Trenger en voksens synspunkt

[Hvitdrøm]

Nei, der avslører du bare at du ikke har lest innleggene mine.

Det er jo ikke det jeg sier, ta deg bryet med å lese et par av innleggene før du svarer. Dette handler ikke om hvorvidt kjærestens far skal ha ansvar for TS, men om at det er frekt av ham å kreve at hun skal betale prisen for gaven han gir sin sønn.

Ja, jeg har lest innleggene dine, og det er slik essensen oppfattes. For å si det med andre ord;

- Du mener at det er frekt at faren til TS skal betale for en gave han gir sønnen sin.

H: Seriøst??? DET koster å bo, enten man eier eller leier. TS sier selv at en tilsvarende leilighet blir leid ut for 8000 kroner i måneden. Betaler TS full husleie har hun også alle rettigheter som en leietaker har. Å male et soverom eller å henge opp alt man vil på veggene, er faktisk ikke vanlig om man er på leiemarkedet.

- Jeg leser også, som nevnt i forrige innlegg, at du mener hun får færre rettigheter. Om du leste mitt første innlegg, kan du se at jeg tydelig sier at da skal hun også ha alle rettigheter - og bestemme like mye som kjæresten. Jeg tror det er enklere å bli behandlet som mindreverdig om man betaler lavere husleie.

- Bottom line; du mener faren til kjæresten til TS er frekk. Jeg mener han tar en økonomisk risiko, fordi han ønsker å hjelpe et par som sliter med å etablere seg. Husk også at hundene er TS "last". Uten dem hadde det nok vært enklere å finne en leilighet. Så skeivheten går ikke bare i en retning. Hunder medfører også større slitasje på leiligheten, spesielt om det er 3 stykker...

[Cuckold]

....

Begynte å skrive et langt inlegg, men fant ut at nå har vi danset runddansen lenge nok og dette blir bare en gjenntagelse av argumenter. Vi er tilbake nøyaktig hvor diskusjonen startet.

Kan man ikke bare konkludere med følgende

-cockold er enig med TS og moren hennes

-Blondie poengterer at forhold ved eventuell overtakelse må kontraktsfestes

-90% vi andre er uenige med TS og moren hennes (uten nødvendigis å være uenig med Blondie;) )

Jeg kjenner til en del unge par som har fått hjelp av den enes foreldre, og jeg kjenner ikke til ett eneste tilfelle der foreldrene eller den heldige som har fått leilighet leier ut til full markedspris slik at kjæresten kommer dårligere ut enn om man var sammen om en leilighet på det åpne marked. For det vil man jo gjøre om man bor i en leilighet den andre har et annet eierskap til og samtidig skal betale det samme som om man var to likeverdige leietakere i en leilighet på det åpne marked. Jeg har selv hatt et samboerforhold i en periode der vi hadde ulik tilknytning til leiligheten, og det var helt naturlig at jeg slo litt av i prisen. Slik er det i den verden jeg kjenner.

[Hvitdrøm]

Jeg kjenner til en del unge par som har fått hjelp av den enes foreldre, og jeg kjenner ikke til ett eneste tilfelle der foreldrene eller den heldige som har fått leilighet leier ut til full markedspris slik at kjæresten kommer dårligere ut enn om man var sammen om en leilighet på det åpne marked. For det vil man jo gjøre om man bor i en leilighet den andre har et annet eierskap til og samtidig skal betale det samme som om man var to likeverdige leietakere i en leilighet på det åpne marked. Jeg har selv hatt et samboerforhold i en periode der vi hadde ulik tilknytning til leiligheten, og det var helt naturlig at jeg slo litt av i prisen. Slik er det i den verden jeg kjenner.

Jeg kjenner også til slike tilfeller, men da har foreldrene brukt opplagt EK. Her må faren til kjæresten til TS TA OPP LÅN for å finansiere leiligheten. Stor forskjell.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner til en del unge par som har fått hjelp av den enes foreldre, og jeg kjenner ikke til ett eneste tilfelle der foreldrene eller den heldige som har fått leilighet leier ut til full markedspris slik at kjæresten kommer dårligere ut enn om man var sammen om en leilighet på det åpne marked. For det vil man jo gjøre om man bor i en leilighet den andre har et annet eierskap til og samtidig skal betale det samme som om man var to likeverdige leietakere i en leilighet på det åpne marked. Jeg har selv hatt et samboerforhold i en periode der vi hadde ulik tilknytning til leiligheten, og det var helt naturlig at jeg slo litt av i prisen. Slik er det i den verden jeg kjenner.

Og hvordan relaterer dette seg til det jeg sa i mitt innlegg? Du må gjerne frortsette å si hva du mener, men jeg konkluderer likevel med at 90% er uenige med deg og TS. Kan en ikke bare være enige i akkurat det da, at vi ser på dette forskjellig?

Å fortsette og gjennta de samme argumentene gjør det ikke mer sannsynlig at noen blir meroverbevist. Jeg tror alle argumenter er oppbrukt i denne diskusjonen.

[AnonymBruker]

Å fortsette og gjennta de samme argumentene gjør det ikke mer sannsynlig at noen blir meroverbevist. Jeg tror alle argumenter er oppbrukt i denne diskusjonen.

Det jeg synes er fascinerende, er at Cuckold pøser på med argumenter for hvorfor leieforholdet ikke bør behandles som om det var på det åpne markedet. Men han glemmer at hovedårsaken til at de kom i denne knipen var fordi de ikke fikk leilighet. Hadde jeg som utleier skulle leie ut til noen med hund, hadde jeg krevd et gedigent depositum.

[Cuckold]

Nei, der avslører du bare at du ikke har lest innleggene mine.

Det er jo ikke det jeg sier, ta deg bryet med å lese et par av innleggene før du svarer. Dette handler ikke om hvorvidt kjærestens far skal ha ansvar for TS, men om at det er frekt av ham å kreve at hun skal betale prisen for gaven han gir sin sønn.

Ja, jeg har lest innleggene dine, og det er slik essensen oppfattes. For å si det med andre ord;

- Du mener at det er frekt at faren til TS skal betale for en gave han gir sønnen sin.

H: Seriøst???

Jeg tror heller du skal sette deg rolig ned og lese. Så ser du at du har lest feil både her og der. Det som er frekt er at faren til kjæresten krever at hun, TS, skal være med å betale prisen for gaven han vil gi sin sønn. Ved at han krever at hun skal gå inn i et leieforhold med en annen skjevhet enn om hun og kjæresten var ute på det åpne leiemarkedet, og det uten noen som helst form for kompensasjon, han krever at hun skal godta å betale full markedspris for å leve som betalende gjest i sin sønns bolig, altså at hun skal betale like mye for dette som hun ville betalt i en leilighet der hun og sønnen stilte likt. Det er frekt.

DET koster å bo, enten man eier eller leier. TS sier selv at en tilsvarende leilighet blir leid ut for 8000 kroner i måneden. Betaler TS full husleie har hun også alle rettigheter som en leietaker har. Å male et soverom eller å henge opp alt man vil på veggene, er faktisk ikke vanlig om man er på leiemarkedet.

- Jeg leser også, som nevnt i forrige innlegg, at du mener hun får færre rettigheter. Om du leste mitt første innlegg, kan du se at jeg tydelig sier at da skal hun også ha alle rettigheter - og bestemme like mye som kjæresten. Jeg tror det er enklere å bli behandlet som mindreverdig om man betaler lavere husleie.

- Bottom line; du mener faren til kjæresten til TS er frekk. Jeg mener han tar en økonomisk risiko, fordi han ønsker å hjelpe et par som sliter med å etablere seg. Husk også at hundene er TS "last". Uten dem hadde det nok vært enklere å finne en leilighet. Så skeivheten går ikke bare i en retning. Hunder medfører også større slitasje på leiligheten, spesielt om det er 3 stykker...

Jeg tror det holder å lime inn det jeg svarte anonym i et tidligere innlegg:

Dette er jo bare tull, hvis den ene eier leiligheten eller leier den av sin far er det selvsagt ingenting som kan endre på at han er i en priviligert posisjon og har mer eierskap til boligen. Tror du liksom TS kan slå i bordet og kreve at det er hun som skal bli boende etter et brudd ved å vise til at hun har betalt like mye i husleie? :gjeiper: Dette handler om å forholde seg til realitetene.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[Hvitdrøm]

Jeg tror heller du skal sette deg rolig ned og lese. Så ser du at du har lest feil både her og der.

Du kommer ingen vei med hersketeknikker om at jeg ikke har lest det du skriver, så det kan du bare spare deg.

Jeg har, må jeg gjenta det en million ganger, skrevet i mitt forrige innlegg hva jeg mener om denne skeivheten. Det er mitt syn på den. Betaler hun full leie, skal hun også ha alle rettigheter en vanlig leietaker har. Om en slik skeivhet plager TS, bør hun leie noe annet. Jeg synes ikke argumentet om prisavslag holder mål. Vil også legge til at en skeivhet, som du kaller det, fra TSs side er at hun har tre hunder. Det vil slite på leiligheten.

Jeg sier meg ferdig med diskusjonen med deg nå. Slik jeg ser det er det samme argument som går igjen og igjen. Jeg står fast ved at faren ikke nødvendigvis har så god økonomi som du vil få det til å virke som, når du påstår at han gir sønnen en gave. Han må ta opp LÅN og gaven har også økonomisk risiko. De 8000 kronene de betaler i leie, vil dessuten dekke mindre og mindre av avdragene, ettersom renten vil stige.

Mine foreldre har lånt penger til meg, de. De har nok EK til å ikke slite økonomisk, men hadde de hatt dårligere råd hadde det gitt innskrenkninger i forhold til andre investeringer. Da kunne de f.eks ikke tatt opp lån til ferieleiligheter. Så, et lån til sønnen, gjør også at faren ikke kan investere i andre ting.

Endret 31. mars 2011 av Hvitdrøm

[AnonymBruker]

Jeg tror heller du skal sette deg rolig ned og lese. Så ser du at du har lest feil både her og der.

Så dersom man er uenig med deg, og tolker ting på en annen måte, og mener at argumentene dine ikke holder mål/kan tolkes på en annen måtel/legges i en annen mening så leser man altså feil?

[Cuckold]

Nei, der avslører du bare at du ikke har lest innleggene mine.

Det er jo ikke det jeg sier, ta deg bryet med å lese et par av innleggene før du svarer. Dette handler ikke om hvorvidt kjærestens far skal ha ansvar for TS, men om at det er frekt av ham å kreve at hun skal betale prisen for gaven han gir sin sønn.

Ja, jeg har lest innleggene dine, og det er slik essensen oppfattes. For å si det med andre ord;

- Du mener at det er frekt at faren til TS skal betale for en gave han gir sønnen sin.

H: Seriøst???

Jeg tror heller du skal sette deg rolig ned og lese. Så ser du at du har lest feil både her og der.

Du kommer ingen vei med hersketeknikker om at jeg ikke har lest det du skriver, så det kan du bare spare deg.

Det er ingen hersketeknikk, det er jo et faktum at du hadde lest meg feil. Og det aner meg at du heller ikke nå tok deg bryet med å lese ordentlig gjennom og derfor ennå ikke er klar over hvor du tolket meg feil. Jeg har derfor tatt meg bryet med å skrive misforståelsen din i rødt. Som jeg skrev:

Det som er frekt er at faren til kjæresten krever at hun, TS, skal være med å betale prisen for gaven han vil gi sin sønn. Ved at han krever at hun skal gå inn i et leieforhold med en annen skjevhet enn om hun og kjæresten var ute på det åpne leiemarkedet, og det uten noen som helst form for kompensasjon, han krever at hun skal godta å betale full markedspris for å leve som betalende gjest i sin sønns bolig, altså at hun skal betale like mye for dette som hun ville betalt i en leilighet der hun og sønnen stilte likt. Det er frekt.

Jeg har, må jeg gjenta det en million ganger, skrevet i mitt forrige innlegg hva jeg mener om denne skeivheten. Det er mitt syn på den. Betaler hun full leie, skal hun også ha alle rettigheter en vanlig leietaker har. Om en slik skeivhet plager TS, bør hun leie noe annet. Jeg synes ikke argumentet om prisavslag holder mål. Vil også legge til at en skeivhet, som du kaller det, fra TSs side er at hun har tre hunder. Det vil slite på leiligheten.

Jeg sier meg ferdig med diskusjonen med deg nå. Slik jeg ser det er det samme argument som går igjen og igjen. Jeg står fast ved at faren ikke nødvendigvis har så god økonomi som du vil få det til å virke som, når du påstår at han gir sønnen en gave. Han må ta opp LÅN og gaven har også økonomisk risiko. De 8000 kronene de betaler i leie, vil dessuten dekke mindre og mindre av avdragene, ettersom renten vil stige.

Mine foreldre har lånt penger til meg, de. De har nok EK til å ikke slite økonomisk, men hadde de hatt dårligere råd hadde det gitt innskrenkninger i forhold til andre investeringer. Da kunne de f.eks ikke tatt opp lån til ferieleiligheter. Så, et lån til sønnen, gjør også at faren ikke kan investere i andre ting.

Jeg mistenker at du heller ikke tok deg bryet med å lese det siste jeg skrev i forrige innlegg, kanskje det blir vanskeligere å overse når jeg skriver det i bold:

Dette er jo bare tull, hvis den ene eier leiligheten eller leier den av sin far er det selvsagt ingenting som kan endre på at han er i en priviligert posisjon og har mer eierskap til boligen. Tror du liksom TS kan slå i bordet og kreve at det er hun som skal bli boende etter et brudd ved å vise til at hun har betalt like mye i husleie? :gjeiper: Dette handler om å forholde seg til realitetene.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[Hvitdrøm]

For det første; det er jo ikke en gave når han må ta opp lån for å kjøpe leiligheten. Leiligheten vil da koste ham mye. Om TS bidrar til nedbetalingen på dette, gjør det ikke nødvendigvis leiligheten til en gave. Hadde han kjøpt leiligheten for egne penger, uten å ta opp lån, hadde han ikke måtte betale ekstra til banken. Jeg tror også du ser forskjellen her.

For det andre; hvorfor mener du det er urettferdig at TS spytter i potten? Hun bor der - og det koster å bo.

Jeg er enig i at et alternativ kan være å tilby redusert husleie, men føler ikke faren til kjæresten til TS at han har rom til det, så har han ikke det. Hun har da all verdens mulighet til å finne en annen leilighet til seg og hundene sine. Jeg ser også at du konsekvent overser den viktige detaljen om hundene.

[Cuckold]

For det første; det er jo ikke en gave når han må ta opp lån for å kjøpe leiligheten. Leiligheten vil da koste ham mye. Om TS bidrar til nedbetalingen på dette, gjør det ikke nødvendigvis leiligheten til en gave. Hadde han kjøpt leiligheten for egne penger, uten å ta opp lån, hadde han ikke måtte betale ekstra til banken. Jeg tror også du ser forskjellen her.

For det andre; hvorfor mener du det er urettferdig at TS spytter i potten? Hun bor der - og det koster å bo.

Jeg er enig i at et alternativ kan være å tilby redusert husleie, men føler ikke faren til kjæresten til TS at han har rom til det, så har han ikke det. Hun har da all verdens mulighet til å finne en annen leilighet til seg og hundene sine. Jeg ser også at du konsekvent overser den viktige detaljen om hundene.

Jeg tror fortsatt ikke du har forstått hva jeg mener, men denne gang kan det være fordi jeg ikke har uttrykt meg klart nok. Når faren kjøper en leilighet som det ligger under at sønnen skal overta er det en gave. Når jeg sier at han krever at TS skal bidra er det ikke bare rent økonomisk, men ved at hun skal godta å velge en leilighet der hun stiller svakere fremfor en leilighet på det åpne marked der hun og kjæresten vil stille likt til tross for at hun vil måtte betale like mye i denne leiligheten. Gaven hennes (som faren vil presse henne til å gi) er altså å godta et mindre hyggelig leieforhold til akkurat samme pris, et leieforhold der hun i motsetnig til på det åpne leiemarked vil ha en svakere tilknytning til leiligheten de bor i enn kjæresten. Noe som blant annet vil bety at TS her er dømt til å være den som må flytte ut om forholdet går dukken. Hadde de leid sammen på det åpne marked ville hun stilt like sterkt som han i forhold til leiligheten.

Når det gjelder dette med hundene har jeg ikke oversett det. Jeg har flere ganger tatt forbehold om at hun faktisk har et valg. Jeg skrev blant annet:

Skal vi tro de siste som har postet her står valget mellom å sove under en pappeske blant noen containere i et portrom og å flytte inn i leiligheten din kjærestes far tilbyr til full markedspris. Om dette skulle være en korrekt beskrivelse av situasjonen er det jo ikke rare valget, men da er det heller ikke så lett å forstå hvorfor du i det hele tatt tok deg bryet med å spørre om råd, så jeg tillater meg å tvile på denne oppfatningen av situasjonen du er i. For er du utestengt fra det åpne utleiemarkedet er det selvsagt ikke noe å lure på. Men om jeg hadde vært i ditt sted og hatt mulighet til å leie en leilighet på det åpne marked, en leilighet der du og kjæresten stiller likt, tror jeg nok at jeg ville foretrukket det. Fremfor å betale like mye for å være betalende gjest i en annens hjem.

og

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=549728&view=findpost&p=9066832

Når det gjelder TSs muligheter på leiemarkedet vil det selvsagt forandre saken om hun ikke har noe valg. Men om det er tilfellet har jo heller ikke denne tråden så mye for seg. For det er selvsagt ingen som mener at hun skal velge å bo på gata.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[Auroressa]

Nå begynner det og bli litt mye her, jeg ville ha et par synspunkter, men det er over 100 nå Og for noens informasjon jeg har 2 hunder, ikke 3, kjæresten min har 1. OK?! Ville bare få det avklart. Er ikke kun jeg som står med en last her... Og uansett, jeg står på mitt, med at det vil bli litt vanskelig , følelsesmessig og tenke på at skjærer det seg, så sitter han igjen med et sted han da kan bo, og da betaler han heller sikkert ikke så mye, faren vil da ikke kaste sønnen på gaten! Og noe av grunnen til at jeg tror faren nå vil plutselig kjøpe leilighet for og leie til oss, tror jeg er fordi han vil at sønnen skal flytte ut. Så uansett, det blir med tanke på sønnen. At jeg er med og betaler er vel bare et pluss i boka tror jeg. Men jeg har snart ikke mer og si. Men dere som argumenterer mot meg, eller sier at jeg er dum-egoistisk og annet dere sier, dere står bare utenfor og får ikke med dere det fulle og hele bildet. Kanskje jeg skulle lagt til noe mer, men det orker jeg rett og slett ikke. Men uansett, jeg vil bo med han, og da får jeg bare godta at det er slik det er. Og samtidig prøve og legge av noen penger i måneden på en sparekonto som noen av dere foreslår, for jeg vil en dag selv kjøpe leilighet, uansett om det blir med typen, eller alene. Og som noen og kommenterer med utdannelsen , jeg var syk i underkantet 5 år, så jeg klarte ikke fullføre videregående. Men skal prøve og få gjort det neste år. Så vet dere det, vil ikke framstå som en idiot heller

[Hvitdrøm]

Jeg tror fortsatt ikke du har forstått hva jeg mener, men denne gang kan det være fordi jeg ikke har uttrykt meg klart nok. Når faren kjøper en leilighet som det ligger under at sønnen skal overta er det en gave. Når jeg sier at han krever at TS skal bidra er det ikke bare rent økonomisk, men ved at hun skal godta å velge en leilighet der hun stiller svakere fremfor en leilighet på det åpne marked der hun og kjæresten vil stille likt til tross for at hun vil måtte betale like mye i denne leiligheten. Gaven hennes (som faren vil presse henne til å gi) er altså å godta et mindre hyggelig leieforhold til akkurat samme pris, et leieforhold der hun i motsetnig til på det åpne leiemarked vil ha en svakere tilknytning til leiligheten de bor i enn kjæresten. Noe som blant annet vil bety at TS her er dømt til å være den som må flytte ut om forholdet går dukken. Hadde de leid sammen på det åpne marked ville hun stilt like sterkt som han i forhold til leiligheten.

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor det er urettferdig at leien er markesregulert. Men vi har ulikt syn på det. Jeg stiller også spørsmål ved hvorfor du konkluderer med at dette vil bli et lite hyggelig leieforhold. TS er bekymret for at det vil bli det, det leser jeg, men om hun tror kjæresten er så egoistisk at han vil utnytte sin økonomiske posisjon, ville jeg seriøst revurdert forholdet. Man vil aldri ha lik økonomi i et forhold. Jeg tjener for eksempel mye mer enn forloveden min nå, men om 3 år vil situasjonen være annerledes. Jeg har aldri følt at det har gitt meg noen utpreget makt, og det tror jeg ikke han mener, heller.

Argumentet ditt om at TS er dømt til å flytte ut, faller litt mellom to stoler. Å betale 8000 kroner i husleie er svært mye. Det er svært få personer som har råd til det. Så dersom TS hadde bodd i en tilsvarende leilighet, som faren til kjæresten ikke eide, er det svært liten sannsynlighet for at hun hadde hatt råd til å sitte på leiligheten.

For øvrig bør du jo også se det positive i å leie fra kjærestens familie. Leier man av en ukjent huseier, har man ingen slingringsmonn. Jeg tviler på at faren kaster dem ut om de sliter med husleie noen måneder - for det kommer jo tydelig frem at verken TS eller kjæresten har verdens beste økonomi.

Jeg holder meg også til mitt argument om at dersom TS betaler markedspris i leie, bør hun også ha alle rettigheter som leietaker når hun bor der. Det får hun eventuelt få nedtegnet. Forskjellen mellom å leie og å eie, er jo å ha trygghet om at man kan bo et sted i xx antall år. Har man ikke økonomi til det, må man bite i det sure eplet.

Jeg stiller også spørsmål ved hva du mener om stilt like sterkt i forhold til ham. Ja - hun kunne i teorien hatt lik rett til å bli boende, men hva om han også ønsket det? Da hadde det oppstått en konflikt mellom dem, og det hadde vært vanskelig for huseier å kaste ut en av partene. De ville derfor vært avhengige av å komme til enighet seg i mellom. De andre tingene TS nevner er å male soverommet (svært uvanlig når man leier), henge opp ting der hun ønsker (også svært uvanlig). Hun sier også at dette er noe hun er redd for kan komme til å skje, det har faktisk ikke skjedd.

Jeg vil råde TS til å ta en ordentlig prat med kjæresten. Ikke bare om det økonomiske, men også for frykten om maktforholdet dem i mellom, og at hun ønsker å ha innvirkning på hvordan leiligheten skal se ut. Om kjæresten er en god kjæreste, har han forståelse for hennes synspunkter.

Når det gjelder markedsleie; jeg kjøpte meg inn hos forloveden, men det var lenge et reelt alternativ at jeg skulle betale markedsleie til ham, og leie ut min egen leilighet. Jeg så ingen problem i å betale markedsleie, fordi han har skyhøyt lån på leiligheten. Hadde han hatt god økonomi (han er student, og tjener ikke så mye per nå), hadde situasjonen vært annerledes. Hadde moren hans eid leiligheten, ville jeg ikke drømt om å betale mindre enn markedsleie, om hun hadde tatt opp lån for at vi skulle bo der. Nå eier vi sammen i dag, men det er fordi jeg tjener mer enn ham i måneden.

Jeg synes denne diskusjonen vitner om egoisme fra begge kanter. Jeg er enig med alle som sier at TS bør sikre seg i form av å ikke delta i oppgraderinger etc.

[Auroressa]

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor det er urettferdig at leien er markesregulert. Men vi har ulikt syn på det. Jeg stiller også spørsmål ved hvorfor du konkluderer med at dette vil bli et lite hyggelig leieforhold. TS er bekymret for at det vil bli det, det leser jeg, men om hun tror kjæresten er så egoistisk at han vil utnytte sin økonomiske posisjon, ville jeg seriøst revurdert forholdet. Man vil aldri ha lik økonomi i et forhold. Jeg tjener for eksempel mye mer enn forloveden min nå, men om 3 år vil situasjonen være annerledes. Jeg har aldri følt at det har gitt meg noen utpreget makt, og det tror jeg ikke han mener, heller.

Argumentet ditt om at TS er dømt til å flytte ut, faller litt mellom to stoler. Å betale 8000 kroner i husleie er svært mye. Det er svært få personer som har råd til det. Så dersom TS hadde bodd i en tilsvarende leilighet, som faren til kjæresten ikke eide, er det svært liten sannsynlighet for at hun hadde hatt råd til å sitte på leiligheten.

For øvrig bør du jo også se det positive i å leie fra kjærestens familie. Leier man av en ukjent huseier, har man ingen slingringsmonn. Jeg tviler på at faren kaster dem ut om de sliter med husleie noen måneder - for det kommer jo tydelig frem at verken TS eller kjæresten har verdens beste økonomi.

Jeg holder meg også til mitt argument om at dersom TS betaler markedspris i leie, bør hun også ha alle rettigheter som leietaker når hun bor der. Det får hun eventuelt få nedtegnet. Forskjellen mellom å leie og å eie, er jo å ha trygghet om at man kan bo et sted i xx antall år. Har man ikke økonomi til det, må man bite i det sure eplet.

Jeg stiller også spørsmål ved hva du mener om stilt like sterkt i forhold til ham. Ja - hun kunne i teorien hatt lik rett til å bli boende, men hva om han også ønsket det? Da hadde det oppstått en konflikt mellom dem, og det hadde vært vanskelig for huseier å kaste ut en av partene. De ville derfor vært avhengige av å komme til enighet seg i mellom. De andre tingene TS nevner er å male soverommet (svært uvanlig når man leier), henge opp ting der hun ønsker (også svært uvanlig). Hun sier også at dette er noe hun er redd for kan komme til å skje, det har faktisk ikke skjedd.

Jeg vil råde TS til å ta en ordentlig prat med kjæresten. Ikke bare om det økonomiske, men også for frykten om maktforholdet dem i mellom, og at hun ønsker å ha innvirkning på hvordan leiligheten skal se ut. Om kjæresten er en god kjæreste, har han forståelse for hennes synspunkter.

Når det gjelder markedsleie; jeg kjøpte meg inn hos forloveden, men det var lenge et reelt alternativ at jeg skulle betale markedsleie til ham, og leie ut min egen leilighet. Jeg så ingen problem i å betale markedsleie, fordi han har skyhøyt lån på leiligheten. Hadde han hatt god økonomi (han er student, og tjener ikke så mye per nå), hadde situasjonen vært annerledes. Hadde moren hans eid leiligheten, ville jeg ikke drømt om å betale mindre enn markedsleie, om hun hadde tatt opp lån for at vi skulle bo der. Nå eier vi sammen i dag, men det er fordi jeg tjener mer enn ham i måneden.

Jeg synes denne diskusjonen vitner om egoisme fra begge kanter. Jeg er enig med alle som sier at TS bør sikre seg i form av å ikke delta i oppgraderinger etc.

Det med maling osv er jo kunn eksempler. Jeg kommer -ikke- til og betale på noe som vil øke leilighetens verdi. Det får han/dem stå for vist dem ønsker det.

[flickan]

Om jeg betaler 15 000 i måneden i renter og avdrag på et boliglån vil jeg ha nedbetalt et lån i løpet av 20 år. Enten leiligheten har økt eller falt i verdi har jeg nå spart et beløp tilsvarende leilighetens verdi. Uansett hvor lite den skulle være verdt vil den være verdt noe (les: noen millioner). Om jeg betaler 15 000 i måneden i husleie for en leieleilighet vil jeg om 20 år ha betalt akkurat det samme, men vil ikke ha spart en øre. Jeg er akkurat like fattig som for 20 år siden. Det er forskjellen på å eie og å leie.

PS: Ser at flickan skrev et langt innlegg hvor hun forsøker å argumenter for hvor lite lønnsomt det er å eie fremfor å leie, et innlegg som dukket opp mens jeg skrev dette. Det jeg skrev her passer imidlertid godt som svar også på hennes innlegg så jeg tror jeg lar det bli med det.

Hehe, jeg argumenterer ikke for at det ikke er lønnsomt å eie framfor å leie. Jeg diskuterer hvorvidt det er lønnsomt å leie ut en bolig som er finansiert i hovedsak ved hjelp av lån, dersom det ikke er verdistigning på boligen.

Du må gjerne diskutere hvorvidt TS heller bør kjøpe seg en bolig og heller betale ned til deg selv, men ut i fra det jeg kan lese er hun vitterlig ikke i en situasjon hvor det er et alternativ. Men du leser kanskje noe annet ut fra det hun skriver, og da kan du jo gjerne bare fortsette å argumentere for hvorfor TS bør kreve eierandeler i en leilighet hun overhodet ikke har noe ansvar for. Man betaler dessuten raskere ned på på et lån man selv eier (med like avdrag) fordi man slipper å skatte pengene som skal betale ned beløpet, noe regnestykket mitt klart viser. Men det er jo pussig hvordan du kan sitte å beskylde andre for å ikke lese dine innlegg og argumenter godt nok, når du selv heller ikke tar deg tid til å lese og forstå de som argumenterer mot deg.

Jeg ville heller sagt det du sier over slik: Om du i 20 år betaler 15000 i leie i en leilighet A fordi du ikke har mulighet til å ta opp lån, eier du like mye om 20 år som om du betaler 15000 i leie for leilighet B i 20 år, fordi du fortsatt ikke har mulighet til å ta opp lån.

Med den husleien TS skisserer (800) sitter svigerfar igjen med mindre 60 000 kr i nedbetalt lån etter 5 år (trukket fra dok avgift og skatt i regnestykket jeg skisserte tidligere (som jeg tror er realistiske tall) Det betyr at TS og sambo hver har bidratt med mindre enn 30 000 hver i løpet av 5 ÅR!!

At du synes det er landeveisrøveri og uhorvelig urimelig av svigerfamilien får stå på din regning. Jeg synes ikke det.Hvis de ønsker at de pengene skal gå kun til sønnen, har jeg faktisk full forståelse for det. Både sønnen og TS er fortsatt veldig unge, og det er ingen garanti for at de holder sammen, faktisk er det mer sannsynlig at de ikke gjør det (statistisk sett). Jeg synes ikke svigerforeldrene har noe moralsk eller juridisk ansvar for å sikre TS ved et evt brudd. Jeg ser Blondie argumenterer for at hennes nedbetaling bør telle hvis de evt skal ta over leiligheten en gang. Jeg er ikke nødvendigvis enig i det, det kommer helt an på hvordan det reelle regnestykket ser ut. Om foreldrene heller ønsker å bidra til at sønnen får en rimelig EK, og som gis som et forskudd på arv ser jeg ikke noe galt i det. TS sitt bidrag er for beskjedent til at det har bidratt vesentlig til nedbetaling av gjeld.

OM TS og sambo sin økonomiske situasjon skulle endre seg dramatisk slik at de får råd til å selv kjøpe seg bolig, vil jeg selvsagt anbefale dem det.

Når TS på slutten argumenterer for at hun ikke liker avtalen fordi at samboeren kan fortsette å bo der med muligens redusert husleie etter et evt brudd, og hvor mye han evt vil tjene på det, mens hun sitter med ingenting, sier det meg at hun overhodet ikke er klar for å flytte sammen med ham. Når hun faktisk har meninger om hvilken hjelp samboeren evt måtte få fra foreldrene sine når de IKKE er sammen lenger synes jeg det er helt på grensen av hvor frekk man kan tillate seg å være. Beklager TS, men hvis dette er din oppfatning av rettferdighet vil jeg anbefale deg å lete etter nye svigerforeldre. Faren for at du vil måtte lete lenge er dessverre stor. Kanskje bør du se deg om etter nye foreldre også, som kan hjelpe deg økonomisk, så slipper du å være avhengig av svigerforeldrene dine eller deg selv.

Men helt seriøst, her tror jeg du bør stikke fingern i jorda og innse at eneste grunnen til at du ikke vil sitte igjen med noe ved et evt brudd er at du tjener for lite til å både investere i noe og å spare. Hvis du derimot øker inntekten din og sparer mellomlegget fra den lønna du har idag, kan du sitte med en god egenkapital til den gangen du selv har anledning til å kjøpe noe.

Dette svaret fremsto sikker som litt kvasst, men det får bare være , det er min ærlige mening. Likevel ønsker jeg TS all lykke, og håper dere kommer frem til en løsning dere alle er fornøyd med.

Dette blir nok mitt siste bidrag i diskusjonen, føler vi bare går i ring nå.

[Cuckold]

Jeg skjønner fremdeles ikke hvorfor det er urettferdig at leien er markesregulert. Men vi har ulikt syn på det. Jeg stiller også spørsmål ved hvorfor du konkluderer med at dette vil bli et lite hyggelig leieforhold. TS er bekymret for at det vil bli det, det leser jeg, men om hun tror kjæresten er så egoistisk at han vil utnytte sin økonomiske posisjon, ville jeg seriøst revurdert forholdet. Man vil aldri ha lik økonomi i et forhold. Jeg tjener for eksempel mye mer enn forloveden min nå, men om 3 år vil situasjonen være annerledes. Jeg har aldri følt at det har gitt meg noen utpreget makt, og det tror jeg ikke han mener, heller.

Hvis den ene har en annen tilknytning til leiligheten (leier av sin far) trenger man ikke være egoistisk eller "utnytte sin situasjon" for at den andre skal komme dårligere ut enn i en leilighet der de stiller likt. Om hun skal bo i en leilighet der hun stiller svakere vis-à-vis sin kjæreste enn i en vanlig leieleilighet på det åpne marked, ville det være naturlig at hun blir kompensert for det i form av husleie godt under markedspris.

Argumentet ditt om at TS er dømt til å flytte ut, faller litt mellom to stoler. Å betale 8000 kroner i husleie er svært mye. Det er svært få personer som har råd til det. Så dersom TS hadde bodd i en tilsvarende leilighet, som faren til kjæresten ikke eide, er det svært liten sannsynlighet for at hun hadde hatt råd til å sitte på leiligheten.

Nei, vet ikke hvor du bor, men 8000 i husleie er ikke "svært mye", noe "svært få personer har råd til". Her jeg bor (i Oslo) er det mange single eneboende, og 8000 er en svært lav månedlig bokostnad, enten du eier en liten leilighet eller du leier. Skal du bo billigere enn dette må du bo på studenthybel eller i kollektiv. Jenta er på jakt etter fulltidsjobb, så jeg ser det ikke som usannsynlig at hun vil ha råd til å bli boende like vel som alle single eneboende i Oslo. Jo mindre du tjener, jo større andel av lønnen går med til å dekke boutgifter så hvis hun får en dårlig betalt fulltidsjobb kan det bli trangt. Men på ingen måte umulig å klare.

[Cuckold]

Hehe, jeg argumenterer ikke for at det ikke er lønnsomt å eie framfor å leie. Jeg diskuterer hvorvidt det er lønnsomt å leie ut en bolig som er finansiert i hovedsak ved hjelp av lån, dersom det ikke er verdistigning på boligen.

Du må gjerne diskutere hvorvidt TS heller bør kjøpe seg en bolig og heller betale ned til deg selv, men ut i fra det jeg kan lese er hun vitterlig ikke i en situasjon hvor det er et alternativ. Men du leser kanskje noe annet ut fra det hun skriver, og da kan du jo gjerne bare fortsette å argumentere for hvorfor TS bør kreve eierandeler i en leilighet hun overhodet ikke har noe ansvar for. Man betaler dessuten raskere ned på på et lån man selv eier (med like avdrag) fordi man slipper å skatte pengene som skal betale ned beløpet, noe regnestykket mitt klart viser. Men det er jo pussig hvordan du kan sitte å beskylde andre for å ikke lese dine innlegg og argumenter godt nok, når du selv heller ikke tar deg tid til å lese og forstå de som argumenterer mot deg.

Jeg ville heller sagt det du sier over slik: Om du i 20 år betaler 15000 i leie i en leilighet A fordi du ikke har mulighet til å ta opp lån, eier du like mye om 20 år som om du betaler 15000 i leie for leilighet B i 20 år, fordi du fortsatt ikke har mulighet til å ta opp lån.

Med den husleien TS skisserer (800) sitter svigerfar igjen med mindre 60 000 kr i nedbetalt lån etter 5 år (trukket fra dok avgift og skatt i regnestykket jeg skisserte tidligere (som jeg tror er realistiske tall) Det betyr at TS og sambo hver har bidratt med mindre enn 30 000 hver i løpet av 5 ÅR!!

At du synes det er landeveisrøveri og uhorvelig urimelig av svigerfamilien får stå på din regning. Jeg synes ikke det.Hvis de ønsker at de pengene skal gå kun til sønnen, har jeg faktisk full forståelse for det. Både sønnen og TS er fortsatt veldig unge, og det er ingen garanti for at de holder sammen, faktisk er det mer sannsynlig at de ikke gjør det (statistisk sett). Jeg synes ikke svigerforeldrene har noe moralsk eller juridisk ansvar for å sikre TS ved et evt brudd. Jeg ser Blondie argumenterer for at hennes nedbetaling bør telle hvis de evt skal ta over leiligheten en gang. Jeg er ikke nødvendigvis enig i det, det kommer helt an på hvordan det reelle regnestykket ser ut. Om foreldrene heller ønsker å bidra til at sønnen får en rimelig EK, og som gis som et forskudd på arv ser jeg ikke noe galt i det. TS sitt bidrag er for beskjedent til at det har bidratt vesentlig til nedbetaling av gjeld.

OM TS og sambo sin økonomiske situasjon skulle endre seg dramatisk slik at de får råd til å selv kjøpe seg bolig, vil jeg selvsagt anbefale dem det.

Når TS på slutten argumenterer for at hun ikke liker avtalen fordi at samboeren kan fortsette å bo der med muligens redusert husleie etter et evt brudd, og hvor mye han evt vil tjene på det, mens hun sitter med ingenting, sier det meg at hun overhodet ikke er klar for å flytte sammen med ham. Når hun faktisk har meninger om hvilken hjelp samboeren evt måtte få fra foreldrene sine når de IKKE er sammen lenger synes jeg det er helt på grensen av hvor frekk man kan tillate seg å være. Beklager TS, men hvis dette er din oppfatning av rettferdighet vil jeg anbefale deg å lete etter nye svigerforeldre. Faren for at du vil måtte lete lenge er dessverre stor. Kanskje bør du se deg om etter nye foreldre også, som kan hjelpe deg økonomisk, så slipper du å være avhengig av svigerforeldrene dine eller deg selv.

Men helt seriøst, her tror jeg du bør stikke fingern i jorda og innse at eneste grunnen til at du ikke vil sitte igjen med noe ved et evt brudd er at du tjener for lite til å både investere i noe og å spare. Hvis du derimot øker inntekten din og sparer mellomlegget fra den lønna du har idag, kan du sitte med en god egenkapital til den gangen du selv har anledning til å kjøpe noe.

Dette svaret fremsto sikker som litt kvasst, men det får bare være , det er min ærlige mening. Likevel ønsker jeg TS all lykke, og håper dere kommer frem til en løsning dere alle er fornøyd med.

Dette blir nok mitt siste bidrag i diskusjonen, føler vi bare går i ring nå.

Hvis jeg har forstått TS rett har paret samlet 20 000 utbetalt etter skatt per måned. Hun har 8000, han 12 000. Han er for tiden arbeidsledig, hun i en deltidsstilling, men på jakt etter en fulltids. Det er vel ingen som er i tvil om at de vil ha evnen til å betale 8000 i måneden for å bo, likevel tror jeg vi kan ta for gitt at banken ikke vil gi dem boliglån. Selv om det jo er nesten utenkelig at de i fremtiden skal få vesentlig mindre inntekter enn de har i dag, de ligger allerede så lavt man kan komme i velferdsstaten Norge, så sannsynligheten for at de ikke skulle greie å betjene et lån med avdrag på 8000 er liten. Men det hjelper ikke, for i vår tid er bankene svært forsiktige med å låne ut penger og krever en stor grad av sikkerhet.

Da henger det ikke helt på greip at kjærestens far kan ha fått lån til en leilighet nummer to hvis han ikke har økonomi til å spytte inn noe som helst selv, men må basere seg 100 % på at to fattige leietakere skal nedbetale eiendommen for ham. Saken er jo at kjærestens far (og på sikt hans sønn) vil tilegne seg betydelige verdier ved å få nedbetalt en eiendom gjennom utleie. Og fortjenesten er ikke avhengig av at prisene på eiendomsmarkedet er på vei opp slik noen ser ut til å tro. Så lenge leietakerne betaler en vesentlig del av avdragene vil eieren tjene på leiligheten og bli rikere etter hvert som eiendommen nedbetales. Så lenge beløpet eier spytter inn er mindre enn leilighetens verdi når den er fullt nedbetalt er dette et overskuddsforetak.

Bruk Aftenpostens lånekalkulator på en leiligehet til denne prisen (1.6 million):

http://tux.aftenposten.no/calcFrame/start.htm?id=9

Med 4,15% effektiv rente og 20 års nedbetalingstid vil de samlede rentutgifter beløpe seg på 478 080. Det betyr at leiligheten vil ha kostet litt over to millioner fullt nedbetalt. Selv om leiligheten ikke stiger i verdi overhodet vil faren likevel sitte med en eiendom verdt 1.6 million når den er ferdig nedbetalt, og med mindre han har gitt leietakerne så lav husleie at de bare bidrar med 25 % eller mindre av avdragssummen (tilsvarende rentene) vil han ha tjent på ordningen. Når jeg snakker om et realt avslag i forhold til markedspris mener jeg selvsagt ikke 75 % avslag eller mer. Jeg tenker mer i retning 20-30% avslag. Og da skulle det fortsatt være god forretning for kjærestens far.

[flickan]

Bruk Aftenpostens lånekalkulator på en leiligehet til denne prisen (1.6 million):

http://tux.aftenposten.no/calcFrame/start.htm?id=9

Med 4,15% effektiv rente og 20 års nedbetalingstid vil de samlede rentutgifter beløpe seg på 478 080. Det betyr at leiligheten vil ha kostet litt over to millioner fullt nedbetalt. Selv om leiligheten ikke stiger i verdi overhodet vil faren likevel sitte med en eiendom verdt 1.6 million når den er ferdig nedbetalt, og med mindre han har gitt leietakerne så lav husleie at de bare bidrar med 25 % eller mindre av avdragssummen (tilsvarende rentene) vil han ha tjent på ordningen. Når jeg snakker om et realt avslag i forhold til markedspris mener jeg selvsagt ikke 75 % avslag eller mer. Jeg tenker mer i retning 20-30% avslag. Og da skulle det fortsatt være god forretning for kjærestens far.

Igjen overser du det faktum at han må skatte 28% av leieinntektene, og det vil faktisk spise en betydelig del av avdragene. Nedbetalingsplanen du skisserer er dessuten alt for ambisiøs for dette paret, da de har belaget seg på leieutgift på 8000. Trekker du fra litt husleie til sameiet sitter du max igjen med 7000 som kan gå til å betjene lån. Du bruker dessuten serielån som eksempel, som sannsynligvis er for usikkert og dyrt for dem de første årene, det er langt mer vanlig med annuitetslån i etableringsfasen, eller hvis man ønsker å holde utgiftene under kontroll som ved f eks utleie, og da går det langt saktere å betale ned i begynnelsen. Jeg antar at TS og sambo ikke har tenkt å bo leiligheten til den er nedbetalt. Dersom faren ønsker å spytte i ekstra for å betale ned raskere på lånet, så er vel ikke dette noe TS har krav på å få? Eller hva mener du. Mener du virkelig at de skal gi TS penger fra sin egen lomme.

Mener du virkelig at svigerforeldrene skylder ei jente på 20 år som sannsynligvis ikke har vært sammen med sønnen i veldig lang tid, og som man overhodet ikke vet om kommer til å være sammen med sønnen i overskuelig fremtid, å sørge for at hun kommer best mulig ut av en slik avtale?

Her har nok foreldrene sønnen sitt beste i tankene, og det synes jeg er helt greit. Om han skulle sitte med 200 000 mer enn henne i EK når de en gang kanskje skal kjøpe sammen så er heller ikke det en uvanlig situasjon.

Jeg skal like å se det regnestykker hvor du viser hvor mye TS realistisk sett er med på å betale ned i avdrag og hvor det store tapet er evt for henne.

[Cuckold]

Igjen overser du det faktum at han må skatte 28% av leieinntektene, og det vil faktisk spise en betydelig del av avdragene. Nedbetalingsplanen du skisserer er dessuten alt for ambisiøs for dette paret, da de har belaget seg på leieutgift på 8000. Trekker du fra litt husleie til sameiet sitter du max igjen med 7000 som kan gå til å betjene lån. Du bruker dessuten serielån som eksempel, som sannsynligvis er for usikkert og dyrt for dem de første årene, det er langt mer vanlig med annuitetslån i etableringsfasen, eller hvis man ønsker å holde utgiftene under kontroll som ved f eks utleie, og da går det langt saktere å betale ned i begynnelsen. Jeg antar at TS og sambo ikke har tenkt å bo leiligheten til den er nedbetalt. Dersom faren ønsker å spytte i ekstra for å betale ned raskere på lånet, så er vel ikke dette noe TS har krav på å få? Eller hva mener du. Mener du virkelig at de skal gi TS penger fra sin egen lomme.

Mener du virkelig at svigerforeldrene skylder ei jente på 20 år som sannsynligvis ikke har vært sammen med sønnen i veldig lang tid, og som man overhodet ikke vet om kommer til å være sammen med sønnen i overskuelig fremtid, å sørge for at hun kommer best mulig ut av en slik avtale?

Her har nok foreldrene sønnen sitt beste i tankene, og det synes jeg er helt greit. Om han skulle sitte med 200 000 mer enn henne i EK når de en gang kanskje skal kjøpe sammen så er heller ikke det en uvanlig situasjon.

Jeg skal like å se det regnestykker hvor du viser hvor mye TS realistisk sett er med på å betale ned i avdrag og hvor det store tapet er evt for henne.

At denne faren må betale skatt av sine forretningsinntekter i likhet med alle andre endrer ikke det faktum at utleie av eiendom er forretning og at dette er noe han vil tjene på med mindre han selv står for bortimot 75 % av avdragene og bare tar en rent symbolsk leie på 25% eller mindre av de unge. Det er det ingen som har ment at han bør gjøre, så uansett hvordan man snur og vender på det er det overmåte smålig og ikke så lite dumfrekt når han forventer at sønnens kjæreste skal betale full markedspris for å bo i en leilighet der hun stiller svakere enn i en leilighet der hun og samboeren er likestilt.

[AnonymBruker]

Med den husleien TS skisserer (800) sitter svigerfar igjen med mindre 60 000 kr i nedbetalt lån etter 5 år (trukket fra dok avgift og skatt i regnestykket jeg skisserte tidligere (som jeg tror er realistiske tall) Det betyr at TS og sambo hver har bidratt med mindre enn 30 000 hver i løpet av 5 ÅR!!

Jeg velger å anta at denne beregningen er rett. Matematikk er ikke min sterke side, og jeg tør ikke gjøre et eget forsøk på utregning.

Det er i alle fall tydelig, at på kort sikt tjener ikke svigerfar noe på denne løsningen. Han får nedbetalt 30 000 av hennes penger på en 5 års periode. Det vil si at hennes leie skal reduseres med 500 kr i måneden dersom huseier ikke skal tape eller tjene noe på denne ordningen.

Det er klart 500 er en del, når man ikke har mer enn 8000 i måneden selv. MEN er virkelgi 500 kr i måneden noe som skaper en stor maktubalanse mellom TS og kjæresten her? er 500 kr i måneden nok til å hevde at svigerfar og sønn her er egoistiske og ikke tenker nok på TS sin situasjon? Dette har endt opp med å bli en snodig prinsippsak for couckold og TS, hvor deres bilde av økonomi og økonomisk gevinst i dette tilfellet ikke henger i hop med realiteten.

TS argumenterer med at hun vil måtte flytte (eller kasta ut som hun sier) om det blir slutt. Det ville også vært realiteten om de leide, da hun ikke hadde hatt råd til å holde den felles leiligheten alene. Det er klart at normale leieforhold må være kontraktført slik at hun ikke kan bli "kasta" ut på dagen. Hun argumenterer med hva kjæresten da sitter igjen med etter bruddet. Men om hva kjæresten sitter igjen med ved et eventuellt brudd gjør at man stiller spørsmålstegn ved boforhold når man flytter inn, og man henger seg opp i at foreldrene kan hjelpe kjæresten økonomisk når han er singel... Jeg skjønner rett og slett ikke dette. Jeg skjønner ikke hvor ubalansen kommer inn, jeg skjønner ikke hvor det økonomiske asspektet kommer inn og jeg skjønner ikke hvor det følelsesmessige aspektet kommer inn. Det eneste jeg forstår er at det må kontraktfestes at hun har samme rettigheter, at hun har underskrevet leieavtale og at det skrives avtale om hvordan det gjøres økonomisk ved eventuell overtakelse. Men dette er rent praktiske aspekt, som man alltid bør ordne uansett hvem som eier leiligheten...

Nei jeg skjønner det ikke. Jeg har lest ALLE innleggene, og ALLE argumentene (som gjentas og gjentas og gjentas). Jeg har også lest at TS mener at vi ikke forstår. Men det hele handler om at vi er uenige. Det er lett for TS å hevde at vi ikke har innsikt nok til å kunne forstå, heller enn å ta inn over seg at vi er veldig uenige med henne.

Igjen... jeg forstår virkelig ikke hvordan dette kan være et problem. Det er ikke snakk om økonomisk gevinst for svigerfar, eller for svigersønnen. Om han tar over lånet har hun betalt 30 000 på dette. Disse 30 000 ville hun uansett betalt i leie. 30 000 utgjør i praksis ingen gevisnt på ham når han skal ta over et lån på 1.5 mill. Det ble spurt om en voksens råd. Når man er voksen og har lån selv vet man at 30 000 ikke utgjør noe som helst i forhold til verdi i leilighet etc. 30 000 fra eller til på et stort lån merkes ikke på de månedlige nedbetalingene i det hele tatt. TS spurte om en voksens råd, men ønsker likevel ikke å ta i mot råd fra noen som har litt mer peilign på økonomi enn henne selv.