Steinar40 Skrevet 26. juli 2011 #221 Skrevet 26. juli 2011 Men...jeg er litt usikker. Vet ikke hvordan vi sammen kan skape et solid forhold. Og veien videre. Hvoirdan lage en plattform og hvordan få ham til å ville satse på meg? Jeg vet ikke hvordan. Problemet er at det kan ikke du gjøre alene. Han må være med og vise initiativ og interesse. Eneste muligheten du har er å prøve å kommunisere med ham og finne ut av veien videre på den måten. Får du ikke til det - f.eks fordi han ikke vil prate om det - da kan jeg bare anbefale deg å avslutte snarest, for din egen del.
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2011 #222 Skrevet 26. juli 2011 Problemet er at det kan ikke du gjøre alene. Han må være med og vise initiativ og interesse. Eneste muligheten du har er å prøve å kommunisere med ham og finne ut av veien videre på den måten. Får du ikke til det - f.eks fordi han ikke vil prate om det - da kan jeg bare anbefale deg å avslutte snarest, for din egen del. Har du noen konkrete råd til hvordan jeg kan "prøve å kommunisere med ham"? For eksempel hvordan man gjør det/ikke gjør det/fallgruber? Vil ikke skremme en mann ved å si feil ting. Hva sier jeg? "Kan vi snakke om dette "forholdet", liksom"? "Hvor bærer det hen"? "Hva ser du for deg"? Dette blir for direkte og klønete utsagn. Så hvordan/når på en god og ikke-skremmende og "pinlig" måte håndterer jeg det? Han på sin side kan jo si: - Vi har det jo hyggelig me dhverandre, syns du ikke det da - Vi har planer sammen, og skal ut og reise - Vi har det bra sammmen - Jeg er i en søkefase, og bør ikke ta de store beslutningene så lenge jeg er i den - Vi får fortsette, og se - Vi ser jo hverandre, gjør vi ikke ..osv. Vet ikke jeg. Vil gjerne få det til uten å ødelegge.
Steinar40 Skrevet 26. juli 2011 #223 Skrevet 26. juli 2011 Har du noen konkrete råd til hvordan jeg kan "prøve å kommunisere med ham"? For eksempel hvordan man gjør det/ikke gjør det/fallgruber? Vil ikke skremme en mann ved å si feil ting. Hva sier jeg? "Kan vi snakke om dette "forholdet", liksom"? "Hvor bærer det hen"? "Hva ser du for deg"? Dette blir for direkte og klønete utsagn. Så hvordan/når på en god og ikke-skremmende og "pinlig" måte håndterer jeg det? Han på sin side kan jo si: - Vi har det jo hyggelig me dhverandre, syns du ikke det da - Vi har planer sammen, og skal ut og reise - Vi har det bra sammmen - Jeg er i en søkefase, og bør ikke ta de store beslutningene så lenge jeg er i den - Vi får fortsette, og se - Vi ser jo hverandre, gjør vi ikke ..osv. Vet ikke jeg. Vil gjerne få det til uten å ødelegge. Må si jeg syns det er merkelig at han sier han er i en søkefase. Det er det samme som å helgardere seg. Og jeg har sett samme innstilling og oppførsel, om enn på en litt annen måte. En ting er i hvertfall helt sikkert, og det er at du har ingen garantier ifra hans side. Jeg personlig hadde nok reagert veldig negativt på hans innstilling og oppførsel, og da spesielt dette med at han fortsatt er i en såkalt søkefase samtidig som han er "i sammen" med deg. Du bør være klar over at dette fort kan fortsette på dette viset i årevis hvis du tillater det.
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2011 #224 Skrevet 26. juli 2011 Må si jeg syns det er merkelig at han sier han er i en søkefase. Det er det samme som å helgardere seg. Og jeg har sett samme innstilling og oppførsel, om enn på en litt annen måte. En ting er i hvertfall helt sikkert, og det er at du har ingen garantier ifra hans side. Jeg personlig hadde nok reagert veldig negativt på hans innstilling og oppførsel, og da spesielt dette med at han fortsatt er i en såkalt søkefase samtidig som han er "i sammen" med deg. Du bør være klar over at dette fort kan fortsette på dette viset i årevis hvis du tillater det. Når jeg sier "søkefase" mener jeg at han har vært borte fra jobb i nesten et år, og at han er i en fase der han lurer på om han skal drive med noe helt annet, jobbmessig. Privatlivet hans virker stabilt og forutsigbart/ordnet. Han som person virker som en varm og fin fyr, som er omtenksom og flink. Ingen av oss har barn. Har du noen konkrete tips til hvordan jeg kan komme videre med ham, og få mer klarhet i vår relasjon, uten å presse ham?
Steinar40 Skrevet 26. juli 2011 #225 Skrevet 26. juli 2011 Når jeg sier "søkefase" mener jeg at han har vært borte fra jobb i nesten et år, og at han er i en fase der han lurer på om han skal drive med noe helt annet, jobbmessig. Privatlivet hans virker stabilt og forutsigbart/ordnet. Han som person virker som en varm og fin fyr, som er omtenksom og flink. Ingen av oss har barn. Har du noen konkrete tips til hvordan jeg kan komme videre med ham, og få mer klarhet i vår relasjon, uten å presse ham? Okei, men jeg kan ikke se at hans "jobb-søkefase" burde ha noe som helst med deres forhold å gjøre. Jeg syns dine egne forslag burde være helt greie: "Kan vi snakke om dette "forholdet", liksom"? "Hvor bærer det hen"? "Hva ser du for deg"? I mine øyne er kommunikasjon i et parforhold så viktig, at hvis det ikke fungerer, så er det en såkalt "show stopper" i seg selv. Men det er mitt personlige syn på den saken. Jeg vil ikke ha et kvinnfolk jeg ikke kan kommunisere med. Da blir det et mareritt! 1
AnonymBruker Skrevet 26. juli 2011 #226 Skrevet 26. juli 2011 Okei, men jeg kan ikke se at hans "jobb-søkefase" burde ha noe som helst med deres forhold å gjøre. Jeg syns dine egne forslag burde være helt greie: "Kan vi snakke om dette "forholdet", liksom"? "Hvor bærer det hen"? "Hva ser du for deg"? I mine øyne er kommunikasjon i et parforhold så viktig, at hvis det ikke fungerer, så er det en såkalt "show stopper" i seg selv. Men det er mitt personlige syn på den saken. Jeg vil ikke ha et kvinnfolk jeg ikke kan kommunisere med. Da blir det et mareritt! Ok, fint å høre. Men forstår du at jeg er litt redd for å skremme menn/mannen her? Har hørt (og erfart9 at menn er forskjellige, ja, men: et fellestrekk ved Mannen kan faktisk være at han føler seg presset og ubekvem, og vil bort og ut, når kvinnen i relasjonen kommer trekkende med "hva nå, hva med oss, hvordan går det videre", osv. En mann kan jo betrakte dette som klengete, masete og ubehagelig? Og dette ønsker jeg ikke. Jeg ønsker å få til noe - et ordentlig forhold. Da blir jeg litt i tvil på hva som er riktig fremgangsmåte overfor mannen her. Hvordan få sagt det. Veel...kan muligens prøve ved en passend eanledning. Og når er det? Under middag?
Steinar40 Skrevet 26. juli 2011 #227 Skrevet 26. juli 2011 Ok, fint å høre. Men forstår du at jeg er litt redd for å skremme menn/mannen her? Har hørt (og erfart9 at menn er forskjellige, ja, men: et fellestrekk ved Mannen kan faktisk være at han føler seg presset og ubekvem, og vil bort og ut, når kvinnen i relasjonen kommer trekkende med "hva nå, hva med oss, hvordan går det videre", osv. En mann kan jo betrakte dette som klengete, masete og ubehagelig? Og dette ønsker jeg ikke. Jeg ønsker å få til noe - et ordentlig forhold. Da blir jeg litt i tvil på hva som er riktig fremgangsmåte overfor mannen her. Hvordan få sagt det. Veel...kan muligens prøve ved en passend eanledning. Og når er det? Under middag? Joda, jeg forstår hva du sier, men er en så lettskremt mann den rette og noe å samle på isåfall? Naturlig og god kommunikasjon er ekstremt viktig. Viser det seg. Jeg tenker at det vil være bra å ta det opp når det ikke er noe annet stress. Altså under avslappede omstendigheter. F.eks under eller etter en middag, ja. 2
Gjest Eurodice Skrevet 26. juli 2011 #228 Skrevet 26. juli 2011 Joda, jeg forstår hva du sier, men er en så lettskremt mann den rette og noe å samle på isåfall? Naturlig og god kommunikasjon er ekstremt viktig. Viser det seg. Jeg tenker at det vil være bra å ta det opp når det ikke er noe annet stress. Altså under avslappede omstendigheter. F.eks under eller etter en middag, ja. Det er vel noe du kan skyte en hvit pinn etter. Er det blitt noen avklaring med deg og din utkårede? 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2011 #229 Skrevet 27. juli 2011 Det er vel noe du kan skyte en hvit pinn etter. Er det blitt noen avklaring med deg og din utkårede? Vet ikke om det er så lurt at Steinar er enerådende på råd i denne tråden. Han lever ikke som han lærer. Kanskje andre voksne, fornuftige mennesker med erfaring og viten om at menn og kvinner er forskjelllige gir tips også.
Steinar40 Skrevet 27. juli 2011 #230 Skrevet 27. juli 2011 Vet ikke om det er så lurt at Steinar er enerådende på råd i denne tråden. Han lever ikke som han lærer. Kanskje andre voksne, fornuftige mennesker med erfaring og viten om at menn og kvinner er forskjelllige gir tips også. Det spiller forsåvidt ingen rolle hvordan jeg lever så lenge rådene er fornuftige for den det gjelder. 1
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2011 #231 Skrevet 27. juli 2011 Det spiller forsåvidt ingen rolle hvordan jeg lever så lenge rådene er fornuftige for den det gjelder. TS her. Fint at du følger opp. Setter i grunnen pris på innspill fra alle menn her. Kvinner også. Men jeg er jo ikke mann selv, og tror veldig at menn og kvinner er og tenker forskjellige måter, og vektlegger ulike ting ved situasjoner og i relasjoner. Tenker at jeg fortsetter denne relasjonen. Håper han er med. Vi har kjent hverandre i et halvt år, men det er først i løpet av de siste 3 mpneder vi har gjort intensivt veldig mye forskjellig sammen - og har samlet en del fine opplevelser. Samtidig er det fortsatt nytt - og skjørt. Kommunikasjon, ja - men hvordan er spørsmålet. Dessuten: han vil at jeg skal komme (sex). Og det gjør jeg ikke med ham. Synes ikke langsiktige relasjoner som skal bygges opp er veldig lett, nei. Det skal snakkes, og man skal ikke trå feil. Og man vet ikke helt ennå. Det er litt slitsomt, men for det meste veldig fint.
Gjest Eurodice Skrevet 27. juli 2011 #232 Skrevet 27. juli 2011 Det spiller forsåvidt ingen rolle hvordan jeg lever så lenge rådene er fornuftige for den det gjelder. "Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier". Mennesker som fremstiller seg selv som så høyverdige og moralske, men selv driver med "snusk", og i tillegg skal belære andre, har jeg ingen respekt for. 2
AnonymBruker Skrevet 27. juli 2011 #233 Skrevet 27. juli 2011 "Ikke gjør som jeg gjør, gjør som jeg sier". Mennesker som fremstiller seg selv som så høyverdige og moralske, men selv driver med "snusk", og i tillegg skal belære andre, har jeg ingen respekt for. Må si meg helt enig. Men kons om tråden tema.
Steinar40 Skrevet 27. juli 2011 #234 Skrevet 27. juli 2011 TS her. Fint at du følger opp. Setter i grunnen pris på innspill fra alle menn her. Kvinner også. Men jeg er jo ikke mann selv, og tror veldig at menn og kvinner er og tenker forskjellige måter, og vektlegger ulike ting ved situasjoner og i relasjoner. Tenker at jeg fortsetter denne relasjonen. Håper han er med. Vi har kjent hverandre i et halvt år, men det er først i løpet av de siste 3 mpneder vi har gjort intensivt veldig mye forskjellig sammen - og har samlet en del fine opplevelser. Samtidig er det fortsatt nytt - og skjørt. Kommunikasjon, ja - men hvordan er spørsmålet. Dessuten: han vil at jeg skal komme (sex). Og det gjør jeg ikke med ham. Synes ikke langsiktige relasjoner som skal bygges opp er veldig lett, nei. Det skal snakkes, og man skal ikke trå feil. Og man vet ikke helt ennå. Det er litt slitsomt, men for det meste veldig fint. Min innstilling (som en mann) til dette med kommunikasjon er veldig enkel. Kan man ikke prate om problemer etc. på en naturlig og konstruktiv måte, så er det noe som er alvorlig feil. Kommunikasjon og et godt samarbeide er og forblir kritisk viktig i et parforhold. Derfor mener jeg at du finner ut en hel del om dette ved å begynne å ta opp temaene. Ikke alle på en gang selvfølgelig, men i en økende grad. Da ser du fort hvordan han reagerer. Btw, jeg er faktisk ikke så moralsk forkastelig som enkelte her innbiller seg 1
Gjest Eurodice Skrevet 27. juli 2011 #235 Skrevet 27. juli 2011 I mine øyne er kommunikasjon i et parforhold så viktig, at hvis det ikke fungerer, så er det en såkalt "show stopper" i seg selv. Men det er mitt personlige syn på den saken. Jeg vil ikke ha et kvinnfolk jeg ikke kan kommunisere med. Da blir det et mareritt! Det er jo nettopp det du vil! Du venter og venter, årene går. Kanskje på tide for deg å gi slipp?
AnonymBruker Skrevet 28. juli 2011 #236 Skrevet 28. juli 2011 Var i date-dialog med en mann - vi har vært ute sammen et par ganger i gruppe og fant tonen - nå avtalte vi et treff bare han og jeg, og det avtalte vi for et par uker siden - konkret dato, klokkeslett og happening. Underveis har han ikke tatt noe kontakt - det var jeg som initierte forslaget - og like før happeningen, så er det stilt. Jeg tar initiativet igjen, og spør om han er klar. Ikke noe svar. Da sendte jeg en ny melding om at jeg dropper det hele. Hasta la vista. Hva ville dere ha gjort, om dere opplevde så liten interesse? Sorry, men det er kvinner som blir kontaktsyke. Menn hater å sitte en halvtime i telefonen eller styre på med avstandsforhold. Vi er til stede i øyeblikket i stedet for å mimre om hvordan vi hadde det for en uke siden. Det sagt, hvis du tar alt initiativ i forhold til møter og sånt. Da er det en annen sak, hater selv når kvinner ikke tar noe som helst mens jeg tar alt.
Gjest Eurodice Skrevet 28. juli 2011 #237 Skrevet 28. juli 2011 Min innstilling (som en mann) til dette med kommunikasjon er veldig enkel. Kan man ikke prate om problemer etc. på en naturlig og konstruktiv måte, så er det noe som er alvorlig feil. Kommunikasjon og et godt samarbeide er og forblir kritisk viktig i et parforhold. Btw, jeg er faktisk ikke så moralsk forkastelig som enkelte her innbiller seg Det er ikke snakk om å innbille seg noe. Du har selv fortalt hva som er skjedd.
Steinar40 Skrevet 29. juli 2011 #238 Skrevet 29. juli 2011 Det er ikke snakk om å innbille seg noe. Du har selv fortalt hva som er skjedd. Problemet er at i en relasjon med et annet individ så bestemmer man ikke alt selv. Dessuten er man avhengig av informasjon ifra den andre parten for å kunne danne seg et korrekt situasjonsbilde. Hvis denne informasjonen ikke stemmer overens med virkeligheten, så tar man egne beslutninger på feil grunnlag. Etter min mening er det da ingen tvil om hvem som har størst skyld og dårligst moral. 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2011 #239 Skrevet 31. juli 2011 Problemet er at i en relasjon med et annet individ så bestemmer man ikke alt selv. Dessuten er man avhengig av informasjon ifra den andre parten for å kunne danne seg et korrekt situasjonsbilde. Hvis denne informasjonen ikke stemmer overens med virkeligheten, så tar man egne beslutninger på feil grunnlag. Etter min mening er det da ingen tvil om hvem som har størst skyld og dårligst moral. Hva og hvem er det du egentlig snakker om her? Ble litt confused. 1
AnonymBruker Skrevet 31. juli 2011 #240 Skrevet 31. juli 2011 Sorry, men det er kvinner som blir kontaktsyke. Menn hater å sitte en halvtime i telefonen eller styre på med avstandsforhold. Vi er til stede i øyeblikket i stedet for å mimre om hvordan vi hadde det for en uke siden. Hvorfor er ikke menn mer kontaktsøkende, mener du?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå