Rettferdiggjøring av innekatter

[Spoven]

Våre to rasekatter er like mye ute som inne, spesielt nå på denne årstiden. De er supereffektive musejegere (teamwork) og klatrer i bjørkene, blir kjent med nabokattene, kråkene og skjærene (som de nok aldri kommer til å bli venner med). En gang var det ei kråke som fulgte etter dem, kjeftet og plaget. Da kom kattene inn og "sladret", jeg gikk ut og jagde kråka, og da sprang de lykkelige ut igjen.

Ingen kan overbevise meg om at det beste for katter er å holdes inne. Til nødløsning går det vel an for en periode, men utover det, nei.

Kattene er kanskje ikke direkte ulykkelige over å være innestengte hele tiden, men en katt som har valget vil nok i de aller fleste tilfeller velge å være ute og gjøre det katter gjør. Noen sofagriser finnes det selvfølgelig, som knapt snuser inn friskluft. Men om de bestemmer det selv er det en helt annen sak.

Da vi begynte å lete etter oppdretter silte vi fort ut de som krevde at kattene skulle holdes som innekatter, og ja, det var dessverre flere av de. Rasen er forresten Maine Coon.

En oppdretter vi snakket med fortalte at vi burde holde katten inne, ikke minst fordi når den ikke fikk løpt energien av seg ute, så ville vi få en mye mer sosial og veltilpasset katt. Veltilpasset oss? Fordi den kjeder ræva av seg, og dermed tyr til oss for å få utløp for oppsamlet energi?

Våre katter springer ute, så ofte de har lyst. Når de kommer inn igjen jumper de opp i fanget for prat og kos. Og de har fortsatt energi til å leke. Vi leker apport, gjemmer godbiter som kattene må finne/bruke hjernen for å få tak i, leker med diverse katteleker, og tilogmed borte/bø. :gjeiper: Så det tullet om at kattene ikke blir sosialiserte dersom de får være ute er bare svada.

Vi har gode uteforhold for katter, hadde vi ikke hatt det, så hadde vi heller ikke hatt katter. Og ja, de er kastrerte, går til veterinærkontroller og får sine vaksiner. Vi har kattedo til de inne, riktig kost og rent vann i flere skåler rundtomkring. (Våre maine cooner elsker å grise ut vannet.) De har leker, klatre-/klorestativer, og egne myke sovehuler. De blir aktiviserte inne, og er sosiale og nysgjerrige på andre mennesker. De fanger alt av fluer som måtte forville seg inn i et vindu, og storkoser seg på et godt menneskefang. Men fortsatt foretrekker de å gå ut flere ganger for dagen.

[AnonymBruker]

Man kan ikke komme bort fra at det er svært egoistisk å skaffe seg innekatt, en katt har godt av å være ute, kan man ikke tilby dette så får man la være å skaffe seg katt.

[AnonymBruker]

Man kan ikke komme bort fra at det er svært egoistisk å skaffe seg innekatt, en katt har godt av å være ute, kan man ikke tilby dette så får man la være å skaffe seg katt.

Jeg var ekstremt egoistisk når jeg skaffet meg mine katter. For tre år siden var jeg så langt nede med angst og depresjon at jeg hadde falt helt ut av livet. Jeg gikk i behandling, jeg var hjemme. Det var livet mitt. Ingen kontakt med familie, venner, ingen jobb, ingenting. Psykologen min anbefalte meg å skaffe meg et dyr. Han ville helst jeg skulle skaffe meg hund, for at jeg skulle greie å komme meg ut døra litt. Det torde jeg ikke; jeg hadde dager hvor jeg bare såvidt greide å bevege meg rundt inne. Så det ble katter. Tre kattunger, søsken, fra mitt lokale dyreredningssted. Jeg bodde i fjerde etasje i en blokk uten mulighet til å slippe de ut, men det skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på engang da.

De tre kattene har reddet livet mitt. De snudde hverdagen opp ned, ga meg kjærlighet og selskap, en grunn til å stå opp hver dag (de måtte jo ha mat, vann og ren do!), og gradvis, indirekte, ga de meg venner. Jeg begynte å henge på et forum for dyreinteresserte på internett, og ble tilfeldigvis kjent med en av de som jobbet på stedet jeg fikk kattene mine fra. Vi chattet på msn flere ganger i uka.

I dag er hun min beste venninne, jeg har blitt kjent med flere av hennes venner og er adoptert inn i vennegjengen deres. Jeg er 90% frisk, jeg har fått meg en jobb i dyreredningstjenesten, og har en romantisk interesse i øyekroken. Jeg er 46 år gammel. Nå er jeg i prossessen å kjøpe meg en gammel gård, hvor jeg skal pusse opp låven og uthusene og tilby som nye lokaler til dyreredningstjenesten. Mine tre puser skal få lov til å bli utekatter.

Jeg angrer ikke det minste på at jeg var egoistisk når jeg skaffet meg dyr. Kan med hånden på hjertet si at uten de tre pelsdottene, ville ikke jeg vært her i dag. Nå er det på tide for meg å gi tilbake til dem. Dere synes sikkert jeg er kjempeond som holdt dem "innesperret" i tre år, det får så bare være.

[Tabris]

AB:

Det er ingen her som har nevnt ordet "kjempeond", det er det du som gjør. Det er også nevnt at under spesielle omstendigheter kan innekattehold til en viss grad forsvares. Det er ikke unntakssituasjonene som vi reagerer på.

[Aurora M.]

Jeg var ekstremt egoistisk når jeg skaffet meg mine katter. For tre år siden var jeg så langt nede med angst og depresjon at jeg hadde falt helt ut av livet. Jeg gikk i behandling, jeg var hjemme. Det var livet mitt. Ingen kontakt med familie, venner, ingen jobb, ingenting. Psykologen min anbefalte meg å skaffe meg et dyr. Han ville helst jeg skulle skaffe meg hund, for at jeg skulle greie å komme meg ut døra litt. Det torde jeg ikke; jeg hadde dager hvor jeg bare såvidt greide å bevege meg rundt inne. Så det ble katter. Tre kattunger, søsken, fra mitt lokale dyreredningssted. Jeg bodde i fjerde etasje i en blokk uten mulighet til å slippe de ut, men det skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke tenkte på engang da.

De tre kattene har reddet livet mitt. De snudde hverdagen opp ned, ga meg kjærlighet og selskap, en grunn til å stå opp hver dag (de måtte jo ha mat, vann og ren do!), og gradvis, indirekte, ga de meg venner. Jeg begynte å henge på et forum for dyreinteresserte på internett, og ble tilfeldigvis kjent med en av de som jobbet på stedet jeg fikk kattene mine fra. Vi chattet på msn flere ganger i uka.

I dag er hun min beste venninne, jeg har blitt kjent med flere av hennes venner og er adoptert inn i vennegjengen deres. Jeg er 90% frisk, jeg har fått meg en jobb i dyreredningstjenesten, og har en romantisk interesse i øyekroken. Jeg er 46 år gammel. Nå er jeg i prossessen å kjøpe meg en gammel gård, hvor jeg skal pusse opp låven og uthusene og tilby som nye lokaler til dyreredningstjenesten. Mine tre puser skal få lov til å bli utekatter.

Jeg angrer ikke det minste på at jeg var egoistisk når jeg skaffet meg dyr. Kan med hånden på hjertet si at uten de tre pelsdottene, ville ikke jeg vært her i dag. Nå er det på tide for meg å gi tilbake til dem. Dere synes sikkert jeg er kjempeond som holdt dem "innesperret" i tre år, det får så bare være.

For en solskinnshistorie! Takk for at du delte den! Der ser man hva dyr kan utrette. Jeg tror nok mange undergraver betydningen av det. Jeg kjenner flere sånne tilfeller, og det er derfor jeg er litt varsom med å "kappe hodet av" innekatteiere i innlegget mitt. Jeg vil dog ikke anbefale det til alle i samme situasjon, for selv om det kan gjøre underverker for noen, kan det bli en ekstra belastning for andre igjen. Heller ikke alle er i stand til å se dyrenes behov og sette de foran sine egne når en er psykisk syk. Men kontakt med dyr i en eller annen form kan virkelig utgjøre stor forskjell for de aller fleste!

Lykke til med oppussing av gård, og takk for at du vil være en ressurs for dyr som lider!

[AnonymBruker]

Jeg respekterer andres valg, og ser ikke ned på en som har innekatter. Jeg er derimot sterkt uenig i deres valg.

Å hindre en katt i å være ute fordi den kan bli påkjørt, plaget av unger, drept av en hund, ja, you name it, blir det det samme som å sterre unga sine inne og nekte dem i å ha et liv. Jeg vet det er satt på spissen, men å ikke ha helt kontroll er (som regel) en del av det å ha en katt. De lever sitt eget liv, kan vandre, bli borte i flere dager. Jeg har hatt katt i mange år, så jeg vet godt hvordan det er å gå rundt med vondt i magen fordi katten har vært borte i flere netter. Men så dukker de som regel opp igjen. Tross engstelse og bekymring, så ville jeg aldri finne på å sperre katten min inne. Bor man i trafikkerte områder, bør man rett og slett skaffe seg et annet dyr (eller vente til man bor på et bedre egnet sted).

Det skjer mye forferdelig med katter der ute, daglig. Men det er ikke fordi de går ute, men fordi det er så forferdelig mange av dem. Dessverre så er det ikke alle som gidder å påta seg den lille jobben å få katten kastrert. Veldig synd...

Hvorfor er ikke kattene dine ute, TS?

[Alice123]

Der jeg bodde før var det en dame som hadde to katter. Det var vondt å se hvordan de kattene ville ut.

De satt hele tiden på kanten av verandagjerdet og stirret ned. Det så nesten ut som de vurderte hvor hardt skadet de ville blitt om de hoppet. De bodde på 70 kvm, og nå som jeg selv har katt (utekatt) ser jeg hvor liten plass det er for en katt. Spesielt når det er to katter.

Dette var i andre etasje i et rolig boligfelt uten noen nærliggende motorvei, så det var ingen grunn til at kattene skulle være inne, annet enn eiers ønske.

[AnonymBruker]

Hva mener dere at oppdrettere skal gjøre da? Slippe ut fertile katter? Og nå snakker jeg om oppdrettere av rasekatter, ikke "oppdrettere" som lar den søøøøøøte huskatta si fly ute fertil fordi det er jo så moro med kattunger... Kattunger som gjerne leveres alt for tidlig, som hverken er vaksinert, chippa eller sjekka av dyrlege... To av mine katter er resultatet av sånt "oppdrett"... Dvs de ble sluppet løs alt for tidlig, den ene var kanskje 10 uker, og så små kattunger skal ikke være ute!! Og derfor er hun hos meg i dag, ikke hos eieren som slapp ut en fertil liten frøken, selvfølgelig uten id-merking... Katta har aldri prøvd å nærme seg utgangsdøra etter at jeg fant henne, tror hun er livredd for å bli stengt ute igjen...

[AnonymBruker]

Der jeg bodde før var det en dame som hadde to katter. Det var vondt å se hvordan de kattene ville ut.

De satt hele tiden på kanten av verandagjerdet og stirret ned. Det så nesten ut som de vurderte hvor hardt skadet de ville blitt om de hoppet. De bodde på 70 kvm, og nå som jeg selv har katt (utekatt) ser jeg hvor liten plass det er for en katt. Spesielt når det er to katter.

Dette var i andre etasje i et rolig boligfelt uten noen nærliggende motorvei, så det var ingen grunn til at kattene skulle være inne, annet enn eiers ønske.

Her tillegger du kattene menneskelige tanker og spekulerer veldig. For alt du vet satt bare kattene og koste seg mens de ivrig fulgte med på livet nedenfor, trygt plassert i høyden.

Uansett hva man velger for katten sin, er det utifra eiers ønske. Det å ha katt er i bunn og grunn et egoistisk ønske.

[Alice123]

Jeg vet selfølgelig at en katt er en katt og at katter ikke tenker slik som oss. Jeg bare beskriver hvordan det så ut.

De satt alltid ytterst på verandagjerdet og strakk seg utover, slik at de vippet på kanten.

Det var maine coon-katter.

[Aurora M.]

Jeg vet selfølgelig at en katt er en katt og at katter ikke tenker slik som oss. Jeg bare beskriver hvordan det så ut.

De satt alltid ytterst på verandagjerdet og strakk seg utover, slik at de vippet på kanten.

Det var maine coon-katter.

Det er godt mulig at det var sånn at de lengtet ut (og kunne ha vært ute) i dette tilfellet, men ellers skal en være forsiktig med å dømme ut i fra hva en ser. Det kan være gode grunner en ikke vet om som gjør at katter holdes inne i perioder. Selv har jeg ofte mange puser som stirrer ned fra verandaen min i 5 etg. Dette er fosterhjemskatter som er skadede, syke eller "halvville" og som derfor er i akutthjem hos meg hvor de får stell og pleie til de kan komme videre i "systemet". Katter bør heller ikke slippes ut før de er voksne nok til å være kastrert og forstå hvor de hører hjemme, så det kan sees mange slike "veranda/vinduspuser" rundt om uten at det dermed betyr at de skal være innekatter resten av sitt liv.

[Mermaid Blues]

Gud. KG når nye høyder (eller bunn) hver dag.

Motvirker du nettopp det med å bruke hersketeknikker og sms-språk i innlegget ditt?

Blir stakkars mus og fugler spist/drept av katter? Wow. Reaaally. Må nesten sette meg ned og ta en alvorsprat med katten min neste gang hun finner på å jakte på andre dyr. Fy Fy katten nå må du slutte å være et dyr og følge dine instinkter, lizzm.

Kjære deg, jeg vet ikke hvor mange naturfagtimer du har skulket/gått glipp av eller hva du ikke har fått med deg i dine leveår, men naturen er ingen rosa boble. Det er naturen, og dør ikke mus/fugler av at katten dreper den så er det andre dyr som vil drepe de easy as that, og hvis det plager deg at katten både spiser hjemme og ute så må jeg bare le. Really. This is hilarious.

Går det mye jerv rundt i boligstrøkene der du bor? Rev og gaupe? Ulv som nabo? Ørn på taket? Jeg skal overhodet ikke påstå at det ikke er tilfelle, men kan forsikre deg om at det finnes ikke ene eneste en av dem i nabolagene der jeg bodde, og det eneste som truer småfugl der er huskatt - som faktisk ikke er en naturlig del av næringskjeden. Mine kunnskaper om natur tilsier at det ikke er naturen som har bragt tamkatten inn i regnestykket her, men det moderne mennesket.

Det er kanskje en bagatell at det går med noen fugler og mus her og der, og det var uansett ikke poenget jeg ville frem til. Det du siterer av mitt tidligere innlegg var flåsete formulert, og det har jeg beklaget senere. Poenget er at jeg ikke ser hvorfor man skal sette et dyr over et annet. Med å si at man lar kjæledyret sitt bli en belastning på naturen i nærmiljøet FORDI man er glad i dyr. Da er man glad i KATTEN, ikke de andre dyrene som blir skadelidende fordi man har bragt et unaturlig element inn i en ellers naturlig avstemt biotop. Jeg har helt sikkert misforstått intensjonen, men i mine ører høres det ut som "elsk hunden, skyt ulven". Ergo: man er glad i kjæledyr, men ikke ville dyr. For meg er det en smule paradoksalt. Om jeg er den eneste som synes det, greit for meg.

(Det at du drar inn mistanker om skolegangen min burde jeg antageligvis avskrevet som hersketeknikk og hevet meg langt over, men dersom du nevner det ut fra en oppriktig bekymring kan jeg betrygge deg med at jeg hadde 6 i naturfag både på ungdomsskolen og videregående, så det går helt fint. Trivdes på skolen og skulket aldri.)

[Spoven]

Går det mye jerv rundt i boligstrøkene der du bor? Rev og gaupe? Ulv som nabo? Ørn på taket? Jeg skal overhodet ikke påstå at det ikke er tilfelle, men kan forsikre deg om at det finnes ikke ene eneste en av dem i nabolagene der jeg bodde, og det eneste som truer småfugl der er huskatt - som faktisk ikke er en naturlig del av næringskjeden.

Hvor har du bodd hvor det ikke finnes noen rovfugler som f.eks kråkefugler eller rovdyr som f.eks. rotter? Til og med ekorn kan ete i seg egg og fugleunger. Var det virkelig 100% fritt for alt av andre dyr, unntatt småfugler?

[Mermaid Blues]

Hvor har du bodd hvor det ikke finnes noen rovfugler som f.eks kråkefugler eller rovdyr som f.eks. rotter? Til og med ekorn kan ete i seg egg og fugleunger. Var det virkelig 100% fritt for alt av andre dyr, unntatt småfugler?

Rotter er ikke rovdyr, men omnivore. De jakter heller ikke, men spiser åtsel. Hoveddelen av kostholdet (ideelt sett 85%) er likevel planter, frukt, grønnsaker og korn. Likeledes er kråke ikke en rovfugl, men en åtselfugl. De kan ved sjeldenheter ta små pattedyr og fugl, men hoveddelen av kostholdet er åtsel, frukt, planter, insekt, skalldyr, etc. I bebygde strøk får den mer enn nok føde fra søppelkasser.

Ekorn tar i sjeldne tilfeller (kraftig sult) egg og fugleunger fra reir, det er helt riktig. Når våren kommer kan det være dårlig med mat til ekorn (lagrede nøtter spirer, og blir uspiselige, og ny mat er ikke tilgjengelig ennå), og de kan bli desperate nok til å spise insekter og fugleegg. Dette er forøvrig ikke en normal del av dietten.

Saken var heller, dersom dette ikke kom klart frem, at regia mente at dersom katten ikke tar fuglen/gnageren i det området katten ferdes, vil et annet dyr ta den. Da lurte jeg på hvilke dyr dette kunne dreie seg om. Rotter, kråker og ekorn jakter ikke på voksne fugler og gnagere. I ekstreme tilfeller av overbefolkning kan det hos ekorn, mus og rotter oppstå kannibalisme, jeg gjentar: ekstreme tilfeller, men de er fortsatt ikke jaktende rovdyr.

[Spoven]

Poenget mitt var at de KAN ta småfugler og smågnagere. Nøtteskrika (som også er en kråkefugl) spiser insektlarver, mark, edderkopper, smågnagere, fugleegg, fugleunger, frø og frukt. Kattene kan også det, og jeg forstår at mange synes det er en uting all den tid de ofte ikke trenger å spise byttet sitt. Dens for oss grusomme lek med byttet sitt er jo ikke noe den gjør for moro skyld. De leker med musa for å få den til å blø, og de slikker i seg det rå blodet som inneholder taurin, som er en aminosyre katten ikke produserer selv. Dessuten også for å mørne kjøttet, siden katten ikke tygger noe særlig. Taurin er vel tilsatt de fleste fortyper nå, men det er ikke sikkert katten vet det.

Jeg er for fanging og evt. avlivning av villkatter. De lever ofte ikke noen gode liv, med både skader og sykdommer. På samme måte som jeg er for avlivning av mårhund, som har en blomstrende bestand her jeg bor. Den er heller ikke en del av vår naturlige fauna. Men den har kommet hit av seg selv, uten hjelp av mennesker.

Mange katter er forresten ikke særlig gode fuglejegere. Vi har masse småfugler her, og et linerlepar som hekker i garasjetaket vårt hvert år. De tripper ofte foran snutene på våre katter uten at de klarer å fange de. Huskatta vår prøver seg stadig vekk, men har en forræderisk hale som står beint til værs som et fyrtårn, om han sniker seg aldri så mye.

Har du noen god dokumentasjon på hvor mye fuglebestanden har gått ned som følge av katter som kjæledyr? Jeg spør av interesse altså.

[Mermaid Blues]

Poenget mitt var at de KAN ta småfugler og smågnagere. Nøtteskrika (som også er en kråkefugl) spiser insektlarver, mark, edderkopper, smågnagere, fugleegg, fugleunger, frø og frukt. Kattene kan også det, og jeg forstår at mange synes det er en uting all den tid de ofte ikke trenger å spise byttet sitt. Dens for oss grusomme lek med byttet sitt er jo ikke noe den gjør for moro skyld. De leker med musa for å få den til å blø, og de slikker i seg det rå blodet som inneholder taurin, som er en aminosyre katten ikke produserer selv. Dessuten også for å mørne kjøttet, siden katten ikke tygger noe særlig. Taurin er vel tilsatt de fleste fortyper nå, men det er ikke sikkert katten vet det.

(Rov)fuglene passer stort sett fint inn i kretsløpet, der tror jeg vi kan være helt enige.

Og ja absolutt, DCM (som følge av taurin-mangel) er definitivt skummelt for katt! Skal ikke uttale meg om alle typer kattefôr, men vi brukte eukanuba, som er tilsatt taurin, jeg skal ikke uttale meg om andre fôrtyper som jeg ikke kjenner til, men jeg tror nok det er viktig å forsikre seg om at katten får i seg de næringsstoffene den trenger. Synd katten ikke kan lese varedeklarasjonen selv

Jeg er for fanging og evt. avlivning av villkatter. De lever ofte ikke noen gode liv, med både skader og sykdommer. På samme måte som jeg er for avlivning av mårhund, som har en blomstrende bestand her jeg bor. Den er heller ikke en del av vår naturlige fauna. Men den har kommet hit av seg selv, uten hjelp av mennesker.

Mange katter er forresten ikke særlig gode fuglejegere. Vi har masse småfugler her, og et linerlepar som hekker i garasjetaket vårt hvert år. De tripper ofte foran snutene på våre katter uten at de klarer å fange de. Huskatta vår prøver seg stadig vekk, men har en forræderisk hale som står beint til værs som et fyrtårn, om han sniker seg aldri så mye.

Har du noen god dokumentasjon på hvor mye fuglebestanden har gått ned som følge av katter som kjæledyr? Jeg spør av interesse altså.

Ja, mårhund, det glemte jeg! Litt menneskepåvirket er det vel opprinnelig - den ble innført til Sovjet fra Asia på 30-tallet, men at den lille rakkeren skulle vandre fra øst-Sibir til Europa og lage så mye kvalm her, var vel for de fleste ansett som optimistens julenummer :gjeiper: Den er svartelistet her til lands, er den ikke?

Dersom min perser hadde klart (evt turt) å fange en fugl tror jeg nesten jeg ville ringt Interpol for å høre hvem som hadde stikki av med min katt og satt igjen en som faktisk virket. Hun klarte å fange stankelbein, men det var altså det hele. Fluer ble for vanskelig. Alt som var større enn det synes hun bare var skummelt. (Kan begynne å lure på om det egentlig var en katt, eller snarere bever i forkledning) Jeg har derimot sett et par av kattene i nabolaget til foreldrene mine forsyne seg ganske grovt av div fuglebrett på vinterstid - men mulig det henger sammen med at mange dessverre monterer brettene veldig lavt. Jeg må medgi at jeg synes det er litt makabert med de (nå mener jeg naboer oppå der) som har både frittgående katt OG fuglebrett i hagen. Stående buffet?

Har ikke et snev av dokumentasjon, men er nysgjerrig. Må googles!

Men for å spore litt tilbake til noe som ligner på det opprinnelige tema: her til lands virker det noen ganger som at man hiver inn en brannfakkel på størrelse med Ålesund dersom man forsvarer å holde katt innendørs, mens i andre land er det like ille å foreslå katt utendørs. Jeg synes jo kanskje det er vanskelig å hevde at vi i Norge har vesentlig større erfaring/kompetanse på katt enn i feks USA (hvor det er langt flere kattefolk, som en naturlig konsekvens av langt flere folk) MEN, så er spørsmålet - hva er det som gjør at vi her til lands tviholder på troen om at utegang er det beste for alle katter (med unntak av noen helt spesielle tilfeller)? Og dersom det virkelig er det beste for kattene, hvorfor er det ikke mer utbredt utaskjærs? Sitter vi på en kilde til kunnskap som vi ikke kan dele med resten av verden, eller er det noe spesielt med norske katter? Til og med den eneste internasjonalt godkjente norske rasen (skogkatt) er "velegnet" innekatt ifølge de som hevder å ha peiling på seiling "der borte". Og nå skal det nevnes i samme åndedrag at det ikke kun er oppdrettere som ikke vil selge kattunger til utegang, men det er innført som en forutsetning for adopsjon hos de aller fleste rescue shelters (husker ikke hva det heter på norsk) også.

Jeg verken hevder eller påstår eller mener nå, snarere gjenforteller det jeg har lest og hørt på katteforum, dokumentarer, infosider, o.l. Jeg synes det er en interessant problemstilling, og det er ikke tvil om at det er sterke meninger om dette - i alle retninger, og tidvis er det nok vanskelig å føre en saklig debatt om noe som engasjerer såpass mange så sterkt, men det er like fullt interessant

[Spoven]

Jeg er helt enig med deg der, Mermaid Blues. Jeg er overbevist om at katter har det best om de får mulighet til å gå ut. Men det er jo ikke dermed sagt at jeg ikke kan endre mening dersom jeg får noe håndfast dokumentasjon på at de har det minst like bra som innedyr. Det er en interessant diskusjon, det er iallefall sikkert.

Men jeg tror at mye av argumentasjonen for innekatter kommer fra at det er mest praktisk for folk å ha de inne. Mye mulig jeg tar helt feil, men det er det inntrykket jeg sitter igjen med. Noen raser er jo selvfølgelig lite egnet til å gå ute, både pga manglende pels og noen som er så ihjelavlede at de har lite av kattens opprinnelige instinkter i behold.

Vi bruker også eukanuba som hovedfor til våre katter, men mus fanger de likevel. Nytter ikke å si at de ikke har behov for det. :gjeiper:

Mårhunden er svartelistet, ja.

Er også helt enig i at det er idiotisk med fuglebrett når man har katter gående. Vil man være snill med småfuglene så bør man vel heller la være å mate de der katter har lett tilgang.

Må le av perseren din, de er så søte når de er pysete for sånne småting.