Trenger en voksens synspunkt

[Auroressa]

Du virker som et reflektert menneske, Hoppetau, men samtidig ser du åpenbart ikke hvordan din historie nettopp skiller seg fra situasjonen TS står oppe i.

Ser du ikke at den lille "detaljen" at faren i dette tilfellet tenker å ta markedspris betyr en del? Det betyr nemlig at han bare tenker på sønnen og ikke har skamvett nok til å tenke at løsningen også bør være slik innrettet at det blir en bedre løsning enn å leie på det åpne marked for hans "svigerdatter". Eller i hvert fall ikke verre slik det blir når han krever full markedspris i en leilighet der hun nødvendigvis stiller svakere enn sønnen og aldri kan bli boende etter et eventuelt brudd. Hadde han bare tilbudt leiligheten til godt under markedspris tror jeg ikke det er noen som ville reagert. Og hadde TS blitt forespeilet at kjæresten og hun kunne overta lånet etter hvert, ville nok det også betydd en del. Ville jeg tro. Så her viser du med et eksempel nettopp hvordan man kan gjøre det. Hvis man har litt takt og evne til å sette seg i andres sted.

Kjæresten og hun, ikke han,

Men absolutt alt du sier høres riktig ut Cuckold, du virker veldig reflekter. Leste opp noe av dette for min mor, og hun sa at du sa det ganske bra, og vist du var på hennes alder skulle jeg sende deg i hennes retning Men uansett så er situasjonen slik den er nå, er ikke noe mer jeg får sagt eller gjort, blir bare spennende og se hvordan ting vil bli. Men får håpe det går greit, og at jeg ikke føler meg "utenfor" i leiligheten vi kommer til og leie av faren. Men tusen tusen takk for dine flotte tanker Hjalp meg veldig mye

[Auroressa]

Kjæresten og hun, ikke han,

Men absolutt alt du sier høres riktig ut Cuckold, du virker veldig reflekter. Leste opp noe av dette for min mor, og hun sa at du sa det ganske bra, og vist du var på hennes alder skulle jeg sende deg i hennes retning Men uansett så er situasjonen slik den er nå, er ikke noe mer jeg får sagt eller gjort, blir bare spennende og se hvordan ting vil bli. Men får håpe det går greit, og at jeg ikke føler meg "utenfor" i leiligheten vi kommer til og leie av faren. Men tusen tusen takk for dine flotte tanker Hjalp meg veldig mye

uuups, leste feil :-) Du skrev hun )

[Cuckold]

Kjæresten og hun, ikke han,

Men absolutt alt du sier høres riktig ut Cuckold, du virker veldig reflekter. Leste opp noe av dette for min mor, og hun sa at du sa det ganske bra, og vist du var på hennes alder skulle jeg sende deg i hennes retning Men uansett så er situasjonen slik den er nå, er ikke noe mer jeg får sagt eller gjort, blir bare spennende og se hvordan ting vil bli. Men får håpe det går greit, og at jeg ikke føler meg "utenfor" i leiligheten vi kommer til og leie av faren. Men tusen tusen takk for dine flotte tanker Hjalp meg veldig mye

Hyggelig at du fikk noe ut av det. Bare å la moren din låne profilen din og sende meg en melding privat.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[flickan]

Ser du ikke at den lille "detaljen" at faren i dette tilfellet tenker å ta markedspris betyr en del?

De har blitt forespeilet å leie til markedspris, fordi det er antakelig det faren vil ha i mnd utgifter på boligen. De skal betale det han betaler i lån. Synes det er helt rimelig jeg. Siden han og må skatte av det, så er det faktisk ikke sånn at faren sitter i en kjempegunstig situasjon her heller nødvendigvis. Det er mye vanskeligere å tjene penger på boligutleie nå enn tidligere, og det er i stor grad avhengig av prisoppgang i markedet. På kort og mellomlang sikt er det usikkert hvor stor den vil være nå, hvem vet når neste boble sprekker. Når rentene mest sannsynlig settes opp fra sommeren, er det lite sannsynlig at prisene vil stige til himmels i evig tid. De fleste eksperter er enige om at prisoppgangen vi så på 90-tallet kan vi bare drømme om i fremtiden. Hvorfor skal faren sitte og sponse ungdommene mer enn han allerede gjør ved å hjelpe dem inn på leiemarkedet?

[AnonymBruker]

Du virker som et reflektert menneske, Hoppetau, men samtidig ser du åpenbart ikke hvordan din historie nettopp skiller seg fra situasjonen TS står oppe i.

Ser du ikke at den lille "detaljen" at faren i dette tilfellet tenker å ta markedspris betyr en del?

Jeg ser det ikke helt slik. Faren til dem jeg kjenner hadde såpass god økonomi at det ikke var problem for ham å betale avdraget selv. For faren til kjæresten til TS er det kanskje ikke slik. Det er det eneste som skiller de to historiene i mine øyne. Jeg tenker at det handler om hvordan utleieren står økonomisk og er ikke en "liten detalj" slik du ser det. Kanskje har ikke denne faren mulighet og råd til å selv betale avdragene feks, eller å gi dem reduksjon. Da handler det om farens økonomi, og ikke at han er ute etter å gi barnet sitt fordeler mens "svigerdatter" skal stå ute i kulden.

Dette er en løsning hvor TS kan gå i 0, eller på sikt også tjene på dette om forholdet holder. Jeg kan ikke se at dette handler om en økonomisk ubalanse, og holder fast ved at om TS oppfatter dette som en slik ubalanse så må det handle om at de to ikke er helt likestillte i utgangspunktet. Hadde jeg vært i kjærestens posisjon her hadde jeg selvsat gjort mitt for at min kjære skulle kjenne at hjemmet var VÅRT og at min kjære var en like stor del av hvordan vi hadde det. Jeg ville også tenkt at jeg skulle betale litt mer, siden jeg tjente mer (syntes ikke det er så ok å sitte igjen med langt mer penger enn min partner) og sørget for at vi begge kjennte at vi var likestillte partnere. Det er noe TS og kjæresten ikke har fått til sammen, kan det se ut til. Noe som gjør at dette med leiligheten blir ekstra vanskelig. Jeg ville nok heller ha jobba mot at de to skal kjenne seg likeverdige sammen, uavhengig av hvor enn de bor. Det er der fokuset bør ligge, ikke om hvem som kan ende opp med å tjene penger og hvem som ikke vil gjøre det.

[Gjest Blondie65]

Vi skal skrive ordentlige kontrakter, og samboerkontrakt :-)

Og i den skal det stå hvordan din inntreden i en eventuelt fremtidig overtakelse av leiligheten skal foregå.

Selv om jeg også ser den at leie må dere betale uansett, så er det ikke mulig å overse det faktum at sønnen betaler ned på en leilighet som blir hans, mens du har ingen fremtidige goder av dette.

Endret 31. mars 2011 av Blondie65

[Cuckold]

De har blitt forespeilet å leie til markedspris, fordi det er antakelig det faren vil ha i mnd utgifter på boligen. De skal betale det han betaler i lån. Synes det er helt rimelig jeg. Siden han og må skatte av det, så er det faktisk ikke sånn at faren sitter i en kjempegunstig situasjon her heller nødvendigvis. Det er mye vanskeligere å tjene penger på boligutleie nå enn tidligere, og det er i stor grad avhengig av prisoppgang i markedet. På kort og mellomlang sikt er det usikkert hvor stor den vil være nå, hvem vet når neste boble sprekker. Når rentene mest sannsynlig settes opp fra sommeren, er det lite sannsynlig at prisene vil stige til himmels i evig tid. De fleste eksperter er enige om at prisoppgangen vi så på 90-tallet kan vi bare drømme om i fremtiden. Hvorfor skal faren sitte og sponse ungdommene mer enn han allerede gjør ved å hjelpe dem inn på leiemarkedet?

Her kan det virke som at du trekker noen forhastede slutninger. Boligprisene må ikke fortsette å stige for at det skal lønne seg å leie ut en leilighet man har kjøpt. Så lenge du får dekket en del av lånet du har tatt opp ved hjelp av leieinntekter vil du fortsatt kunne tjene på det, selv om du selv skulle måtte spytte inn litt penger i nedbetalingen, altså ikke basere deg 100 % på at leietakerne skal betale leiligheten for deg.

Om dette i det hele tatt skulle være en håndsrekning til det unge paret slik du fremstiller det, måtte faren først og fremst forsikre seg om at sønnens kjæreste ikke vil komme dårligere ut enn om paret skulle leie på det åpne markedet. Det vil hun dessverre gjøre dersom han skal kreve dem for full markedspris i og med at hun vil stille svakere vis-à-vis hans sønn i en leilighet han eier. Jeg forstår ikke hvordan det går an å fortsette å male om dette, leste du ikke hva jeg svarte Hoppetau? Det er jo en del foreldre som hjelper de unge, men da gjør de det på den måten at sønnens eller datterens kjæreste også kommer greit ut av det. Her har hun bare ulemper og vil i praksis betale prisen for fordelene faren gir sønnen.

Noe annet ville det som sagt vært om dette virkelig var eneste mulighet til å få leie leilighet, men den påstanden tillater jeg meg å tvile på. For da ville jo hele tråden vært meningsløs. Det er jo som sagt ingen som ville vært i tvil om hva TS bør gjøre hvis valget stod mellom å flytte inn i leiligheten til kjærestens far og å sove på gaten.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[AnonymBruker]

Selv om jeg også ser den at leie må dere betale uansett, så er det ikke mulig å overse det faktum at sønnen betaler ned på en leilighet som blir hans, mens du har ingen fremtidige goder av dette.

Så en annen løsning er da at TS og kjæresen hennes leier en leiligeht til 8000 i måneden, og at "svigerfar" kjøper en leilighet som han leier ut til 8000 i måneden som han igjen selger og gir oveskuddet til sønnen sin/kjæresten til TS. Resultatet vil bli det samme, hun har ingenting han har penger til egenkapital/kan ta over leiligheten/ta over det restenende lånet på leiligheten eller hvilken løsning som enn passer.

Rent økonomisk er disse to alternativene nøyaktig de samme. Så om det er det økonomiske som er tingen (som TS og moren skisserer) så skulle det ikke ha noe å si om man tok vekk mellomleddet som var utleier nr to. Men følelsesmessig kan det kanskje være noe annet... da bør man fokusere på det følelsesmessige, og hvorfor dette kjennes så ujevnt ut. Det er noe TS og kjæresten kan snakke om og fokusere på. Men om man har fokuset på det økonomiske planet overser man hva som egentlig er grunnen til at dette ikke kjennes ok ut.

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hvordan det går an å fortsette å male om dette, leste du ikke hva jeg svarte Hoppetau?

Jo, jeg leser det du sier. Men jeg er likevel uenig. Det finnes nok ikke et fasitsvar på dette, og vi kan heller si oss enige om å være uenige.

[Gjest Blondie65]

Så en annen løsning er da at TS og kjæresen hennes leier en leiligeht til 8000 i måneden, og at "svigerfar" kjøper en leilighet som han leier ut til 8000 i måneden som han igjen selger og gir oveskuddet til sønnen sin/kjæresten til TS. Resultatet vil bli det samme, hun har ingenting han har penger til egenkapital/kan ta over leiligheten/ta over det restenende lånet på leiligheten eller hvilken løsning som enn passer.

Jeg HAR lest resten av tråden.

Ser ikke du at den dagen om f.eks. 5 år da de skal kjøpe denne leiligheten av svigerfaren så vil sønnens nedbetaling telle og ikke hennes, med mindre det står kontraktsfestet at begges betaling skal telle?

[Cuckold]

Du virker som et reflektert menneske, Hoppetau, men samtidig ser du åpenbart ikke hvordan din historie nettopp skiller seg fra situasjonen TS står oppe i.

Ser du ikke at den lille "detaljen" at faren i dette tilfellet tenker å ta markedspris betyr en del? Det betyr nemlig at han bare tenker på sønnen og ikke har skamvett nok til å tenke at løsningen også bør være slik innrettet at det blir en bedre løsning enn å leie på det åpne marked for hans "svigerdatter". Eller i hvert fall ikke verre slik det blir når han krever full markedspris i en leilighet der hun nødvendigvis stiller svakere enn sønnen og aldri kan bli boende etter et eventuelt brudd. Hadde han bare tilbudt leiligheten til godt under markedspris tror jeg ikke det er noen som ville reagert. Og hadde TS blitt forespeilet at kjæresten og hun kunne overta lånet etter hvert, ville nok det også betydd en del. Ville jeg tro. Så her viser du med et eksempel nettopp hvordan man kan gjøre det. Hvis man har litt takt og evne til å sette seg i andres sted.

Jeg ser det ikke helt slik. Faren til dem jeg kjenner hadde såpass god økonomi at det ikke var problem for ham å betale avdraget selv. For faren til kjæresten til TS er det kanskje ikke slik. Det er det eneste som skiller de to historiene i mine øyne. Jeg tenker at det handler om hvordan utleieren står økonomisk og er ikke en "liten detalj" slik du ser det. Kanskje har ikke denne faren mulighet og råd til å selv betale avdragene feks, eller å gi dem reduksjon. Da handler det om farens økonomi, og ikke at han er ute etter å gi barnet sitt fordeler mens "svigerdatter" skal stå ute i kulden.

Dette er en løsning hvor TS kan gå i 0, eller på sikt også tjene på dette om forholdet holder. Jeg kan ikke se at dette handler om en økonomisk ubalanse, og holder fast ved at om TS oppfatter dette som en slik ubalanse så må det handle om at de to ikke er helt likestillte i utgangspunktet. Hadde jeg vært i kjærestens posisjon her hadde jeg selvsat gjort mitt for at min kjære skulle kjenne at hjemmet var VÅRT og at min kjære var en like stor del av hvordan vi hadde det. Jeg ville også tenkt at jeg skulle betale litt mer, siden jeg tjente mer (syntes ikke det er så ok å sitte igjen med langt mer penger enn min partner) og sørget for at vi begge kjennte at vi var likestillte partnere. Det er noe TS og kjæresten ikke har fått til sammen, kan det se ut til. Noe som gjør at dette med leiligheten blir ekstra vanskelig. Jeg ville nok heller ha jobba mot at de to skal kjenne seg likeverdige sammen, uavhengig av hvor enn de bor. Det er der fokuset bør ligge, ikke om hvem som kan ende opp med å tjene penger og hvem som ikke vil gjøre det.

Jeg tok likegodt med det du ikke svarte på også jeg, for der får du på sett og vis svar på en del av det du skriver her. Dette handler overhodet ikke om hvem som tjener mest penger. Jeg har igjen og igjen påpekt at jeg ikke ser det som noe betydelig problem at en av partene har mer igjen å rutte med etter at faste utgifter er betalt. Det jeg har problemer med er urettferdighet, og om to som bor sammen ikke har samme eieforhold til leiligheten de bor i er det urimelig at den som kommer dårligere ut skal betale like mye som i en leilighet på det åpne marked. Som far kan man ikke tilby sin sønn og hans kjæreste en deal som er sånn at sønnen kommer bedre ut, mens kjæresten hans faktisk kommer dårligere ut enn om de skulle bodd i en hvilken som helst leilighet på det åpne marked. Man gir ikke en gave til sin sønn som hans kjæreste må betale en del av prisen for, det blir rett og slett dumfrekt bare å foreslå noe sånt.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[AnonymBruker]

Jeg HAR lest resten av tråden.

Ser ikke du at den dagen om f.eks. 5 år da de skal kjøpe denne leiligheten av svigerfaren så vil sønnens nedbetaling telle og ikke hennes, med mindre det står kontraktsfestet at begges betaling skal telle?

_{(Har jeg beskyldt deg for å ikke lese hele tråden?)}

Dersom DE sammen skal kjøpe leiligheten så skal sønnens nedbetaling telle, men ikke hennes? Jeg ville da antatt at det var nedbetalt med fesk 200 000, og at ved overtakelse ville da disse 200 000 trekkes fra det opprinnelige lånet og de ville dele det resterende beløpet på to slik at de begge fikk samme mengde lån. På den måten ville dette bli delt likt mellom de to.

Jeg er vel naiv nok til at jeg ville tatt det som en selvfølge at begges nedbetalinger skulle telle, en annen tanke har ikke fallt meg inn. Tar man over et lån, tar man over det resterende lånebeløpet regner jeg med, ikke at den enes nedbetaling skal holdes utenfor. Dersom leiligheten derimot skulle selges og sønnen skulle få overskuddet sitter hun igjen uten noe, den biten seg jeg men det ville blitt det samme i de to situasjonene jeg skisserte.

[Gjest Blondie65]

_{(Har jeg beskyldt deg for å ikke lese hele tråden?)}

Dersom DE sammen skal kjøpe leiligheten så skal sønnens nedbetaling telle, men ikke hennes? Jeg ville da antatt at det var nedbetalt med fesk 200 000, og at ved overtakelse ville da disse 200 000 trekkes fra det opprinnelige lånet og de ville dele det resterende beløpet på to slik at de begge fikk samme mengde lån. På den måten ville dette bli delt likt mellom de to.

Jeg er vel naiv nok til at jeg ville tatt det som en selvfølge at begges nedbetalinger skulle telle, en annen tanke har ikke fallt meg inn. Tar man over et lån, tar man over det resterende lånebeløpet regner jeg med, ikke at den enes nedbetaling skal holdes utenfor. Dersom leiligheten derimot skulle selges og sønnen skulle få overskuddet sitter hun igjen uten noe, den biten seg jeg men det ville blitt det samme i de to situasjonene jeg skisserte.

Det er akkurat denne selvfølgen jeg er litt opptatt av blir kontraktsfestet.

[Hvitdrøm]

Jeg har lest de første fire sidene, men så gadd jeg ikke mer.

Slik jeg ser det, er prinsippet enkelt. TS og kjæresten ønsker å flytte sammen. TS har 2 hunder, det gjør henne uattraktiv på leiemarkedet. De har sett etter leiebolig, men sliter å finne noe. Nå har faren til kjæresten tilbudt seg å kjøpe en leilighet til dem, som de senere kan kjøpe - differansen vil da mest sannsynlig bli leiebeløpet de har betalt, samt muligens noen ekstra kroner til EK til kjøp av egen leilighet.

TS tjener 8000 kr i mnd, samboeren har ikke jobb. De vil mest sannsynlig ikke få råd til å kjøpe noe selv på lang tid.

Ja, faren til kjæresten vil helt klart ha mest innflytelse når det gjelder leilighetskjøp. Det skulle da bare mangle, når det er -hans- investering. Om TS og sønnen slår opp, er det faren som har den økonomiske risikoen.

Alle her skriver som om det er selvsagt at leiligheten vil øke i verdi. Sannsynlig, ja - men garantert? Nei. Et eventuelt tap vil faren til kjæresten stå ansvarlig for. Det vil verken TS eller kjæresten. Det er en grunn til at det er forskjell på eie og å leie - man må selv dekke alle utgifter. Om noe ryker i leiligheten, vil det jo være faren til kjæresten som må erstatte det.

Personlig skjønner jeg ikke hva moren til TS tenker på. Skal faren til kjæresten sikre TS økonomisk? Om faren må ta opp lån for å kjøpe leiligheten, koster det jo ham noe i måneden også. Økonomisk sterk betyr ikke at noen er mangemillionær.

Når det gjelder skeivheten; jeg mener at om TS betaler full husleie, skal hun ha 50/50 bestemmelsesrett i forhold til interiør som kan fjernes i leiligheten. Om noen betaler full markedspris for å leie, skal vedkommende også behandles som en vanlig leieboer. Dette får TS ta opp med faren og kjæresten, og eventuelt spesifisere det i leieavtalen.

Om TS ikke ønsker dette, kan hun jo finne seg noe på egenhånd. Om faren må ta opp lån, kan jeg skjønne at han er avhengig av markedspris på leien. Hvis TS ikke liker det, kan hun jo finne seg en egen leilighet. Personlig hadde jeg sett på det som en kjempesjanse. Som flere påpeker; om TS ikke tjener på det selv, gjør jo kjæresten det en dag, og om de fremdeles er sammen, vil gevinsten også dryppe på henne.

[flickan]

Her kan det virke som at du trekker noen forhastede slutninger. Boligprisene må ikke fortsette å stige for at det skal lønne seg å leie ut en leilighet man har kjøpt. Så lenge du får dekket en del av lånet du har tatt opp ved hjelp av leieinntekter vil du fortsatt kunne tjene på det, selv om du selv skulle måtte spytte inn litt penger i nedbetalingen, altså ikke basere deg 100 % på at leietakerne skal betale leiligheten for deg.

Ja, jeg hører hva du sier, men det skal faktisk en del til før det er lønnsomt på kort sikt og mellomlang sikt dersom det ikke er prisstigning.

Vi kan jo regne på det for moro skyld;

Jeg går ut i fra at boligen er selveier siden den skal brukes til utleie og de har 3 hunder. Da kan vi legge til 2,5 % i dokumentavgift med en gang. For en bolig til 1,7 mill er det over 40 000. Og når boligen skal selges en gang i fremtiden bør man regne med minst 70-80 000 i meglerutgifter. Ergo skal man ha betalt ned 120 000 kr på lånet før det er et overskudd å snakke om. Og da har jeg ikke tatt med vedlikeholdskostnader.

La oss videre anta at de låner 1,5 mill (annuitetslån) med rente på 3,5 % (som er for lavt på sikt) og maks betalingsevne 7500 kr (trekker fra litt, siden det også skal betales husleie til sameie på minst 500-1000 kr) Da tar det over 3 år før det er noe overskudd å snakke om dersom det ikke er prisstigning. Lengre tid hvis det er høyere rente.

La oss videre anta at de betaler 8500 i leie (inkl husleie til sameie) Si at han må skatte av 6000 av de. Det vil gi skatt på over 20 000 i året og dermed redusere evt overskudd ytterligere. Faren kan veie opp for dette ved å betale større avdrag, men det er jo i praksis det samme som å sette penger på bok og deretter evt gi dem til sønnen.

Jeg ser virkelig ikke problemet. Og noen her inne bør ta seg en reality-check på hvor eventyrlig lønnsomt dette er, og hvor mye hun evt "taper" på det. Det står og henger på at det er prisstigning i markedet, og den investeringen er ikke uten risiko. En risiko hun på ingen måte har råd tiil eller bør ta nå. De fleste eksperter er enige om at prisstigningen vil flate ut fra senest 2013, og mest sannsynlig vil prisene falle noe da. Hva fremtiden bringer kan vi selvsagt aldri vite, men dette er altså ikke en avtale som hun kommer veldig dårlig ut av.

Når det er sagt, så kan det være andre grunner til at TS er skeptisk til å flytte med han i boligen. Hun nevner bl a eiefølelse osv, dette bør hun selvsagt ta opp med kjæresten, og hvis hun ikke får et svar hun er komfortabel med bør hun revurdere hele samboerskapet. Men den økonomiske avtalen er det ikke noe urimelig ved etter mitt syn. Jeg registrerer at bl a Cuckold er uenig, og det respekterer jeg. Vi er nok grunnleggende uenig i at en skjev maktbalanse bør kompenseres økonomisk. Jeg sier ikke at det ikke kan det, men jeg er ikke enig i at det er et rimelig krav i alle tilfeller.

[Cuckold]

Alle her skriver som om det er selvsagt at leiligheten vil øke i verdi. Sannsynlig, ja - men garantert? Nei. Et eventuelt tap vil faren til kjæresten stå ansvarlig for. Det vil verken TS eller kjæresten. Det er en grunn til at det er forskjell på eie og å leie - man må selv dekke alle utgifter. Om noe ryker i leiligheten, vil det jo være faren til kjæresten som må erstatte det.

Nei, "alle" tar ikke for gitt at leiligheten vil øke i verdi. Det er nok likevel ikke så dumt å ta seg tid til å lese innleggene i tråder man kaster seg inn i. At den aktuelle leiligheten kan komme til å øke i verdi har jeg ikke nevnt med et ord, i den grad jeg har snakket om fordelen ved å spare i bolig handler det om noe ganske annet enn et stigende boligmarked:

Om jeg betaler 15 000 i måneden i renter og avdrag på et boliglån vil jeg ha nedbetalt et lån i løpet av 20 år. Enten leiligheten har økt eller falt i verdi har jeg nå spart et beløp tilsvarende leilighetens verdi. Uansett hvor lite den skulle være verdt vil den være verdt noe (les: noen millioner). Om jeg betaler 15 000 i måneden i husleie for en leieleilighet vil jeg om 20 år ha betalt akkurat det samme, men vil ikke ha spart en øre. Jeg er akkurat like fattig som for 20 år siden. Det er forskjellen på å eie og å leie.

PS: Ser at flickan skrev et langt innlegg hvor hun forsøker å argumenter for hvor lite lønnsomt det er å eie fremfor å leie, et innlegg som dukket opp mens jeg skrev dette. Det jeg skrev her passer imidlertid godt som svar også på hennes innlegg så jeg tror jeg lar det bli med det.

Endret 31. mars 2011 av Cuckold

[Hvitdrøm]

Nei, "alle" tar ikke for gitt at leiligheten vil øke i verdi. Det er nok likevel ikke så dumt å ta seg tid til å lese innleggene i tråder man kaster seg inn i. At den aktuelle leiligheten kan komme til å øke i verdi har jeg ikke nevnt med et ord, i den grad jeg har snakket om fordelen ved å spare i bolig handler det om noe ganske annet enn et stigende boligmarked:

Om jeg betaler 15 000 i måneden i renter og avdrag på et boliglån vil jeg ha nedbetalt et lån i løpet av 20 år. Enten leiligheten har økt eller falt i verdi har jeg nå spart et beløp tilsvarende leilighetens verdi. Uansett hvor lite den skulle være verdt vil det være verdt noe (les: noen millioner). Om jeg betaler 15 000 i måneden i husleie for en leieleilighet vil jeg om 20 år ha betalt akkurat det samme, men vil ikke ha spart en øre. Jeg er akkurat like fattig som for 20 år siden. Det er forskjellen på å eie og å leie.

PS: Ser at flickan skrev et langt innlegg som dukket opp mens jeg skrev dette. Det jeg skriver her passer godt som svar også på hennes innlegg.

Grunnen til at jeg ikke leste alle innleggene, er fordi du gjentar deg selv om og omigjen. Argumentene dine er, kort oppsummert; "TS vil ikke komme seg inn på boligmarkedet om hun må betale høy leie." Nei - dessverre er det slik i dagens samfunn. Dessverre mener jeg at argumentet mitt om at faren til TS kjæreste må sikre seg og sine står fast. Det er opp til TS foreldre å støtte henne økonomisk. Skal man ha en del av kaka, må man også investere, sånn er det bare.

Og du, det er en grunn til at det er forskjell på å betale leie og lån. Dagens rentenivå er utrolig lavt. Om TS og kjæresten betaler 8000 kr i leie, vil de pengene utgjøre en større del av rentene og en mindre del av avdragene om, la oss si, 1-2 år.

Jeg skjønner ikke hvorfor du gjør dette til en debatt om å eie eller leie. TS har ikke økonomiske midler, altså hun kommer seg ikke inn på boligmarkedet. Ønsker TS å sikre sin økonomiske situasjon, får hun kvitte seg med hundene og dermed bli en mer attraktiv leieboer, skaffe seg utdanning og en bedre betalt jobb. At hun som fullt betalende voksent menneske kun har 8000 kroner i inntekt i måneden, skal da ikke faren til samboeren straffes for?

[Gjest zeppelin]

Siste par månedene har jeg og kjæresten min sett etter leilighet, vi hadde først fått en leilighet, men så mistet vi den fordi det ikke var ok med husdyr likevel, da hadde jeg allerede sagt opp min leilighet, så vi er jo i en litt tidsklemme her. Men nå ute av det blå, kommer faren til kjæresten min og sier at han kan kjøpe en leilighet, som jeg og kjæresten min kan leie av han. Altså vi betaler husleie som om vi skulle leid et annet sted. Min mor mener at dette er urettferdig ovenfor meg, fordi hun mener at jeg da betaler ned faren til kjæresten min sitt lån, og jeg blir sittende igjen med 0 vist det skjærer seg mellom oss, og kjæresten min blir sittende igjen med en leilighet, som han kan beholde. Så jeg tok da opp med kjæresten min dette, og han mente at jeg var egoistisk som ikke kunne være glad på hans vegne, for at faren hans gjør dette, og vist vi skulle være så uheldige at det skjærer seg, så skal jeg være glad for at han sitter igjen med leilighet. Han ser ikke biten hvor jeg da har nedbetalt da hans far gjeld, eller at han blir sittende igjen med kanskje en nedbetalt leilighet, mens jeg sitter igjen med ingenting. Og ikke vil da ha et sted og bo, eller kapital til og kjøpe noe til meg selv. Har moren min eller jeg rett til og mene at det er litt urettferdig ovenfor meg ? At jeg skal være med og betale like mye som kjæresten min , og vist det skjærer seg , ikke få igjen noe ? Eller er det jeg som er helt blåst? Jeg syntes det er litt vanskelig alt sammen egentlig. Og alt jeg sier til min kjæreste blir tatt imot som negativitet, og alt jeg sier til min mor blir tatt imot som at jeg har en tåpelig kjæreste..

Håper at noen vil komme med noen synsvinkler? Vet ikke om det vil ha noe og si men, kjæresten min er 23, jeg blir 20. Jeg tjener mellom 6-8 tusen i måneden. Han går for tiden på dagpenger og får 12 tusen i måneden, han tjente ca 20 tusen utbetalt da han hadde jobb for et par måneder siden.

Takk for alle råd, tips og kanskje noen oppmuntrende ord

Jeg ser ikke hva som er så gale med det. Dere skulle jo ikke kjøpe uansett. Det er mange som kjøper opp leiligheter for så å leie ut. Så hvor pengene går når dere betaler leie spiller jo ingen rolle. Husleien vi betaler kan like godt gå til huseierens lån. Og vi sitter jo ikke igjen med noe annet enn depositum når vi flytter ut.

Hadde jeg vært deg og vært sikker på at jeg ville bo med kjæresten, hadde jeg gjort det.

[AnonymBruker]

Det er forskjellen på å eie og å leie.

PS: Ser at flickan skrev et langt innlegg som dukket opp mens jeg skrev dette. Det jeg skriver her passer godt som svar også på hennes innlegg.

....

Begynte å skrive et langt inlegg, men fant ut at nå har vi danset runddansen lenge nok og dette blir bare en gjenntagelse av argumenter. Vi er tilbake nøyaktig hvor diskusjonen startet.

Kan man ikke bare konkludere med følgende

-cockold er enig med TS og moren hennes

-Blondie poengterer at forhold ved eventuell overtakelse må kontraktsfestes

-90% vi andre er uenige med TS og moren hennes (uten nødvendigis å være uenig med Blondie;) )

[Cuckold]

Grunnen til at jeg ikke leste alle innleggene, er fordi du gjentar deg selv om og omigjen. Argumentene dine er, kort oppsummert; "TS vil ikke komme seg inn på boligmarkedet om hun må betale høy leie." Nei - dessverre er det slik i dagens samfunn.

Nei, der avslører du bare at du ikke har lest innleggene mine.

Dessverre mener jeg at argumentet mitt om at faren til TS kjæreste må sikre seg og sine står fast. Det er opp til TS foreldre å støtte henne økonomisk. Skal man ha en del av kaka, må man også investere, sånn er det bare.

Og du, det er en grunn til at det er forskjell på å betale leie og lån. Dagens rentenivå er utrolig lavt. Om TS og kjæresten betaler 8000 kr i leie, vil de pengene utgjøre en større del av rentene og en mindre del av avdragene om, la oss si, 1-2 år.

Jeg skjønner ikke hvorfor du gjør dette til en debatt om å eie eller leie. TS har ikke økonomiske midler, altså hun kommer seg ikke inn på boligmarkedet. Ønsker TS å sikre sin økonomiske situasjon, får hun kvitte seg med hundene og dermed bli en mer attraktiv leieboer, skaffe seg utdanning og en bedre betalt jobb. At hun som fullt betalende voksent menneske kun har 8000 kroner i inntekt i måneden, skal da ikke faren til samboeren straffes for?

Det er jo ikke det jeg sier, ta deg bryet med å lese et par av innleggene før du svarer. Dette handler ikke om hvorvidt kjærestens far skal ha ansvar for TS, men om at det er frekt av ham å kreve at hun skal betale prisen for gaven han gir sin sønn.