Trenger en voksens synspunkt

[Cuckold]

Så vidt jeg har forstått det var den foreslåtte avtalen slik at TS og samboer skulle betale utgiftene til lån og avdrag. Det er ikke markedspris.

TS understreker jo nettopp at prisen er den samme som markedspris på stedet.

[Gjest Katten.]

TS understreker jo nettopp at prisen er den samme som markedspris på stedet.

Nja:

Han ser på en leilighet som koster ca 1 mill 600 tusen. Da blir husleien rundt 8000, det ville vi betalt på en annen leilighet og. Så at jeg betaler 4000 måtte jeg betalt et annet sted uansett.

Jeg så nettopp på en leilighet med en leie på 15,000 i måneden. Hadde jeg kun måtte betale avdragene på lånet, ville leien vært betraktelig mindre.

Poenget er at man får alltids tak i billigere steder å leie, men da senkes kvaliteten, beliggenhet osv.

[Cuckold]

TS understreker jo nettopp at prisen er den samme som markedspris på stedet.

Nja:

Han ser på en leilighet som koster ca 1 mill 600 tusen. Da blir husleien rundt 8000, det ville vi betalt på en annen leilighet og. Så at jeg betaler 4000 måtte jeg betalt et annet sted uansett.

Jeg så nettopp på en leilighet med en leie på 15,000 i måneden. Hadde jeg kun måtte betale avdragene på lånet, ville leien vært betraktelig mindre.

Poenget er at man får alltids tak i billigere steder å leie, men da senkes kvaliteten, beliggenhet osv.

Det blir litt meningsløst å debattere hvis vi skal ta for gitt at TS gir en feilaktig beskrivelse av situasjonen. Hun har så vidt jeg kan se ikke skrevet hvor i landet hun bor, men jeg forutsetter at forholdet mellom markedspris på leiemarkedet og prisnivået ved kjøp er slik hun har gitt uttrykk for der hun bor. Hvis hun ikke snakker sant men faktisk vil få et godt avslag i husleie i forhold til markedspris på stedet stiller saken seg ganske annerledes. Men jeg forutsetter på et vis at TS snakker sant.

[Patton]

TS understreker jo nettopp at prisen er den samme som markedspris på stedet.

Dette må i så fall innebære at ingen utleiere i lokalområdet går i overskudd på utleievirksomheten, og det tviler jeg på kan stemme.

Om leiligheten hun eventuelt får leie av svigerfaren har samme utleiepris som andre leiligheter så regner jeg med at dette i så fall skyldes at standarden er høyere. Det er også verdt noe.

[Cuckold]

Dette må i så fall innebære at ingen utleiere i lokalområdet går i overskudd på utleievirksomheten, og det tviler jeg på kan stemme.

Om leiligheten hun eventuelt får leie av svigerfaren har samme utleiepris som andre leiligheter så regner jeg med at dette i så fall skyldes at standarden er høyere. Det er også verdt noe.

Der trekker du nok en litt forhastet slutning. Nedbetalingen av et lån vil i seg selv være en fortjeneste, så selv om man ikke i tillegg skulle ha overskudd ved at utleiemarkedet ligger over eiendomsmarkedet ville det fortsatt være penger å tjene på å leie ut. Du vil få nedbetalt et lån og vil til slutt sitte igjen med en fullt nedbetalt eiendom, og fortsetter du å leie den ut vil pengene gå inn på din konto uavkortet.

[Glynis]

Så jeg får bite i det sure eplet

Er bare et par kameler jeg må få svelgt ned først.

Du kan ikke gå inn i et samboerskap med følelsen av å svelge kameler og bite i det sure eplet, det kommer til å bli uenigheter og dårlig stemning, og du kommer til å ha det i bakhodet hele tiden. Du må fikse opp i holdningen din til rettferdighet i samboerskap før dere flytter sammen. Jeg er ikke enig i at du må bite i sure epler og svelge kameler, jeg synes ordningen er helt grei da du uansett skal betale leie til noen, men i og med at du faktisk føler dette så må du ordne opp før du flytter sammen med ham. Sett deg mer inn i situasjonen, snu om på roller, vær realistisk mtp. din egen økonomi. Hvis du går rundt og tenker at du har ofret deg for ham så får du heller legge ned veto og finne et annet sted, men det kommer til å være vanskelig med tre hunder og det kommer til å være like dyrt.

[Patton]

Der trekker du nok en litt forhastet slutning. Nedbetalingen av et lån vil i seg selv være en fortjeneste, så selv om man ikke i tillegg skulle ha overskudd ved at utleiemarkedet ligger over eiendomsmarkedet ville det fortsatt være penger å tjene på å leie ut. Du vil få nedbetalt et lån og vil til slutt sitte igjen med en fullt nedbetalt eiendom, og fortsetter du å leie den ut vil pengene gå inn på din konto uavkortet.

Det er jo klart, men slik jeg kjenner leiemarkedet er det ikke mange private/profesjonelle utleiere som tar til takke med en utlånssum som = avdrag og renter. På tross av de tjener på det ved at de nedbetaler lån.

Unntaket må eventuelt være i gokkmokk, hvor det er så liten etterspørsel etter leieobjekter at man ikke kan få inn et overskudd om man faktisk skal få leid ut. Jeg kan jo ikke se bort fra at dette er tilfellet her, men for leietager vil det uansett ikke ha noe å si med tanke på hennes kostnader.

[Cuckold]

Det er jo klart, men slik jeg kjenner leiemarkedet er det ikke mange private/profesjonelle utleiere som tar til takke med en utlånssum som = avdrag og renter. På tross av de tjener på det ved at de nedbetaler lån.

Unntaket må eventuelt være i gokkmokk, hvor det er så liten etterspørsel etter leieobjekter at man ikke kan få inn et overskudd om man faktisk skal få leid ut. Jeg kan jo ikke se bort fra at dette er tilfellet her, men for leietager vil det uansett ikke ha noe å si med tanke på hennes kostnader.

Det vil nesten alltid være dyrere å leie enn å eie siden den som eier får nedbetalt et lån mens den som leier bare kaster penger ut av vinduet. Det er ingen naturlov at den som leier i tillegg skal betale mer i måneden enn om han hadde kjøpt samme leilighet. I den grad det har blitt slik i områder rundt de store byene har det sammenheng med at det gjennom årtier har blitt bygget for få boliger i forhold til etterspørselen. Erling Dokk Holm hadde en interessant artikkel i DN lørdag der han nettopp pekte på disse forholdene.

Hvor TS bor vet jeg ikke, jeg velger å forholde meg til det hun skriver og mine råd er basert på dette.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[flickan]

Tatt i betraktning at de ikke klarer å finne leiebolig hvor de kan ha 3 hunder er dette en veldig god deal. Jeg har lest argumentene dine Cuckold, men all den tid hvor de sliter med å finne leiebolig selv, så har de ikke mange muligheter. Jeg burde kanskje presisert at ØKONOMISK taper hun ingenting på denne avtalen, og det er det hun og moren virket opptatt av i utgangspunktet. En slik økonomisk "gevinst" fordrer at man har noe å investere eller noe spare, TS har ingen av delene.

Og det å betale ned på lån er selvsagt "gevinst", men det skal likevel litt til før man har et overskudd å snakke om pga de store transaksjonskostnadene ved kjøp og salg av bolig, trolig snakker vi rundt 100 000. Det kommer også an på om faren velger serielån eller annuitetslån. Sannsynligheten er ganske stor for at han velger annuitetslån for å sikre en så stabil "husleie" som mulig. Og da går det mange år før man har betalt ned noe særlig lån av betydning.

Så jeg står fortsatt for det forrige svaret mitt, men kan godt presisere at jeg snakker om økonomisk tap. Hvordan maktforholdet mellom dem blir skal jeg ikke uttale meg om, det vil jo også i stor grad avhenge av personligheten til begge parter og blir litt vanskeligere å analysere. Man kan godt ha et skjevt økonomisk maktforhold uten at det føles som en belastning for forholdet eller som en forskyvning maktbalansen totalt i forholdet.

[Cuckold]

Tatt i betraktning at de ikke klarer å finne leiebolig hvor de kan ha 3 hunder er dette en veldig god deal. Jeg har lest argumentene dine Cuckold, men all den tid hvor de sliter med å finne leiebolig selv, så har de ikke mange muligheter. Jeg burde kanskje presisert at ØKONOMISK taper hun ingenting på denne avtalen, og det er det hun og moren virket opptatt av i utgangspunktet. En slik økonomisk "gevinst" fordrer at man har noe å investere eller noe spare, TS har ingen av delene.

Realiteten er at TS har noe å spare, hun tjener penger hun kommer til å bruke på å bo, og dette er faktisk like mye som hun ville betale i avdrag på en leilighet av den typen hun skal bo i. Det ideelle er at hun så snart som råd får økt sin inntekt til et nivå der hun sammen med sin kjæreste kan ta opp boliglån til en rimelig bolig, komme seg inn på boligmarkedet. Men la nå det ligge, for da snakker vi om fremtiden, og dette er bare relevant i den grad hun har grunn til å frykte at kjæresten vil være mindre motivert for å samarbeide om å komme seg inn på boligmarkedet i den grad de flytter inn i en leilighet han nærmest kan føle at han eier, eller kommer til å eie.

Når det gjelder TSs muligheter på leiemarkedet vil det selvsagt forandre saken om hun ikke har noe valg. Men om det er tilfellet har jo heller ikke denne tråden så mye for seg. For det er selvsagt ingen som mener at hun skal velge å bo på gata.

Og det å betale ned på lån er selvsagt "gevinst", men det skal likevel litt til før man har et overskudd å snakke om pga de store transaksjonskostnadene ved kjøp og salg av bolig, trolig snakker vi rundt 100 000. Det kommer også an på om faren velger serielån eller annuitetslån. Sannsynligheten er ganske stor for at han velger annuitetslån for å sikre en så stabil "husleie" som mulig. Og da går det mange år før man har betalt ned noe særlig lån av betydning.

Så jeg står fortsatt for det forrige svaret mitt, men kan godt presisere at jeg snakker om økonomisk tap. Hvordan maktforholdet mellom dem blir skal jeg ikke uttale meg om, det vil jo også i stor grad avhenge av personligheten til begge parter og blir litt vanskeligere å analysere. Man kan godt ha et skjevt økonomisk maktforhold uten at det føles som en belastning for forholdet eller som en forskyvning maktbalansen totalt i forholdet.

Det er tydelig at du ikke har forstått hva jeg vil frem til. For den skjevheten jeg snakker om har ikke noe med personligheten til partene å gjøre, det er en skjevhet som ligger i selve situasjonen, dette at den ene disponerer boligen på et annet nivå enn den andre slik at partene ikke er likestilt i forhold til boligen. Dette er uproblematisk såfremt den som befinner seg i den priviligerte posisjon godtar at den andre skal ha litt avslag fra markedspris for å leve i et hjem der man ikke er likeverdige leietakere. Dette har jeg selv gjort. Problemet oppstår hvis man som TSs kjæreste ønsker at den andre skal godta et skjevt bofellesskap i stedet for et der man stiller likt, men uten å kompenseres for det overhodet.

[Rayanne]

Det er litt rart at du kan få deg til å skrive at hun "ikke taper en dritt på avtalen" i en tråd der jeg har beskrevet ulempen i så mange innlegg.

Kanskje vi overser dette fordi dette ikke er en faktor for normale mennesker, mens du derimot virker nesten sykelig opptatt av dette med makt i forholdssammenheng? Ts spurte om økonomien, og da synes jeg det er litt lumpent av deg å innføre masse tileggsbekymringer, som for de fleste er uten betydning.

[AnonymBruker]

Nå vet jeg jo ikke noe om leiligheten det er snakk om å kjøpe, men la meg skissere en løsning her.

Svigerfar kjøper en leilighet uansett, og leier den ut til fremmede. For han vil jo den økonomiske gevinsten være den samme, eller kanskje bedre fordi han føler han kan kreve mer leie av fremmede.

TS og kjæresten klarer å finne en annen leilighet der de får ha hundene og betaler like mye som de ville betalt til far/svigerfar.

Tida går, ts og kjæresten går fra hverandre. Ingen av dem får noe igjen for husleien de har betalt, så begge står på bar bakke.

Kjæresten har en far som har investert i en ekstra bolig. Faren kan selge leiligheten og gi overskuddet til sønnen, sånn at kjæresten (nå eks) plutselig ikke står på bar bakke lenger likevel.

For meg blir dette en absurd måte å løse det på. Det handler om å flytte penger, resultatet for ts er nøyaktig likt uansett. Jeg kjøper rett og slett ikke argumentene til Cuckold. Om man er i et forhold der man er så opptatt av maktforhold så vil det bli slitsomt å bo sammen uansett og det vil med stor sannsynlighet gå dårlig før man rekker å tenke på å kjøpe noe sammen eller noen av partene tjener noe som helst.

Jeg ville mye heller leid av svigerfar enn av en fremmed. Sjansen er stor for at man da står friere til å finne seg til rette i leiligheta i forhold til å male i de farger man selv vil, henge opp ting på veggene som lager hull osv. I vanlige utleieleiligheter er det ofte mange restriksjoner på hva man får lov til å gjøre. Og de tre hundene i seg selv er jo en stor nok utfordring.

[Cuckold]

Kanskje vi overser dette fordi dette ikke er en faktor for normale mennesker, mens du derimot virker nesten sykelig opptatt av dette med makt i forholdssammenheng? Ts spurte om økonomien, og da synes jeg det er litt lumpent av deg å innføre masse tileggsbekymringer, som for de fleste er uten betydning.

Hvis du hadde lest det jeg skriver i stedet for å legge oppdiktede argumenter i min munn ville du visst at dette er en feilaktig fremtstilling av mine innlegg. La meg sitere mitt første innlegg i tråden, så ser du at det jeg peker på ikke først og fremst er forskyvning av makt men ulik tilknytning til hjemmet, altså at TS får en annen utrygghet i dette hjemmet enn i et hjem der hun og kjæresten stiller likt:

Jeg forstår deg og moren din i dette tilfellet. Det er trist at det skal være en så høy terskel for å komme seg inn på boligmarkedet at mange er nødt til å leie selv om de må betale minst like mye i leie som de ville betalt i avdrag på boliglån. Kjipt både fordi du dermed tvinges til å kaste penger ut av vinduet og kjipt fordi du som leietaker aldri kan ha den samme trygghet på å kunne bli boende så lenge du vil. Vi har dessverre fått et system der de som har får mer, og de som ikke har skal tynes. Det er dyrt å være fattig. Kjæresten din er heldig fordi hans far er blant de som får lån, du er uheldig fordi din mor og du selv er blant de som ikke får lån. Hvis jeg forstår deg rett.

Det kjedelige med å leie er som sagt både at man betaler like mye som om man skulle nedbetale et lån mens alle pengene forsvinner rett ut av vinduet, men det er også uheldig fordi leietakeren har en annen usikkerhet i forhold til hvor lenge man kan bli boende. I dette tilfellet vil kjæresten din langt på vei slippe unna begge disse kjedelige forholdene, for selv om han offisielt sett bare betaler husleie betaler han dermed ned på sin fars lån, og boligens verdi vil han i sin tur arve. Det aner meg at planen faktisk er at leiligheten skal overføres til sønnen på et tidspunkt, men uansett vil han jo som arving være med på å spare penger her. Dessuten vil han ha en annen trygghet på å få bli boende så lenge han ønsker siden det er hans far dere leier av. Det ville vel vært ganske utenkelig om det ved et samlivsbrudd skulle bli du som ble boende og uteiers sønn som flyttet ut. Derfor er det nok en skjevhet her som ikke er til din fordel, en skjevhet som ikke ville vært der om dere leide av en fremmed. Mulig skjevheten kan oppveies dersom faren tar vesenlig mindre i husleie enn markedspris, men det er en vurderingssak, jeg synes ikke det vidner om godt skjønn hvis faren og kjæresten din stiller seg uforstående til din manglende entusiasme.

Det er helt kurant at et par kan bo sammen og ha ulik tilknytning til leiligheten de bor i, men hvis den som dermed har svakere posisjon i forhold til leiligheten enn hun ville hatt i en leilighet de leide på det åpne marked må betale akkurat like mye som i en leilighet der partene er likestilt er det noe som skurrer. Jeg har ikke noe imot at en er rikere enn den andre eller at den ene finner seg i å betale for å bo på den andres grunn, det jeg reagerer på er småligheten i å kreve at hun skal bidra med like mye som i en annen leilighet, like mye som om de skulle bodd i en leilighet der begge stilte likt.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[Auroressa]

Ser noen snakker om markedspris osv. Den leiligheten vi "egentlig hadde fått" , som vi skulle leie før denne nye ordningen kom på bane, den ligger i samme bygg, det var en 3 roms leilighet til 8000 og noe. Den leiligheten faren vurderer og kjøpe er nesten helt lik. Og vi skal betale rundt 8000 i husleie kan jeg tenke meg. Men vet ikke noe sikkert før vi vet om det blir den leiligheten eller om det blir en annen. Kommer ann på om faren vinner budrunden. En annen ting som bekymrer meg er at typen min kan føle eller tenke at leiligheten er hans, for den er jo i bakgrunnen egentlig det. Det vil jo bli i arv eller hans vist det skjærer seg, så det jeg er redd for er at han vil stå og kunne bestemme alt selv. Nei du kan ikke spikre i den veggen der, nei du kan ikke male soverommet blått, eksempel eksempel. Men som nevnt et par ganger nå, må bare ta ting som det kommer. Det har vært mye i det siste som har vist meg at det er ikke kun dette som vil være et problem i forholdet vårt. Han er ikke på mitt plan følelsesmessig heller. Så mange faktorer spiller inn på det følelsesmessige og usikre plan og. Men det med at han nå blir "eier" på en måte gjør ting bare dobbelt så ille. For da vil igjen ikke jeg ha - noe - og si. Og at jeg og må betale like mye som han, på en lelighet han dog " vil " eller " nå " eie. Den svir.

[AnonymBruker]

Hvis argumentet er at kjæresten vil føle han eier leiligheten og bestemme mer over den, og at ts kan risikere å bli kastet ut, så vil jo dette bare forsterkes dersom hun betaler mindre enn han. Hvis de betaler likt og står likt i en leiekontrakt kan ts bruke dette som et argument for at de også bestemmer likt.

Hvis ts skal betale mindre i tillegg til at kjæresten føler at det er hans leilighet så bor hun jo virkelig på nåde. Da kan han bare be henne pakke sakene sine og dra, fordi de da er "enige om at han har mest rett på leiligheta".

Hvis det skjærer seg mellom ts og kjæresten vil hun jo mest sannsynlig flytte ut uansett hvor de bor, fordi hun (eller han for den del) neppe har råd til leiligheten alene. Med en jevnbyrdig kontrakt og likeverdig betalingsforhold så vil det være naturlig at ts kan bo der til hun finner seg et nytt sted på lik linje med kjæresten. Hun vil jo ha 1-3 mnd oppsigelsestid i kontrakten som i en hvilken som helst leilighet.

Men når det er sagt, så må jeg si at utfra det ts skriver så ser det ut som andre ting ligger til grunn for uenighet og usikkerhet. Leilighetsdiskusjonen virker som et påskudd for noe som ligger dypere. Jeg tror ikke dette hadde vært et tema dersom alt annet fungerte bra i forholdet.

[Cuckold]

Hvis argumentet er at kjæresten vil føle han eier leiligheten og bestemme mer over den, og at ts kan risikere å bli kastet ut, så vil jo dette bare forsterkes dersom hun betaler mindre enn han. Hvis de betaler likt og står likt i en leiekontrakt kan ts bruke dette som et argument for at de også bestemmer likt.

Hvis ts skal betale mindre i tillegg til at kjæresten føler at det er hans leilighet så bor hun jo virkelig på nåde. Da kan han bare be henne pakke sakene sine og dra, fordi de da er "enige om at han har mest rett på leiligheta".

Hvis det skjærer seg mellom ts og kjæresten vil hun jo mest sannsynlig flytte ut uansett hvor de bor, fordi hun (eller han for den del) neppe har råd til leiligheten alene. Med en jevnbyrdig kontrakt og likeverdig betalingsforhold så vil det være naturlig at ts kan bo der til hun finner seg et nytt sted på lik linje med kjæresten. Hun vil jo ha 1-3 mnd oppsigelsestid i kontrakten som i en hvilken som helst leilighet.

Men når det er sagt, så må jeg si at utfra det ts skriver så ser det ut som andre ting ligger til grunn for uenighet og usikkerhet. Leilighetsdiskusjonen virker som et påskudd for noe som ligger dypere. Jeg tror ikke dette hadde vært et tema dersom alt annet fungerte bra i forholdet.

Dette er jo bare tull, hvis den ene eier leiligheten eller leier den av sin far er det selvsagt ingenting som kan endre på at han er i en priviligert posisjon og har mer eierskap til boligen. Tror du liksom TS kan slå i bordet og kreve at det er hun som skal bli boende etter et brudd ved å vise til at hun har betalt like mye i husleie? :gjeiper: Dette handler om å forholde seg til realitetene.

Og når det gjelder inntekter og evne til å betale er dette noe som for mange av oss varierer litt over tid, så selv om TS ikke skulle ha råd til å sitte med en leilighet alene i dag kan hun ha en vesentlig bedre økonomi i fremtiden, det kommer jo frem at hun for tiden bare er i halv jobb, men på jakt etter en fulltidsstilling. Det kan jo også være at man finner en ny partner som man kan bo sammen med relativt raskt etter et brudd slik at man slipper å flytte selv om man skulle ha dårlig råd. Mange muligheter så lenge partene stiller likt. Og som TS selv beskriver i sitt siste innlegg handler det om hele situasjonen der den andre vil ha en annen tilhørighet og hevd på leiligheten. Noe en del er villige til å leve med, i hvert fall for en periode, men det er overmåte smålig og kjipt å forvente at hun skal betale full markedspris i en slik situasjon, like mye som hun ville betalt i en leilighet der hun og samboeren stilte likt.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[AnonymBruker]

Ser noen snakker om markedspris osv. Den leiligheten vi "egentlig hadde fått" , som vi skulle leie før denne nye ordningen kom på bane, den ligger i samme bygg, det var en 3 roms leilighet til 8000 og noe. Den leiligheten faren vurderer og kjøpe er nesten helt lik. Og vi skal betale rundt 8000 i husleie kan jeg tenke meg. Men vet ikke noe sikkert før vi vet om det blir den leiligheten eller om det blir en annen. Kommer ann på om faren vinner budrunden. En annen ting som bekymrer meg er at typen min kan føle eller tenke at leiligheten er hans, for den er jo i bakgrunnen egentlig det. Det vil jo bli i arv eller hans vist det skjærer seg, så det jeg er redd for er at han vil stå og kunne bestemme alt selv. Nei du kan ikke spikre i den veggen der, nei du kan ikke male soverommet blått, eksempel eksempel. Men som nevnt et par ganger nå, må bare ta ting som det kommer. Det har vært mye i det siste som har vist meg at det er ikke kun dette som vil være et problem i forholdet vårt. Han er ikke på mitt plan følelsesmessig heller. Så mange faktorer spiller inn på det følelsesmessige og usikre plan og. Men det med at han nå blir "eier" på en måte gjør ting bare dobbelt så ille. For da vil igjen ikke jeg ha - noe - og si. Og at jeg og må betale like mye som han, på en lelighet han dog " vil " eller " nå " eie. Den svir.

Det vil du kunne oppleve i en annen bygning også, med en fremmed utleier. Altså, du kan ikke male soverommet,slå i spiker hvor du vil osv.

Når jeg leier ut så har jeg pusset opp i lyse nøytrale farger. Mulig du ikke liker det. Du vil kansje ha helt mørkt soverom,men jeg kommer til å si nei til deg om du spør.

Så nå er huset mitt tomt,og jeg vil leie ut. Jeg har lån på det,masse avgifter i hytt og pine. Jeg må ha en buffer for at ting skal rep osv.

Min sønn vil leie. han har samboer,men de vil leie dette sammen. Jeg skal ha x antall kroner i husleie. Jeg skriver husleiekontrakt med dere begge to. Hvor mye han eller kjæresten deler opp i økonomien, det bryr meg ikke, så lenge pengene kommer inn.

De har vanlig oppsigelsestid. Så om det blir slutt, så bestemmer de selv hvem som skal flytte ut,men ansvarlig for husleien er de til de flytter.

Skulle jeg ha råd, jo jeg kan gi han huset,han kan bo der gratis,men jeg kan også la han bare leie. Huset behøver ikke bli hans før jeg er 90..

Jeg kan velge å selge, putte pengene i banken, feste opp pengene,eller jeg kan gi han pengene. Det er opp til meg. Jeg skylder ikke evt noen samboer av han en krone

[Cuckold]

Det vil du kunne oppleve i en annen bygning også, med en fremmed utleier. Altså, du kan ikke male soverommet,slå i spiker hvor du vil osv.

Når jeg leier ut så har jeg pusset opp i lyse nøytrale farger. Mulig du ikke liker det. Du vil kansje ha helt mørkt soverom,men jeg kommer til å si nei til deg om du spør.

Så nå er huset mitt tomt,og jeg vil leie ut. Jeg har lån på det,masse avgifter i hytt og pine. Jeg må ha en buffer for at ting skal rep osv.

Min sønn vil leie. han har samboer,men de vil leie dette sammen. Jeg skal ha x antall kroner i husleie. Jeg skriver husleiekontrakt med dere begge to. Hvor mye han eller kjæresten deler opp i økonomien, det bryr meg ikke, så lenge pengene kommer inn.

De har vanlig oppsigelsestid. Så om det blir slutt, så bestemmer de selv hvem som skal flytte ut,men ansvarlig for husleien er de til de flytter.

Skulle jeg ha råd, jo jeg kan gi han huset,han kan bo der gratis,men jeg kan også la han bare leie. Huset behøver ikke bli hans før jeg er 90..

Jeg kan velge å selge, putte pengene i banken, feste opp pengene,eller jeg kan gi han pengene. Det er opp til meg. Jeg skylder ikke evt noen samboer av han en krone

Men ærlig talt Latter (så deg nok ), ser du ikke forskjellen på å forholde seg til en fremmed uteleiers regler og at samboeren din har samme rolle? Han du lever med i hverdagen? Det er for øvrig ingen som sier at du skylder din sønns kjæreste en krone, det saken dreier seg om er at hun heller ikke skylder sin kjæreste eller hans far å leie en leilighet der hun vil stille svakere, og spesielt ikke når de er så dumfrekke at hun til og med kreves for like høy leie som hun ville betalt i en tilsvarende leilighet der de stilte likt. Jeg har selv vært en i situasjon som likner litt, og det kunne virkelig ikke falle meg inn å kreve full markedspris når vi ikke stiller likt i forhold til leiligheten.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[AnonymBruker]

Det har vært mye i det siste som har vist meg at det er ikke kun dette som vil være et problem i forholdet vårt. Han er ikke på mitt plan følelsesmessig heller. Så mange faktorer spiller inn på det følelsesmessige og usikre plan og. Men det med at han nå blir "eier" på en måte gjør ting bare dobbelt så ille. For da vil igjen ikke jeg ha - noe - og si. Og at jeg og må betale like mye som han, på en lelighet han dog " vil " eller " nå " eie. Den svir.

Dersom du kjenner at du ikke kan stille på lik linje som partneren din fordi det er hans far som eier leiligehten dere bor i og dere ikke er på samme følelsesmessige plan så skjønner jeg ikke hvorfor dere skal flytte sammen i utgangspunktet.

Er par jeg kjenner hadde samme løsning som dere. Faren eide leiligehten, de betalte bare renter (ikke lån, faren var ekstra snill med de fattige studentene). De betalte begge like mye. Etter hvert endte de opp med å ta over lånet sammen, når de fikk bedre inntekt og leiligheten ble deres felles. I mellomtiden pusset de opp litt sammen, med felles penger fordi de jobbet mot at de sammen skulle ta over leiligheten når de hadde råd. De stillte begge likt og anså leiligheten som felles, selv om det var hennes far som eide. Jeg tror aldri det var snakk om at hennes fars eierskap kunne gjøre at de to følte at det var en maktunalanse i forholdet. Det var alltid snakk om at det var deres felles hjem, fordi de to som partnere alltid stod sammen og jobbet sammen mot et felles liv. Det er klart det kunne ha gått en annen vei, men de valgte å fokusere på her og nå og opplevde seg som likestillte partnere.

Det jeg prøver å si er at dersom familiært eierskap av en leilighet er nok til å dytte maktbalansen i et forhold så var grunnlaget for forholdet ikke stabilt nok i utgangspunktet. Da er det andre ting som ligger til grunn, som også skaper en ubalanse, som gjør at denne lille tingen blir ei stor greie.

Jeg og mannen min har alltid stillt likt i forholdet vårt. I perioder har jeg tjent mer enn ham, og betalt mer av fellesskapet. Andre ganger har han tjent mer og vært den som tok den tyngste byrden. Jeg har brukt deler av min arv på felles ting for oss begge og i en periode forsørget ham pga at han ikke fikk studielån til et studie han tok i en periode. Det var likevel aldri snakk om at det var feil maktbalanse i forholdet. Vi to stiller likt i vårt forhold, alle avgjørelser tas like mye av begge to, vi tenker at vi kommer til å være sammen i lang tid fremover når vi tar avgjørelser og tenker lite på mitt, ditt, vårt. Vi er likestillte til tross for at vår økonomi ikke alltid har vært det. Vi er likestillte fordi vi begge vet at vi har et solid forhold hvor ingen vil true med å kaste den andre ut, hvor ingen av oss vil hevde at de skal bestemme mer fordi de betaler mer av fellesskapet og begge to vet at vi blir respektert og lyttet til til en hver tid.

Så om dette skaper et så stort problem, så er det noe annet som også skaper en ubalanse i forholdet deres. Og hvorfor skal dere da flytte sammen nå i utgangspunktet? Det er kanskje litt dårlig gjort ovenfor svigerfar å ta i mot en leilighet som han har kjøpt, for at de så kanskje må selge den etter 6 mnd uten fortjeneste og masse stress med lån, megler etc. Så tenkt litt nøyere gjennom dette.

[Cuckold]

Dersom du kjenner at du ikke kan stille på lik linje som partneren din fordi det er hans far som eier leiligehten dere bor i og dere ikke er på samme følelsesmessige plan så skjønner jeg ikke hvorfor dere skal flytte sammen i utgangspunktet.

Er par jeg kjenner hadde samme løsning som dere. Faren eide leiligehten, de betalte bare renter (ikke lån, faren var ekstra snill med de fattige studentene). De betalte begge like mye. Etter hvert endte de opp med å ta over lånet sammen, når de fikk bedre inntekt og leiligheten ble deres felles. I mellomtiden pusset de opp litt sammen, med felles penger fordi de jobbet mot at de sammen skulle ta over leiligheten når de hadde råd. De stillte begge likt og anså leiligheten som felles, selv om det var hennes far som eide. Jeg tror aldri det var snakk om at hennes fars eierskap kunne gjøre at de to følte at det var en maktunalanse i forholdet. Det var alltid snakk om at det var deres felles hjem, fordi de to som partnere alltid stod sammen og jobbet sammen mot et felles liv. Det er klart det kunne ha gått en annen vei, men de valgte å fokusere på her og nå og opplevde seg som likestillte partnere.

Det jeg prøver å si er at dersom familiært eierskap av en leilighet er nok til å dytte maktbalansen i et forhold så var grunnlaget for forholdet ikke stabilt nok i utgangspunktet. Da er det andre ting som ligger til grunn, som også skaper en ubalanse, som gjør at denne lille tingen blir ei stor greie.

Jeg og mannen min har alltid stillt likt i forholdet vårt. I perioder har jeg tjent mer enn ham, og betalt mer av fellesskapet. Andre ganger har han tjent mer og vært den som tok den tyngste byrden. Jeg har brukt deler av min arv på felles ting for oss begge og i en periode forsørget ham pga at han ikke fikk studielån til et studie han tok i en periode. Det var likevel aldri snakk om at det var feil maktbalanse i forholdet. Vi to stiller likt i vårt forhold, alle avgjørelser tas like mye av begge to, vi tenker at vi kommer til å være sammen i lang tid fremover når vi tar avgjørelser og tenker lite på mitt, ditt, vårt. Vi er likestillte til tross for at vår økonomi ikke alltid har vært det. Vi er likestillte fordi vi begge vet at vi har et solid forhold hvor ingen vil true med å kaste den andre ut, hvor ingen av oss vil hevde at de skal bestemme mer fordi de betaler mer av fellesskapet og begge to vet at vi blir respektert og lyttet til til en hver tid.

Så om dette skaper et så stort problem, så er det noe annet som også skaper en ubalanse i forholdet deres. Og hvorfor skal dere da flytte sammen nå i utgangspunktet? Det er kanskje litt dårlig gjort ovenfor svigerfar å ta i mot en leilighet som han har kjøpt, for at de så kanskje må selge den etter 6 mnd uten fortjeneste og masse stress med lån, megler etc. Så tenkt litt nøyere gjennom dette.

Du virker som et reflektert menneske, Hoppetau, men samtidig ser du åpenbart ikke hvordan din historie nettopp skiller seg fra situasjonen TS står oppe i.

Ser du ikke at den lille "detaljen" at faren i dette tilfellet tenker å ta markedspris betyr en del? Det betyr nemlig at han bare tenker på sønnen og ikke har skamvett nok til å tenke at løsningen også bør være slik innrettet at det blir en bedre løsning enn å leie på det åpne marked for hans "svigerdatter". Eller i hvert fall ikke verre slik det blir når han krever full markedspris i en leilighet der hun nødvendigvis stiller svakere enn sønnen og aldri kan bli boende etter et eventuelt brudd. Hadde han bare tilbudt leiligheten til godt under markedspris tror jeg ikke det er noen som ville reagert. Og hadde TS blitt forespeilet at kjæresten og hun kunne overta lånet etter hvert, ville nok det også betydd en del. Ville jeg tro. Så her viser du med et eksempel nettopp hvordan man kan gjøre det. Hvis man har litt takt og evne til å sette seg i andres sted.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold