Gå til innhold

Lille skatten vår <3


Knøtteliten

Anbefalte innlegg

Seriøst?! Eg skjønner ikkje korleis nokre legar faktisk er villig til å gamble med sånt! Hadde det vore min unge hadde ikkje ho legen fått tatt i han, eller meg, for den saks skuld! Ein fødsel er ein av dei tinga i livet ein absolutt ikkje bør kødde med, for det kan gå så himla galt for både mor og barn :( Håper jordmora di tek deg seriøst og sett foten ned!

Viss ikkje, så er det vel fritt sjukehusvalg i Noreg, og om det då hadde vore mogeleg, så hadde eg valgt eit anna sjukehus å føde hos, som var villig til å ta planlagt ks etter den opprinnelege planen..Men det avhenger jo av at det fins fleire sjukehus i nærleiken da..

Eg trur IKKJE haste-ks (etter å ha blitt slitt i med tang og vakuum) er noko betre enn planlagd ks, i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:hakeslepp: Å herregud, er det mulig!?? Be jordmoren din skrive er skriv til fødestedet ditt med begrunnelse på hvorfor du bør få ks med en gang i stedet for haste ks! Håper for din del at du får et lite barn. Huff :klemmer:

ER det mulig ja, du kan så si.. Var ganske lang i maska selv når jeg gikk derifra :hakeslepp:

Denne episoden har faktisk forvandlet meg fra og være medgjørlig, åpen og positiv til å ha store planer om å bli en skikkelig kranglefant :krangle: Jeg tror rett og slett ikke jeg klarer å få ro nok i meg og være trygg nok på at en evt vaginal fødsel kommer til å ivareta sønnen min på best mulig måte hvis det skal være på dette viset.

Jeg ender vel opp, til min egen store overraskelse og skrekk, som en som hyler meg til planlagt keisersnitt. Utrolig kjipt, for sjansene for at en vaginal fødsel kunne gått fint er jo der. Men den sjansen tørr jeg fanden klype meg ikke å ta på vegne av lillegull nå, aldri i livet :sur:

Seriøst?! Eg skjønner ikkje korleis nokre legar faktisk er villig til å gamble med sånt! Hadde det vore min unge hadde ikkje ho legen fått tatt i han, eller meg, for den saks skuld! Ein fødsel er ein av dei tinga i livet ein absolutt ikkje bør kødde med, for det kan gå så himla galt for både mor og barn :( Håper jordmora di tek deg seriøst og sett foten ned!

Viss ikkje, så er det vel fritt sjukehusvalg i Noreg, og om det då hadde vore mogeleg, så hadde eg valgt eit anna sjukehus å føde hos, som var villig til å ta planlagt ks etter den opprinnelege planen..Men det avhenger jo av at det fins fleire sjukehus i nærleiken da..

Eg trur IKKJE haste-ks (etter å ha blitt slitt i med tang og vakuum) er noko betre enn planlagd ks, i alle fall..

Nei hun tenkte i alle fall ikke på at det er en stor fordel og ha mors fulle tillit og den fødende med "på laget".. Så i stedet for å fortsette å ha meg på laget og sørge for at jeg forble trygg, har hun antageligvis istedet sørget for å koste staten et (kanskje unødvendig? Hvem vet..) keisersnitt.

Kommer til å spørre jordmoren min om de kan tvinge meg til å føde normalt. Hvis ikke, ser jeg for meg at jeg kommer til å kjempe med nebb og klør for å unngå det. Ser til og med for meg at lille, ellers så rolige meg, kan komme til å bli et ufint lite monster for å få det som jeg vil :frustrert:

For sånn som ståa er akkurat nå er jeg over hodet ikke innstilt på å være med pånoe "prøvefødsel", som igrunnen var det alternativet jeg så for meg mest. Ikke om ungen plutselig skulle vise seg å være hur liten som helst engang.

Edit: må forresten legge til enda en ting. Da jeg i fortvilelsen satt inne hos denne legen spurte jeg om jeg i det minste ble satt igang ved termin da, for å unngå at ungen skulle komme etter terminen og dermed være større enn "nødvendig". Nei det ville hun ikke basere seg på nei. For igangsatt fødsel kunne bety at det var enda mindre sjans for å få han ut vaginalt, mtp framgangen i fødselsforløpet :murvegg: Det høres jo ikke ut som hun har den store troen på at ungen kommer ut vaginalt når hun sier sånt, og det i seg selv kan jo skremme vettet av en stakkars førstegangs - uansett bekken :haar:

Endret av Knøtteliten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, vet du hva :kjefte: Noen mennesker burde ikke fått lov til å arbeide med andre levende mennesker! Stå på ditt og dersom du må krangle så gjør du det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tiden går fort :jepp:

Ja det er vannvittig :hakeslepp: synes ikke det var lenge siden jeg hoppa for 10 og 12 uker jeg.

Og DU (som heller ikke var så langt på vei for bare litt siden) skal jo plutselig føde når som helst nå :overrasket::strix:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....kjenner det skal bli godt å starte på permisjon snart. Jobber for fullt enda, og planen er å jobbe 3 uker til etter denne. Det skal nok gå bra, men kjenner det begynner å bli tyngre og mer krevende, og jeg lengter etter å ta det med ro hjemme og stelle istand litt til gompen vår kommer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....kjenner det skal bli godt å starte på permisjon snart. Jobber for fullt enda, og planen er å jobbe 3 uker til etter denne. Det skal nok gå bra, men kjenner det begynner å bli tyngre og mer krevende, og jeg lengter etter å ta det med ro hjemme og stelle istand litt til gompen vår kommer :)

Skjønner det blir godt med permisjon når du har jobba fullt hittil! Eg har så dårleg samvittighet, for eg har jo vore i supergod form og nesten ikkje merka graviditeten, og så har eg ikkje jobba sidan august (strengt tatt ikkje sidan skulen slutta i juni).. Eg føler meg så slem som er så frisk og går heime og hever arbeidsledighetstrygd! Men liten stad = få arbeidsplassar, og kven vil vel ansette ei tydeleg gravid dame?! Eg søkte på nokre jobbar, men fekk ikkje dei.. Men skulle ønske eg kunne ha jobba litt.. Men, no er eg ikkje arbeidsledig lenger, for no får eg foreldrepengar! :nigo: Det føles litt bedre ut ;)

Ooooh, men no er det ikkje lenge att før du kan ta permisjon og pusle heime med søte små babyklede og gle deg! :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvordan går det? :)

Det går greit her :) men skulle ønske jeg hadde det litt mindre travelt.... :sukk: det er delvis selvforskyldt altså, så jeg burde ikke klage. Men det pusses opp for harde livet her hjemme og er i full jobb i tillegg. Så livet består kun av jobb, oppussing og soving for tiden føler jeg! :gjeiper: Men det er greit å få gjort så mye som mulig før guttungen kommer, da får vi nok andre ting å henge fingrene i :rodmer: Skal uansett bli godt å ta permisjon -----> én ting mindre å forholde seg til (jobb!) :sjenert:

Flaut, eg gløymde å :hoppe: for 34 veker hos deg!! :fnise::hoppe: litt ekstra ;)

Håper du har hatt ei fin helg! :klemmer:

Det går så bra så :) Jeg er litt flau selv jeg...har vel glemt å hoppe for deg jeg også... :sjenert: og meg selv også, tror jeg?? :fnise: Jeg hopper herved litt for oss begge to: :strix::strix:;)

Helgen har vært helt grei :) den har bestått av fuging av baderomsfliser, pussing, spakling og grunning. Ikke den mest givende helgen sånn sett, men det er herlig å se fremgang - og ikke minst: sitte en søndagskveld (med føttene på bordet, fullt av puter i sofaen, et glass iskaldt vann og dots-pepperkaker!) med verdens beste samvittighet og være stolt av alt det fornuftige jeg har gjort i helga :fnise:

Endret av Knøtteliten
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hurra for 35 veker!! :strix: :strix: :strix:

Korleis går det med deg? :klemmer: Håper du får ei finfin helg! :)

Takkitakk :klemmer: det begynner jammen meg å nærme seg her også nå :bond::rodmer:

Går greit nok fysisk, men sover nesten ikke om natta lenger :sur: det er ubehagelig å ligge, selv om jeg bygger opp med puter i alle bauer og kanter. Men jeg holder ut, enn så lenge :) ellers har jeg begynt å få vondt i skambenet.. tror gompen ligger å stanger der nede eller noe. Ellers så er det kanskje pga at bekkenet beveger seg, ikke vet jeg - men det er SKIKKELIG vondt.

Psykisk er det kommet til det punktet hvor bekymringen rundt hvordan fødselen skal ende opp, tar over for gleden av å gå gravid... :sjenert: Jeg har nemlig ikke fått time før jeg er 38 uker på vei, til denne usympatiske legen, som da skal avgjøre hvordan dette blir. Og jeg er redd det liksom skal ende opp på verst tenkelig måte: at jeg må prøve å føde en gigastor unge som setter seg fast og kommer ut med hastekeisersnitt med livet hengende i en tynn tråd :daane: Jeg nekter å tro at TO erfarne jordmødre er helt på bærtur når de ser på meg som en "keisersnitt-kandidat", og da skremmer det meg ekstra mye at en kjepphøy fødselslege ikke vil høre snakk om annet enn vaginal fødsel "som kvinnen er skapt for" - og dermed heller ikke ser nødvendigheten i å være litt ekstra obs ved en vaginal fødsel :haar:

Jordmoren gav meg faktisk diagnosen "fødselsangst" på siste sjekk, nettopp fordi dette har gitt meg så stor bekymring etter siste undersøkelse. Hun er overhodet ikke på fødselslegens side, men hun har ikke makt til å gjøre noe mer enn hun allerede har gjort: henvinsing om utredning og anbefaling om keisersnitt pga mistanke om at fødsel vaginalt kan bli problematisk. Men det er nå en gang sånn at jordmødre ikke tar avgjørelsen på keisersnitt/vaginalt, så dette er og blir opp til denne legen. Hun sa at nå var det bare jeg selv som evt kunne påvirke denne legens avgjørelse. Jeg måtte tenke på hva jeg ville før neste samtale og stå hardt på valget mitt. Ville jeg føde vaginalt måtte jeg forlange at det skulle foreligge en skriftlig fødselsplan som JEG også var komfertabel med :regler: . Da kunne jeg slappe av og være trygg på å ikke bli overstyrt og heller klare å slappe av, noe som gir langt bedre odds for en vellykket fødsel, mot at jeg skulle ligge der og være livredd for at det skal gå altfor langt og ende opp i dramatikk. Hun la til at hvis jeg velger dette, er sannsynligheten for at det skal gå helt bra stor uansett, for en slik måte vil gi et evt "udramatisk" hastekeisersnitt i god tid før noe går galt.

Skulle jeg derimot ikke klare å motivere meg nok til å føle at jeg er med på dette..hvis jeg er 210% umotivert og føler meg livredd og mister all vett og forstand ved tanken på å gå igjennom dette (f.eks at fødselslegen kommer med for store krav til fødselen som jeg ikke klarer å være enig i), så fikk jeg rett og slett bare slå meg vrang om det var eneste måten sa hun :fnise: (jeg synes det var litt komisk sagt av en jormor igrunn, hehe). Forklare legen i klartekst at dette er jeg ikke med på. Si at enten SKAL denne fødselen være innenfor visse grenser (de grensene jordmødrene har foreslått og mener er rimelig for min situasjon), ellers så NEKTER jeg å føde vaginalt :kjefte: hun mener jeg er i min fulle rett til å kreve keisersnitt i min situasjon og at legen faktisk ikke har lov til å tvinge meg til noe annet om jeg skulle finne på å sette meg fullstendig på bakbeina..

Huff...valgets kvaler.. jeg vil jo gjøre det som er best for ungen (og meg), men vet ikke hvaaaaaa :murvegg:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper ikke at fødselslegen slår seg helt vrang! Føler at mange av de som liksom skal være kompetente overhode ikke burde jobbet med mennesker. De tenker bare på "sykehusets beste" og ikke på mamma eller ungens beste til tross for at de sier det!

Sett deg på bakbeina dersom legen slår seg vrang. Jeg kan slå han litt :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri skrevet innlegg med mobilen her før, så nå fant jeg ut at jeg skulle teste det! :) var litt mer vrient enn på pc ja..hehe, men det duger da til nød! Finner ikke uttryksikonene her og diverse men.. Kommer sterkere tilbake når jeg er på pc'n ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...