Rettferdiggjøring av innekatter

[AnonymBruker]

Utdyp er du snill

Du tar som en selvfølge at alle lykkelige innekatter ville ha blitt enda lykkeligere av å bli sluppet ut, og at dette er en ubetinget sannhet fordi du har erfart det selv.

Flere her (til en viss grad du også) er overbevist om at utekatten deres lyser lykke lang vei, men når eiere av innekatter mener deres katt(er) er lykkelige innekatter blir de møtt med holdninger av typen "nei det kan den ikke være, da du tvinger den til et unaturlig liv" eller "nja det kan hende, men den hadde garantert blitt mye lykkeligere om du slapp den ut".

[Gjest Pzzt]

Du tar som en selvfølge at alle lykkelige innekatter ville ha blitt enda lykkeligere av å bli sluppet ut, og at dette er en ubetinget sannhet fordi du har erfart det selv.

Flere her (til en viss grad du også) er overbevist om at utekatten deres lyser lykke lang vei, men når eiere av innekatter mener deres katt(er) er lykkelige innekatter blir de møtt med holdninger av typen "nei det kan den ikke være, da du tvinger den til et unaturlig liv" eller "nja det kan hende, men den hadde garantert blitt mye lykkeligere om du slapp den ut".

Nei jeg tar det ikke som en selvfølge at alle katter vil ha det best ute. Jeg skrev tvungen innepus, ikke innepus. Og jeg sa lykkelig utekatt, ikke bare utekatt. Selvfølgelig er det lykkelige innekatter, og ulykkelige utekatter. Hadde en pus for en periode som HATET å være ute, de to gangene jeg tok han med ut så tisset han på seg av redsel og fløy på ruta i forsøk på å komme inn. Han lever lykkelig som fullverdig innekatt hos noen andre. Samme med f.eks nakenkatten, det er en katt som ikke egner seg å ha ute. Slipper du ut en slik katt i november, dør katten. Ingenting er svarthvitt og det var overhode ikke poenget mitt eller hva jeg mener.

Det finnes lykkelige innekatter og lykkelige utekatter. Men de aller fleste katter (med unntak) har det bedre med tilgang til å være ute. Det er mange katter som aldri får muligheten til å gå ute, og som rett og slett er ulykkelige inne, pga eier som tviholder på at innekatter har det optimalt. Men det finnes også folk som kaster ut en vettaskremt pus om natten, som hater å være ute og er redd.

[Næjøss]

Du tar som en selvfølge at alle lykkelige innekatter ville ha blitt enda lykkeligere av å bli sluppet ut, og at dette er en ubetinget sannhet fordi du har erfart det selv.

Flere her (til en viss grad du også) er overbevist om at utekatten deres lyser lykke lang vei, men når eiere av innekatter mener deres katt(er) er lykkelige innekatter blir de møtt med holdninger av typen "nei det kan den ikke være, da du tvinger den til et unaturlig liv" eller "nja det kan hende, men den hadde garantert blitt mye lykkeligere om du slapp den ut".

Bare for å ha det sagt, min katt var utekatt for litt over ett år siden. På den tiden var hun ofte stressa og hadde en nervøs-agressiv adferd. Etter at hun ble innekatt er hun mye mer avslappet, og nå setter hun pris på kos, og hun er ikke like var som hun brukte å være.

Hvordan vet man egentlig om katten er lykkelig eller ikke? Ikke vet jeg, men jeg kan nå iallefall si at min katt utstråler en lykkeligere energi enn hun gjorde før. Hun føles lykkelig.

Så da kan det ikke bli rett at alle katter er lykkelige ute. En hver katt har sin egen personlighet, noen trives best ute, andre trives best inne. Derfor blir det feil å si at alle katter må være ute for å ha det bra.

[Auri]

Derfor synes jeg heller ikke at hund skal gå i bånd eller følge eierens vilje hele tiden. Jeg hadde syntes det var like ille om en hund bodde hele sitt liv inne i et hus uten å få lov til å gå ut.

Og hvordan er domestiseringen av katter, ved å ha som innekatter/båndkatter, annerledes enn det forfedrene våre gjorde for mange tusen år siden med å domestisere villhunder? Eller ved å fange inn villhester og gjøre dem vant med sal og hodelag? Det finnes ikke noe som kan kalles naturlig dyrehold. Med en gang et menneske skal eie et dyr, så lever dyret et unaturlig liv.

Hunden følger faktisk eierens vilje hele tiden, selv om man ikke gir den kommandoer hele tiden. Lar du hunden din løpe fritt i skogen, så følger den fortsatt viljen din, for den løper ikke for langt og kommer tilbake når du kaller på den. Er det naturlig for hunden? Ja, det har blitt det, for vi har gjort det naturlig for den. Vi legger føringen for hvordan hunden skal være og oppføre seg, og har drastisk endret hundens natur. Og det samme skjer nå med katter. Skal du se ned på mennesker som har innekatter, så regner jeg med at du a) ikke har noen form for dyr selv, ei heller spiser dyr du ikke har skutt og partert selv, eller b) har en hund eller annet dyr du ikke blander deg det minste opp i livsførselen til, men lar det springe rundt som det vil, jakte maten det selv trenger, og ikke prøver å tvinge det under din vilje til noe som strider mot dyrets grunnleggende natur.

[Tabris]

Jeg har allerede svart på dette med unaturlig dyrehold. (Forresten er det nå teorier om at det er temmelig usannsynlig at hunder ble tvangsdomestisert fra ulver av mennesker, men at enkelte ulver valgte å leve nærmere menneskene for å leve av deres atferd, og at disse over tid ble forløperen til den tamme hunden. Altså evolusjon først, ikke tvangsdomestisering fra ulver. Men det er en annen diskusjon).

Så, ja, du kan si at det å eie et kjæledyr vil uansett gjøre at dyret lever en tilværelse som ikke er 100 % i følge deres natur, instinkter og behov. Poenget mitt er at nettopp derfor er det viktig at vi tilrettelegger mest mulig for at dyrene skal få leve så nær sin natur som praktisk mulig.

Det vil egentlig si at de hundene som lever omtrent nærmest sin opprinnelige tilstand, er de som går løs som f.eks gårdshunder, som vandrer på området som de selv vil og får mat av eierne. Andre måter å holde hund på er selvsagt også greit, forutsatt at man faktisk lar hunden få være hund. Noen kritiserte meg her i tråden for at jeg menneskeligjør katten. Det er det motsatte jeg gjør - jeg lar katten få være katt så mye som jeg kan. Og noe av det aller mest grunnleggende når det kommer til dyrehold, er at de skal få lov til å gå ute.

For katten, som er et dyr som bruker en god del av sin tid på å ta inspeksjonsrunder og vandringer i sitt revir, så vil det være svært unaturlig, og langt fra deres naturlige livsmønster, å leve hele sitt liv på 100 kvm. Spesielt med tanke på at kattens revir er mye større enn et hus eller en leilighet, selv reviret til en sterilisert hunnkatt. Disse vandringene gjør kattene også som oftest alene. Katter er sosiale dyr, men de er ikke flokkdyr, og selv om de koser seg med å være sammen med eieren eller andre katter, så er det en viktig del av deres naturlige livsmønster en innekatt ikke får utfolde. Det kan ikke godt fôr, kos og leker gjøre opp for, rett og slett.

Forskjellen med hund og katt er stor, det er to ulike arter med to ulike behov. Ikke alt hundehold er godt hundehold. Og slett ikke all hundeavl er god hundeavl. La oss for all del ikke gjøre samme feil med katten.

Endret 13. juni 2011 av Tabris

[EliseK]

Hva med persere, eller britisk korthår - katteraser som ikke egner seg ute? Det strider ikke mot alle katters natur å være inne, nei.

Vi har 2 stk britisk korthår, og om det er vær til å være ute så vil de mer enn gjerne det.

De har dyrlegemat, oppfølging av vaksine, kos, klorestativ, lekemus osv. men jeg ser tydelig at å være ute når været tillater det, betyr mer enn alt nevnt over.

[EliseK]

Hva med persere, eller britisk korthår - katteraser som ikke egner seg ute? Det strider ikke mot alle katters natur å være inne, nei.

Vi har 2 stk britisk korthår, og om det er vær til å være ute så vil de mer enn gjerne det.

De har dyrlegemat, oppfølging av vaksine, kos, klorestativ, lekemus osv. men jeg ser tydelig at å være ute når været tillater det, betyr mer enn alt nevnt over.

[Omega]

Du tar som en selvfølge at alle lykkelige innekatter ville ha blitt enda lykkeligere av å bli sluppet ut, og at dette er en ubetinget sannhet fordi du har erfart det selv.

Flere her (til en viss grad du også) er overbevist om at utekatten deres lyser lykke lang vei, men når eiere av innekatter mener deres katt(er) er lykkelige innekatter blir de møtt med holdninger av typen "nei det kan den ikke være, da du tvinger den til et unaturlig liv" eller "nja det kan hende, men den hadde garantert blitt mye lykkeligere om du slapp den ut".

Folk med utekatter har typisk erfaring med hvordan katten reagerer på både det å være mye innendørs over lengre tid (på vinteren) og det å ferdes fritt utendørs. Folk med innekatter har typisk kun erfaring med hvordan katten reagerer på det å være innendørs. Mao. er det vel ganske klart hvem som har mest erfaring med hvilke type liv katter ser ut til å trives best med.

Våre katter velger selv å være inne store deler av vinteren, og de kan kose seg fælt med arsenalet av leker fra dyrebutikken. Men når det er "vårslipp" i april og kattene igjen gjør seg kjent med utemiljøet sitt, og når sommervarmen kommer, er det en helt annen fryd over kattene. Å spurte over nyslådd plen for så å ta en avstikker opp i et tre, ligge under buskaset og rette sansene mot fugler og smågnagere, for deretter å kanskje fange en av de og torturere den litt før man tar en smakebit slår soleklart det å løpe på parketten 4 meter før de må skrense for ikke å kjæsje i stuebordet, eller det å klatre opp i klatrestativet som aldri kan bli like høyt som trærne ute, eller det å sette tennene i en klump med syntetisk materiale som det ikke engang går an å plage eller spise..

Ser at enkelte prøver trekke paralleller mellom katt og hund og hest. Hunder og hester er primært flokkdyr. Hesten er heller ingen predator, slik hunder og katter er. Hunder og hester får dekt flere av sine behov ved å leve sammen med mennesker, enn hva innekatter får. Hunder har et større behov for sosialisering og tilhørighet enn katter har, mens hester har et større behov for beskyttelse fra rovdyr; det å søke trygghet er noe av hva hester er mest opptatt av. De sover f.eks stående for å være parat til å flukte om nødvendig. Dette gjør ikke hunder og katter. Katten sover sågar opptil 16-20 timer i døgnet fordi den er innstilt på å konservere krefter til intensiv jakt. Hunder sover ikke fullt så mye, og hadde hunder levd i det fri hadde de levd i flokk og jaktet i flokk. Katter er solitære jegere. "Prisen" hunder og hester betaler for å være underlagt mennesker er ikke like høy som den "prisen" innekatter betaler. Selv med sal og hodelag får likevel hester anledning til å bevege seg fritt utendørs, om enn ikke 24/7; de får også i større grad dekt sitt behov for beskyttelse når de lever underlagt mennesker enn når de lever i det fri. At hunder ikke får bevege seg uten bånd utendørs er et mindre behov for hunden enn behovet for å ikke være uten flokken sin, altså de menneskene den er knyttet til. Domestisering av hunder og hester frarøver ikke disse artene deres primære kjennetegn, som flokkdyr. Domestisering av katter i retning av å utelukkende holde katten innendørs frarøver derimot katten fra dens artskjennetegn; solitært og territorielt rovdyr. Katten frarøves mulighet til å bruke sine sanser, bevegelser og instinkter fullt ut.

Har du en hund som vokser opp med menneskelig kontakt vil den velge å være inne med "flokken" sin. Den synes det er kjempegøy å gå på tur med eieren, og det er mindre viktig hvor man legger turen. Den ville ikke ha valgt å streife rundt på søken etter en ny flokk. Hunden er orientert mot eierene sine. Åpner du døra for de fleste hunder, vil de gjerne ut og snuse og bevege seg, men helst sammen med eieren. Drar du i parken og slipper løs hunden vil hunden benytte anledningen til å løpe fritt, og den stikker ikke av. De fleste hunder vil føle seg trygge selv om den er på et fremmed sted, så lenge den er sammen med eieren sin. Hunden får dekt behovet for bevegelse, sansning, samt sosial kontakt. Både når den kan løpe fritt i parken og når den går på tur i bånd med eieren. Den er ikke avhengig av kjente omgivelser for å trives. Drar du i parken med en innekatt som for anledningen skal ut og luftes vil ikke katten skjønne noe som helst. Den vil trolig være redd, vil neppe benytte anledningen til å løpe fritt, og den vil neppe bli særlig beroliget av at eieren prøver godsnakke med den. Dette fordi katter er territorielle på en helt annen måte enn hunder. Kattens trivsel er i stor grad basert på kjennskap til det området den oppholder seg i, og selvfølgelig er det en fordel for kattens natur at dette området kan tilfredsstille kattens behov for sansning og bevegelse ihht instinkter. Har du ikke utemuligheter som innekatten kan utforske jevnlig og i sitt eget tempo, vil ikke katten ha noe glede av å være ute. Det betyr at katten tvinges til å leve et understimulert innendørsliv. Den får ikke frisk luft, dagslys og stor grad av fysisk utfoldelse, noe vi mennesker tar for gitt at vi selv skal ha for å trives, og noe vi tar for gitt at hunder skal ha, hvilket vi lett kan gi de da hunden trives med å være i nærheten av oss ute, uansett hvor man befinner seg.

[AnonymBruker]

Omega, den AB du svarer her (meg) er faktisk en erfaren innehaver av utekatt, så den der "vi har mye bedre peiling" kan du legge av deg. Det er nettopp pga min og andres erfaring med begge deler at jeg uttaler meg som jeg gjør.

[Omega]

Og dere som mener man ikke skal ha katt om man ikke bor riktig til, hvor mener dere det er greit å ha utekatt da? Langt utpå landet er vel og bra, men hva med rovdyr? Er det mer ansvarsfullt å ha katt der den kan bli lemlestet og spist enn i nærheten av vei der den kan bli påkjørt?

De aller fleste dyr, så også katter, har en iboende aktsomhet for rovdyr, eller andre dyr generelt. Dyr har en forståese av, og er orientert mot, andre dyr, både av samme art og andre arter, på en helt annen måte enn de er orientert mot "døde ting", selv om det er døde ting i bevegelse. Ute i naturen vil kattene lukte, sanse og høre bevegselser som vekker deres oppmerksomhet på en helt annen måte enn å skulle ha oppmerksomhet mot menneskeskapte ting og fenomener, f.eks hvor raskt en bil kan forflytte seg. Katter kan dessuten bli skremmende vant med biler og støy i omgivelsene og ikke la seg affisere av dette, men jeg tviler på at katter kan unngå la seg affisere av lukten, lyden og bevegelsene av et annet dyr. Sjansen for å bli påkjørt for en katt i trafikkert område er nok vesentlig høyere enn sjansen for at en katt langt utpå landet skal bli tatt av rovdyr. Sunn fornuft.

[Omega]

Omega, den AB du svarer her (meg) er faktisk en erfaren innehaver av utekatt, så den der "vi har mye bedre peiling" kan du legge av deg. Det er nettopp pga min og andres erfaring med begge deler at jeg uttaler meg som jeg gjør.

Hva er det så din erfaring med utekatt vs innekatt går ut på? Under hvilke omstendigheter har kattene endt opp som innekatter? Fra "dag èn", eller ble de først introdusert for/valgte innetilværelsen etter å hatt tilgang på et godt utemiljø?

[~white lady~]

Jeg har ikke lest hele tråden, så derfor svarer jeg bare for meg.

Vi har 2 innekatter. De er søsken, og har kun vært inne hele sitt liv.

Har prøvd å ta de med ut, men de blir livredde og springer inn igjen med en gang.

De kan fint oppholde seg på terassen så lenge terassedøra står åpen, men viser jeg tegn til å lukke den igjen (med de utendørs,) så blir de engstelige og vil inn.

Kattene våre får godt stell og mye kos, og det er dette livet de er vant til.

De er også kastrerte og vaksinerte, i tilfelle de skulle stikke av utendørs, men det tror jeg neppe kommer til å skje...

TS, det høres ut som om kattene dine har det helt fint, med andre ord!

[AnonymBruker]

Omega, den AB du svarer her (meg) er faktisk en erfaren innehaver av utekatt, så den der "vi har mye bedre peiling" kan du legge av deg. Det er nettopp pga min og andres erfaring med begge deler at jeg uttaler meg som jeg gjør.

...Og katter er ikke så solitære som mange tror, men viser seg ofte å søke sammen i flokk i forvillet tilstand. Det finnes også katter som har et tilnærmet hundegemytt og trives best sammen med "flokken" sin.

Jeg har kun hatt utekatter, og den jeg har nå trives godt ute, men blir terrorisert av nabokatta. For den katta er det ikke snakk om den idyllen du Omega skisserer over her, men heller snakk om å snike seg rundt hjørnene for å slippe å bli angrepet og klort. Kattelivet er hardt, så alt som er naturlig er ikke nødvendigvis det som katten trives best med.

Jeg savner litt mer nyansert tenkning fra motstanderne av innekatt, for de fleste har jo sagt at de legger til rette for både uteområde og mye aktivisering. I tillegg overser dere viktige ting som blir nevnt, f.eks. at katter har blitt forandret en del gjennom avl, noe som har ført til lavere behov for jakt hos en del katter. Katter har heller ikke like mange smaksløker som oss, så at innekatter gremmes over smaken av syntetisk lekemus er bare teit å ta med...

Jeg er ikke for å stenge inne katter som elsker utelivet og har et kraftig jaktinstinkt, og jeg er heller ikke for å tuppe ut katta hver natt fordi det er naturlig for katter å være ute. Det er snakk om nyanser, da verden ikke er sort/hvitt når det gjelder katter heller. Det jeg vil til livs er meningen om at innekatthold er dyreplageri og kun negativt fordi katter opprinnelig var territorielle rovdyr i vill tilstand.

[AnonymBruker]

Hva er det så din erfaring med utekatt vs innekatt går ut på? Under hvilke omstendigheter har kattene endt opp som innekatter? Fra "dag èn", eller ble de først introdusert for/valgte innetilværelsen etter å hatt tilgang på et godt utemiljø?

Både óg. Er det så vanskelig å forstå at ikke alle katter er like og har samme behovene?

[AnonymBruker]

De aller fleste dyr, så også katter, har en iboende aktsomhet for rovdyr, eller andre dyr generelt. Dyr har en forståese av, og er orientert mot, andre dyr, både av samme art og andre arter, på en helt annen måte enn de er orientert mot "døde ting", selv om det er døde ting i bevegelse. Ute i naturen vil kattene lukte, sanse og høre bevegselser som vekker deres oppmerksomhet på en helt annen måte enn å skulle ha oppmerksomhet mot menneskeskapte ting og fenomener, f.eks hvor raskt en bil kan forflytte seg. Katter kan dessuten bli skremmende vant med biler og støy i omgivelsene og ikke la seg affisere av dette, men jeg tviler på at katter kan unngå la seg affisere av lukten, lyden og bevegelsene av et annet dyr. Sjansen for å bli påkjørt for en katt i trafikkert område er nok vesentlig høyere enn sjansen for at en katt langt utpå landet skal bli tatt av rovdyr. Sunn fornuft.

Mer en personlig teori fra din side enn "sunn fornuft". Svært mange katter blir tatt av rovdyr, og det vet jeg av erfaring fordi jeg er født og oppvokst på bygda. Og jeg har også opplevd å miste en katt fordi den ble påkjørt. Uansett grunn til at katten er utsatt for sykdom og skader, synes jeg det er like ille. For noen er det dyreplageri å holde katter inne og for noen er det snakk om å ta ekstra godt vare på katten fordi man har bedre kontroll på dens helse og velvære. Katter (og spesielt utekatter) gjemmer seg heller bort når de blir skadet enn å løpe hjem til eieren, og jeg liker ikke tanken på å miste en katt fordi jeg ikke kunne ta den med til dyrlege og gi den nødvendig behandling. Dette har jeg opplevd, og det er en grusom følelse, uansett hvor naturlig det er for en katt.

Men nå føler jeg at jeg har gjentatt meg selv i det uendelige, så selv om du ikke er enig håper jeg du ihvertfall forstår hva jeg mener. Og som sagt har jeg mye erfaring med utekatt og har utekatt nå, så jeg sier ikke alt dette for å forsvare mitt eget kattehold.

[Omega]

Mer en personlig teori fra din side enn "sunn fornuft". Svært mange katter blir tatt av rovdyr, og det vet jeg av erfaring fordi jeg er født og oppvokst på bygda. Og jeg har også opplevd å miste en katt fordi den ble påkjørt. Uansett grunn til at katten er utsatt for sykdom og skader, synes jeg det er like ille. For noen er det dyreplageri å holde katter inne og for noen er det snakk om å ta ekstra godt vare på katten fordi man har bedre kontroll på dens helse og velvære. Katter (og spesielt utekatter) gjemmer seg heller bort når de blir skadet enn å løpe hjem til eieren, og jeg liker ikke tanken på å miste en katt fordi jeg ikke kunne ta den med til dyrlege og gi den nødvendig behandling. Dette har jeg opplevd, og det er en grusom følelse, uansett hvor naturlig det er for en katt.

Jeg må le litt her. Fordi du er født og oppvokst på bygda påberoper du deg å vite at det er flere katter som taes av rovdyr enn katter som kjøres på av bil, er det det du prøver å si? For hvis ikke det er dit du vil forstår jeg ikke hvorfor du kommer med personlige synsnineger basert på personlige erfaringer. Sånn apropos "personlig teori" vs sunn fornuft. Som om ikke andre mennesker har motsatte erfaringer av deg, og opplevd flere katter dø av påkjørsel enn av rovdyrangrep. Sunn fornuft i retning av at katten selv er et rovdyr og har ibende instinter for å oppdage, forsvare seg og flykte fra rovdyr i langt større grad enn den kan bedømme farten av en bil og konsekvensene av påkjørsel. Javisst er det trist at katten stikker seg unna når den er skadet, syk og døende, uten mulighet til å få hjelp. Men det er også trist for katten at mennesker ender opp med å bestemme hva som er preimissene for kattens velvære mens katten er frisk og rask. Særlig når mennesker preferanser for trygghet og kos med katten går på bekostning av kattens glede ved og behov for å være ute.

[Omega]

Både óg. Er det så vanskelig å forstå at ikke alle katter er like og har samme behovene?

Er det så vanskelig å forstå at katter er en art med felles egenskaper og behov, og at noen få unntak ikke kan endre på dette faktum?

[Omega]

...Og katter er ikke så solitære som mange tror, men viser seg ofte å søke sammen i flokk i forvillet tilstand. Det finnes også katter som har et tilnærmet hundegemytt og trives best sammen med "flokken" sin.

Jeg har kun hatt utekatter, og den jeg har nå trives godt ute, men blir terrorisert av nabokatta. For den katta er det ikke snakk om den idyllen du Omega skisserer over her, men heller snakk om å snike seg rundt hjørnene for å slippe å bli angrepet og klort. Kattelivet er hardt, så alt som er naturlig er ikke nødvendigvis det som katten trives best med.

Jeg savner litt mer nyansert tenkning fra motstanderne av innekatt, for de fleste har jo sagt at de legger til rette for både uteområde og mye aktivisering. I tillegg overser dere viktige ting som blir nevnt, f.eks. at katter har blitt forandret en del gjennom avl, noe som har ført til lavere behov for jakt hos en del katter. Katter har heller ikke like mange smaksløker som oss, så at innekatter gremmes over smaken av syntetisk lekemus er bare teit å ta med...

Jeg er ikke for å stenge inne katter som elsker utelivet og har et kraftig jaktinstinkt, og jeg er heller ikke for å tuppe ut katta hver natt fordi det er naturlig for katter å være ute. Det er snakk om nyanser, da verden ikke er sort/hvitt når det gjelder katter heller. Det jeg vil til livs er meningen om at innekatthold er dyreplageri og kun negativt fordi katter opprinnelig var territorielle rovdyr i vill tilstand.

De er solitære i den forstand at de ikke har et iboende behov for å leve i flokk, slik hunder har. Katter har f.eks ikke samme store repertoar for kommunikasjon som hunder. Det finnes også hunder som har et tilnærmet kattegemytt og trives best alene, men dette tilhører unntakene akkurat som det tilhører unntakene at en katt er like avhengig av mennesker (eller andre katter) som en hund er avhengig av mennesker (eller andre hunder).

I tilfeller hvor en katt blir mobbet av andre katter kan katten ha godt av å bli innekatt, men best av alt ville uansett være å adoptere katten bort til et nytt hjem hvor katten kan få prøve seg som utekatt i et nytt miljø. De fleste katter i nabolag aksepterer dog hverandre. At nabokatter tolererer hverandre er langt mer typisk enn at nabokatter mobber og terroriserer hverandre. Likefullt er det eiers ansvar å sørge for at katten lever i et område hvor den kan trives utendørs, uansett om problemet utendørs er trafikk eller andre katter.

Et katteliv trenger ikke være hardt. En grunn til at man bør sterilisere og kastrere kattene sine, ut over å hindre overflod av katter, er at kattene blir mindre aggressive og territorielle. De vil fortsatt ha sine revirer, men ikke like stort behov for å markere og forsvare dette. Jo flere kastrerte/steriliserte katter i et nabolag, jo mer harmoni blant kattene. Kattene vil likevel leve et naturlig liv mht bevegelse og bruk av sansene.

Selv overser du nok det faktum at jaktlysten gjerne først blir vekket når kattene får anledning til å jakte på noe som vekker deres interesse, dvs naturlige byttedyr.

Du må for all del bare fortsette å servere kattene dine syntetiske lekemus, siden de later til å ikke kjenne forskjell på bomull og kjøtt.

Nå var det vel helst også behovet for frisk luft og dagslys (elementære ting som alle levende skapninger har godt av), fri bevegelse, bruk av sanser og utløp for instinkter som er argumentasjonen for å la kattene få ferdes ute. Dvs "hele pakka", det som gjør en katt til en katt, hvorpå det territorielle kun er èn egenskap ved katten.

Og apropos nyanser; poenget er jo å gi katten valgmuligheter slik at den selv kan finne ut av hva den trives med. Jeg har ikke sett at noen i denne tråden er tilhengere av å sparke katten ut nattestid "fordi det er naturlig for katter å være ute". Og jeg ser heller ikke folk som er motstandere av å f.eks la katten bli innekatt fordi den mobbes av nabokatta. Det "motstandere av innekatter" primært reagerer negativt på er de som bevisst går til anskaffelse av katt med viten om at katten aldri vil få bli kjent med utetiværelsen. De har bestemt seg for at de vil ha katt til tross for at de bor slik til at det ikke er beleilig å ha katt (enten for katten selv, og/eller fordi det er ubelelilig for eierene å gå ned fra femte etasje og rope inn katten til kvelds) eller fordi de har den misforståtte oppfatningen av at rasekatter = innekatter, eller den like misforståtte oppfatningen av at katter, dersom de hadde valget mellom gode utemuligheter og innemuligheter likevel ville valgt å sitte på innsiden av vindusglasset istedenfor å utforske verdenen utenfor. Kanskje ville noen få katter valgt å være inne selv om verandadøra stod åpen, det var sol ute, mykt gress og fugler i trærne og normalt høflige nabokatter. Men de fleste ville nok ha ønsket seg ut.

[la Flaca]

Bare for å ha det sagt, min katt var utekatt for litt over ett år siden. På den tiden var hun ofte stressa og hadde en nervøs-agressiv adferd. Etter at hun ble innekatt er hun mye mer avslappet, og nå setter hun pris på kos, og hun er ikke like var som hun brukte å være.

Hvordan vet man egentlig om katten er lykkelig eller ikke? Ikke vet jeg, men jeg kan nå iallefall si at min katt utstråler en lykkeligere energi enn hun gjorde før. Hun føles lykkelig.

Så da kan det ikke bli rett at alle katter er lykkelige ute. En hver katt har sin egen personlighet, noen trives best ute, andre trives best inne. Derfor blir det feil å si at alle katter må være ute for å ha det bra.

Hva den enkelte katt foretrekker er irrelevant, poenget er at den skal ha et valg!

[AnonymBruker]

Javel, jeg gir meg. Dere får bare fortsette å beskylde folk for å være slemme med kattene sine. Alle er pliktige til å ta vare på dyrene sine og si ifra til rette instansene om man ser dyr lider, men når innekattehold blir kalt dyreplageri og innekatteiere blir fremstilt som egoistiske katteplagere, er det tydeligvis noen som har satt seg lite inn i forskjellige katteraser og hva som har skjedd iløpet av år med domestisering. I tillegg har man individer blant katter også. Men dette blir bare blåst bort fordi noen har bestemt seg for at omtrent alle katter elsker utelivet og hater å være inne, mens de lykkelige innekattene er så få at det ikke er noe å snakke om.

Omega; jeg påberoper meg ingen sannhet for hva som er mest vanlig dødsårsak av påkjørsel og rovdyr, men du ga uttrykk for at rovdyrdrap ikke var så veldig vanlig pga kattens instinkter. Jeg sa at det faktisk skjer ganske ofte, fordi jeg og folk jeg kjenner har opplevd dette. Jeg har heller ikke sagt at noen har påstått at noen her i tråden er fan av å sparke ut katten om natta, men jeg vet om dem som gjør det (naboene, f.eks.), og det er ikke noe jeg ønsker å gjøre, på lik linje med at jeg selvfølgelig heller ikke vil tvinge katter til å være innekatter hvis de tydelig mistrives med det. Du sier også at det stort sett går bra med nabokatter, men den erfaringen har ikke jeg. Jeg har bodd på flere steder, og ingen steder var det særlig fred og fordragelighet mellom kattene. Mine katter har alltid vært kastrerte, og jeg tror de fleste nabokattene var kastrerte også. Likevel blir det mye rift om reviret siden alle kattene helst vil ha revir så nært hjemmet som mulig.

Og utekatten min elsker sine lekemus og baller selv om hun har tilgang til ekte vare, så ja jeg skal fortsette å la katten min kose seg med syntetiske lekemus. Hvis hun kommer hjem snart da, for hun har vært borte i flere dager og verken jeg eller naboene har sett snurten av henne. Jeg tror neppe hun er ute og hygger seg, og siden hun neppe er påkjørt (lite trafikk, hovedvei langt unna og katta er livredd biler) er det ikke så mange alternativer igjen. Jeg har bodd på steder som har vært svært godt egnet for kattehold, men likevel opplevd litt for mange tragedier. Så ja jeg skal være "egoistisk og dårlig katteeier" og vurdere å skaffe meg innekatt neste gang.

Til TS: kattene dine har det nok helt utmerket så lenge du aktiviserer dem, sørger for at de har spennende omgivelser og passer på helsa deres. Faren din er neppe noen helgen han heller, og bør sikkert feie for egen dør først. Du ville nok ha merket på kattene om de mistrivdes som innekatt, da problemadferd vises ganske godt (intens biting/kløing på egen pels, tissing og bæsjing utenfor kassen, apatisk adferd, sturing, biting, klagende mjauing osv.). Du driver ihvertfall ikke dyreplageri selv om noen her liker å slenge ut av seg sånne ord om andre.