Sykelig opphengt i min 'fortid' - ødelegger forholdet

[AnonymBruker]

Hei.

Fare for at dette blir langt, huker av som anonym på denne.. Håper noen tar seg tiden med å lese og komme med tilbakemelding.. Gjerne de som har lignende erfaringer - enten som han eller meg..

Jeg og min kjære har vært sammen i ca 2 år nå. Er begge i midten av 20-årene. Dette er en mann jeg ser for meg å få barn med, bli gammel med osv. Jeg er med andre ord VELDIG fornøyd og vi har det absolutt bra sammen - men unntak av en ting; han er ekstremt opphengt i min fortid når det kommer til antall partnere, hvem de er, hva jeg, av seksuelle 'erfaringer', har gjordt med de forskjellige osvosv..

Han har, i motsetning til meg, alltid vært i langt forhold og forklarer denne 'usikkerheten' med at han har gått glipp av 'singellivet' osv. Når det gjelder meg, på den andre siden, så har jeg hatt sporadiske forhold med et innslag av ONS i ny og ne. I tillegg til 2-3 lengere forhold. Nettopp fordi jeg ikke har funnet 'den rette' på et tidligere tidspunkt.

Han står på at han absolutt ikke vil være singel, han vil være med meg, men han klarer ikke infinne seg med at jeg har levd et annet liv enn han, at jeg har hatt flere partnere enn han, at jeg har vært på flere fester enn han osvosv.. Dette setter en STOR demper for forholdet.

Han går i perioder inn i noe lignende deprimerte perioder - hvor han enten er sur, ikke vil snakke eller vil snakke; dvs. kryssforhøre meg om alt: Hvem, hva, hvor osv. Jeg vil tippe det er sånn va. en uke pr. mnd..

Problemet her er at jeg begynner å bli usikker på hvem eller hva som er urimelig her.. Jeg har tidligere følt meg til en viss grad presset til å si antall seksuelle parntere, gitt navnet på mine ekser, fortalt om mine erfaringer når det kommer til seksuell 'utforsking' - men problemet er at han aldri blir 'mettet' på informasjon. På en måte har jeg ikke noe problemer med å redegjøre for 'mitt tidligere liv' - men slik som dette har utviklet seg så begynner jeg å lure på om jeg har gjort en feil ved å i det heletatt fortelle noe somhelst..

Videre så har han laget seg et intrykk av meg tidligere som er umulig å endre uansett hva jeg sier..

Jeg syntes på ingen måte at han er 'kjedelig' eller bare den 'den trygge/gode' - slik som han føler det selv.

Når vi forsøker å snakke om dette ender det bare i krangling og skittkasting. Det nyeste nå er at han vil at jeg, med navn, skal ramse opp de jeg har hatt sex med.. Jeg vet ikke hva som er riktig av meg å gjøre her... Jeg har tidligere gitt han antall, ca. tidspunkt (år), ONS, dealeren og forhold osvosv.. På en måte kan jeg gjerne fortelle han det - på den andre måten så er det noe som strider imot.. Vanskelig å forklare.. Føler meg litt iuglesett/tråkket på ol.. Dette strider litt imot ting jeg anser som privat - og ikke noe som hører hjemme i et forhold..

Er det jeg som er urimelig her? Føler jeg har strukket meg langt for å imøtekomme hans problemer rundt dette, men nå begynner jeg å fornemme at strikken snart er strukket FOR langt..

Er det noen som feks. har vært i min situasjon, eller som kjenner seg igjen i min samboers problemer??

Hadde blitt evig takknemlig for råd..

[AnonymBruker]

Høres ut som om han kunne trengt litt terapi. Jeg kjenner en mann som er på den måten der og han endte opp med å kontrollere venninnen min som han på det tidspunktet var sammen med, psykisk terror og. Så gjør deg selv en tjeneste å trå veldig forsiktig, og spør han hva godt han får ut av å vite den informasjonen der. Om noe vil det bare terrorisere han.

[Pria]

Jeg råder deg til å stille et ultimatum for det han bedriver her er psykisk terror. Alle mennesker har rett til en fortid, men han har INGEN rett til å kryssforhøre deg om dine tidligere forhold.

Be han om å kutte ut umiddelbart og evt. søke profesjonell hjelp, hvis ikke så forlater du han.

[Gjest FrkSH]

Hadde det akkurat slik med xn min, var sammen med han i 7,5 år. Og det var i alle årene en gjennomgående komflinkt hva hvem hvordan og hva han syntes om det.

For min del var fortid fortid, å det ble etterhvert ganske tungt å hele tida bli minna på

hvordan det hadde vært før og hva han mente om det. At han selv ikke hadd hatt noe færre partnere var ikke noe tema i det hele tatt.

Var vel en stor del av det som tok drepen på hele forholdet til slutt.

Syns du egentlig burde si klart fra til kjæresten din at fortid er fortid, og du gjerne vil la det være det. Dere to skal ha en framtid sammen, og det blir vanskelig når du hele tiden må fortelle om fortiden din.

[Gjest D.O.A.]

Det virker som om du nærmest må sette hardt mot hard og få han til å innse at alle har en fortid.

Han må nesten bestemme seg for om han klarer å legge det bak seg og se fremover med deg, eller om han ikke klarer dette.

Jeg vet hvertfall at jeg aldri hadde klart å skulle satse på et forhold hvor min partner tok opp min fortid på den måten din kjæreste gjør, for som du sier så ødelegger det enormt mye i forholdet.

[AnonymBruker]

Takk for svar - til tross for at det kanskje var noe annet jeg hadde håpet å høre..

Med fare for å virke naiv, så vil jeg bare si at jeg elsker virkelig denne mannen, og han er, utorlig nok, overhodet ikke sjalu eller kontrolerende i andre situasjoner... Med unntak av at han faktisk har logget seg inn på facebooken min etter å ha sneket til seg passordet.. hmmm.... jeg ser jo hvordan dette ser ut.. ÆSJ, vanskelig situasjon! Men, han er virkelig alt jeg har drømt om med unntak av dette.. Syntes dette er vanskelig.. Vi er samboere, forlovet og jeg har et godt forhold til sønnen hans på 4 år.. Vi har med andre ord et godt og stabilt 'voksent' forhold.. Og jeg skulle virkelig ønske at det var noen måter å løse dette på.. Han har, etter press fra meg, endelig bestilt tilme hos psykolog - men han har ingen tro på at dette skal bedre situasjonen hans. Han er i tillegg i ofte svært så ydmyk iforhold til sitt problem i den forstand at han gjerne innrømmer at han er helt på tryne, urimelig, har et problem osv.. Vet ikke hva jeg skal gjøre her..

[Flanør]

Vel, oppførselen hans kan tyde på at han er usikker, både på deg og seg selv. Det er kanskje en liten dæsj misunnelse der også, sjalusi og eiesyke. I tillegg fritter han deg ut om noe han strengt tatt ikke har noe med. Du har rett til en fortid, og du har rett til privatliv. Jeg synes ikke at du skal føye ham i alle kravene hans, som du sier er han jo umettelig på informasjon. Ikke kan jeg forstå hvorfor han skulle tjene på å få vite alt dette. Selv om han skulle kontrollere informasjonen så kan han ikke kontrollere fortiden din.

Men jeg må si jeg forstår ham litt også. Det er menneskelig å være usikker, og kanskje har han et kompleks for dette med å være trygg og god. Og han er heller ikke alene om dette. Mange menn er opptatt av hvor mange partnere kjæresten har hatt tidligere, og noen har forsøkt forklare det med at en mann (før vi fikk DNA-tester) ikke har hatt mulighet til å være sikker på at barnet virkelig er hans, mao. noe som ligger nedfelt i biologien vår.

Og husk på at forskjellene mellom menns og kvinners sjanse til å lykkes på kjønnsmarkedet (samt hva det vil si å "lykkes" der) er GALAKTISKE: en 3er eller 4er kvinne vil lett kunne utkonkurrere en 8er mann dersom målet er å ligge med flest mulig. Kanskje han tenker på dette også, og irriterer seg over det. Ikke uten grunn vil jeg si.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Hvis du liker slitsomme prosjekter som er dødfødte og som tapper deg for all livsglede så er det bare å slepe denne mannen til alters.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Kanskje han tenker på dette også, og irriterer seg over det. Ikke uten grunn vil jeg si.

Isåfall særdeles voksent. Irritere seg over kvinner man ikke har fått når man har klart det galaktiske kunsttykket det tross alt er å kapre et slikt utenomjordisk vesen vi ynder å kalle hunkjønn

Endret 15. juni 2011 av MikeWaters 2.0

[Flanør]

Isåfallt særdeles voksent. Irritere seg over kvinner man ikke har fått når man har klart det galaktiske kunsttykket det tross alt er å kapre et slikt utenjordisk vesen vi ynder å kalle hunkjønn

Ikke vet jeg hvordan fyren tenker. Just a theory.

[Gjest Katten.]

Jeg kjører en ganske bestemt linje med at fortid er fortid. Eksen min ville vite detaljer, hvor jeg satte ned foten og sa at: "Den eneste partneren min som er relevant for deg, er nettopp deg."

Det kommer ingenting godt ut av å henge seg opp i fortiden.

[Gjest MikeWaters 2.0]

Det kommer ingenting godt ut av å henge seg opp i fortiden.

Jo, et brudd der et brudd er på sin plass

[AnonymBruker]

Takk for svar - til tross for at det kanskje var noe annet jeg hadde håpet å høre..

Med fare for å virke naiv, så vil jeg bare si at jeg elsker virkelig denne mannen, og han er, utorlig nok, overhodet ikke sjalu eller kontrolerende i andre situasjoner... Med unntak av at han faktisk har logget seg inn på facebooken min etter å ha sneket til seg passordet.. hmmm.... jeg ser jo hvordan dette ser ut.. ÆSJ, vanskelig situasjon! Men, han er virkelig alt jeg har drømt om med unntak av dette.. Syntes dette er vanskelig.. Vi er samboere, forlovet og jeg har et godt forhold til sønnen hans på 4 år.. Vi har med andre ord et godt og stabilt 'voksent' forhold.. Og jeg skulle virkelig ønske at det var noen måter å løse dette på.. Han har, etter press fra meg, endelig bestilt tilme hos psykolog - men han har ingen tro på at dette skal bedre situasjonen hans. Han er i tillegg i ofte svært så ydmyk iforhold til sitt problem i den forstand at han gjerne innrømmer at han er helt på tryne, urimelig, har et problem osv.. Vet ikke hva jeg skal gjøre her..

Jepp, dette har jeg vært borti. Giftet meg med ham gjorde jeg og. Det har tatt meg åresvis å bygge opp min egen selvtillitt igjen etter at han dumpet meg på det styggeste.

Det hele aksellererte da han etter press fra meg begynte hos psykolog. Han tålte ikke terapi i det hele tatt, ble klin gæærn og trakasseringen gikk i taket.

Verste mennesket jeg noensinne har kjent. Han har f*** meg kostet meg mye i livet!

[Gjest Gjest]

denne mannen er syk.veldig sjalu og kontrolerende.ungå ekteskap med ein slik fyr.og barn er heller ikke anbefalt nei.

det er for meg normalt at jeg og partner har informart hverandre om fortidens forsjellige partnere men ikke hvilken seksuelle kromspiring vi har gjort.dette er mellom meg og den som var partner.(gjelder også for han self)

[Cuckold]

Det høres slitsomt ut for dere begge, dette. Siden kjæresten din får såpass mye pepper får jeg ta på meg jobben som hans forsvarer. For selv om jeg ikke har opplevd akkurat det samme, har jeg opplevd noe som kan likne. Skrev faktisk en tråd om dette for et par år siden:

Når hun har rast fra seg med andre menn

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=412594

Det jeg tok opp i denne tråden er et par erfaringer jeg har gjort meg med "ville" jenter som på et tidspunkt har blitt mette og som jeg har vært uheldig å først bli kjent med etter at de har rast fra seg. Akkurat den følelsen er ikke så god. (Selv om det går an å trekke ut litt masochistisk nytelse av den også, som så mye annet.) Jeg har selv opplevd mye spennende og har utfordret jentene jeg har hatt sex med i langt større grad enn det som er normalt, har derfor hatt et langt mer unkonvensjonelt sexliv enn gutter flest. Men som jeg skriver i tråden er det jentene som som regel er den bremsende part i sex (hvis gutten som meg er pågående og tar initiativ til eksperimenter og sex utenfor alfarvei). Og det betyr at mye avhenger av hvilke jenter man tilfeldigvis kommer borti, enten det er i forhold eller som rene sexpartnere.

Selvsagt søker man mot jenter man er på bølgelengde med også seksuelt, jenter som er "wild at heart", men det betyr likevel ikke all verdens, det er likevel en del tilfeldigheter som rår, og noen jenter er bare enda mye villere enn andre. Og de vokser ikke på trær. Nå snakker jeg ikke om disse viljeløse jentene som ligger med alle og enhver for å få bekreftelse fordi de tror det å få en gutt til sengs er noe å skryte av, eller jenter som ligger med alle og enhver fordi de er for svake til å si nei. Det jeg snakker om er jenter som har en sterk appetitt på sex og som går etter seksuelle eksesser langt utover den sexen venninnene driver med. Slike jenter er relativt sjeldne. Det betyr at man som mann med sterke drifter og appetitt på eksperimentell sex ikke på samme måte er garantert å få stillet sin hunger i tidlig alder, og det betyr dessverre at enkelte jenter - ikke alle, men noen - raser fra seg tidlig, gir heftigere, råere og mer grensesprengende opplevelser til tilfeldige gutter og menn de treffer i ungdomstiden enn de er innstilt på å gi til sin egen mann når de endelig treffer ham, han som ser for seg å dele resten av livet med henne.

For noen jenter virker det som lysten på seksuell utforskning og eksesser blir litt mer avdempet når de er gamle nok til å slå seg til ro med en mann. Enten det, eller at hun har vært like klar for å finne sin livs kjærlighet tidlig, men tilfeldigvis ikke vært så heldig, slik at det bare er tilfeldig at han som skal leve resten av livet med henne ikke får oppleve henne i hennes villeste og heftigste stunder. I tilfeller der jenter på denne måten har "roet seg" og mistet litt av hungeren etter grenesprengende sex, føler jeg at det er litt sårt. Ikke fordi det er noe galt i at min dame har hatt vill sex med andre før meg, det som er sårt er i tilfelle om hun er forandret og ikke lenger i stand til å oppleve like heftig sex med meg. Jeg vil gjerne oppleve kvinnen i mitt liv i alle de viktigste fasene, jeg vil at vi skal dele noen av de råeste seksuelle opplevelsene. Du snakker om at han er "den trygge", det er vel akkurat den rollen som kan være litt kjip, å være den som skal gi henne trygghet etter at hun har gitt sine villeste år til andre menn.

[kristian82]

Når vi forsøker å snakke om dette ender det bare i krangling og skittkasting. Det nyeste nå er at han vil at jeg, med navn, skal ramse opp de jeg har hatt sex med.. Jeg vet ikke hva som er riktig av meg å gjøre her... Jeg har tidligere gitt han antall, ca. tidspunkt (år), ONS, dealeren og forhold osvosv.. På en måte kan jeg gjerne fortelle han det - på den andre måten så er det noe som strider imot.. Vanskelig å forklare.. Føler meg litt iuglesett/tråkket på ol.. Dette strider litt imot ting jeg anser som privat - og ikke noe som hører hjemme i et forhold..

Er det jeg som er urimelig her? Føler jeg har strukket meg langt for å imøtekomme hans problemer rundt dette, men nå begynner jeg å fornemme at strikken snart er strukket FOR langt..

Er det noen som feks. har vært i min situasjon, eller som kjenner seg igjen i min samboers problemer??

Hadde blitt evig takknemlig for råd..

Han høres overkill urimlig ut.

Når det gjelder en person man skal ha et seriøst forhold til, så tilhører jeg de som syns det er naturlig å vite om dama har hatt sex med 3, 14, eller 49, fordi det forteller litt om holdninger, forhold til sex osv. men det stopper jo der. Det å spørre å grave i uendelighet, skulle ha navn, hva en har gjort med andre, og aldri bli mettet på info, konstant dra det opp osv. blir jo veldig urimlig av han. Han får jo forlike seg med fortiden din, eller finne seg en annen. Syns det virker som du har tolerert mer enn nok fra han på det området.

[Gjest Mr. SO]

Ok, jeg er forholdets del 2, "den sykelig opphengte" om så er.

Vi har snakket litt, etter en lengre periode med tause tom, og jeg har blitt opplyst om denne tråden, da stemningen har lettet et par hakk.

Jeg syns for det første at det er et godt innitiativ å lage denne tråden, og setter pris på alt av innspill, da det er en situasjon som ikke er noe bra for noen av oss. Kanskje det kan hjelpe, og jeg vil gjerne forklare min side av saken, selvom det egentlig er ganske vanskelig.

Bare så det er sagt, er jeg ikke typisk en sjalu person hva nåtiden angår. Tvert imot, jeg stoler 100% på kjæresten min og jeg er på ingen måte kontrollerende i forhold til hva hun fåretar seg osv. Overhodet ikke, og jeg kan ikke få understreket det nok. Er overbevist om at det er meg hun vil ha osv. Snokingen på facebook f.eks var for å finne ut av "tidligere" ting. Og jeg forsvarer det ikke.

Flanør; har meg ganske godt på kornet, og både han og Cuckhold beskriver ting som er veldig aktuelle i min tankegang.

Jeg er usikker, selvfølgelig er jeg det. Det er jo kanskje hovedingrediensen i all sjalusi. Jeg tror personlig jeg er usikker på meg selv fordi jeg selv ikke har vært skikkelig singel. Har vært i et ikke så veldig sunt, og lite vellykket forhold i mange år, før jeg møtte min nåværende kjæreste. For min del har det gjort så jeg har gått glipp av endel opplevelser, erfaringer og bekreftelser man trenger for å være skikkelig trygg på seg selv i relasjon til det motsatte kjønn. Ofte er derfor voldsom sjalusi og usikkerhet tilknyttet "ungdommen".

Jeg er usikker på min kjæreste, i forhold til hennes opplevelser, da spesielt seksuelle. Jeg føler jeg har mange å skulle sammenlignes med, og som gutt i den sammenhengen, har jeg også mye større sammenligningsgrunnlag, eller hva jeg skal kalle det. Det er gutten som tar initiativet, er pådriver og den mest aktive og presterende part i en seksuell relasjon. Prestasjonsmessig gjør det meg usikker å ha et tosifret antall "konkurrenter" å skulle sammenlignes med. Dette er en ting jeg syns er vanskelig.

Jeg er nok også litt sjalu, på hennes erfaringer, ettersom jeg ser på det som noe jeg har gått glipp av selv. Også fordi jeg er en ganske attraktiv fyr, dvs jeg får som regel den jeg vil ha. Tillater meg å skrive det da det er vanskelig å høres klysete ut for meg i denne sammenhengen

Hadde jeg hatt et singelliv selv, hadde jeg kanskje ikke reagert like sterkt, for da hadde jeg hatt mine egne opplevelser som "motvekt", på en måte..

Hva man bør og ikke bør, skal og ikke skal, har rett til og vite osv mtp kjærestens tidligere liv, mener jeg selv at det ikke er noen fasit på. Eller, alle har sin egen fasit, men ikke alle har gode argumenter for hvorfor. Har man hatt mange partnere vil man selvsagt også lettere støtte opp under jo mindre info jo bedre, eventuelt et konsekvent "det har ingen noe med". Så det kommer nok også delvis(les DELVIS) an på hvor komfortabel man er med sin egen fortid.

Jeg ønsker å vite hvem hun har hatt sex med fordi jeg føler meg litt dum av å ikke vite. Jeg føler meg dum av at en eller annen har hatt sex med jenta jeg skal dele livet mitt med uten at jeg vet det. Når jeg vet det så føler jeg meg i hvert fall inkludert, og det er ikke en ting mellom dem, eller som “alle” bortsett fra meg vet. Det samme gjelder for så vidt de andre tingene jeg kan finne på å spørre om. Min usikkerhet gjør at jeg trenger å vite det, og jeg kan også ha behov for å snakke med henne rundt ting, for å føle meg “trygg”. Dette er en ting jeg føler at hjelper meg.

Problemet er at jeg har kviet meg for lenge med å ta opp en ting, og omsider tar det opp i dårlig humør, hun svarer i dårlig humør og det blir nærmest en krangel der jeg trakasserer henne og hun selvfølgelig er motvillig til å snakke. Etter hvert har vi kommunisert skriftlig, for å holde det saklig og vi får tatt en prat jeg føler har vært OK for begge. Det jeg tror er at om man er flinkere til å ta opp ting før det går for langt, og er helt åpne og ærlige med hverandre, så kan man slippe unna med bare den positive delen av diskusjonen, og problemet vil bli mindre fordi jeg vil føle meg veldig inkludert og trygg, og hun vil slippe å føle seg trakassert. Behovet mitt for å vite og grave, blir også mye større fordi det liksom er noe jeg ikke skal vite, så jeg tror ved at jeg føler meg inkludert og vet at jeg faktisk kan spørre om hva som helst, så lenge det gjøres på en årleit måte, så vil det bli mer og mer borte.

Dette ble langt.. uansett, ønsker veldig gjerne innspill, eventuelt kritikk osv. Selv føler jeg ikke at jeg er urimelig, da jeg er åpen og ærlig med mine behov i et forhold, hvor “syke” de enn er.

[Gjest Mr. SO]

Han høres overkill urimlig ut.

Når det gjelder en person man skal ha et seriøst forhold til, så tilhører jeg de som syns det er naturlig å vite om dama har hatt sex med 3, 14, eller 49, fordi det forteller litt om holdninger, forhold til sex osv. men det stopper jo der. Det å spørre å grave i uendelighet, skulle ha navn, hva en har gjort med andre, og aldri bli mettet på info, konstant dra det opp osv. blir jo veldig urimlig av han. Han får jo forlike seg med fortiden din, eller finne seg en annen. Syns det virker som du har tolerert mer enn nok fra han på det området.

Siden du synes det er natrlig å vite hvor mange sexpartnere dama har hatt, er det for å finne ut av om du kan tenke deg å ha et forhold? Om ikke, hvilken relevans har det for deg? Dama er jo den samme, sånn du kjenner henne, uavhengig om hun sier 3 eller 49. Spør fordi jeg er nyskjerrig bare.

Og jeg er enig med deg, jeg må forlike meg med fortiden hennes, eller gå videre. Det er jo derfor jeg spør, hehehe... neida, men på en måte så er det ikke så mye det det dreier seg om, jeg ønsker å være med henne, men ting er ikke så svart hvitt som på skrift. Hadde det vært så enkelt så hadde jeg jo bare dratt, det samme hadde nok åpenbart henne.

Istedet for å si, jeg takler det ikke(som jeg egentlig visste før jeg begynte). Så vil jeg heller vite, og poenget med det er at det skal åpenbart litt til for å dele sånt, men hun ønsker å gjøre det for meg. Det er ikke lenger en "hemmelighet" mellom henne og en annen, og jeg vil aldri risikere å komme på en fest der noen har pult dama mi, og jeg er han dusten som ikke vet det, om du skjønner. Selvom sistnevnte er heller lite sannsynlig. prøver bare å forklare det litt i bilder...

[Gjest Heloise]

Høres kjempeslitsomt ut TS! Jeg kjenner meg bittelitt igjen i begge sider. Jeg har alltid vært den som vil vite "alt", men ikke på den måten det virker som han gjør. Jeg var bare nysgjerrig egentlig, ikke kontrollerende.

Men det var med eksene, men kjæresten min har jeg bevisst gått inn for å ikke grave om fortiden med unntak av de få tingene jeg VET har formet han, slik at jeg kunne lære han å kjenne, hvorfor han reagerer på visse ting slik han gjør osv. Han har derimot av egen fri vilje åpnet seg 100% for meg uten at jeg har behøvd spørre om noe som helst. Det er det som gjør det så godt og trygt for meg med han, jeg vet jeg ikke har noe å skjule og han skjuler ikke noe for meg heller.

Han har spurt og gravd om et par ting, men det er så ubetydelig at det ikke er noe problem. Fortiden er fortiden.

Jeg har alltid vært i forhold, mens kjæresten min kun har hatt ett forhold og et par flørter....

Jeg tror kjæresten din er veldig usikker! Virker nesten som om han ikke tror han er bra nok og aldri kommer til å bli bra nok for deg, som om han vil vite hvem de er og sammenlikne de med seg selv. Jeg tror han er livredd for å mste deg, men den angsten kan lett gjøre at du løper vekk fra han. Hvis dette er noe du tror er tilfelle burde du fortelle ham det. Det var en "wakeupcall" for meg da kjæresten min sa det til meg. (Det var i en annen sammenheng men det bunnet i usikkerhet.)

Tar ca 2 års tid for meg å bli "trygg" nok i et forhold til at jeg kan tørre å slappe av, kanskje det gjør det for han også? Det som er viktig er at han kan vite at han kan spørre deg om hva som helst, men at han tør å stole på deg nok til å ikke mase om kontrollerende tullesrpøsmål også. Ingen ting er værre for en usikker sjel enn det å nektes å stille spørsmål og kanskje få avvisende svar. Men han burde definitivt slutte å mase om det, for han burde lære seg at Spist er Spist, fortid er fortid!

[Gjest MikeWaters 2.0]

Herlig, nok en tråd om skjevheter i kjønnsmarkedet. Hvorfor er kvantitet viktigere enn kvalitet?

En kvinne vil ofte verdsette kvalitet høyere, mens for en mann er det kvantitet som definere hans rolle som førsteelsker, oppdager av det kvinnelige kjønn eller sexens Marco Polo om du vil. Zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz, sier nå jeg. Du blir ikke snekker av å bygge fuglekasse

Å plages over manglende erfaringer eller opplevelser er å pisse på fortiden din, og er fortiden din så lite spennende at det plager deg i nåtiden så har du kun deg selv å takke!

MEN - Alt er piss, ingenting av dette betyr noe. Det eneste som betyr noe her i verden er relasjonene du bygger med kjærester, ektefeller, venner, familie og/eller barn.

Det er bare sex, det skal være moro, deilig og befriende. Ikke en jævla psykologisk maktkamp om hvem som har vært hvor, når og/eller med hvem?

Og hvis deres vennegjeng er preget av masse drittsnakk og prat bak ryggen om hvem som har pult hvem før hvem ble sammen, så bytt venner. Det er aldri for sent, normale, oppegående, stabile og trygge mennesker bryr seg ikke en dritt om det.

Endret 16. juni 2011 av MikeWaters 2.0