Gå til innhold

Rettferdiggjøring av innekatter


Snikk

Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg har to innekatter jeg er særdeles glad i. De er forsikret, får mat kun kjøpt på dyrebutikk eller hos dyrlegen, er jevnlig hos dyrlege for vaksiner og sjekk, de har flere kloremøbler og ett høyt klatretre de kan boltre seg i. Leiligheten er stor nok, de har mange vinduer de kan titte ut av, og jeg bruker tid hver eneste dag på å aktivisere dem og leke med dem slik at de skal få mental stimuli. Mye kos får de også. De er renslige og fine i pelsen, og har absolutt ingen tegn på sykdom eller mistrivsel.

Men så sier faren min at jeg er en dyreplager fordi jeg holder dem inne hele tiden. Dette er utrolig sårende å høre, av grunner andre med innekatter i hvertfall burde forstå. Problemet er at han bor i et boligfelt, hvor det er mye mer naturlig å ha utekatter. Derfor er det det han er vant til å se. Og han kjenner ingen med innekatter bortsett fra meg heller, så han aner sannsynligvis ikke hvor vanlig dette er.

Hvordan skal jeg få han til å forstå at kattene mine har det helt fint? Han har heller ikke hatt katt selv noen gang, og vet sannsynligvis ikke at katter sover 70% av døgnet og er mer selvstendige enn en hund.

Forresten er jeg snart 30 år og drittlei av at faren min blander seg oppi hvordan jeg behandler dyrene mine, spesielt siden jeg behandler dem bra.

Han nekter å høre når jeg sier de har det bra. Finnes det noe dokumentasjon noe sted på at et liv som innekatt er et fullverdig katteliv, eller noe annet jeg kan servere han fra en profesjonell kilde (dyrlege etc)?

Du trenger igrunn ikke å svare hvis du er imot innekatter, orker ikke at denne tråden skal bli bombet med meninger om akkurat det.

Ellers takknemlig for alle svar.

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei!

Jeg har to innekatter jeg er særdeles glad i. De er forsikret, får mat kun kjøpt på dyrebutikk eller hos dyrlegen, er jevnlig hos dyrlege for vaksiner og sjekk, de har flere kloremøbler og ett høyt klatretre de kan boltre seg i. Leiligheten er stor nok, de har mange vinduer de kan titte ut av, og jeg bruker tid hver eneste dag på å aktivisere dem og leke med dem slik at de skal få mental stimuli. Mye kos får de også. De er renslige og fine i pelsen, og har absolutt ingen tegn på sykdom eller mistrivsel.

Men så sier faren min at jeg er en dyreplager fordi jeg holder dem inne hele tiden. Dette er utrolig sårende å høre, av grunner andre med innekatter i hvertfall burde forstå. Problemet er at han bor i et boligfelt, hvor det er mye mer naturlig å ha utekatter. Derfor er det det han er vant til å se. Og han kjenner ingen med innekatter bortsett fra meg heller, så han aner sannsynligvis ikke hvor vanlig dette er.

Hvordan skal jeg få han til å forstå at kattene mine har det helt fint? Han har heller ikke hatt katt selv noen gang, og vet sannsynligvis ikke at katter sover 70% av døgnet og er mer selvstendige enn en hund.

Forresten er jeg snart 30 år og drittlei av at faren min blander seg oppi hvordan jeg behandler dyrene mine, spesielt siden jeg behandler dem bra.

Han nekter å høre når jeg sier de har det bra. Finnes det noe dokumentasjon noe sted på at et liv som innekatt er et fullverdig katteliv, eller noe annet jeg kan servere han fra en profesjonell kilde (dyrlege etc)?

Du trenger igrunn ikke å svare hvis du er imot innekatter, orker ikke at denne tråden skal bli bombet med meninger om akkurat det.

Ellers takknemlig for alle svar.

Det tror jeg neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med far din. Å frarøve levende vesener muligheten for et så naturlig liv som et husdyr kan få, er dyreplageri.

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller også mot å være enig med faren din. Jeg forstår at du tar godt vare på dem, med et gullbur er og blir et bur. Hvis man bor slik til at kattene ikke kan gå ute, så bør man ikke skaffe seg katt.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg heller også mot å være enig med faren din. Jeg forstår at du tar godt vare på dem, med et gullbur er og blir et bur. Hvis man bor slik til at kattene ikke kan gå ute, så bør man ikke skaffe seg katt.

Helt enig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor slik til at kattene kan gå ute hvis de vil (men vi bor riktignok i sentrum i bygda her, så det er ikke rett ut i skogen, for å si det sånn). To av kattene våre er mye ute, de får gå ut og inn som de vil, og liker det på den måten. Katt nr tre er vel 1,5 år nå og har så vidt begynt å synes det er ok å være ute en liten stund (ca en time) hvis vi plasserer henne utafor døra, men hun søker ikke ut selv (annet enn at hun liker å være på terrassen i andre etasje).

Og katt nr 4 vil ikke ut i det hele tatt. Han synes det er ok på terrassen hvis katt nr 3 er der, men bortsett fra det hater han å være ute. Vi har prøvd å ta ham med ut både med og uten bånd, men det er helt tydelig at han hater det. For vår del ville det i alle fall vært mer dyreplaging å tvinge ham til å være ute, enn å bare la ham være der han trives - inne.

Og ja, vi har prøvd jevnlig fra han var liten, han har ingen traumatiske opplevelser fra verden utenfor, men nå er han tre år og hater det fortsatt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Moscato: Men dine katter har valget. De er ikke sperret inne, som trådstarter sine katter er.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For nr 4 hadde det virkelig ikke utgjort noen forskjell (ikke for nr 3 heller for den del).

Jeg sier bare at det er mulig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor slik til at kattene kan gå ute hvis de vil (men vi bor riktignok i sentrum i bygda her, så det er ikke rett ut i skogen, for å si det sånn). To av kattene våre er mye ute, de får gå ut og inn som de vil, og liker det på den måten. Katt nr tre er vel 1,5 år nå og har så vidt begynt å synes det er ok å være ute en liten stund (ca en time) hvis vi plasserer henne utafor døra, men hun søker ikke ut selv (annet enn at hun liker å være på terrassen i andre etasje).

Og katt nr 4 vil ikke ut i det hele tatt. Han synes det er ok på terrassen hvis katt nr 3 er der, men bortsett fra det hater han å være ute. Vi har prøvd å ta ham med ut både med og uten bånd, men det er helt tydelig at han hater det. For vår del ville det i alle fall vært mer dyreplaging å tvinge ham til å være ute, enn å bare la ham være der han trives - inne.

Og ja, vi har prøvd jevnlig fra han var liten, han har ingen traumatiske opplevelser fra verden utenfor, men nå er han tre år og hater det fortsatt.

Da har jo katten et valg. Min er bare ute når det er pent vær, han går ikke ut hvis det er kaldt eller når det regner, men har vet at han kan gå ut når han vil.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med AB. Jeg har to katter som så og si aldri går ut. Her står ytterdøren åpen så og si daglig nå som det begynner å bli varmt ute, men de vil ikke ut. Da er det deres eget valg, og det blir en helt annen situasjon.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For nr 4 hadde det virkelig ikke utgjort noen forskjell (ikke for nr 3 heller for den del).

Jeg sier bare at det er mulig.

Men det hadde du ikke visst om de aldri hadde fått muligheten. Og det er jo fullt mulig (og ikke så lite sannsnylig) at trådstarters katter er som dine katter nr. 1 og 2.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du ikke vil høre dette, men jeg synes det er trist med innekatter.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så er jeg imot å skaffe seg katt når denne ikke har tilgang på uteareal. Ikke for å være krass mot deg TS, det høres jo ut som kattene dine har et fint liv, men en katt er ment for å være ute i naturen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Men det hadde du ikke visst om de aldri hadde fått muligheten. Og det er jo fullt mulig (og ikke så lite sannsnylig) at trådstarters katter er som dine katter nr. 1 og 2.

Jo, faktisk så tror jeg at jeg ville visst det. Jeg har også prøvd med en annen katt, da jeg bodde i Bergen. Det var jo ikke helt ideelt å ha katten der, men etter et brudd med kjæresten var det på mange måter den eneste muligheten. Katten var fortsatt rimelig liten, og hadde aldri vært ute (fordi den ikke var gammel nok mens kjæresten og jeg var sammen). Derfor tok jeg sjansen på å prøve (de søker gjerne mindre ut når ikke ikke vet hva som faktisk er ute). Men det var veldig tydelig allerede etter kort tid at katten absolutt ikke likte å være innekatt. Hun søkte ut og maset hele tiden, var rastløs og i det hele tatt plagsom selv om hun fikk masse mosjon inne og ble aktivisert i massevis og gikk fritt rundt i en stor leilighet og hadde selskap når hun ville.

Jeg prøvde å vente noen uker i tilfelle hun bare måtte ha tid til å venne seg til den nye leiligheten (det hadde jo ikke vært noe problem i forrige leilighet, men da var hun yngre da hun kom dit), men jeg måtte bare ta henne hjem til foreldrene mine til slutt. Da hun fikk være ute trivdes hun kjempegodt, og hun ble en helt annen og sosial katt (hun var mer opptatt av menneskelig kontakt da hun fikk gå ut som hun ville).

Så ja, jeg er overbevist om at man på mange måter kan merke på kattene om de har et fint liv, og at de ikke må ha vært så mye ute for å vite om de vil ut. Noen søker veldig mye ut uansett, og andre gjør det ikke i det hele tatt. Katter er flinke til å uttrykke seg, bare man gidder å bry seg om å følge med.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som mener at alt annet enn et uteliv for katten er dyreplageri, har dere sett hvor mye elendighet det er med kattene som går ute?

De er fulle av flått, blir påkjørt av biler, plaget av unger, er syke og skadde, slåss med andre katter osv. Mange kan også være borte i lang tid, sultne og/eller syke/skadde, og ute i all slags vær.

Det er ikke alle katter som har det slik, men mange har det. Og mange av dem lider. Jeg ser selv hva slags forfatning utekattene her er i.

Så det er nok noen som har en litt snever oppfatning av hva slags liv mange av utekattene lever. Men hvis dere vet at utekattene deres har det fint, så er jo det bra. Det er bare ikke tilfelle for veldig mange av kattene.

Og hvis man er i stand til å aktivisere katten innendørs, og kanskje la to eller flere være sammen, så tror jeg de har det helt fint.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er fulle av flått, blir påkjørt av biler, plaget av unger, er syke og skadde, slåss med andre katter osv. Mange kan også være borte i lang tid, sultne og/eller syke/skadde, og ute i all slags vær.

Det er ikke alle katter som har det slik, men mange har det. Og mange av dem lider. Jeg ser selv hva slags forfatning utekattene her er i.

Så det er nok noen som har en litt snever oppfatning av hva slags liv mange av utekattene lever. Men hvis dere vet at utekattene deres har det fint, så er jo det bra. Det er bare ikke tilfelle for veldig mange av kattene.

men da blir spørsmålet -burde denne eieren som ikke tar vare på katten sin hatt katt når h*n ikke klarer å ta ansvar for dyret?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Å ha utekatt er ikke det sammme som å kaste den ut og ikke bry seg med den, DBM. Hvis min katt blir syk eller skadd, så tar jeg den selvsagt til dyrlegen og tar meg av den. Og bor man slik til at katten har stor sjanse for å bli påkjørt, så bør man ikke skaffe seg katt.

Men, ja, det er sant at det er flere farer med å være ute enn å være inne. Slik er det for oss også. Men det å faktisk gå ut av husets fire vegger, selv om det er farligere, gir et rikere liv. På samme måte mener jeg at det gir et rikere liv for en katt når den kan få utforske uteområdet i samsvar med eget behov og egen natur.

I noen tilfeller kan jeg ha forståelse for innekattehold. Det er katter som ikke vil ut, katter som ellers ville blitt avlivet, eller at man bor et sted midleritig hvor det er mye trafikk og man har kattene inne for en periode frem til man flytter til et annet sted. Det jeg reagerer på er de som skaffer seg katt i den hensikt å ha den inne, uten noen gang å gi den muligheten til å gå ut. Det synes jeg er et dårlig kattehold, rett og slett, fordi uansett hvor mange leker og hvor mye dyrlegefôr man har, så er ikke et hus stort nok og variert nok ktil å dekke kattens vandre- og revirbehov for et helt liv.

Det er også sant at katter er forskjellige, og noen vil trives bedre med et slikt liv enn andre. Forskjellen er om man gir katten muligheten til selv å velge dette eller ikke. Når det gjelder å se på katten hva den vil like så tror jeg ikke man bør stole for mye på det. Jeg har leste flere poster i tråder som dette om folk som har trodd at katten har hatt det helt fint inne, men hvor den har endret atferd da den fikk gå ut og de virkelig fikk se hvordan den kunne kose seg.

Endret av Tabris
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

men da blir spørsmålet -burde denne eieren som ikke tar vare på katten sin hatt katt når h*n ikke klarer å ta ansvar for dyret?

Jeg aner ikke om disse kattene har noe hjem, og hvor ofte de evt er hjemme hos eieren. Hvis katten ikke kommer hjem daglig eller regelmessig, så er det ikke mye en eier kan gjøre for å passe på at katten har det bra.

Katter er også så selvstendige at de ofte ikke føler spesielt sterk tilhørighet til ett hjem. Når noen andre mater din katt, så vil katten fortsatt gå dit. Og den som mater katten vil ofte ikke sjekke at alt er bra med katten og evt ta den med til veterinær.

Har en katt som er her stadig vekk, som antagelig har en øyesykdom. Men det er jo ingen som gjør noe med det. Hadde det vært min katt og jeg var klar over problemet så ville jeg jo ha tatt med katten til veterinær.

Vi har forsåvidt vært inne på tanken om å "fange" katten og dra til en veterinær, men har ikke blitt til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en katt som er her stadig vekk, som antagelig har en øyesykdom. Men det er jo ingen som gjør noe med det. Hadde det vært min katt og jeg var klar over problemet så ville jeg jo ha tatt med katten til veterinær.

Vi har forsåvidt vært inne på tanken om å "fange" katten og dra til en veterinær, men har ikke blitt til det.

Så anvarsløst av deg! Hvorfor har du ikke ringt til Dyrebeskyttelsen?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

så lenge kattene har mat,leker ,stativer og får kos de trenger,høres det ut som de har det helt fint.

En katt som ikke er vant med å være ute,lider ingen nød inne.Det er gamle og utdaterte forestillinger.Flere vetrinærer sier at så lenge katten får det den trenger inne,behøver den ikke være ute. Folk som slipper ut katten og tenker ikke på andre enn seg selv.Må være deilig å slippe tisselukta inne og ikke minst å slippe å bruke mye tid på aktivisering av katten.

At utekatten er til bry for andre driter de i.At katten bruker naboens eiendom til å drite og pisse i,bryr dem seg ikke om.

Synes du tar ansvar jeg og er sikker på at dine slipper å få flått,bli påkjørt,komme i slåsskamp med sår,slippe sinna mennesker som kansje mishandler,slår ,sparker eller annet.

Trenger flere katteeiere som tar sitt ansvar og holder kattene inne.Slik at andre ikke blir plaget av deres dyrehold.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...