Personkjemi

[Gjest Passing by]

Det du sannsynligvis ikke tenker på, er at kjøttmarkedet dreier seg om salg.

I høyeste grad!

Det dreier seg om å selge inn seg selv. Og da blir det fort mange usannheter og halvsannheter osv. Med andre ord rolle- eller skuespill.

Og det sto det noe om i den delen av innlegget mitt du ikke siterte. Jeg tror ikke at man kan fake personlighet i lengden og at den riktige personligheten og intensjonene bak vil skinne gjennom etter en kort tid.

[Gjest Passing by]

Poenget mitt er imidlertid at førsteinntrykket som regel er mer eller mindre feil.

Det er ikke min erfaring, det hører til unntakene for meg å oppleve at førsteinntrykket har vært feil men har så klart opplevd det. Jeg er god til å lese folk, merker kjapt hvis det er noe som skurrer. Noen vinner seg mer ved bekjentskap, men det lå gjerne noe positivt der i utgangspunktet også. Nå snakker jeg generelt, ikke om mann/kvinne-relasjoner.

Endret 10. mai 2011 av Passing by

[HiCog]

De fleste har sikkert merket at med noen folk får man en enkel og grei kontakt, der samtaler flyter helt naturlig, mens med resten går det tregere, og med noen blir det fullstendig skjæring.

Hva kommer dette egentlig av, tror du?

I mine øyne er ikke personkjemi det samme som forelskelse eller kjærlighet, selv om begge deler også hjelper på personkjemien.

Felles interesser hjelper også, men det er ikke nok i seg selv til å gi en god personkjemi.

Kjemi mellom mennesker referer kort og godt til hvor bra folk fungerer sammen i en sosial situasjon. Hvor godt de fungerer er avhengig av mange ulike psykologiske faktorer. For eksempel folk som bruker veldig like tolkningmodeller har lett for å forstå hverandre som gjør det lettere å sosialisere funksjonelt. Men det er mange faktorer som spiller inn og ulikheter betyr ikke nødvendigvis at det ikke kan bli kjemi mellom to personer. En sosial person kan fungere godt med en blyg person om de har like synspunkter da kan den ene starte den andre.

Her er ordboksdefinisjonen fra blinderns nettordbok:

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=kjemi&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

Komplimenter som ble nevnt tidligere i tråden skaper komfort om komplimentene blir tatt vel imot og er dermed en taktikk for å øke kjemi sammen med mange andre metodiske grep som positiv "utstråling", selvsikkerhet og øyekontakt som kan inntrykk av ærlighet som gjør de fleste komfortable. Litt mer beviste mennesker kan se på slike trekk som forsøk på å fremstå bra. Slike mennesker kan gå kritisk gjennom det som blir sagt på leting etter underliggende personlighet. Om personligheten er svært annerledes og blir oppdaget kan det bli en dårlig kjemi igjen alt ettersom. De i tråden som tror at ingen kan "fake" kjemi eller lure dem med komplimenter er sannsynligvis de mest lettlurte.

Jeg svarer på dette med utgangspunkt i at vi snakker om personkjemi som skal lede til et forhold.

Enkelt sagt kan man si at en kvinne vet i løpet av de første tre minuttene av et møte om hun har lyst til å

A) gifte seg med mannen

B) pule ham

eller

C) drepe ham...

Dette er faktisk ikke så langt unna sannheten, og for meg er lakmustesten hvorvidt jeg føler B stemmer eller ikke.

Har jeg lyst på mannen seksuelt er det kjemi der, og da har jeg lyst til å treffe ham igjen for å se finne ut mer av dette.

A) har jeg ikke opplevd så ofte, mens C) har skjedd opptil flere ganger.

Forhåndsdømming om det er etter tre, null, eller ti minutter er noe annet en kjemi, men kjemien mellom to personer kan være et avgjørende beslutningskriterium. Såklart vet både kvinner og menn hvilken kategori de selv har puttet en person i, (drep, pul, gifte verdig o.l.).

En helt annen sak er hvor god jobb gjorde de i kategoriseringen, den kan være utført veldig dårlig. Inntrykket man har av en person kan fort forandre seg over tid om man er åpen og tillater det.

Før man antar at en alltid får riktig inntrykk av en annen person etter tre minutter bør en ta høyde for at hukommelse er veldig selektiv og i konstant endring. Hva du husker om tidligere erfaring kan være konstruert i ettertid, altså feilinformasjon. Du kan også ha oppført deg på en måte mot den klassifiserte personen som gjorde det til en selvoppfyllende profeti.

Hvis man begynner å lage en liste over alt det som kan gjøre at førsteinntrykket blir feil skjønner man fort at det ikke er spesielt lurt å bare gå på dette inntrykket om du ikke absolutt må sortere mange personer veldig raskt.

Nervøsitet, humør den dagen, forsøk fra en av personene på å fremstå på en spesifikk måte, miljøet rundt deg i situasjonen, fordommer, mengden misforståelser basert på tilfeldighet, overfokusering på et aspekt av situasjonen og mye mer påvirker inntrykket. Bare en enkelt av disse faktorene kan ha stor effekt på førsteinntrykket.

Med andre ord du vet ikke annet en din egen fordom, ditt inntrykk av en person kan endres og dermed blir fordommen som (drep, pul) feil. Om du velger å ikke gi mer tid og evaluere videre. Eller om du slavisk følge førsteinntrykket uansett hva som endrer seg i den andre personen er det veldig korttenkt og en lite funksjonell måte å forholde seg sosialt til andre. Det vitner om lav intelligens (som inkluderer empati) og dårlig evalueringsevner. Jeg råder folk til å være meget kritiske til egne fordommer i alle tilfeller hvor du har tid til dette.

For hvem? Deg? Folk som mangler empati, innlevelsesevne og sosiale antenner sliter ofte med å lese andre mennesker, og i så måte danne seg et førsteinntrykk som ikke er basert på konkret informasjon, eller fakta.

Vi som er vant til å omgås mennesker klarer å lese folk fort. Tre minutter....

Folk med god empati har bedre evner til å lese andre, dette er jo definisjonen på empati. Men å omgås folk som du nevner rett etterpå har ikke så mye å gjøre med empati. Det trengs heller ikke noe spesielt med empati får å bare lage en fordom av andre slik som de fordommene du nevnte tidligere tråden.

Det er forskjell på å lese folk fort og å lage en fordom, du har bare lest lite.

Huh? Nei, jeg mener at en kvinne (les jeg) i løpet av tre minutter vet om hun vil gifte seg med, ha sex med, eller drepe en mann. Og det står jeg for.

Ellers signerer jeg Lizziee...

Når du sier nei til Genesis kritikk av din ferdigheter i å lese andre motsier du din påstand om at du leser folk raskt som var et svar til steinar40 sin kritikk av folks evne til å gjøre korrekte evaluering basert på førsteinntrykk.

[Steinar40]

Selvfølgelig kan førsteinntrykket være feil! Poenget her er at førsteinntrykket er avgjørende. Og at kvinner får en sterk følelse av hva de ønsker med en mann ut ifra førsteinntrykk.

...godt mulig at man velger bort folk fordi man leser dem feil. Men poenget i denne 3-minutters teorien er altså at man tar et slags valg etter 3 minutter. Og at det er en svært vanlig ting for kvinner å gjøre. Du har altså 3 minutter på deg til å imponere en kvinne

Man vet f.eks. at man ikke vil ha sex med en mann basert på dette førsteinntrykket. Ok, så har man bomma og mistet sjansen på den sex-guden (men det at han er en sex-gud hjelper i og for seg ikke om man ikke har kjemi med vedkommende). Men det er altså valget man tar. Kall det magefølelse eller at man ikke liker aftershaven eller måten fyren snakker på. Man velger ham uansett bort.

Jeg kan snakke av egen erfaring: mine 4 alvorlige forhold var/er alle med menn jeg umiddelbart (3 minutter) visste at jeg hadde lyst på mye mer enn et vennskaplig forhold til.

Her har man da også forklaringen på hvorfor kvinner kan velge (eller bli valgt av) en psykopat.

Om kvinner oftere velger (blir valgt av) en psykopat enn omvendt, skal imidlertid være usagt.

Uansett er det veldig usunt å legge for mye i førsteinntrykket.

[Steinar40]

Og det sto det noe om i den delen av innlegget mitt du ikke siterte. Jeg tror ikke at man kan fake personlighet i lengden og at den riktige personligheten og intensjonene bak vil skinne gjennom etter en kort tid.

Ja, men da kan det allerede være for sent.

[Steinar40]

Jeg svarer på dette med utgangspunkt i at vi snakker om personkjemi som skal lede til et forhold.

Enkelt sagt kan man si at en kvinne vet i løpet av de første tre minuttene av et møte om hun har lyst til å

A) gifte seg med mannen

B) pule ham

eller

C) drepe ham...

Jeg ser altså dette på en noe annen måte. Som vanlig

Om det kommer av at jeg er mann, det aner jeg ikke. Men jeg har uansett bare 2 kategorier når det gjelder personkjemi som skal lede til et forhold:

Mulig.

Umulig.

Og dette kan forandre seg over tid i ulike tilfeller.

[nettvenninnen]

For meg er førsteinntrykk og personkjemi to forskjellige ting. For at jeg skal ha kjemi med en person er det nesten bare en ting som gjelder: Jeg får umiddelbart på følelsen av at både han og jeg kan være oss selv fullt ut i hverandres selskap. Og man blir sjeldent redd for å drite seg ut.

Så kan man videre spørre seg om hvordan dette kan skje i møte med et annet menneske. Der har jeg egentlig ikke noe godt svar, men en faktor har jeg lagt merke til: Humør, væremåte osv er ubevisst smittsomt.

Som et eksempel: De som kanskje ikke er sosialt trenet, virker hårsåre, eller har vidt forskjellige holdninger og interesser som meg, hemmer meg. Istedet for å la praten flyte fritt tenker man mer på hva skal si for å ikke støte, for å ikke virke dum osv. Man klarer med andre ord å ikke helt være seg selv. Og om han jeg treffer er traust og lite livlig, så blir jeg smittet av humøret og automatisk traust og lite livlig.

Det samme skjer hvis man prøver for mye også. Med en man gjerne ønsker å oppnå kjemi med. Man klarer ikke helt å være seg selv. Ergo: Kjemi for meg er en man umiddelbart kan være seg selv med. Og som man nesten gledelig driter seg ut med. Rett og slett fordi man er TRYGG på at det ikke gjør så mye.

[Gjest KateW]

Hm, nei, jeg mener at det er kjemi det handler om også de første minuttene man møter et menneske og ikke forhåndsdømming, langt der i fra. For meg handler det om å kjenne om dette er noen man trives med eller ikke.

Kan det endre seg? Ja, selvsagt kan det det, etter som man blir bedre kjent, osv.

Når det gjelder seksuell tenning, så vet jeg av erfaring, at om den ikke kommer kjapt, så blir det heller ikke noe godt forhold. Rett og slett.

[Lizzee]

Her har man da også forklaringen på hvorfor kvinner kan velge (eller bli valgt av) en psykopat.

Om kvinner oftere velger (blir valgt av) en psykopat enn omvendt, skal imidlertid være usagt.

Uansett er det veldig usunt å legge for mye i førsteinntrykket.

Psykopat? Hvor kom den fra?

Jeg ser altså dette på en noe annen måte. Som vanlig

Om det kommer av at jeg er mann, det aner jeg ikke. Men jeg har uansett bare 2 kategorier når det gjelder personkjemi som skal lede til et forhold:

Mulig.

Umulig.

Og dette kan forandre seg over tid i ulike tilfeller.

Jamen Steinar...

Det Kate sier er ikke så komplisert skjønner du....

A) "Gifte seg med mannen" er kategorien "Mulig" - altså en det kan være verdt å bli bedre kjent med. (du må ikke ta ting så bokstavlig, det betyr nemlig ikke at man virkelig vil gifte seg med fyren. Bare at han oppfattes som godt ektemann-materiale!). Men her finner man også menn som kan bli gode kompiser. Hyggelige menn med andre ord!

B) "Pule ham" er en midt i mellom kategori. Man merker den seksuelle tiltrekningen, men det er ikke sikkert det er en man vil satse på. (igjen, ikke ta det bokstavlig, jeg kan gjøre denne 3-minutters greia med de fleste menn jeg treffer. Men det betyr ikke at jeg bokstavlig talt VIL gå til sengs med de som faller i B-klassen)

C) "Drepe ham" - kategorien umulig. (igjen.... ikke ta det bokstavlig - det er mer det at denne type mann forstår du at kommer til å bli irriterende.... kjemien stemmer overhodet ikke...)

Altså 3 kategorier: Goingen/familiemannen, flørtete/seksuell kjemi-mannen, og kan-ikke-fordra-mannen.

For meg så dreier de første minuttene seg mye om "mulig" (A og B) og "umulig" C

Når det gjelder det med sex så er det det letteste. Man vet rimelig fort om det er en person man blir seksuelt tiltrukket av.

At du muligens tolker alt dette på en annen måte fordi du er mann er det ikke noe rart i - det er nå engang slik at det er kvinner som gjør seg disse vurderingene i løpet av 3 minutter.

For menn er det kanskje mer "dame er dame", mens vi kvinner stoler mer på den umiddelbare magefølelsen vi får når det gjelder en mann og stort sett vet hva vi vil med vedkommende etter et kort møte. Det skal mye til for at en fyr skal bli mer seksuelt interessant om jeg ikke oppfatter ham som slik i løpet av de første minuttene. Oppfører du deg som en klyse (i løpet av de første minuttene) så har du liksom mistet sjansen til å bevise at du egentlig er en hyggelig familiemann!

Endret 11. mai 2011 av Lizzee

[Gjest KateW]

Liz-me-dear!

[Gjest Passing by]

Her har man da også forklaringen på hvorfor kvinner kan velge (eller bli valgt av) en psykopat.

Om kvinner oftere velger (blir valgt av) en psykopat enn omvendt, skal imidlertid være usagt.

Uansett er det veldig usunt å legge for mye i førsteinntrykket.

Hvor kom psykopaten inn i bildet?

Det er ikke så mange psykopater ute og går som du skal tro, de fleste man anser som psykopat er ganske enkelt en god gammeldags drittsekk og de kommer i begge kjønn så en mann kan også risikere å ende opp med ei megahurpe. Jeg er en person som liker å observere folk, studere folks opptreden og det har lært meg mye. Kroppspråket sier mye om folk, måten folk går på osv. De kan gjerne fake en personlighet men de glemmer ofte kroppspråket. Hittil har jeg hatt oftere rett enn feil i bedømmingen min av folk. Smiger biter ikke så godt på meg, når jeg blir "utsatt" for mye smiger av en mann så begynner jeg å lure på hva slags kar dette er.

[Gjest KateW]

Her har man da også forklaringen på hvorfor kvinner kan velge (eller bli valgt av) en psykopat.

Om kvinner oftere velger (blir valgt av) en psykopat enn omvendt, skal imidlertid være usagt.

Uansett er det veldig usunt å legge for mye i førsteinntrykket.

Hvor kom psykopaten inn i bildet?

Begynner å skjønne at du ikke gir et særlig godt førsteinntrykk, Steinis.

Endret 11. mai 2011 av KateW

[AnonymBruker]

Hvor kom psykopaten inn i bildet?

Begynner å skjønne at du ikke gir et særlig godt førsteinntrykk, Steinis.

Det er vel ikke nødvendig å gjøre seg vrang og dum, heller? Det han lurer på er om hvis det stemmer at damer kan finne ut om en man er noe og satse på i løpet av 3 minutter, hvorfor blir de da sammen med psykopater og voldsmenn?

[Gjest Passing by]

Det er vel ikke nødvendig å gjøre seg vrang og dum, heller? Det han lurer på er om hvis det stemmer at damer kan finne ut om en man er noe og satse på i løpet av 3 minutter, hvorfor blir de da sammen med psykopater og voldsmenn?

Det er ikke så lett å sammenligne en psykopat som hele livet har vært vant til å gjøre seg til, med en person som faker personlighet innimellom. Den som gjør seg til noe annet enn man er (ikke psykopaten altså) trenger ikke være en slem person når den virkelige personligheten kommer fram. Det trenger ikke være mer enn at man kanskje ikke har samme syn på utroskap, verdier i livet osv. likevel, personen trenger ikke gå fra god til ond som gjerne psykopater gjør. De færreste av oss opplever at vi sitter der med en psykopat når det har gått en tid og den virkelige personen kommer fram, de fleste av oss opplever vel mer at f.eks. trofasthet ikke var så alvorlig ment likevel.

Endret 11. mai 2011 av Passing by

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å sammenligne en psykopat som hele livet har vært vant til å gjøre seg til, med en person som faker personlighet innimellom. Den som gjør seg til noe annet enn man er (ikke psykopaten altså) trenger ikke være en slem person når den virkelige personligheten kommer fram. Det trenger ikke være mer enn at man kanskje ikke har samme syn på utroskap, verdier i livet osv. likevel, personen trenger ikke gå fra god til ond som gjerne psykopater gjør.

Jeg bare forklarte hva Steinar mente. Han kan jo ikke skrive noe her inne uten at det blir vridd og vrengt på og man forstår liksom ikke hva han mener og himler med øynene. "Ja, nå kommer du igjen med det tullpratet ditt! "

[Sunchild]

Jeg tror ikke det stemmer for ALLE damer at de kan dømme personkjemi etter 3 minutter, men jeg har ingen problemer med å tro på at NOEN kan det.

Jeg synes heller ikke det er rart om noen mennesker faktisk har en god kjemi med psykopater - tross alt er psykopat-siden kun en meget liten del av oppførselen deres, ellers ville de befunnet seg på psykiatrisk avdeling allerede. Det er ikke slik at psykopater er 100% onde, stort sett er de 99% normale, 1% onde.

For min egen del vil jeg si at det tar meg ytterst sjelden mer enn 3 minutter alene med en person for å finne ut om jeg er interessert i å bli nærmere kjent med ham/henne. Ikke i den grad at jeg putter dem i ekteskap/sex/drapskategorier, men altså en følelse av at jeg ønsker å snakke mer med dem. Om det har med personkjemi å gjøre, skal jeg ikke påstå. Heller ikke at jeg ALDRI har syntes en person virket hyggelig ved første evaluering, og siden funnet ut at han/hun ikke var noe koselig allikevel. Det skjer imidlertid veldig sjelden, jeg kan faktisk bare komme på ett tilfelle, selv om det antagelig har vært noen flere.

Men taper jeg noe på å ta feil og tro at noen er hyggeligere enn de er? Nei. Iallefall ikke mer enn noen få minutter eller i ekstreme tilfeller en kveld eller to. Og når jeg tar feil relativt sjelden, så blir det et veldig lite tap i løpet av et liv.

Og hva med de jeg umiddelbart misliker og dermed ikke gidder å bli nærmere kjent med? Hva har jeg tapt? Så vidt jeg kan se, ingenting. Den tiden jeg kunne brukt på disse menneskene, bruker jeg isteden på andre bekjentskaper, så antallet mennesker jeg bruker tid på går opp i opp, og det finnes så mange mennesker i verden at jeg aldri kommer til å gå tom for potensielle kandidater uansett (det være seg for vennskap eller ekteskap).

Og hva taper de menneskene jeg (indirekte) avviser, på det? Ok, de får aldri blitt kjent med meg, men jeg er virkelig ikke SÅ utrolig at det er et stort tap. De kan, istedenfor å måtte overbevise meg om at de ikke er ufordragelige, gå ut i verden og møte mennesker som liker dem umiddelbart. Win-win, tror jeg det kalles.

[Tabris]

Jeg må innrømme at jeg er litt skeptisk til hvor mye man kan vite etter tre minutter. Det er godt mulig mange kan gjøre seg opp en mening etter tre minutter, men jeg ser ikke bort i fra at dette kan like så mye være styrt av fordommer som noe annet. Man kjenner rett og slett ikke et menneske etter tre minutter. Jeg har selv avfeid mennesker som noen jeg ikke kunne tenke meg å ha noe med å gjøre etter kort tid, for så å møte meg selv i døra med egne fordommer når vedkommende viste seg å være ganske så interessant når jeg bare tok meg tid og ble litt mer kjent. (Så har jeg også erfart at personer jeg ikke syntes var interessante etter kort tid heller ikke var det).

[Gjest KateW]

Hm...

Dømme? Forhåndsdømme? Næ, det er ikke riktige ord i denne sammenheng. Ei heller å kjenne noen, eller å vite noe om personen.

Jeg har svart, som jeg også har spesifisert tidligere, med utgangspunkt i personkjemi med menn.Denne er enten tilstede, eller ikke veldig raskt, for mitt vedkommende. Og det handler om ren og skjær uforklarlig kjemi.

MEN om jeg også skrev over, JA det kan være feil, og NEI jeg har da aldri gått inn for noe som helst forhold til en mann (eller kvinne) etter tre minutter.

Jeg prøver vel å uttrykke at det finnes folk man har kjemi med, og den bare er der, og den kommer ofte veldig fort.

Andre må man jobbe litt mer for å få et godt forhold til.

Endret 11. mai 2011 av KateW

[Tabris]

Jeg prøver vel å uttrykke at det finnes folk man har kjemi med, og den bare er der, og den kommer ofte veldig fort.

Andre må man jobbe litt mer for å få et godt forhold til.

Dette er jeg helt enig i. Jeg reagerte mer på tanken om at man alltid etter tre minutter kan si om det er en person man ønsker å ha noe mer med å gjøre eller ikke (og da snakker jeg som venn, ikke mulig kjæresteemne). Noen ganger kan man det, det tror jeg. Men noen ganger tror jeg vi lukker oss for fort basert på fordommer.

[Gjest Passing by]

Jeg bare forklarte hva Steinar mente. Han kan jo ikke skrive noe her inne uten at det blir vridd og vrengt på og man forstår liksom ikke hva han mener og himler med øynene. "Ja, nå kommer du igjen med det tullpratet ditt! "

Det er vel bare Steinar som kan forklare hva han selv mener egentlig. Jeg syns hans uttalelser vedr. personkjemi føyer seg godt inn i rekken om hva han mener om kvinner og deres dømmekraft på de fleste områder og som han har utbasunert i de fleste tråder. Noen av oss er bedre til å danne oss førsteinntrykk enn andre, men det er han ikke villig til å godta uten videre og da drar han inn det med psykopater og damer som faller for dem til tross for deres såkalte dømmekraft. Og da provoseres jeg, kanskje lettere en jeg burde, for jeg har oftere rett enn feil når det gjelder personer og har ennå ikke vært borti en psykopat. Men jeg har vært borti en som etter mange år plutselig ikke levde opp til det han hadde som verdier da vi ble sammen, men han er verken drittsekk eller psykopat av den grunn, men bare en skuffelse.