Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

haha, det er sjelden jeg blir så oppgitt, men jeg kan jo vise hva jeg mener igjen:

Inntekt:

* renter/avdrag i 5 år (betalt av samboerparet)

= 9000*12*5 = 540 000

Av dette vil ca 360 600 kr gå til renter (265 00 kr etter fradrag)

ca 122 600 vil gå til avdrag.

60 000 vil gå til husleie til sameie.

Etter ditt resonnement er dette da en gevinst på 122 600 fordi det er det som er betalt ned i gjeld på 5 år.

Så ser vi på utgiftene som faren da evt vil ha i tillegg:

28 % skatt på [inntekter - driftskostnader ]

= (9000 - 1000 - 500(vedlikehold)*12*5*0,28 = 126 000 kr

* Dokumentavgift 2,5%

= 45 000

* vedlikehold av leiligehten (ved salg vil den kanskje måtte pusses opp etter at 3 hunder har bodd der)

= 6000 i året (lite)*5 = 30 000

* samt utgifter i forhold til salg

=80 000.

SUM kostnader:

281 000 kr

Faren får imidlertid fradrag for rentene på ca 95 600 Disse kan brukes til å betale kostnader:

281 000 - 95 600 = 185 400

Så ja, faren sitter med 122 600 i nedbetalt gjeld etter 5 år, men han sitter samtidig med 185 400 i utgifter som han ikke får dekket. Det betyr at han må spytte i 3100 kr av egen lomme hver mnd for å dekke opp for dette.

  • Liker 2
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Lei en tilsvarende leilighet til 8000. Så kjøper faren en leilighet, setter utleiesummen til 9000 (istedenfor 8000). Så da dere evt skal kjøpe dere noe, så selger faren leiligheten, gir et evt overskudd til sønnen sin som egenkapital. Du tjener ingenting! Kjæresten din tjener på det!

Og hvis det blir slutt mellom dere, så kan sønnen flytte inn i faren sin leilighet, bo der gratis eller til en symbolsk sum. Mens du kan sitte igjen i leiligheten dere leide sammen, og fortsette å betale 8000. Du tjener ingenting! Kjæresten din tjener på det!

Med andre ord så kan man rett og slett konkludere med at verden er urettferdig. Noen er bare født mer heldig, sånn er livet.

  • Liker 3
Skrevet (endret)

haha, det er sjelden jeg blir så oppgitt, men jeg kan jo vise hva jeg mener igjen:

Inntekt:

* renter/avdrag i 5 år (betalt av samboerparet)

= 9000*12*5 = 540 000

Av dette vil ca 360 600 kr gå til renter (265 00 kr etter fradrag)

ca 122 600 vil gå til avdrag.

60 000 vil gå til husleie til sameie.

Etter ditt resonnement er dette da en gevinst på 122 600 fordi det er det som er betalt ned i gjeld på 5 år.

Så ser vi på utgiftene som faren da evt vil ha i tillegg:

28 % skatt på [inntekter - driftskostnader ]

= (9000 - 1000 - 500(vedlikehold)*12*5*0,28 = 126 000 kr

* Dokumentavgift 2,5%

= 45 000

* vedlikehold av leiligehten (ved salg vil den kanskje måtte pusses opp etter at 3 hunder har bodd der)

= 6000 i året (lite)*5 = 30 000

* samt utgifter i forhold til salg

=80 000.

SUM kostnader:

281 000 kr

Faren får imidlertid fradrag for rentene på ca 95 600 Disse kan brukes til å betale kostnader:

281 000 - 95 600 = 185 400

Så ja, faren sitter med 122 600 i nedbetalt gjeld etter 5 år, men han sitter samtidig med 185 400 i utgifter som han ikke får dekket. Det betyr at han må spytte i 3100 kr av egen lomme hver mnd for å dekke opp for dette.

Dette blir jo ganske misvisende, for alle annuitetslån vil være rentetunge de første årene, det er en del av pakken når du skal betale en fast månedlig sum gjennom 20 år i stedet for å nedbetale like store biter av lånet hver gang (serielån) - noe som vil bety voldsomme utgifter i begynnelsen og mindre etter hvert som lånet synker og rentebiten blir mindre, derfor foretrekker mange annuitetslån. Din tilnærming minner om en fersk rakettforsker som synes det er fryktelig bittert at 99 % av alt rakettdrivstoffet går med til å løfte annet drivstoff. Men for å få raketten opp fra bakken og gi den fart og fortsatt ha nok drivstoff igjen til å gi den ytterligere løft videre oppover kreves veldig mye mer drivstoff enn det som til slutt skal til for å dytte kapselen med nyttelast ut i bane. Sånn er det bare, og dette er likt for alle. På samme måte må alle som skal ta opp boliglån være forberedt på at den store fortjenesten kommer etter hvert, og at det går litt tregt i begynnelsen. I hvert fall på papiret. Men så er altså ikke slike nedbetalingsprogram ment å være lønnsomme på kort sikt, dette er en investering som er meget lønnsom når man ser nedbetalingsperioden under ett. Og det er det du åpenbart har vanskelig for å snakke om.

Dette er jo ikke akkurat rakettforskning, og regnestykket trenger ikke gjøres mer komplisert enn det er. La oss sette opp en pluss og minus-side for utleier:

Først er det en god regel å la utgifter og inntekter som oppveier hverandre nulle hverandre ut, slik at vi slipper å dra på unødige parametere. Utgiftene til å nedbetale lånet blir slik TS beskriver situasjonen i sin helhet dekket av husleien. 8000 på utgiftssiden går opp mot 8000 på inntektssiden. Dermed kan kjærestens far se helt bort fra utgiftene til lånet. Det som gjenstår er derfor:

På minussiden:

Gjeld i form av et stadig minkende boliglån

Utgifter ved kjøp

Fellesutgifter i sameiet

Vedlikehold av leiligheten

På plussiden:

Formue i form av fast eiendom (en leilighet)

Selv om boligens verdi ikke skulle øke (med andre ord et ekstremt nøktert anslag der vi legger til grunn at det ikke er prisstigning på boligmarkedet på 20 år) vil den aktuelle "svigerfaren" ha tjent 1.6 million minus utgifter i forbindelse med kjøp, fellesutgifter og utgifter til vedlikehold. Det er ikke så gal fortjeneste for ikke å gjøre noen ting. Å fremstille ham som en slags filantrop i den grad han ønsker å leie ut til sin nære familie til markedspris faller på sin egen urimelighet.

Endret av Cuckold
  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

TS er du her enda og leser all den hinsidige diskusjonen?

Jeg bare lurer på om du var klar over at svigerfar her må betale følgende:

- ekstra skatt fordi han leier ut til dere

- dokumentavgift for å kjøpe leilighetn

- betale månetlig husleie som går til forsikring (ikke innbo), vann og kloakk

Dette utgjør ganske mye penger. Og sum summarum, så er dette så mye at han kommer til å tjene veldig lite på det dere betaler inn over de første årene, fordi utgiften med å kjøpe faktisk er ganske stor. Hvordan ser du på saken når du får vite dette?

Jeg syntes egentlig at svigerfar er ganske snill som er villig til å gjøre alle disse tingene (betale forsikring, dokumentavgift og være ansvarlig for vedlikehold av en leiligeht hvor det bor tre hunder). Han må ta penger fra egen lomme for å hjelpe dere, i alle fall sånn i starten. Det er nok ganske mye i forhold til kjøp av leilighet som du ikke var klar over når denne diskusjonen startet.

Siden tråden din har engasjert så mye, kunne du kanskje ha fortalt litt om hva du tenker nå?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Men så er altså ikke slike nedbetalingsprogram ment å være lønnsomme på kort sikt, dette er en investering som er meget lønnsom når man ser nedbetalingsperioden under ett. Og det er det du åpenbart har vanskelig for å snakke om.

Men her er jo litt av poenget. Denne leiligheten kommer aller mest sannsynlig til å være noe som blir brukt av TS og hennes samboer på kort sikt. Eter hvert vil i alle fall hun få en utdanning og en jobb hvor hun tjener mer. Da vil de kunne finne seg noe annet, eller ta over lånet. Dette er en løsning som vil gjelde relativt kortsiktig, og det er da svigerfaren får alle disse utgiftene og han vil ikke på lang sikt få den inntjeningen med å leie ut fordi TS og samboerens økonomiske situasjon da har forandret seg.

TS sier at det haster med leilighet for dem nå, hun har sakt opp sin, og kjæresten bor hjemme hos foreldrene. De er unge, og er under utdanning. Det er mye som tilsier at om et par år har livssituasjonen forandret seg, og de kan da selvsagt forandre villkårene for boforhold. I mellomtiden vil ikke svigerfar tjene på dette, siden som du sier "disse nedbetalingsprogrammene er ikke lønnsomme på kort sikt", men den situasjonen som TS beskriver vil nok (i sammenhengen av når et boliglån vil lønne seg for utleoie) være ganske krotsiktig.

Det eneste vi gjør er nettopp det, å poengtere at svigerfar ikke vil tjene på denne ordningen før etter noen år. Det er viktig info til TS i denne debatten. Hun og kjæresten har sikkert en plan for hvor de vil fremover, om de skal ta over lånet når de får råd til det etc. og derfor er det viktig å skissere at i løpet av de 5 første årene går svigerfar her i 0 og tjener ikke noe på dette. TS har tydelig tanker om at hun vil betale ned store deler av lånebeløpet etter noen år, uten å tenke over de utgiftene svigerfar faktisk får i disse årene.

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Men så er altså ikke slike nedbetalingsprogram ment å være lønnsomme på kort sikt, dette er en investering som er meget lønnsom når man ser nedbetalingsperioden under ett. Og det er det du åpenbart har vanskelig for å snakke om.

Men her er jo litt av poenget. Denne leiligheten kommer aller mest sannsynlig til å være noe som blir brukt av TS og hennes samboer på kort sikt. Eter hvert vil i alle fall hun få en utdanning og en jobb hvor hun tjener mer. Da vil de kunne finne seg noe annet, eller ta over lånet. Dette er en løsning som vil gjelde relativt kortsiktig, og det er da svigerfaren får alle disse utgiftene og han vil ikke på lang sikt få den inntjeningen med å leie ut fordi TS og samboerens økonomiske situasjon da har forandret seg.

TS sier at det haster med leilighet for dem nå, hun har sakt opp sin, og kjæresten bor hjemme hos foreldrene. De er unge, og er under utdanning. Det er mye som tilsier at om et par år har livssituasjonen forandret seg, og de kan da selvsagt forandre villkårene for boforhold. I mellomtiden vil ikke svigerfar tjene på dette, siden som du sier "disse nedbetalingsprogrammene er ikke lønnsomme på kort sikt", men den situasjonen som TS beskriver vil nok (i sammenhengen av når et boliglån vil lønne seg for utleoie) være ganske krotsiktig.

Det eneste vi gjør er nettopp det, å poengtere at svigerfar ikke vil tjene på denne ordningen før etter noen år. Det er viktig info til TS i denne debatten. Hun og kjæresten har sikkert en plan for hvor de vil fremover, om de skal ta over lånet når de får råd til det etc. og derfor er det viktig å skissere at i løpet av de 5 første årene går svigerfar her i 0 og tjener ikke noe på dette. TS har tydelig tanker om at hun vil betale ned store deler av lånebeløpet etter noen år, uten å tenke over de utgiftene svigerfar faktisk får i disse årene.

Men det er jo det som er den store misforståelsen. Her har du åpenbart ikke skjønt rakettanalogien min. Selv om raketten i starten bruker veldig mye drivstoff bare for å løfte annet drivstoff er dette en del av ferden oppover, og ingen kan hoppe over den delen av romferden. På samme måte er den trege starten et nødvendig stadium i nedbetalingen av en bolig, og det er derfor av overmåte stor verdi for TSs "svigerfar" å leie ut i denne perioden, for den er helt nødvendig å komme seg gjennom for å komme videre til de stadier der lønnsomheten blir mer synlig. Det går ikke an å hoppe over de første årene, det går heller ikke an å se på de første årene separat slik flickan gjerne vil, man må se nedbetalingsperioden som en helhet. Og da er det veldig god butikk. Noe det også vil være for alle med mer normale instinkter som leier ut til en litt redusert pris til venner eller bekjente i bytte mot større trygghet på hva slags leietakere man har med å gjøre.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet

Jeg tar utgangspunkt i renten som ligger som normalen i Aftenpostens lånekalkulator. Det er ikke noen urealistisk lav rente. Jeg tar heller ikke for gitt at det er de samme leietakerne som skal bo i leiligheten hele nedbetalingstiden, det jeg gjør er å vise til økonomien i å eie en leilighet for å leie den ut. For noen skulle ha det til at det nærmest var en form for veldedighet selv når kjærestens far krever "svigerdatteren" for full markedspris.

Jo, den renta er urealistisk lav i det perspektivet vi snakker her. Renta er på vei opp - og ALLE banker og låneinstutisjoner tar utgangspunkt i rente på rundt 6 prosent.

Skrevet (endret)

Okei, jeg kan følge resonnementet ditt over lengre tid også jeg.

Inntekt:

* renter/avdrag i 30 år

= 9000*12*30 = 3 240 000

Av dette vil ca 1 398 899 kr gå til renter

ca 1 500 000 vil gå til avdrag.

360 000 vil gå til husleie til sameie.

Etter ditt resonnement er dette da en gevinst på 1 500 000 fordi det er det som er betalt ned i gjeld på 30 år.

Så ser vi på utgiftene som faren da evt vil ha i tillegg:

28 % skatt på [inntekter - driftskostnader ]

= (9000 - 1000 - 500(vedlikehold)*12*30*0,28 = 756 000

* Dokumentavgift 2,5%

= 45 000

* vedlikehold av leiligehten (ved salg vil den kanskje måtte pusses opp etter at 3 hunder har bodd der)

= 6000 i året (lite)*30 = 180 000

* samt utgifter i forhold til salg

=80 000.

SUM kostnader:

1 061 000

Faren får imidlertid fradrag for rentene på ca 391 719 Disse kan brukes til å betale kostnader:

669 281

Så ja, bildet ser annerledes ut lang sikt. Han sitter med nedbetalt lån på 1 500 000, men udekte kostnader på ca 670 000. Det gir et overskudd på 830 000. Det er selvsagt prisstigning og inflasjon er og, men det er litt mer komplisert å ta hensyn til i en enkel beregning. Pga dette vil inntektene stige noe mer enn utgiftene relativt sett siden lånet ikke forandrer seg. Men de øvrige utgiftene vil følge samme prisutvikling, så der er ikke det relative forholdet endret. Renta er sannsynligvis også for lav, da normalrente er forventet å ligge på 6-7% over tid.

Dette scenariet tar utgangspunkt i en nedbetalingstid på hele 30 år (som er det inntekten ga rom for) ikke en svimlende gevinst med andre ord. Som jeg tidligere har påpekt er det prisstigning som vil gi den virkelig store gevinsten ved boligkjøp, men det blir helt umulig å spå her hvor stor den vil være. Sannsynligvis vil den være betydelig, men faren må skatte 28% av overskuddet her og, siden han ikke oppfyller boplikten, og det vil redusere overskuddet betydelig. Det viktigste poenger er at sannsynligvis vil farens evt fremtidige gevinst komme fra prisstigning på boligen, og ikke på selve sparingen i form av nedbetaling av lån (selv om det også vil være noe, som vist)

Du påpeker at bildet vil se annerledes ut med et serielån, men det er ikke sikkert fordi hvis vi legger til grunn at de kun kan betale 8000 i mnd. Da må nemlig nedbetalingsperioden økes betraktelig, sannsynligvis dobles, og da påløper det mer renter.

Den store svakheten er at du legger 30 år til grunn for denne gevinsten siden du sier vi må se på hele nedbetlingsperioden under ett. Det er et såpass håpløst premiss at det nesten ikke er verdig å diskutere videre på det engang. TS kommer sannsynligvis, eller tør jeg si garantert, ikke til å leie av svigerfar så lenge. Du forsvarer likevel resonnementet med at TS da er med på å finansiere festen i den mest sårbare perioden, nemlig starten når han ikke tjener noe særlig på det. Forstår jeg deg riktig da? Derfor mener du at svigerfar bør føle en slags moralsk forpliktelse til å kompensere TS på et vis? La oss si at uten verdistigning tjener han 1 mill på det, altså noe mer enn det jeg kom til over. TS bord er i 5 år. TS har da totalt, alt sett under ett og over tid, bidratt med 1/6 del av botiden, men bare 50% av utgiftene i denne perioden, altså 1/12 av gevinsten er takket være henne, dvs 83 000. I snitt er det 2700 i året.

Jeg skulle gjerne likt å se om jeg har forstått resonnemtet ditt riktig, og gjerne sett hva du synes er en passende kompensasjon. Men det spiller i grunnen ikke så stor rolle nå, dette blir mitt siste innlegg, har ikke mer å si nå. Tror vi bare må være enig i å være uenig. Jeg mener fortsatt ikke svigerfaren har noen moralsk forpliktelse til å kompensere TS, og det har jeg ment hele tiden. Har lest alle dine innlegg Cuckold, men jeg blir ikke enig med deg.

Jeg synes også TS skal ta til seg at de fleste i denne tråden er uenig med hennes, morens og Cuckolds resonnement, og innse at tilbudet hun har fått slett ikke er en gevinstfest for svigerfar og et tapsprosjekt for henne hverken på kort eller mellomlang sikt. På lang sikt får vi håpe TS har andre planer om hvordan hun skal bygge seg opp økonomisk. Dette er et helt greit tilbud som hun bør være glad for å bli tilbudt i den situasjonen hun er i nå. Jeg gjentar meg selv når jeg sier at grunnen til dette er at TS ikke har penger hverken til å spare eller investere på nåværende tidspunkt og derfor ikke kan forvente en avkastning på pengene hun betaler for å bo. Selv om Cuckold argumenterer for at de åpenbart har penger til å betjene et lån siden det er de som skal betale det, har jeg likevel vist at det vil ta lang tid før det er snakk om noen gevinst også her. Hvis TS deler Cuckolds syn på at hun likevel bør kompenseres på kort sikt, fordi på lang sikt vil svigerfar ha betydelig gevinst, så kan jeg ikke gjøre annet enn å riste på hodet og lure på om dere tenker slik om alle transaksjoner. Hvis vi skal følge det resonnementet fullt ut bør kanskje TS kompensere svigerfar også, fordi på sikt kan vi forvente at det hun evt skulle få i avslag ble brukt til å investere i noe som sannsynligvis gir gevinst på lang sikt, la oss si bolig.

:ler:

Og med det avslutter jeg.

Endret av flickan
  • Liker 3
Skrevet (endret)

Okei, jeg kan følge resonnementet ditt over lengre tid også jeg.

Inntekt:

* renter/avdrag i 30 år

= 9000*12*30 = 3 240 000

Av dette vil ca 1 398 899 kr gå til renter

ca 1 500 000 vil gå til avdrag.

360 000 vil gå til husleie til sameie.

Etter ditt resonnement er dette da en gevinst på 1 500 000 fordi det er det som er betalt ned i gjeld på 30 år.

Så ser vi på utgiftene som faren da evt vil ha i tillegg:

28 % skatt på [inntekter - driftskostnader ]

= (9000 - 1000 - 500(vedlikehold)*12*30*0,28 = 756 000

* Dokumentavgift 2,5%

= 45 000

* vedlikehold av leiligehten (ved salg vil den kanskje måtte pusses opp etter at 3 hunder har bodd der)

= 6000 i året (lite)*30 = 180 000

* samt utgifter i forhold til salg

=80 000.

SUM kostnader:

1 061 000

Faren får imidlertid fradrag for rentene på ca 391 719 Disse kan brukes til å betale kostnader:

669 281

Så ja, bildet ser annerledes ut lang sikt. Han sitter med nedbetalt lån på 1 500 000, men udekte kostnader på ca 670 000. Det gir et overskudd på 830 000. Det er selvsagt prisstigning og inflasjon er og, men det er litt mer komplisert å ta hensyn til i en enkel beregning. Pga dette vil inntektene stige noe mer enn utgiftene relativt sett siden lånet ikke forandrer seg. Men de øvrige utgiftene vil følge samme prisutvikling, så der er ikke det relative forholdet endret. Renta er sannsynligvis også for lav, da normalrente er forventet å ligge på 6-7% over tid.

Dette scenariet tar utgangspunkt i en nedbetalingstid på hele 30 år (som er det inntekten ga rom for) ikke en svimlende gevinst med andre ord. Som jeg tidligere har påpekt er det prisstigning som vil gi den virkelig store gevinsten ved boligkjøp, men det blir helt umulig å spå her hvor stor den vil være. Sannsynligvis vil den være betydelig, men faren må skatte 28% av overskuddet her og, siden han ikke oppfyller boplikten, og det vil redusere overskuddet betydelig.

Du påpeker at bildet vil se annerledes ut med et serielån, men det er ikke sikkert fordi hvis vi legger til grunn at de kun kan betale 8000 i mnd. Da må nemlig nedbetalingsperioden økes betraktelig, sannsynligvis dobles, og da påløper det mer renter.

Den store svakheten er at du legger 30 år til grunn for denne gevinsten siden du sier vi må se på hele nedbetlingsperioden under ett.

Det er et såpass håpløst premiss at det nesten ikke er verdig å diskutere videre på det engang. TS kommer sannsynligvis, eller tør jeg si garantert, ikke til å leie av svigerfar så lenge. Du forsvarer likevel resonnementet med at TS da er med på å finansiere festen i den mest sårbare perioden, nemlig starten når han ikke tjener noe særlig på det. Forstår jeg deg riktig da? Derfor mener du at svigerfar bør føle en slags moralsk forpliktelse til å kompensere TS på et vis? La oss si at uten verdistigning tjener han 1 mill på det, altså noe mer enn det jeg kom til over. TS bord er i 5 år. TS har da totalt, alt sett under ett og over tid, bidratt med 1/6 del av botiden, men bare 50% av utgiftene i denne perioden, altså 1/12 av gevinsten er takket være henne, dvs 83 000. I snitt er det 2700 i året.

Jeg skulle gjerne likt å se om jeg har forstått resonnemtet ditt riktig, og gjerne sett hva du synes er en passende kompensasjon. Men det spiller i grunnen ikke så stor rolle nå, dette blir mitt siste innlegg, har ikke mer å si nå. Tror vi bare må være enig i å være uenig. Jeg mener fortsatt ikke svigerfaren har noen moralsk forpliktelse til å kompensere TS, og det har jeg ment hele tiden. Har lest alle dine innlegg Cuckold, men jeg blir ikke enig med deg.

Jeg synes også TS skal ta til seg at de fleste i denne tråden er uenig med hennes, morens og Cuckolds resonnement, og innse at tilbudet hun har fått slett ikke er en gevinstfest for svigerfar og et tapsprosjekt for henne hverken på kort eller mellomlang sikt. På lang sikt får vi håpe TS har andre planer om hvordan hun skal bygge seg opp økonomisk. Dette er et helt greit tilbud som hun bør være glad for å bli tilbudt i den situasjonen hun er i nå.

Her føler jeg at det ikke lenger er snakk om debatt, men forsøk på å få meg til å gi opp ved hjelp av utmattelsestaktikk. Alt du her spør om finner du svar på i innleggene jeg har skrevet opp til nå, ikke bare ett sted, men flere steder, og jeg har ikke til hensikt å bruke helgen på å gjenta og gjenta til jeg ikke orker mer og du får siste ord. En debatt handler om hvem som har de beste argumentene og hvem som har besvart den andres argumenter i størst grad, ikke om hvem som holder ut lengst.

La meg likevel påpeke et par ting.

Jeg har da ikke valgt 30 års nedbetalingstid slik du sier, jeg har valgt 20 år i mitt eksempel, slik det står klart i utgangsposisjonen med 1.6 mill i lån i Aftenpostens lånekalkulator. Mitt regnestykke er hentet derfra og gir da også et vesentlig lavere anslag for hva lånet vil koste. Aftenpostens eksempel er riktignok et serielån som starter litt over de 8000 vi snakker om i annuitetslånet TSs "svigerfar" tenker å ta opp, men det er likevel en helt absurd overprising når du skriver renteutgifter på 1.4 mill på dette lånet, der Aftenpostens lånekalkulatur beregner 478 080 :gjeiper: Med 30 års nedbetalingstid beregner den samme lånekalkulatoren samlede renteutgifter på 717 120, fortsatt milevis fra ditt ekstreme anslag:

Hvis jeg har forstått TS rett har paret samlet 20 000 utbetalt etter skatt per måned. Hun har 8000, han 12 000. Han er for tiden arbeidsledig, hun i en deltidsstilling, men på jakt etter en fulltids. Det er vel ingen som er i tvil om at de vil ha evnen til å betale 8000 i måneden for å bo, likevel tror jeg vi kan ta for gitt at banken ikke vil gi dem boliglån. Selv om det jo er nesten utenkelig at de i fremtiden skal få vesentlig mindre inntekter enn de har i dag, de ligger allerede så lavt man kan komme i velferdsstaten Norge, så sannsynligheten for at de ikke skulle greie å betjene et lån med avdrag på 8000 er liten. Men det hjelper ikke, for i vår tid er bankene svært forsiktige med å låne ut penger og krever en stor grad av sikkerhet.

Da henger det ikke helt på greip at kjærestens far kan ha fått lån til en leilighet nummer to hvis han ikke har økonomi til å spytte inn noe som helst selv, men må basere seg 100 % på at to fattige leietakere skal nedbetale eiendommen for ham. Saken er jo at kjærestens far (og på sikt hans sønn) vil tilegne seg betydelige verdier ved å få nedbetalt en eiendom gjennom utleie. Og fortjenesten er ikke avhengig av at prisene på eiendomsmarkedet er på vei opp slik noen ser ut til å tro. Så lenge leietakerne betaler en vesentlig del av avdragene vil eieren tjene på leiligheten og bli rikere etter hvert som eiendommen nedbetales. Så lenge beløpet eier spytter inn er mindre enn leilighetens verdi når den er fullt nedbetalt er dette et overskuddsforetak.

Bruk Aftenpostens lånekalkulator på en leiligehet til denne prisen (1.6 million):

http://tux.aftenposten.no/calcFrame/start.htm?id=9

Med 4,15% effektiv rente og 20 års nedbetalingstid vil de samlede rentutgifter beløpe seg på 478 080. Det betyr at leiligheten vil ha kostet litt over to millioner fullt nedbetalt. Selv om leiligheten ikke stiger i verdi overhodet vil faren likevel sitte med en eiendom verdt 1.6 million når den er ferdig nedbetalt, og med mindre han har gitt leietakerne så lav husleie at de bare bidrar med 25 % eller mindre av avdragssummen (tilsvarende rentene) vil han ha tjent på ordningen. Når jeg snakker om et realt avslag i forhold til markedspris mener jeg selvsagt ikke 75 % avslag eller mer. Jeg tenker mer i retning 20-30% avslag. Og da skulle det fortsatt være god forretning for kjærestens far.

Jeg mener heller ikke at "svigerfaren" har noen moralsk forpliktelse for å kompensere TS for at hun stiller svakere i leiligheten, jeg mener det er smålig og over grensen til det dumfrekke når han forventer at hun skal være med på dette og betale akkurat det samme som hun ville gjort i en leilighet der hun og sønnen hans stilte likt. Men valget er hennes, og det er ikke nødvendigvis umoralsk å være dumfrekk, det sier bare litt om deg som person, og det inngir ikke akkurat tillit til at dette er et normalt anstendig menneske som vil prøve å finne en ordning der også "svigerdatteren" kommer greit ut av det. Jeg ville ikke stolt på at denne mannen hadde til hensikt å tilgodese meg ved en eventuelt fremtidig overføring av lån/eiendom hvis jeg var i TSs sted.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Gjest Blondie65
Skrevet

Jeg synes også TS skal ta til seg at de fleste i denne tråden er uenig med hennes, morens og Cuckolds resonnement, og innse at tilbudet hun har fått slett ikke er en gevinstfest for svigerfar og et tapsprosjekt for henne hverken på kort eller mellomlang sikt. På lang sikt får vi håpe TS har andre planer om hvordan hun skal bygge seg opp økonomisk. Dette er et helt greit tilbud som hun bør være glad for å bli tilbudt i den situasjonen hun er i nå. Jeg gjentar meg selv når jeg sier at grunnen til dette er at TS ikke har penger hverken til å spare eller investere på nåværende tidspunkt og derfor ikke kan forvente en avkastning på pengene hun betaler for å bo. Selv om Cuckold argumenterer for at de åpenbart har penger til å betjene et lån siden det er de som skal betale det, har jeg likevel vist at det vil ta lang tid før det er snakk om noen gevinst også her. Hvis TS deler Cuckolds syn på at hun likevel bør kompenseres på kort sikt, fordi på lang sikt vil svigerfar ha betydelig gevinst, så kan jeg ikke gjøre annet enn å riste på hodet og lure på om dere tenker slik om alle transaksjoner. Hvis vi skal følge det resonnementet fullt ut bør kanskje TS kompensere svigerfar også, fordi på sikt kan vi forvente at det hun evt skulle få i avslag ble brukt til å investere i noe som sannsynligvis gir gevinst på lang sikt, la oss si bolig.

:ler:

Og med det avslutter jeg.

Kompensere sin svigerfar skal hun ikke. Og det har jeg heller aldri hevdet. Det er i det tilfellet at sønnen får overta boligen uten ekstra innskudd enn den allerede fra sønnens side betalte leie (som - uansett hvor mange regnestykker du setter opp også trådstarter har betalt) + restgjeld her blir et problem. Dvs. vil trådstarter få samme mulighet til innhopp uten innskudd ut fra den leie hun har betalt? Er denne leien som halvparten av innskuddet å regne?

For å unngå å få slengt i fleisen arv og annet "gull" om far og sønns forhold og derfor skjev eierbrøk bør trådstarter få klarhet i hva som er tenkt skal skje med denne leiligheten når de to som leier den har bedre råd (overtakelse ja/nei og til hvilken pris). Dersom det er uaktuelt for Svigerfar nå eller i fremtiden å akseptere innbetalt leie som nedbetaling av gjeld i fremtidig eieforhold er problemet løst - likefullt bør dette nedtegnes skriftlig fordi leilighetskjøpet er gjort ut fra de unges bosituasjon, ikke ut fra Svigerfarens ønske om et leieobjekt (ja/nei?).

AnonymBruker
Skrevet

Kompensere sin svigerfar skal hun ikke. Og det har jeg heller aldri hevdet. Det er i det tilfellet at sønnen får overta boligen uten ekstra innskudd enn den allerede fra sønnens side betalte leie (som - uansett hvor mange regnestykker du setter opp også trådstarter har betalt) + restgjeld her blir et problem. Dvs. vil trådstarter få samme mulighet til innhopp uten innskudd ut fra den leie hun har betalt? Er denne leien som halvparten av innskuddet å regne?

For å unngå å få slengt i fleisen arv og annet "gull" om far og sønns forhold og derfor skjev eierbrøk bør trådstarter få klarhet i hva som er tenkt skal skje med denne leiligheten når de to som leier den har bedre råd (overtakelse ja/nei og til hvilken pris). Dersom det er uaktuelt for Svigerfar nå eller i fremtiden å akseptere innbetalt leie som nedbetaling av gjeld i fremtidig eieforhold er problemet løst - likefullt bør dette nedtegnes skriftlig fordi leilighetskjøpet er gjort ut fra de unges bosituasjon, ikke ut fra Svigerfarens ønske om et leieobjekt (ja/nei?).

Hmm... Ingen har da sakt at du har hevdet at hun skal kompensere sin svigerfar?. Og det er heller ingen son er uenige med deg i dette. Ingen av regestykkene omhandler det du sier her. Det er oppsummert tidligere i trpden at du mener at forholdene for eventuell overtakelse av leilighet og lån bør kontraktfestes. Ingem har sakt seg uenig i det. Vi har stadfestet dette på side 8 ca og alle er enige om dette.

Versegod nerste

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Her føler jeg at det ikke lenger er snakk om debatt, men forsøk på å få meg til å gi opp ved hjelp av utmattelsestaktikk. Alt du her spør om finner du svar på i innleggene jeg har skrevet opp til nå, ikke bare ett sted, men flere steder, og jeg har ikke til hensikt å bruke helgen på å gjenta og gjenta til jeg ikke orker mer og du får siste ord. En debatt handler om hvem som har de beste argumentene og hvem som har besvart den andres argumenter i størst grad, ikke om hvem som holder ut lengst.

Må du faktisk ty til hersketeknikker for å motsi flickan?

Jeg er for øvrig helt enig i det flickan skriver, selv om man endrer nedbetalingstid og andre faktorer i regnestykket. I bunn og grunn handler det om at svigerfar her er veldig hjelpsom mot de unge og det bør settes pris på heller enn å mistenkeliggjøre hans intensjoner. Det er jo fastslått at leiligheta neppe kommer til å være i svigerfars eie i 20-30 år, så svigerfar kommer mest sannsynlig aldri til å se noe til et eventuelt overskudd, tvert imot.

Hadde jeg vært svigerfar her hadde jeg blitt overrasket og skuffet om jeg ble møtt med mistenksomhet og misnøye etter at jeg hadde tilbudt meg selv å ta en sånn risiko og gjøre et slikt løft for de unge.

  • Liker 2
Skrevet

Her føler jeg at det ikke lenger er snakk om debatt, men forsøk på å få meg til å gi opp ved hjelp av utmattelsestaktikk. Alt du her spør om finner du svar på i innleggene jeg har skrevet opp til nå, ikke bare ett sted, men flere steder, og jeg har ikke til hensikt å bruke helgen på å gjenta og gjenta til jeg ikke orker mer og du får siste ord. En debatt handler om hvem som har de beste argumentene og hvem som har besvart den andres argumenter i størst grad, ikke om hvem som holder ut lengst.

La meg likevel påpeke et par ting.

Jeg har da ikke valgt 30 års nedbetalingstid slik du sier, jeg har valgt 20 år i mitt eksempel, slik det står klart i utgangsposisjonen med 1.6 mill i lån i Aftenpostens lånekalkulator. Mitt regnestykke er hentet derfra og gir da også et vesentlig lavere anslag for hva lånet vil koste. Aftenpostens eksempel er riktignok et serielån som starter litt over de 8000 vi snakker om i annuitetslånet TSs "svigerfar" tenker å ta opp, men det er likevel en helt absurd overprising når du skriver renteutgifter på 1.4 mill på dette lånet, der Aftenpostens lånekalkulatur beregner 478 080 :gjeiper: Med 30 års nedbetalingstid beregner den samme lånekalkulatoren samlede renteutgifter på 717 120, fortsatt milevis fra ditt ekstreme anslag:

Jeg har ikke tenkt å argumentere mot deg, for det har jeg allerede gjort, jeg vil bare klare opp i tallene. Grunnen til at vi får ulikt renteanslag er at du har brukt en lavere rente enn meg. At du forventer en rente på 4,15 % i 20 år sier jo litt om din økonomiske innsikt og hvorfor du mener at dette er en økonomisk fest for svigerfar. Din kalkulator har dessuten trukket fra rentefradraget, noe jeg og gjorde i mitt regnestykket, bare litt lenger ned, noe du burde ha lagt merke til om du leste det ordentlig. Sist, men ikke minst valgte jeg en nedbetalingstid på 30 år og ikke 20 fordi det var det eneste mulige med et premiss om husleie på 8000. Din modell fordrer at svigerfar har betydelige utlegg selv hver mnd.

Jeg registrerer også at du mener jeg driver med en uthalelsestaktikk, mens du selv bare argumenterer. Vel, for meg er tall/fakta ganske gode argumenter i en diskusjon som handler om økonomisk gevinst/tap.

  • Liker 2
Skrevet

Heihei! Gidder ikkje lese heile tråden. Men altså, viss faren til typen din vil kjøpe leiligheta slik at dåkke kan leige den, var vel det eit godt tilbud?? At dåkke skal får igjen pengane som dåkke la i den når dåkke eingong skal finne noko eige er vel heilt rart? Sikker på typen din ikkje har dikta litt her? Evt misforstått??

Om typen din skulle få leiligheta opp i henda når du flyttar ut, er jo ikkje noko å tenke på. Hadde ikkje scenarioet vert det samme om du og typen budde i ein annan leilighet, og dåkke skilte lag...og typen din flytta over i ein leilighet som faren hans hadde kjøpt?!!

Kven DU betalar leige til er vel ett fett -så lenge dåkke vil leige istaden for å eige?!

Eg trur nok faren til typen din tilbydde dåkke dette tilbudet for å vere hyggelig, ikkje for å få dåkke til å betale ned hans lån. Det einaste du risikerer ved å leige av faren i staden for hos framande, er jo det at dåkke kanskje vert heldige å få leiligheten etter nokre år (viss det som typen din seier stemmer, eller viss han har en over gjennomsnittleg grei far..). Så det er berre positive ting dåkke risikerer ved å leige av han istaden for hos ein framand!

  • Liker 2
Skrevet

Heihei! Gidder ikkje lese heile tråden. Men altså, viss faren til typen din vil kjøpe leiligheta slik at dåkke kan leige den, var vel det eit godt tilbud?? At dåkke skal får igjen pengane som dåkke la i den når dåkke eingong skal finne noko eige er vel heilt rart? Sikker på typen din ikkje har dikta litt her? Evt misforstått??

Om typen din skulle få leiligheta opp i henda når du flyttar ut, er jo ikkje noko å tenke på. Hadde ikkje scenarioet vert det samme om du og typen budde i ein annan leilighet, og dåkke skilte lag...og typen din flytta over i ein leilighet som faren hans hadde kjøpt?!!

Kven DU betalar leige til er vel ett fett -så lenge dåkke vil leige istaden for å eige?!

Eg trur nok faren til typen din tilbydde dåkke dette tilbudet for å vere hyggelig, ikkje for å få dåkke til å betale ned hans lån. Det einaste du risikerer ved å leige av faren i staden for hos framande, er jo det at dåkke kanskje vert heldige å få leiligheten etter nokre år (viss det som typen din seier stemmer, eller viss han har en over gjennomsnittleg grei far..). Så det er berre positive ting dåkke risikerer ved å leige av han istaden for hos ein framand!

Skrevet (endret)

Jeg har ikke tenkt å argumentere mot deg, for det har jeg allerede gjort, jeg vil bare klare opp i tallene. Grunnen til at vi får ulikt renteanslag er at du har brukt en lavere rente enn meg. At du forventer en rente på 4,15 % i 20 år sier jo litt om din økonomiske innsikt og hvorfor du mener at dette er en økonomisk fest for svigerfar. Din kalkulator har dessuten trukket fra rentefradraget, noe jeg og gjorde i mitt regnestykket, bare litt lenger ned, noe du burde ha lagt merke til om du leste det ordentlig. Sist, men ikke minst valgte jeg en nedbetalingstid på 30 år og ikke 20 fordi det var det eneste mulige med et premiss om husleie på 8000. Din modell fordrer at svigerfar har betydelige utlegg selv hver mnd.

Jeg registrerer også at du mener jeg driver med en uthalelsestaktikk, mens du selv bare argumenterer. Vel, for meg er tall/fakta ganske gode argumenter i en diskusjon som handler om økonomisk gevinst/tap.

Jeg valgte ikke lavere rente enn deg, jeg endret faktisk ikke rentesatsen som står klar i Aftenpostens lånekalkulator overhodet, men lot den stå. At det blir dyrere lån (vesentlig mer renteutgifter) om man går fra 20 års nedbetalingstid til hele 30 år vil enhver med et minimum forståelse for økonomi forstå. Så at dette var et triks for å prøve å få eiendomskjøpet minst mulig lønnsomt har det vel ikke så mye for seg å prøve å bortforklare.

Saken er at med dagens rente ville man fått ca 1.4 million i renteutgifter (altså det samme som du anså som naturlige renteutgifter på dette lånet) om man hadde latt lånet bli stående på 1.6 million uten å nedbetale en krone i 20 år og bare betalt de løpende rentene, det sier litt om hvor godt du tok i. Og likevel hjelper det ikke. For det TS gjør rede for er at kjærestens far har til hensikt å ta akkurat det samme i leie som han har i utgifter på lånet. Du forutsetter at dette er feil og at faren likevel ikke vil la lånet dekkes av husleien, men tvert imot la husleien stå fast selv om renten går opp. Det er et premiss som passer ditt mål om å vise hvor "ulønnsomt" det er å investere i fast eiendom. Men det er så vidt jeg kan se et brudd på premissene i tråden.

Jeg ser ikke poenget i å fortsette å debattere på slike premisser, og jeg føler at vi for lengst har passert grensen der debatten fra din side går over i ren stahet. Det er ikke til å komme forbi at denne "svigerfaren" vil få nedbetalt sitt lån av andre, og at hans utgifter er ment å nulles ut av husleien. Kanskje det går an å tolke TS som at han vil holde utgiftene med kjøp og fellesutgifter i sameiet utenfor det han beregner dekket av husleien, men i et sameie med noenlunde normale fellesutgifter beløper dette seg ikke til større summer enn at han likevel har gjort en meget god handel. Om 20 år vil leiligheten være fullt nedbetalt, og selv om prisnivået på eiendomsmarkedet ikke skulle ha gått opp på 20 år ville han like fullt ha opparbeidet seg en betydelig formue uten å løfte en finger, og det på penger han har lånt. Bare ved å leie ut til folk som er for fattige til å få lån.

Alt dette er vel og bra og hadde ikke trengt være kritikkverdig overhodet. Hvis kjærestens far bare hadde vært et normalt anstendig menneske som ønsket å sørge for at sønnens samboer også kom greit ut av ordningen. Sønnen kan trøste seg med at den høye husleien går til å nedbetale et lån som gjør faren mer formuende og muligens vil komme ham selv til gode allerede om noen få år hvis faren har til hensikt å overføre leiligheten til ham. Og uansett vil han jo som arving ha en viss nytte av at faren øker sin formue. TS har derimot ingen garantier, hun vil stille svakere vis-à-vis kjæresten i denne leiligheten enn i en leilighet de leier på det åpne marked, en leilighet der hun og kjæresten vil stille likt, og hvis "svigerfaren" får det som han vil skal hun altså likevel betale topp markedsleie. Med andre ord godta en skjev og mindre trygg bosituasjon uten å få noe som helst igjen for det.

Som jeg har sagt før: Som utleier er det alltid en fare for at de du leier ut til er dårlige leietakere, folk som ikke betaler husleien og som behandler leiligheten dårlig. Det slipper man unna når man leier ut til kjente, da vet man hva slags folk man har med å gjøre. Derfor eksisterer det i realiteten to leiemarkeder, i tillegg til det åpne marked har vi et vennskaps- og bekjentskapsmarked, og prisene på det sistnevnte ligger godt under nivået på det åpne marked.

Men denne faren synes altså det er naturlig å kreve betaling tilsvarende nivået på det åpne leiemarked, og det til tross for at TS vil stille svakere her enn i en leilighet hun og kjæresten leier av en nøytral tredjepart.

Endret av Cuckold
  • Liker 1
Skrevet

Jeg valgte ikke lavere rente enn deg, jeg endret faktisk ikke rentesatsen som står klar i Aftenpostens lånekalkulator overhodet, men lot den stå. At det blir dyrere lån (vesentlig mer renteutgifter) om man går fra 20 års nedbetalingstid til hele 30 år vil enhver med et minimum forståelse for økonomi forstå. Så at dette var et triks for å prøve å få eiendomskjøpet minst mulig lønnsomt har det vel ikke så mye for seg å prøve å bortforklare.

Saken er at med dagens rente ville man fått ca 1.4 million i renterutgifter om man hadde latt lånet bli stående på 1.6 million uten å nedbetale en krone i 20 år og bare betalt de løpende rentene, det sier litt om hvor godt du tok i. Og likevel hjelper det ikke. For det TS gjør rede for er at kjærestens far har til hensikt å ta akkurat det samme i leie som han har i utgifter på lånet. Du forutsetter at dette er feil og at faren likevel ikke vil la lånet dekkes av husleien, men tvert imot la husleien stå fast selv om renten går opp. Det er et premiss som passer ditt mål om å vise hvor "ulønnsomt" det er å investere i fast eiendom. Men det er så vidt jeg kan se et brudd på premissene i tråden.

Jeg ser ikke poenget i å fortsette å debattere på slike premisser, og jeg føler at vi for lengst har passert grensen der debatten fra din side går over i ren stahet. Det er ikke til å komme forbi at denne "svigerfaren" vil få nedbetalt sitt lån av andre, og at hans utgifter er ment å nulles ut av husleien. Kanskje det går an å tolke TS som at han vil holde utgiftene med kjøp og fellesutgifter i sameiet utenfor det han beregner dekket av husleien, men i et sameie med noenlunde normale fellesutgifter beløper dette seg ikke til større summer enn at han likevel har gjort en meget god handel. Om 20 år vil leiligheten være fullt nedebetalt, og selv om prisnivået på eiendomsmarkedet ikke skulle ha gått opp på 20 år ville han like fullt ha opparbeidet seg en betydelig formue uten å løfte en finger, og det på penger han har lånt. Bare ved å leie ut til folk som er for fattige til å få lån.

Alt dette er vel og bra og hadde ikke trengt være kritikkverdig overhodet. Hvis kjærestens far bare hadde vært et normalt anstendig menneske som ønsket å sørge for at sønnens samboer også kom greit ut av ordningen. Sønnen kan trøste seg med at den høye husleien går til å nedbetale et lån som gjør faren mer formuende og muligens vil komme ham selv til gode allerede om noen få år hvis faren har til hensikt å overføre leiligheten til ham. Og uansett vil han jo som arving ha en viss nytte av at faren øker sin formue. TS har derimot ingen garantier, hun vil stille svakere vis-à-vis kjæresten i denne leiligheten enn i en leilighet de leier på det åpne marked, en lelighet der hun og kjæresten vil stille likt, og hvis "svigerfaren" får det som han vil skal hun altså likevel betale topp markedsleie. Med andre ord godta en skjev og mindre trygg bosituasjon uten å få noe som helst igjen for det.

Som jeg har sagt før: Som utleier er det alltid en fare for at de du leier ut til er dårlige leietakere, folk som ikke betaler husleien og som behandler leiligheten dårlig. Det slipper man unna når man leier ut til kjente, da vet man hva slags folk man har med å gjøre. Derfor eksisterer det i realiteten to leiemarkeder, i tillegg til det åpne marked har vi et vennskaps- og bekjentskapsmarked, og prisene på det sistnevnte ligger godt under nivået på det åpne marked.

Men denne faren synes altså det er naturlig å kreve betaling tilsvarende nivået på det åpne leiemarked, og det til tross for at TS vil stille svakere her enn i en leilighet hun og kjæresten leier av en nøytral tredjepart.

Jeg har sagt meg ferdig med denne diskusjonen. Jeg ser at samfunnsøkonomiske aspekter som normal rentesats etc. ikke ser ut til å bry deg. Da er det ganske umulig å ha en diskusjon slik jeg ser det. Ok, så har du brukt Aftenpostens kalkulators rentesats. Jeg antar denne er justert etter rentenivået NÅ TIL DAGS - og ikke er ment å være basert på et langsiktig perspektiv.

Du kan jo lese hva f.eks SSB sier om normal lånerente, og nivået på renten fremover her;

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/okonomi/110217/ssb-spar-lanerente-pa-75-prosent-i-2014

En annen faktor, som du ikke har tatt hensyn til i ditt regnestykke, er at denne leiligheten er på en størrelse som gjør at sannsynligheten for at de blir boende i 20 år, som du opererer med, er svært lav. Altså, beregningene dine ikke er spesielt realistiske.

Jeg vet ikke hvilke forventninger du har om å investere i fast eiendom, men som flickan sier, er det SVÆRT ULØNNSOMT å kjøpe et utleieobjekt, om man har høy belåningsgrad. Jeg skal ikke gjenta alle utgiftene det medfører (blant annet at svigerfaren må skatte 28% av utleieinntektene), det har andre gjort før meg. Altså, omtrent 1/3 av inntektene forsvinner. Vi har også forsikring, vedlikehold etc. som vil koste, i tillegg til kostnader ved kjøp og salg. Jeg savner et regnestykke der du setter opp ALLE disse kostnadene, og viser oss HVOR svigerfaren går i pluss.

  • Liker 2
Skrevet

Jeg valgte ikke lavere rente enn deg, jeg endret faktisk ikke rentesatsen som står klar i Aftenpostens lånekalkulator overhodet, men lot den stå. At det blir dyrere lån (vesentlig mer renteutgifter) om man går fra 20 års nedbetalingstid til hele 30 år vil enhver med et minimum forståelse for økonomi forstå. Så at dette var et triks for å prøve å få eiendomskjøpet minst mulig lønnsomt har det vel ikke så mye for seg å prøve å bortforklare.

Saken er at med dagens rente ville man fått ca 1.4 million i renterutgifter (altså det samme som du anså som naturlige renteutgifter på dette lånet) om man hadde latt lånet bli stående på 1.6 million uten å nedbetale en krone i 20 år og bare betalt de løpende rentene, det sier litt om hvor godt du tok i. Og likevel hjelper det ikke. For det TS gjør rede for er at kjærestens far har til hensikt å ta akkurat det samme i leie som han har i utgifter på lånet. Du forutsetter at dette er feil og at faren likevel ikke vil la lånet dekkes av husleien, men tvert imot la husleien stå fast selv om renten går opp. Det er et premiss som passer ditt mål om å vise hvor "ulønnsomt" det er å investere i fast eiendom. Men det er så vidt jeg kan se et brudd på premissene i tråden.

Jeg ser ikke poenget i å fortsette å debattere på slike premisser, og jeg føler at vi for lengst har passert grensen der debatten fra din side går over i ren stahet. Det er ikke til å komme forbi at denne "svigerfaren" vil få nedbetalt sitt lån av andre, og at hans utgifter er ment å nulles ut av husleien. Kanskje det går an å tolke TS som at han vil holde utgiftene med kjøp og fellesutgifter i sameiet utenfor det han beregner dekket av husleien, men i et sameie med noenlunde normale fellesutgifter beløper dette seg ikke til større summer enn at han likevel har gjort en meget god handel. Om 20 år vil leiligheten være fullt nedebetalt, og selv om prisnivået på eiendomsmarkedet ikke skulle ha gått opp på 20 år ville han like fullt ha opparbeidet seg en betydelig formue uten å løfte en finger, og det på penger han har lånt. Bare ved å leie ut til folk som er for fattige til å få lån.

Alt dette er vel og bra og hadde ikke trengt være kritikkverdig overhodet. Hvis kjærestens far bare hadde vært et normalt anstendig menneske som ønsket å sørge for at sønnens samboer også kom greit ut av ordningen. Sønnen kan trøste seg med at den høye husleien går til å nedbetale et lån som gjør faren mer formuende og muligens vil komme ham selv til gode allerede om noen få år hvis faren har til hensikt å overføre leiligheten til ham. Og uansett vil han jo som arving ha en viss nytte av at faren øker sin formue. TS har derimot ingen garantier, hun vil stille svakere vis-à-vis kjæresten i denne leiligheten enn i en leilighet de leier på det åpne marked, en leilighet der hun og kjæresten vil stille likt, og hvis "svigerfaren" får det som han vil skal hun altså likevel betale topp markedsleie. Med andre ord godta en skjev og mindre trygg bosituasjon uten å få noe som helst igjen for det.

Som jeg har sagt før: Som utleier er det alltid en fare for at de du leier ut til er dårlige leietakere, folk som ikke betaler husleien og som behandler leiligheten dårlig. Det slipper man unna når man leier ut til kjente, da vet man hva slags folk man har med å gjøre. Derfor eksisterer det i realiteten to leiemarkeder, i tillegg til det åpne marked har vi et vennskaps- og bekjentskapsmarked, og prisene på det sistnevnte ligger godt under nivået på det åpne marked.

Men denne faren synes altså det er naturlig å kreve betaling tilsvarende nivået på det åpne leiemarked, og det til tross for at TS vil stille svakere her enn i en leilighet hun og kjæresten leier av en nøytral tredjepart.

Jeg har sagt meg ferdig med denne diskusjonen. Jeg ser at samfunnsøkonomiske aspekter som normal rentesats etc. ikke ser ut til å bry deg. Da er det ganske umulig å ha en diskusjon slik jeg ser det. Ok, så har du brukt Aftenpostens kalkulators rentesats. Jeg antar denne er justert etter rentenivået NÅ TIL DAGS - og ikke er ment å være basert på et langsiktig perspektiv.

Du kan jo lese hva f.eks SSB sier om normal lånerente, og nivået på renten fremover her;

http://www.abcnyheter.no/abc-penger/okonomi/110217/ssb-spar-lanerente-pa-75-prosent-i-2014

En annen faktor, som du ikke har tatt hensyn til i ditt regnestykke, er at denne leiligheten er på en størrelse som gjør at sannsynligheten for at de blir boende i 20 år, som du opererer med, er svært lav. Altså, beregningene dine ikke er spesielt realistiske.

Jeg vet ikke hvilke forventninger du har om å investere i fast eiendom, men som flickan sier, er det SVÆRT ULØNNSOMT å kjøpe et utleieobjekt, om man har høy belåningsgrad. Jeg skal ikke gjenta alle utgiftene det medfører (blant annet at svigerfaren må skatte 28% av utleieinntektene), det har andre gjort før meg. Altså, omtrent 1/3 av inntektene forsvinner. Vi har også forsikring, vedlikehold etc. som vil koste, i tillegg til kostnader ved kjøp og salg. Jeg savner et regnestykke der du setter opp ALLE disse kostnadene, og viser oss HVOR svigerfaren går i pluss.

Det har lite for seg å svare når innvendingene dine er imøtegått allerede i innlegget du svarer på. Markerer i stedet i blått det du har hoppet over eller nekter å forholde deg til. Hvem som blir boende i leiligheten er irrelevant så lenge faren har til hensikt å ta full markedsleie og sørge for at utgiftene til lånet dekkes av husleien.

AnonymBruker
Skrevet

Du glemmer at faren må følge husleieloven og ikke kan øke leien etter eget godtbefinnende, Cuckold. Har han først lagt seg på et nivå, kan han ikke øke mer enn KPI og det først etter 12 mnd. Det er ikke sikkert rentene følger samme tempo som KPI.

Og du velger konsekvent å overse at skatten vil spise en betydelig del av inntektene.

  • Liker 3
Skrevet

Det har lite for seg å svare når innvendingene dine er imøtegått allerede i innlegget du svarer på. Markerer i stedet i blått det du har hoppet over eller nekter å forholde deg til. Hvem som blir boende i leiligheten er irrelevant så lenge faren har til hensikt å ta full markedsleie og sørge for at utgiftene til lånet dekkes av husleien.

Da får du lese det jeg skriver nok en gang. TS sier at svigerfaren vil ta -markedsleie- for leiligheten. Jeg sier at svigerfar må skatte av leieinntektene han får. Det vil si at han må kreve over 1/3 av sine månedelige utgifter for å gå i null.

Jeg presiserer nok en gang at de forutsetningene du stiller, ikke er realistiske. Derfor ønsker jeg at du lager et regnestykke som tar utgangspunkt i at svigerfar selger iløpet av 10 år. I det regnestykket bør det inngå minimum kr 50.000 i vedlikehold - på grunn av tre hunder.

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...