Rettferdiggjøring av innekatter

[Tabris]

For meg blir det ganske sprøtt å påstå at et dyr får gå ute er en "unødvendig stor risiko" og at det ikke er "forsvarlig". Det er jo det dyr er laget til! Er det uforsvarlig at rødreven løper ute? Forskjellen er at om en rødrev blir syk så har den ingen som kan ta seg av den. En katt får det beste av to verdener - den får være ut og oppfylle sitt behov til utforsking, jakting, leking og vandring, samtidig får den være inne og får garantert mat, trygghet, varme, kos, selskap og behandling om den blir syk. Etter min mening har man mistet altfor mye kontakt med naturen og forståelsen av hva et dyr faktisk er, hvis man mener det at et dyr går ute er uforsvarlig.

[DBM]

Jeg syns det er dyreplageri om katten ikke får sosialisere seg sammen med andre katter, være på jakt eller spise gress.

Jeg har allerede sagt noe om å ha flere katter sammen. Er heller ikke noe problem å fikse gress eller simulere jakt.

Du må gjerne mene at simulert jakt ikke blir det samme, men hvis du ser intensiteten til mange av kattene, så ser du at de trives.

[AnonymBruker]

Hva med persere, eller britisk korthår - katteraser som ikke egner seg ute? Det strider ikke mot alle katters natur å være inne, nei.

Haha, hæ??

Jeg har en britisk korthår og hun vil være ute hele tiden. Hun er kun inne for å sove, og med en gang hun våkner og har spist så mjauer hun helt til jeg slipper henne ut. Hun er ute 90% av tiden sin, og har gjort det siden hun var 6-7 mnd gammel. Var hennes eget valg og jeg merket at hun ikke var lykkelig av å være innestengt, hun satt og sutret lenge foran døren til jeg slapp henne ut. Er flere nabokatter her også og hun leker med de. Så hun er en happy-cat!

[DBM]

For meg blir det ganske sprøtt å påstå at et dyr får gå ute er en "unødvendig stor risiko" og at det ikke er "forsvarlig". Det er jo det dyr er laget til! Er det uforsvarlig at rødreven løper ute?

Saklighetsnivået er på et bunnivå nå. Ikke bare sammenligner du katter med mennesker, men nå drar du inn rødreven også.

Jeg takker for meg, og så får andre ta opp stafettpinnen.

[Tabris]

Er det usaklig å sammenligne katter med andre dyr?

[AnonymBruker]

Er det usaklig å sammenligne katter med andre dyr?

Tydeligvis,fordi katter er de eneste dyrene som ble skapt til å bo inne i et hus og alle sammen dør når de beveger seg utenfor huset sitt.

*ironi*

[Havtorn]

Fine, fine saklighetsargumentet.

Den lille sjansen som er for at gamlepusen min skulle bli påkjørt kontra å holde ham inne livet ut.. det var verdt det.

[HopelessFear]

Se på det på denne måten; En katt har blitt holdt inne i 8 år, eieren går bort eller av en eller annen grunn ikke kan ha katten mer. Ny eier slipper katten ut og katten vet ikke hvordan den skal te seg ute. Det kan være veldig farlig, fordi katten ikke vet om farene som er ute. Den skjønner ikke at den skal passe seg for biler, rever eller andre ting som kan forårsake skade.

[AnonymBruker]

Se på det på denne måten; En katt har blitt holdt inne i 8 år, eieren går bort eller av en eller annen grunn ikke kan ha katten mer. Ny eier slipper katten ut og katten vet ikke hvordan den skal te seg ute. Det kan være veldig farlig, fordi katten ikke vet om farene som er ute. Den skjønner ikke at den skal passe seg for biler, rever eller andre ting som kan forårsake skade.

Da kan eieren sørge for at katten får en ny eier som har mulighet til å holde katten inne hele tiden, så det var ikke det beste argumentet.

Men, jeg mener selv at om man har mulighet til å la katten være ute så burde man la katten bestemme selv hva den vil. For eksempel her er det langt å gå til veldig trafikkert bilvei. Det er biler i nabolaget da, men katten er redd for de og holder seg unna. Er mange store hager rundt omkring her og flere nabokatter i forskjellige raer (skogskatter,bengalkatter,perere,o.l) så hun har endel områder hun kan gå fritt og trygt på. Kommer også endel katter på vårt område og da leker de seg her.

Hun valgte selv å gå ut i en alder av 7 mnd cirka, og det hadde vært rent dyreplager om jeg ikke slapp henne ut. Den som sier det motsatte kunne vært der da katten satt og sutret foran døren og prøvd å si det samme da. Katten er lykkeligere ute, og om noen påstår det motsatte så vet de ikke hva de snakker om - enkelt og greit.

[AnonymBruker]

Jeg har frittgående kanin (inne) som er fri i innhegning ute om sommeren. Det sier seg selv at kaniner ikke kan være frie ute, så enten er de i innhegningen, løse inne eller så går jeg tur med dem i sele, f eks i parken. Jeg kunne aldri tenke meg å kun ha dem i det lille buret, og det er jo i praksis det du gjør med kattene dine. Har du ikke mulighet til å la de være ute selv burde du i det minste gå tur med dem i sele hver dag.

[Omega]

Saklighetsnivået er på et bunnivå nå. Ikke bare sammenligner du katter med mennesker, men nå drar du inn rødreven også.

Og det sier du, som sammenligner lek med reell jakt. Å jage ei snor i stua kan aldri bli det samme som å jakte på byttedyr ute i naturen. I naturen trigges sansene til dyr på en helt annen måte enn innendørs. Naturen har lukter, smaker og utfordringer som du aldri ville klart å simulere innendørs.

[AnonymBruker]

Se på det på denne måten; En katt har blitt holdt inne i 8 år, eieren går bort eller av en eller annen grunn ikke kan ha katten mer. Ny eier slipper katten ut og katten vet ikke hvordan den skal te seg ute. Det kan være veldig farlig, fordi katten ikke vet om farene som er ute. Den skjønner ikke at den skal passe seg for biler, rever eller andre ting som kan forårsake skade.

Den ene perseren min var inne i fem år før vi flyttet og hun ble sluppet ut. Hun holdt seg langs husveggene i trarten ogg utvidet aksjonsradiusen gradvis. Dyr har instinkter, ikke undervurder dem.

[DBM]

Og det sier du, som sammenligner lek med reell jakt. Å jage ei snor i stua kan aldri bli det samme som å jakte på byttedyr ute i naturen. I naturen trigges sansene til dyr på en helt annen måte enn innendørs. Naturen har lukter, smaker og utfordringer som du aldri ville klart å simulere innendørs.

Jeg må bare kommentere dette selv om jeg egentlig hadde gitt opp denne diskusjonen. Det er selvsagt mulig å sammenligne katteleker med jakt ute i det fri. Det er ikke en fullgod erstatning, men noe som mange katter trives med.

Noe annet blir å sammenligne katter med mennesker, og si at vi mennesker ikke kan gå ut fordi det er så mange farer der ute. Eller å dra inn rødreven som ikke kan sies å være et tamt kjæledyr. Det blir for dumt.

Og da finnes det en grense for hvor mye dumskap jeg orker å diskutere og forklare. Jeg trodde faktisk bedre om henne, i andre tråder har jeg fått inntrykk av at hun har noe å fare med, selv om man kan være uenig med hverandre.

Jeg forventer at man kan følge logiske ressonementer og dra sammenligninger som gir mening, til tross for uenigheter.

Mye flåsete innlegg fra AB også, og jeg kan se hvorfor disse ikke vil ha de utsagnene koblet opp mot sin bruker.

[Aurora M.]

Så anvarsløst av deg! Hvorfor har du ikke ringt til Dyrebeskyttelsen?

Enig i denne. Nå vet du jo strengt tatt ikke om eierne har vært til veterinæren med den, og den har en sykdom som ikke kan behandles el.lign, men om du mistenker at katten ikke blir tatt hånd om på en forsvarlig måte, så burde du ringe Mattilsynet, Dyrebeskyttelsen eller Kattens Vern. Vi har alle ansvar for de dyrene vi ser rundt oss, og det er ikke kun snakk om et moralsk ansvar, det er faktisk nedfelt i lovverket.

Når det gjelder saken om innekatter, synes jeg det er vanskelig å være bastant, men har likevel mine tanker om det.

Først av alt vil jeg si det blir feil å bruke utekatter som ikke har det bra som et argument for å rettferdiggjøre hold av innekatt. Disse orme-og flåttbefengte stakkarne med uansvarlige eiere ville ikke hatt det bedre inne hos de samme eierne, for å si det sånn. Det blir heller ikke helt rett å bruke som argument at katten har vært inne hele livet og ikke vet av annet, og at den derfor har det godt. Til en viss grad stemmer det jo forsåvidt for endel katter. De har måttet lære å "fortrenge" sine naturlige instinkter, og endel klarer dette bra (d.v.s uten at det resulterer i adferdsvansker som bunner i frustrasjon).

Som et eksempel på det siste har jeg en venninne som grunnet bosituasjon hadde en perser som innekatt i 5-6 år. Pus var rolig, avbalansert, leken og hadde det tilsynelatende godt i sitt "prinsesseslott". Så en dag flyttet hun og pus fikk komme ut. Min venninne var sjokkert da hun så hvordan katten forvandlet seg foran øynene hennes. Hun ante ikke at den gikk og bar på så mye energi! Den var i hundre fra så og si dag en, klatret i trær, jaget nabokatter og dag 4 kom den hjem med halen rett til vers og en mus i kjeften! Hun sa at hun aldri noensinne igjen under noen omstendighet skulle ha en katt uten å gi den muligheten til å velge å være ute. For selv om den hadde et "godt liv" inne, så fikk hun nå se hvilken katt som bodde innenfor den rene og nybørstede pelsen, og forsto hva hun hadde frarøvet den.

Jeg har den samme erfaringen selv. Jeg har omplassert katter som har vært inne hele livet, der eierne har bedt om at katten skal få fortsette å være innekatt. Etter mye overtalelse fra min side har flere av disse kattene blitt omplassert til hjem med utemuligheter og har "våknet til liv" på nytt. Det er en sann fryd for en katteelsker å se.

Men når alt dette er sagt kjenner jeg også innekatter som lever et så fullverdig liv som det er mulig, og nå mener jeg ikke utifra det faktum at de er innekatter. Jeg kjenner blinde katter og katter med andre funksjonshemminger som ikke hadde kunnet være ute uansett, men som har fått hjemmet sitt tilpasset så de lever et så godt liv som de kan.

Videre har jeg omplassert katter som har vært overlatt til sin egen sjebne og et hardt uteliv så lenge at de rett og slett ikke vil ut igjen når de først har fått komme i hus!

Det er sant at det er mange farer og trasige ting forbundet med det å ha utekatt og å være utekatt, selv om du er/den har ansvarsfulle eiere. Jeg kan i sannhet skrive under på det i disse dager da jeg befinner meg på hytta. Her er det så mye flått at det ikke er til å tro! Pusina mi som er ute og i full jegermodus om dagen, kryper rundt i det høye gresset og kommer inn full av flått 10 ganger om dagen. I går kveld plukket i over en time og knertet de etterhvert. Når jeg (trodde) jeg var ferdig, talte jeg 73 flått. 80% av dem var løse og kravlet rundt omkring, oppover armene mine, bortover gulvet, og ja.. Her er det kun 1 rom, så senga er heller ikke trygg. Det viste seg når jeg skulle legge meg og det kravlet og krøp der og.. Jeg har elendige knær, så å sitte på huk og kamme og plukke flått er drepen.

Jeg skal være her i noen uker til, og må helt ærlig si at jeg noen ganger de siste dagene har forbannet hele styret med denne katten som MÅ gå der det er mest flått. Men (og dette er poenget med at jeg skriver dette), når jeg ser henne i skikkelig kattejegermodus åle seg bortover i det høye gresset som dekker hele henne, mens halen sitrer i forventningsfull spenning, så vet jeg (i likhet med min venninnne) at dette kan jeg aldri ta fra henne, for da ville hun ikke lengre være katt. Og det er jo nettopp katten i henne jeg er så glad i. Så da er det verd det! Plukking av flått i sene kveldtimer hvor jeg heller ville ha gjort alt annet, en og annen flått på meg selv fordi hun drar de inn, rensing av småsår som hun får etter kamp med en annen jeger, turer til veterinær med litt større "småskader" av samme grunn, engstelse, leting og roping i morgenlysningen etter en søvnløs natt og vissheten om at hun en dag kan bli overkjørt og drept. "Hundre" trappetrinn opp og ned hjemme for å slippe ut/inn (i påvente av at vi finner bedre egnet bolig).

Når jeg ser henne komme inn, rufsete og våt i pelsen med barnåler stikkende ut og hiver seg over matfatet etter en ikke så vellykket (men spennende) jakttur, utføre grundig pelsstell før hun kroer seg sliten og fornøyd sammen i sofakroken, ja, så er det verd det!

Jeg har vært mye ute sammen med henne og andre katter og studert de i deres rette element. Det livet de lever der ute er så mye mer sammensatt og intenst enn de fleste aner. Alle kattens enormt skarpe sanser får utfolde seg og de får brukt sitt fulle potensiale. Og hvem av oss vil vel ikke det så sant muligheten er der?

Kjærlighet og trygghet fra mennesker, riktig stell og for er viktig for pus, og må alltid ligge som et grunnlag. Uten dette hjelper det ikke med all verdens jaktmarker og kattekompiser. For det vil alltid komme dager da utelivet ikke er til å holde ut, med kulde og pøsregn dager i strekk, med ekle kryp i pelsen som bare matmor/far kan ta bort, med et sår på foten som trenger stell. Og akkurat disse dagene har pus det beste livet som innekatt. Men så er det alle de andre dagene da som til det fulle veier opp for disse!

Jeg vil ikke si du plager kattene dine TS. Hvis de er friske, harmoniske, lekne og ikke viser tegn til mistrivsel (som ofte gir seg utslag i det vi mennesker kaller "problemadferd", "tvangshandlinger" eller rett og slett av de sover livet bort..)så har de det nok "ok". Men at du fratar dem en stor del av livet deres, det gjør du. Så da er det bare å være ærlig på det.

Katter og andre dyr kan gi et menneske utrolig mye, og sånn sett kan man i noen få tilfeller si at det er "verd det". Jeg kjenner personer som ikke hadde vært i live idag om det ikke hadde vært for den innekatten de fikk seg i den aller tyngste perioden. Ser man stort på det, kan man si at katten ofret en del av livet sitt mot å berge et menneske. Til gjengjeld fikk den god mat, et varmt fang og kjærlighet. Men uansett: Den ofret.

Så spørs det bare om du er skrudd sammen sånn at du kan face dette og likevel leve godt med din egen samvittighet. Dette er ikke vondt ment i det hele tatt! Bare en fastslåelse av at vi er forskjellige på det viset. Jeg hadde ikke klart det, men da må jeg også ta med i beregningen at jeg nok er i overkant ansvarsbevisst og empatisk (når en har fått høre det i over 46 år, så må en vel snart begynne å tro på det.. )

Jeg vil ikke "halshugge" noen som har innekatter, fordi jeg forstår at de ikke gjør det av vond vilje. Ofte er det heller tvert imot. De er redde for kattene sine, elsker dem høyt og gjør det beste de kan for dem. Ofte er det uvitenhet som ligger til grunn. Katter trenger god mat, trygghet og riktig stell, og det er sant at uten dette er ikke kattelivet fullverdig. Men det er ikke dermed riktig å rangere friheten som nr. 2. For meg henger dette sammen, og får dermed en delt 1.plass!

[AnonymBruker]

Vi har hatt de to pusene våre i halvannet år. Rett etter at vi hadde fått dem,ble vi kastet ut av leiligheten vår, og måtte finne oss ny med en gang. Da ble det den første og beste, vi stod jo hjemløse; femte etasje i blokk. Så dermed ble kattene våre plutselig innekatter selv om de egentlig skulle være utekatter.

Til å begyynne med dro jeg dem med til sviges så ofte jeg kunne, slik at de skulle få sjangsen til å være ute, jeg vurderte å gi dem bort til svigers fordi jeg hadde så dårlig samvittighet over at de måtte være inne. Men kattene ville ikke være ute. Trodde kanskje de var for unge til å begynne med, at de syntes det var skummelt. Men når de var 7-8 måneder så stakk de fortsatt inn med en gang døra til huset ble åpnet. De ruslet litt rundt og snuste med en gang de ble satt ut, og så gikk de og la seg til å sove oppå hverandre ved siden av døra. Om vi ikke slapp de inn på et par timer, ble de nervøse og masete.

Den dag i dag er de kun inne. De leker og herjer, klatrer i klorestativ og bjelkene i leligheten, sover overalt (på hverandre eller på oss), spiser og drikker akkurat passe, er kjælne, lekne, aktive og nysgjerrige. Jeg er vokst opp med utekatter, og mine to innekatter nå er like lykkelige som noen av utekattene vi noengang hadde var. Så jeg har null dårlig samvittighet lenger for å ha dem inne.

Men skal man ha innekatt, så MÅ man ha to eller flere. Å ha en enkelt innekatt synes jeg ingenting om. De må ha selskap i hverandre!

[Mermaid Blues]

Jeg har hatt to persere som har vært utekatter. Det er bare tull at persere ikke egner seg til å være ute. De fleste som har persere har dem inne fordi de ofte er på utstillinger og da vil ikke eieren at de skal bli skitne. Dessuten er persereiere noe spesielle og ser ikke på katten som en katt men som en pengemaskin, evt som en baby. Mine persere klatret i trær og fanget mus. Det stred ikke i mot deres natur å være ute, men det hadde gjort det om jeg hadde holdt dem inne.

Det der synes jeg er en skikkelig utrivelig generalisering.

Jeg har selv hatt perser (inne), og for meg var det en katt, men mulig jeg misforsto min rolle som persereier? Ikke tjente jeg ei krone på henne, og min basale kunnskap om genetikk tilsa at hun definitivt ikke var mitt biologiske avkom. (Strengt talt var det mer i retning av at katten var regenten i huset, og vi andre ydmyke undersåtter, men nok om det.)

Men, get this: Hun trivdes best inne. Vi prøvde iherdig å overtale henne til å være feks i hagen med oss fra hun var kattunge, men hun likte det rett og slett ikke. Hun kunne til nød være på verandaen hvis det var tørt på gulvet og mest mulig vindstille.

Det med pelsstell har fryktelig lite med utstilling å gjøre, og mer med kattens ve og vel. Katten har tynn hud, og floker kan være både smertefulle og skade huden. En (renraset) perser har en pels uten sidestykke, og de skal børstes daglig, ikke mtp utstilling, men av hensyn til kattens velferd.

Synes det er litt voldsomt å si at det er bare tull at persere ikke egner seg som utekatter - man må faktisk se an individet. Min perser ville ikke være ute i det hele tatt, og det ville vært ubarmhjertig å tvinge henne ut bare for å oppfylle en fordom om at katter ikke skal bo inne.

Basic om perser og perserhold

[AnonymBruker]

Men hvorfor er det folk som bare har kattene inne? Jeg trodde de kattene var laget for å være inne. Er i hvertfall det ei venninne av meg sier. Men er ikke det sant?

Hun har ei rasekatt og sier at de skal bare være inne. Hun bor i blogg og har den ute på hverandaen når det er fint vær, men katten går fort inn i gjen om det blir kalt eller regner.

Hun sier også at de ikke tåler noe særlig med kulde.

Dette gjorde meg usikker må jeg si.

[Tabris]

Min perser ville ikke være ute i det hele tatt, og det ville vært ubarmhjertig å tvinge henne ut bare for å oppfylle en fordom om at katter ikke skal bo inne.

Men det er det da heller ingen som mener? Fokuset i denne tråden er på at katten må lov til å få valget (og da fra den er kattunge av, aller helst). De som har fått det valget, men velger å være inne, er jo en helt annen sak, og det er heller ingen som har reagert på det.

Forøvrig et flott innlegg fra Aurora!

[sequin]

Er det usaklig å sammenligne katter med andre dyr?

ja, for de er ikke dyr, de er menneskets beste venn, som burde være inne hele dagen sammen med oss slik at de ikke sårer oss på noen som helst egoistisk måte.

[Auri]

Men hvorfor er det folk som bare har kattene inne? Jeg trodde de kattene var laget for å være inne. Er i hvertfall det ei venninne av meg sier. Men er ikke det sant?

Hun har ei rasekatt og sier at de skal bare være inne. Hun bor i blogg og har den ute på hverandaen når det er fint vær, men katten går fort inn i gjen om det blir kalt eller regner.

Hun sier også at de ikke tåler noe særlig med kulde.

Dette gjorde meg usikker må jeg si.

Ingen katter er laget for å være inne. Enkelte som har rasekatter velger å holde de inne av forskjellige grunner; de er redd for at kattene skal bli stjålet, komme ut for ulykker e.l. Andre har katter (raser eller blandinger) og bor slik at kattene ikke kan/bør gå ut (i blokker, borettslag med båndtvang på alle dyr som er ute, rett ved store trafikkerte veier). Ingen katter "skal" bare være inne, men jeg personlig er av de som tror at en katt (dvs, aldri én alene, alltid ha minst to) kan ha et kjempefint liv som innekatt, så lenge den har kattekompiser og eiere som er flinke på aktivisering og oppmerksomhet.