor det? Hvorfor er ditt behov om å grave i fortidens sexerfaringer mer riktig enn andres behov?

Alt her handler om behov for kontroll, og manglende ønske om å la det gå. Lar du det gå mister du kontrollen. Derfor har du enda et behov for å tviholde på pro-argumentene.

Ønsker du et sunt og godt forhold dropper du forsvaret ditt her og nå, og gjør vesentlige endringer i atferd og tankemønstre. Ønsker du dysfunksjonelle forhold, basert på manglende tillit og stor grad av konflikt fortsetter du akkurat slik som du gjør nå. I så tilfelle er det alltid er spørsmål om tid før det gjeldende forholdet tar slutt. Det du bedriver nå er bare utmattende for begge, og skaper negativitet i forholdet.

[Gjest anonyyym]

Han er usikker! Prøv å unngå å bli sint og irritert på ham, da dette bare ødelegger mer i forholdet. Fortell ham heller hvor mye han betyr for deg og vis at du virkelig bryr deg om ham. Da vil han sannsynligvis føle seg tryggere og innse at det er dere to sammen som betyr noe.

[Gjest navnelapp]

Han er usikker! Prøv å unngå å bli sint og irritert på ham, da dette bare ødelegger mer i forholdet. Fortell ham heller hvor mye han betyr for deg og vis at du virkelig bryr deg om ham. Da vil han sannsynligvis føle seg tryggere og innse at det er dere to sammen som betyr noe.

Yeah right. Med denne typen kontrollerande personar kan du forsikre om kor mykje han betyr for deg til du blir blå, han vil framleis ha alle detaljar og grave i fortida til du blir sprø. Viss ein har masokistiske trekk så ver så god, men slike personar sluttar veldig sjeldan å gnage på deg. (Og eg forundrar meg over desse mennene som syns at kjærestane masar på dei; einaste svaret ein får då er "slutt med det". Det er det einaste valide svaret på denne situasjonen og. Slutt med det!)

[Cuckold]

Har lest gjennom denne tråden først nå - og får ett klart inntrykk;

Mr. So har et behov for kontroll. Dette behovet for kontroll får sitt uttrykk gjennom å ville vite visse detaljer om samboers sexliv. Det er et åpenbart problem nr 1.

Så Mr. So kommer problem mr 2; Gjennom hver eneste tråd argumenterer du, og forsvarer ditt behov. Du virker ikke villig til å endre holdning, du anerkjenner brukeres innlegg som kan tenkes å vise en viss forståelse for din holdning - og bruker masse plass og tid på å gjenta foregående argumenter når noen er uenige med deg.

Det mest graverende for mitt vedkommende er når du sier "jeg har rett til å sette premisser for det forholdet jeg skal være i". Underforstått; "jeg har rett til å gjøre hva enn jeg vil gjøre, sålenge jeg kan rettferdiggjøre det innenfor mitt forståelsesunivers".

Har du noensinne forsøkt å ta to skritt tilbake, og vurdere effekten, og muligens den grunnleggende årsaken av din egen atferd?

Ser du overhodet det jeg ser - at denne besettelsen(for det er akkurat det det er) igrunnen ganske tilfeldig havner på sex, og at det like gjerne kunne vært noe annet?

For hvor går grensen egentlig? Hva om en partner vil vite om jeg traff noen menn sammen med venninner på byen? Hva om en partner vil vite hva jeg gjorde på jobb - i detaljer? Hva om han mener det er OK å ringe meg hyppig for å vite hva jeg driver med og hvem jeg har snakket med? Hva om han mener jeg helst ikke skal snakke med andre menn?

Så vil du sikkert svare at "Det er noe helt annet - det er mye mer ekstremt". Javel? Hvorfor det? Hvorfor er ditt behov om å grave i fortidens sexerfaringer mer riktig enn andres behov?

Alt her handler om behov for kontroll, og manglende ønske om å la det gå. Lar du det gå mister du kontrollen. Derfor har du enda et behov for å tviholde på pro-argumentene.

Ønsker du et sunt og godt forhold dropper du forsvaret ditt her og nå, og gjør vesentlige endringer i atferd og tankemønstre. Ønsker du dysfunksjonelle forhold, basert på manglende tillit og stor grad av konflikt fortsetter du akkurat slik som du gjør nå. I så tilfelle er det alltid er spørsmål om tid før det gjeldende forholdet tar slutt. Det du bedriver nå er bare utmattende for begge, og skaper negativitet i forholdet.

Vi befinner oss tross alt på Kvinneguiden, her er det naturlig nok overvekt av kvinner, så jeg har ikke vanskelig for å forstå at slike forsøk på å sverte Mr.SO og advare mot åpenheten jeg tar til orde for slår an. Jenter og gutter befinner seg tross alt i diametralt motsatt posisjon på sexrelasjonsmarkedet slik at en del jenter nok rett og slett gjerne vil ha i pose og sekk, først rase fra seg og ha sine heftigste opplevelser med gutter som ikke har investert i dem overhodet, for så senere å slå seg til ro med en trygg mann, en som kan oppfylle hennes behov for trygghet og stabilitet, men som helst ikke bør vite at hun har gitt andre menn opplevelser han bare kan drømme om. Derfor er det viktig at åpenhet om fortiden er fy-fy, noe man ikke kan ønske uten å blir beskyldt for å være psykisk syk.