Lærerværelset

[Gjest Rossin]

http://www.jackstreet.com/jackstreet/WTEA.Throwoutgrades.cfm

[Duckie]

Ja, det er jo positive og negative sider uansett hvor man havner! Og man vet jo aldri hvor man ender opp heller, kan jo hende jeg går igjennom samme prosessen som dere og ender opp et helt annet sted enn hva jeg opprinnelig så for meg.

Nå ser jeg ihvertfall for meg at det er det faglige nivået på vgs som er mest tiltalende, og det at de fleste som har tatt et aktivt valg om realfag der er motivert. Og jeg liker å tro at jeg kan gjøre en forskjell. Realfag er noe mange synes er vanskelig, så jeg tror det må være givende å hjelpe noen til mestring på dette området. Hjelpe noen som har drømmer med å komme inn på medisin med å nå målene sine. Hjelpe til med å spre litt entusiasme for realfagene, og kanskje smitte noen av elevene med denne.

[Gjest Vampen]

Takk for svar! Jeg ser isåfall for meg å sikte meg inn mot realfag på vgs, og antar at dette ikke vil være blant de mest utfordrende elevgruppene. Jeg synes utdanning er veldig viktig, og ser for meg at jeg vil trives med å lære bort, å følge elever og bidra til deres utdannelse over tid, og mulighet til å hjelpe de med å oppnå drømmer og mål. Jeg er også veldig interessert i fag (historie og samfunnsfag kunne også vært aktuelt), og ser på det å være lærer som et yrke hvor jeg hele tiden må holde meg oppdatert, og hvor man aldri blir ferdig utlært, både på fagsiden og på det pedagogiske. Er dette realistiske forventninger og forhåpninger til en eventuell fremtid som lærer?

Settinger som den over er sånt som kan skremme meg litt bort fra læreryrket, jeg vet ikke om jeg er tøff nok, og har gode nok lederegenskaper til å kunne lykkes i en slik setting.

La meg begynne med å si, gjennom to år som lærer på fulltid i ungdomsskolen, med en skole som har et ganske hardt miljø og mange utfordrende elever, så har jeg aldri opplevd at en elev har vært slem mot meg eller sagt noe ufint. Men ja, jeg tror du vil få det bedre i jobben om du er forholdsvis trygg og klarer å være tøff. For å ta et par eksempler, som du sikkert vil møte:

- Realfag er fag som mange synes er vanskelig og/eller kjedelig. Takler du at en del misliker faget ditt, er renska for motivasjon og det ikke ser ut til å bli bedre uansett hva du gjør? For det er ikke sånn at alle elever er ivrige små maur, som sitter der og bare venter på å få påfyll av fag.

- Noen elever kommer til å like deg, noen kommer til å være nøytrale og noen kommer til å mislike deg. Det kan gå på faget ditt, eller at de ikke liker "deg og din måte". Det kan være klaging på at du er urettferdig, for streng, går for fort, går for sakte, har kjedelige timer eller generelt bare er kjip. Hvordan takler du det?

- Foreldre er stort sett opptatt av sin arving. Du kan komme til å måtte deale med foreldre som mener du gjør en dårlig jobb, enten fordi de tror de vet bedre, eller fordi de bare ser sin pode, der du må se en hel klasse. Føles det greit?

- Noen elever har ekstra utfordringer, i form av atferdsvansker, tøff bakgrunn eller svakt faglig nivå. Noen av disse igjen, takler det ved å oppføre seg som idioter. Klarer du å se gjennom det og fortsatt jobbe for å være en god lærer for dem?

- Det finnes timer og klasser som er tøffe, hvor det å få ro i seg selv er en jobb. Tør du å være tydelig, og eventuelt stramme inn og "slå i bordet"?

Jeg tror ikke det egentlig er så stor forskjell i hvor tøff man må være på VGS kontra ungdomsskolen. På ungdomsskolen er de fjortiser, med alt det innebærer, mens de på VGS stort sett er litt mer modne. Men på den andre siden, på ungdomsskolen følger du dem fortsatt så tett opp, at man får en god relasjon, og elevene knytter seg til deg. Det kan hjelpe på mye. På VGS er du i større grad en av flere faglærere, uten nødvendigvis den samme nærheten til elevene.

[Duckie]

Takk for mange viktige problemstillinger Vampen! Jeg tror det meste av disse tingene er noe jeg kommer til å takle, og som er noe jeg har tenkt mye på. Jeg er ganske tålmodig når det kommer til å forklare konsepter, og en av tingene jeg anser som positivt med læreryrket er å kunne hjelpe også de som sliter med å forstå, å kunne hjelpe elevene til å gjøre det beste de kan få til. For meg virker det veldig gøy å kunne ha diskusjoner med de faglig sterke, og se hvordan de løser utfordringer, men også å se hvordan jeg kan hjelpe de som ikke har like gode forutsetninger, og finne løsninger og læremetoder som gjør at disse også kan forstå og henge med i fagene.

Mange av disse tingene er jo omtrent umulig å sette seg inn i uten å ha vært i situasjonen tenker jeg. Kunne kanskje vært lurt å prøve seg som vikar før man bestemmer seg (jeg kommer til å ta bachelor + master og så bygge på med ppu om det blir aktuelt at jeg blir lærer), for å se hvordan man takler disse tingene. Jeg er litt stressa fordi jeg tenker at jeg kanskje ikke takler vanskelige elever og foreldre, men noe må man da lære i undervisning, under praksis og av kollegaer? Eller er det mer personlighet det går på, enn at det er noe man kan lære seg? Og etterhvert som man får mer erfaring må det vel gå lettere, man lærer seg strategier og triks som kan benyttes i vanskelige situasjoner?

[AnonymBruker]

Ja, det er jo positive og negative sider uansett hvor man havner! Og man vet jo aldri hvor man ender opp heller, kan jo hende jeg går igjennom samme prosessen som dere og ender opp et helt annet sted enn hva jeg opprinnelig så for meg.

Nå ser jeg ihvertfall for meg at det er det faglige nivået på vgs som er mest tiltalende, og det at de fleste som har tatt et aktivt valg om realfag der er motivert. Og jeg liker å tro at jeg kan gjøre en forskjell. Realfag er noe mange synes er vanskelig, så jeg tror det må være givende å hjelpe noen til mestring på dette området. Hjelpe noen som har drømmer med å komme inn på medisin med å nå målene sine. Hjelpe til med å spre litt entusiasme for realfagene, og kanskje smitte noen av elevene med denne.

Jeg tror du har riktig motivasjon. Det er egentlig umulig å forstå hvordan læreryrket er uten å ha jobbet som lærer selv. Vær dog forberedt på å møte umotiverte elever på vgs, også blant de som aktivt har valgt realfag. På vgs er det også matte/naturfag på yrkesfag, og du må regne med at du må undervise der også, ikke bare studieforberedene linjer.

Anonymous poster hash: 3432a...a7e

[AnonymBruker]

Mange av disse tingene er jo omtrent umulig å sette seg inn i uten å ha vært i situasjonen tenker jeg. Kunne kanskje vært lurt å prøve seg som vikar før man bestemmer seg (jeg kommer til å ta bachelor + master og så bygge på med ppu om det blir aktuelt at jeg blir lærer), for å se hvordan man takler disse tingene. Jeg er litt stressa fordi jeg tenker at jeg kanskje ikke takler vanskelige elever og foreldre, men noe må man da lære i undervisning, under praksis og av kollegaer? Eller er det mer personlighet det går på, enn at det er noe man kan lære seg? Og etterhvert som man får mer erfaring må det vel gå lettere, man lærer seg strategier og triks som kan benyttes i vanskelige situasjoner?

Det å takle vanskelige elever lærer man i utøvelsen av yrket. Regn med at du kommer til å gå i både for snill-grøfta og for streng-grøfta, og etter noen år vil du finne en middelvei som passer for deg og fungerer i praksis.

Anonymous poster hash: 3432a...a7e

[Duckie]

Tusen takk for alle tilbakemeldinger!

[Gjest Vampen]

Takk for mange viktige problemstillinger Vampen! Jeg tror det meste av disse tingene er noe jeg kommer til å takle, og som er noe jeg har tenkt mye på. Jeg er ganske tålmodig når det kommer til å forklare konsepter, og en av tingene jeg anser som positivt med læreryrket er å kunne hjelpe også de som sliter med å forstå, å kunne hjelpe elevene til å gjøre det beste de kan få til. For meg virker det veldig gøy å kunne ha diskusjoner med de faglig sterke, og se hvordan de løser utfordringer, men også å se hvordan jeg kan hjelpe de som ikke har like gode forutsetninger, og finne løsninger og læremetoder som gjør at disse også kan forstå og henge med i fagene.

Mange av disse tingene er jo omtrent umulig å sette seg inn i uten å ha vært i situasjonen tenker jeg. Kunne kanskje vært lurt å prøve seg som vikar før man bestemmer seg (jeg kommer til å ta bachelor + master og så bygge på med ppu om det blir aktuelt at jeg blir lærer), for å se hvordan man takler disse tingene. Jeg er litt stressa fordi jeg tenker at jeg kanskje ikke takler vanskelige elever og foreldre, men noe må man da lære i undervisning, under praksis og av kollegaer? Eller er det mer personlighet det går på, enn at det er noe man kan lære seg? Og etterhvert som man får mer erfaring må det vel gå lettere, man lærer seg strategier og triks som kan benyttes i vanskelige situasjoner?

Bare vær obs på at det er stor forskjell på mangel på evner og mangel på motivasjon. Å hjelpe elever som trenger litt ekstra hjelp, men som er motivert for å jobbe og få det til, er helt greit. Det kan til og med være svært givende. Hormonelle og demotiverte tenåringer som ikke engang gidder å prøve kan være verre for tålmodigheten. I slike tilfeller er det greit at man klarer å ikke ta det personlig. Elevene har også et eget ansvar for læring, og tar de ikke det, så kan man ikke akkurat tvinge kunnskapen inn.

Å prøve seg som vikar er lurt. Bare vær obs på at det ikke blir et fullstendig bilde. Mine vikarerfaringer fra før jeg begynte på utdanningen holdt på å skremme meg over til andre alternativer. På godt og vondt, det er noe annet å ha egne klasser.

Man lærer det til en viss grad. Utdanningen forbereder en nok litt for lite på sånne ting, men gode kolleger og egne erfaringer hjelper på. Man har bratt læringskurve som lærer.

[Asso]

Lurer på en ting...

Er det mange her som har jobb til høsten?

I min kommune er det så og si stappfullt, og de som egentlig har krav på fast stilling også sliter med å finne seg jobb til høsten.

Kjenner jeg angrer på at jeg tok den utdanningen min når det er så vanskelig å få seg jobb! Hvor ble det av lærermangelen?!

[Gjest Vampen]

Jeg har (fortsatt) jobb til høsten, og her har de akkurat ansatt i bøtter og spann.

[AnonymBruker]

Lurer på en ting...

Er det mange her som har jobb til høsten?

I min kommune er det så og si stappfullt, og de som egentlig har krav på fast stilling også sliter med å finne seg jobb til høsten.

Kjenner jeg angrer på at jeg tok den utdanningen min når det er så vanskelig å få seg jobb! Hvor ble det av lærermangelen?!

Hvilket fag underviser du i da?

Anonymous poster hash: 4d356...6f6

[Gjest EmilyR]

Jeg skal ikke uttale meg om kombinasjoner i lektorløpet, men jeg har på ingen måte inntrykk av at "ingen" liker historie. Snarere tvert i mot. De gangene vi kommer innom historiske hendelser i mine fag, så må jeg nesten tvinge elevene videre. Og verdenskrigene er også blant de mest takknemlige temaene å undervise i.

Enig. Jeg var selv vgselev for få år siden og kan trygt si at jeg og nesten alle i min klasse elsket historiefaget. Det er kjempespennende

[Frøken Smilla]

Den neste som kommer med (nok et) rapporteringssystem med et idiotisk akronym og et brukergrensesnitt som virker som det er designet av en full måke, bør fader pine meg stilles i gapestokk i nærmeste skolegård til spott og spe, så elever og foreldre ser hva tid og penger går til! Og hvis man først skal ha alle disse systemene, må da det da for svarte være mulig å innføre noe som, om ikke annet, fungerer sånn rent teknisk?!

Er det bare "min" kommune som hiver seg på alle disse systemene (på en gang ...), eller er det andre der ute som lar seg frustrere?

(Må legges til at jeg jobber i barneskolen, så det er ikke snakk om karakterrapportering.)

[AnonymBruker]

Lurer på en ting...

Er det mange her som har jobb til høsten?

I min kommune er det så og si stappfullt, og de som egentlig har krav på fast stilling også sliter med å finne seg jobb til høsten.

Kjenner jeg angrer på at jeg tok den utdanningen min når det er så vanskelig å få seg jobb! Hvor ble det av lærermangelen?!

Jeg har nettopp fått beskjed om at jeg har fått fast stilling, etter to år som vikar. Utrolig deilig! Hos oss har de i år ansatt ganske mange nye lærere, og vi har hatt få vikarer til å søke på stillingene. Blir spennende å se hva vi får inn av nye folk!

Hvor lenge jeg blir er et annet spørsmål. Det er dårlig styring på skolen, så jeg ser stadig etter noe nytt. Men det er så innmari kjekt å jobbe med elevene, st jeg søker ikke på noe annet enn det som virkelig fatter interesse.

Anonymous poster hash: efecf...172

[AnonymBruker]

Diskuterer dere andre lærere pedagogikk på jobb? Hos oss er det bare fag og reformer/prosjekt.

Jeg ønsker mer empirisk evidensbasert undervisning. Hvorfor ikke diskutere Hattie, Nordahl, Mitchell og deres forskning?

Anonymous poster hash: d4254...f4a

[AnonymBruker]

Diskuterer dere andre lærere pedagogikk på jobb? Hos oss er det bare fag og reformer/prosjekt.

Jeg ønsker mer empirisk evidensbasert undervisning. Hvorfor ikke diskutere Hattie, Nordahl, Mitchell og deres forskning? Anonymous poster hash: d4254...f4a

Vi er noen i kollegiet som diskuterer forskning innimellom, men de fleste følger nok ikke med.

Ledelsen legger ikke opp til at man skal holdes oppdatert på dette feltet. Vi har dog hatt en Hattie-disipel (førsteamanuensis i pedagogikk fra en av høyskolene) som holdt et foredrag for et par år tilbake, men dette var mer misjonering enn kritisk lesning. I et foredrag med Nordahl var det også ukritisk hyllest av Hattie. Hattie har en del bra, men ukritisk hyllest oppleves som uakademisk. Det er vel nettopp kritisk tenkning vi ønsker at elevene skal trenes i, og da er det ekstra viktig at profesjonen forholder seg kritisk til forskning innenfor deres fagfelt. Jeg savner mer rom til å holde seg oppdatert på forskning og å diskutere forskningen kritisk.

Anonymous poster hash: 3432a...a7e

[AnonymBruker]

Diskuterer dere andre lærere pedagogikk på jobb? Hos oss er det bare fag og reformer/prosjekt.

Jeg ønsker mer empirisk evidensbasert undervisning. Hvorfor ikke diskutere Hattie, Nordahl, Mitchell og deres forskning?

Anonymous poster hash: d4254...f4a

Lite rom for diskusjon av pedagogikk og andre viktige tema hos oss, dessverre. Det foregår noe i fora hvor ledelsen ikke er til stede, men ut over det styrer ledelsen tiden vår. Det fører til at det mest er overlevering av info fra ledelsen, og beskjeder enkeltlærere måtte ha til resten av lærerstaben når vi har ukentlig møte.

Generelt har jeg inntrykk av at nyutdannede hos oss har relativt lav status hos ledelsen, noen har opplevd å få fortalt at de ikke kan uttale seg om enkeltsaker fordi de mangler den faglige tyngden til det. Her snakker vi om personer som har 5-6 år utdanning bak seg, som derfor kan regnes som de som er mest oppdater på ny forskning og arbeidsmetoder, og som i tillegg har både lengre og mer fagspesifikk utdanning mtp faget vi jobber med.

Når det gjelder Hattie er jeg svært kritisk, men det er fordi "min" skole er annerledes enn "normalskolen" med tanke på klasseinndeling og -størrelse, personaldekning og utfordringer. Her funker det ikke å dra inn forskning på normalskolen, uten at vi kan se der i lys av vår egen hverdag. Hadde jeg vært en "vanlig" lærer ville jeg kanskje sett det annerledes.

Anonymous poster hash: efecf...172

[AnonymBruker]

Jeg har et lite spørsmål jeg håper dere lærere kan hjelpe meg med. Skal prøve å gjøre det kort.

Har siden september vært ringevikar ved en skole. Den er stor, 1. - 10. klasse, og jeg har snart vært i nesten alle klassene. Har sett en veldig negativ trend i de yngre klassene, hvor elevene virkelig har null respekt for meg som vikar og oppførselen har blitt verre etter jul.

Vil ikke gå helt i detaljer, men jeg har nå vært litt i en klasse hvor jeg var fast et par måneder før jul. Her var det blitt så ille at jeg ikke kan være der mer. Jeg har null kontroll, og opplever at elever begynner å slåss flere ganger i løpet av timen. Har gjentatte ganger gitt muntlig beskjed til inspektør og også sagt at jeg ikke kan være der mer fordi jeg føler det er uforsvarlig.

Nå lurer jeg på om jeg burde skrive et brev til ledelsen? Jeg har vært på andre skoler også og ser på meg selv som en "erfaren" vikar som har møtt mange elever, og jeg syns det er skikkelig ille det jeg opplever. Tenker aller mest på at elevene havner i konflikter, skaper et dårlig miljø, og går glipp av undervisning.

Anonymous poster hash: e6ba0...9ec

[Gjest Rossin]

Jeg har et lite spørsmål jeg håper dere lærere kan hjelpe meg med. Skal prøve å gjøre det kort.

Har siden september vært ringevikar ved en skole. Den er stor, 1. - 10. klasse, og jeg har snart vært i nesten alle klassene. Har sett en veldig negativ trend i de yngre klassene, hvor elevene virkelig har null respekt for meg som vikar og oppførselen har blitt verre etter jul.

Vil ikke gå helt i detaljer, men jeg har nå vært litt i en klasse hvor jeg var fast et par måneder før jul. Her var det blitt så ille at jeg ikke kan være der mer. Jeg har null kontroll, og opplever at elever begynner å slåss flere ganger i løpet av timen. Har gjentatte ganger gitt muntlig beskjed til inspektør og også sagt at jeg ikke kan være der mer fordi jeg føler det er uforsvarlig.

Nå lurer jeg på om jeg burde skrive et brev til ledelsen? Jeg har vært på andre skoler også og ser på meg selv som en "erfaren" vikar som har møtt mange elever, og jeg syns det er skikkelig ille det jeg opplever. Tenker aller mest på at elevene havner i konflikter, skaper et dårlig miljø, og går glipp av undervisning.

Anonymous poster hash: e6ba0...9ec

Har du snakka med kontaktlæreren for denne klassen angående dette? Å være vikar er jo noe av det aller vanskeligste. Elever vet at de sjelden får konsekvenser for ting de gjør i vikartimer - ofte fordi vikarene er unge, de kan ikke alle navnene, de er der kort tid om gangen osv. Vikarlønna inkluderer faktisk litt for- og etterarbeid (ifølge udf i Oslo, i hvert fall), så det kan jo kanskje hjelpe å ta en telefon hjem til noen av foreldrene? Om du vil det, er det nok lurt å snakke med kontaktlæreren først. Kanskje ringe sammen. Ingen enkel situasjon. Håper det ordner seg.

[AnonymBruker]

Har du snakka med kontaktlæreren for denne klassen angående dette? Å være vikar er jo noe av det aller vanskeligste. Elever vet at de sjelden får konsekvenser for ting de gjør i vikartimer - ofte fordi vikarene er unge, de kan ikke alle navnene, de er der kort tid om gangen osv. Vikarlønna inkluderer faktisk litt for- og etterarbeid (ifølge udf i Oslo, i hvert fall), så det kan jo kanskje hjelpe å ta en telefon hjem til noen av foreldrene? Om du vil det, er det nok lurt å snakke med kontaktlæreren først. Kanskje ringe sammen. Ingen enkel situasjon. Håper det ordner seg.

Takk for svar! Jeg kjenner kontaktlæreren ganske godt, og han bryr seg dessverre ikke. Han kjenner veldig godt til problemet, enda de selvfølgelig ikke er sånn med han. Foreldrene er også ganske fraværende, det er et stort problem at de f.eks ikke dukker opp på konferansetimer. Husker en gang i høst da de var helt spinnville (løp rundt og kastet sekker), og jeg lot de ikke gå før de alle stod stille ved pulten sin. Det tok laaang tid og foreldrene stod ute i gangen og lo (glassvegger).

Jeg skriver rapporter etter hver time og bruker klassebilder så jeg kan få navngitt de verste elevene, men jeg føler det er bortkastet tid. :/

Anonymous poster hash: e6ba0...9ec