Trenger en voksens synspunkt

[Wolf]

Siden dere skulle i utgangspunktet leie så har ikke dette noe si for deg.

Men dette er en fordel for kjæresten din om det skulle bli slutt, da kan han fortsette å bo mens du må ut.

Sånn er livet.

Veldig egoistisk tanke gang, her vil faren hjelpe dere også får han dette tilbake, hadde jeg vært faren så hadde jeg sagt, glem det, klar dere selv.

[AnonymBruker]

Det vil alltid være en skeivhet i forhold til trygghet så lenge du og kjæresten kommer fra foreldre med forskjellig økonomi.

Dersom dere nå gjør det du og din mor ønsker, dere leier av fremmede istedenfor av svigerfar. Følelsen av skeivhet vil vel likevel være der, vil den ikke?

Si dere leier hos fremmede. Dere betaler 8000,- måneden som huseier bruker til å betale ned lånet sitt. Dersom dere går fra hverandre, vil ingen av dere få tilbake noe av de pengene dere begge har betalt inn.

Samtidig KJØPER svigerfar leilighet, som han igjen leier ut til fremmede. Disse betaler 8000,- måneden som svigerfar bruker til å betale ned lånet sitt. Dersom dere går fra hverandre, kan enten svigerfar avslutte leieforholdet med de fremmede og din nåværende kjæreste kan flytte inn der, eller svigerfar kan selge og kjøpe en leilighet til sin sønn alene.

Du har valgt en kjæreste som har en far som ønsker å hjelpe ham inn på boligmarkedet!

Det vil ikke endre seg, og han vil mest sansynlig ikke ønske å sikre kjæresten til sønnen ved ett evt brudd.

Så dersom du og din mor overhode ikke tåler noen skeivheter, så kanskje det faktisk ikke fungerer å finne en kjæreste som har noen goder du ikke har?

Dersom det var din kjæreste som hadde råd til å kjøpe seg leilighet, så ville ting stilt seg litt annerledes synes jeg, for da ville han/dere mest sannsynlig kjøpt en leilighet som kjøpes med tanke på at du skal kjøpe deg inn så fort du har anledning. Da blir det DERES investering, til tross for at du ikke har økonomisk mulighet akkurat nå.

Men etter hva jeg skjønner så er det ikke slik. Det er svigerfar som ønsker å kjøpe en leilighet dere kan leie, siden dere sliter med å få tak i en leie-leilighet. Denne virker det ikke som han planlegger å kjøpe med tanke på at DERE skal kjøpe den fra ham på sikt, men med tanke på at dere kan leie der en stund, og den dagen dere evt ønsker å kjøpe deres eget, så vil han selge den og spytte inn noe av dette som egenkapital for dere, om jeg har skjønt deg rett?

Det vil si at dette ikke er noe din kjæreste har idag, leien og sikkerheten er noe som enten vil komme DERE til gode dersom dere forblir sammen, eller ham til gode dersom dere ikke forblir sammen. Noe som jo ikke er så unaturlig siden det er hans sønn han ønsker å sikre.

La meg spør deg, ville din mor sikret deg eller din kjæreste dersom hun HADDE mulighet?

Og, om dere klarer å overse følelsen av skeiv sikkerhet som følge av en med økonomisk støtte fra foreldre og en uten, DIN økonomiske situasjon vil ikke faktisk være noe værre, den vil heller være bedre, DERSOM dere nå skulle forbli sammen.

Dersom brudd; du har betalt akkurat det samme, og får akkurat like lite igjen. Du sitter på akkurat like "bar bakke" som du ville gjort dersom dere leide av noen andre.

At du ikke ønsker at din kjære skal sitte med noen form for trygghet ved ett brudd, er litt sært... for han sitter ikke med sikkerhet fordi du har betalt leie, men fordi faren hans har kjøpt leilighet som han får goder fra! (uansett hvem som leier der)

Dersom ikke brudd: du har betalt akkurat det samme, og du vinner på det ved at DERE får penger tilbake av hva dere har betalt i leie, som DERE kan bruke som egenkapital i en leilighet dere kjøper sammen. Dette vil gi dere begge en fordel økonomisk, som dere ikke vil ha dersom dere leier hos fremmede.

Så jeg skjønner at det er en følelsesmessig skeivhet ved at han har en far som kan sikre ham mens du ikke har det samme, men utover det ser jeg faktisk mer fordeler en ulemper.

Dette rent praktisk ihvertfall. Er man ute og kjører følelsesmessig kan det selvsagt by på problemer likevel.

[I Grosny]

Til TS

Selvfølgelig har de andre som har svart deg her inne rett i at det praktisk sett ikke spiller noen rolle om dere leier av en fremmed, eller leier av svigerfar.

Men, og det er et stort men her, de tar ikke hensyn til den trygghetsmessige skjevheten som kommer inn i forholdet mellom deg og kjæresten om svigerfar er utleier, noe bare Cuckold setter fingeren på.

Det er også usigelig viktig, uansett hvem dere ender opp med å leie av, at du selv begynner å spare litt og tar ansvar for din egen framtid på leiemarkedet, for du kan ikke være sikker på at du og kjæresten er sammen resten av livet. Det vil være ille å stå på bar bakke om f.eks. 5 år fordi du har brukt opp alle pengene dine i hverdagslivet med kjæresten, og ikke tenkt på at også du må ha en grunnbuffer. Lykke til med å ta en avgjørelse som du også kan være komfortabel med.

Jeg er enig i dette.

Selvstendig trygghet må du faktisk sørge for selv gjennom utdannelse og sparing.

Dette er en midlertidig løsning på ditt økonomiske boligproblem, men det kan også være langsiktig. Det kan godt tenkes at dere blir gift og lever lykkelig sammen i gode og onde dager.

Altså , si tusen takk, og kos dere i leiligheten, men gjør det som trengs for å skaffe deg økonomisk ryggdekning i framtida.

[Gjest nobilian]

Men det er det som er saken, da jeg tok dette opp med min kjæreste ble han bare sur, og jeg er ikke vært helt frisk siste månedene, og blir lei meg bare det blir litt kjefting, er ikke glad i og diskutere. Og etter det ble sagt at faren skal kjøpe noe, har min mening ikke telt noe igrunn, og jeg er ikke med på pratingen om hva og hvordan vil ting bli gjort. Og det virker ikke som om dem har det beste forholdet, og jeg føler ikke for og snakke til faren alene. Så vet ikke hvordan jeg helt skal gå fram...

***

Har ikke lest lenger enn dette, men synes det virker som faren til typen din forsøker å hjelpe. Javel, han kan regne med å tjene penger på det, og ja, typen din kan kanskje fortsette å bo der om det blir slutt mellom dere. So what?

Trenger dere ikke en plass å bo? Og hvis "svigerfaren" din kjøper leilighet og andre leier den, kan det ikke tenkes at typen din uansett kan få noen kroner ut av det en gang i framtida? Er poenget at det ikke skal være "dine" penger?

Er det ikke sånn at vi bør være glade for dem som stiller opp for ungene sine?

Faren trenger ikke å kjøpe lelighet i det hele tatt, vet du, han kan blåse alt på sydenreiser om han vil.

Synes det virker som mora di har vært gjennom et kjipt skilsmisseoppgjør og er bitter.

Skriv skikkelig leiekontrakt og samboerkontrakt og flytt inn.

[Cuckold]

Vi må huske at nedbetaling av egen bolig er en viktig form for sparing, og den er viktigere jo mindre du tjener, for jo mindre inntekten er jo større andel vil gå med til å dekke boutgifter. Så lenge du betaler like mye i leie som om du skulle nedbetale et lån sier det seg selv at pengene du eventuelt legger til side for sparing må tas av det lille du har igjen å leve for etter boutgifter, og har du dårlig råd er det naturlig nok ikke så mye. Så mitt råd er at du prøver å komme deg inn på boligmarkedet så snart som råd, og da kan det nok oppstå en liten interessekonflikt hvis kjæresten din i praksis allerede er inne. For han vil kanskje ikke være like ivrig på å komme ut av denne leiligheten og over i noe eget.

En mulighet kunne være at dere legger opp til at dere i fellesskap prøver å få lån til å kjøpe leiligheten etter hvert, men jeg er litt usikker på om kjæresten din og hans far vil være motivert for dette. Det kan virke som om de mangler litt evnen til å sette seg i ditt sted.

Lurer litt på hva de som mener TSs manglende entusiasme er urimelig ville ment dersom kjæresten selv formelt eide leiligheten, lurer på om de fortsatt mener det ville være naturlig at hun betalte halvparten av avdragene. Ifølge deres logikk skulle man jo tro det.

Endret 30. mars 2011 av Cuckold

[Gjest nobilian]

Lurer litt på hva de som mener TSs manglende entusiasme er urimelig ville ment dersom kjæresten selv formelt eide leiligheten, lurer på om de fortsatt mener det ville være naturlig at hun betalte halvparten av avdragene. Ifølge deres logikk skulle man jo tro det.

***

All den tid begge bor der like mye, ville jeg ment det var naturlig at begge betalte like mye, ja.

Hadde det vært snakk om et etablert samboerskap, ville jeg ha forventet at den eiende parten var åpen for at den andre skulle kjøpe seg inn i halvparten, og at en slik avtale kom på plass så fort og oversiktlig som mulig.

Om eiende part hadde vist seg motvillig til det, er situasjonen en annen.

Cuckold; angående det du sier om sparing gjennom nedbetaling av egen bolig. Det er et generelt prinsipp som strengt tatt ikke gjelder for TS i nåværende situasjon. Hun har pr. nå ingen mulighet til å anskaffe egen bolig, og hennes mor kan ikke hjelpe henne heller.

At typen til TS er i en annen situasjon er det ikke noe TS kan gjøre noe med, verken den ene eller den andre veien. Hvis TS og typen ikke tar tilbudet, kan det like gjerne være at faren kjøper og leier ut uansett, og således øker arvebeløpet sønnen får når den tid kommer.

Altså er ståa at typen til TS vil være bedre stilt uansett hva TS ønsker å gjøre, og det må hun bare innse.

Hvis hun absolutt ikke vil at hennes penger skal kunne bidra til at typen får det lettere ved et eventuelt brudd, får hun nekte. I så fall må hun også skjønne det om typen vurderer hvor viktig det er for ham at det er akkurat henne han skal flytte inn sammen med.

Endret 30. mars 2011 av nobilian

[Cuckold]

***

All den tid begge bor der like mye, ville jeg ment det var naturlig at begge betalte like mye, ja.

Hadde det vært snakk om et etablert samboerskap, ville jeg ha forventet at den eiende parten var åpen for at den andre skulle kjøpe seg inn i halvparten, og at en slik avtale kom på plass så fort og oversiktlig som mulig.

Om eiende part hadde vist seg motvillig til det, er situasjonen en annen.

Cuckold; angående det du sier om sparing gjennom nedbetaling av egen bolig. Det er et generelt prinsipp som strengt tatt ikke gjelder for TS i nåværende situasjon. Hun har pr. nå ingen mulighet til å anskaffe egen bolig, og hennes mor kan ikke hjelpe henne heller.

At typen til TS er i en annen situasjon er det ikke noe TS kan gjøre noe med, verken den ene eller den andre veien. Hvis TS og typen ikke tar tilbudet, kan det like gjerne være at faren kjøper og leier ut uansett, og således øker arvebeløpet sønnen får når den tid kommer.

Altså er ståa at typen til TS vil være bedre stilt uansett hva TS ønsker å gjøre, og det må hun bare innse.

Hvis hun absolutt ikke vil at hennes penger skal kunne bidra til at typen får det lettere ved et eventuelt brudd, får hun nekte. I så fall må hun også skjønne det om typen vurderer hvor viktig det er for ham at det er akkurat henne han skal flytte inn sammen med.

Her kan det virke som du har hoppet over det jeg skrev (og som du klippet bort): Jo lavere inntekt du har, jo vanskeligere er det å få lagt til side penger av det som er igjen etter boutgifter. For de med lav inntekt vil store deler av inntekten gå med til å ha tak over hodet. Så jo fattigere du er jo viktigere er det faktisk å ha mulighet til å spare i egen bolig. Derfor burde TS forsøke å komme seg inn på boligmarkedet så snart som råd, og da er det ikke irrelevant om kjæresten i praksis allerede er inne. Det kan virke som at han først og fremst er opptatt av sin egen situasjon og har litt problemer med å sette seg i andres sted. Hvis jeg var i hennes sted ville jeg gjort det klart at jeg over litt tid ønsket å kjøpe min del av en felles leilighet, og så sett om det var forståelse for det.

Det virker heller ikke som du har lest mitt første innlegg i denne tråden for det er ikke bare det økonomisk uheldige i å vært tvunget til å leie som er problemet her, jeg peker jo også på at den foreslåtte ordningen vil innføre en mangel på balanse som ikke ville vært der i et forhold der partene leier av en utenforstående. TS stiller altså svakere i en slik leilighet enn hun ville gjort i en leilighet de leier av en nøytral part, og det burde kjæresten hennes ha en viss forståelse for. Det er stor forskjell på å betale høy husleie for en bolig der du har like mye å si som den du deler den med og å betale samme beløp for å leie en bolig han/hun eier:

Det kjedelige med å leie er som sagt både at man betaler like mye som om man skulle nedbetale et lån mens alle pengene forsvinner rett ut av vinduet, men det er også uheldig fordi leietakeren har en annen usikkerhet i forhold til hvor lenge man kan bli boende. I dette tilfellet vil kjæresten din langt på vei slippe unna begge disse kjedelige forholdene, for selv om han offisielt sett bare betaler husleie betaler han dermed ned på sin fars lån, og boligens verdi vil han i sin tur arve. Det aner meg at planen faktisk er at leiligheten skal overføres til sønnen på et tidspunkt, men uansett vil han jo som arving være med på å spare penger her. Dessuten vil han ha en annen trygghet på å få bli boende så lenge han ønsker siden det er hans far dere leier av. Det ville vel vært ganske utenkelig om det ved et samlivsbrudd skulle bli du som ble boende og uteiers sønn som flyttet ut. Derfor er det nok en skjevhet her som ikke er til din fordel, en skjevhet som ikke ville vært der om dere leide av en fremmed. Mulig skjevheten kan oppveies dersom faren tar vesenlig mindre i husleie enn markedspris, men det er en vurderingssak, jeg synes ikke det vidner om godt skjønn hvis faren og kjæresten din stiller seg uforstående til din manglende entusiasme.

[Auroressa]

Situasjonen får bare bli som den bli, vist faren til typen min får kjøpt leilighet, så leier vi av han, vi betaler 50-50, blir det brudd så blir det brudd og jeg flytter. Er vi sammen om noen år, og leier der, og vil kjøpe vårt eget, så kan det hende faren selger, og vi får en andel av summen til og bruke det som egenkapital. Men uansett, i mellomtiden, så får jeg se om jeg har råd til og åpne en BSU ? konto, for og legge av noen kroner der i måneden. Men det kan ta tid før jeg får gjort det, pågrunn av altfor lav inntekt. Vist jeg har enn inntekt på 7-8 i måneden, og 4 av dem går til husleie, sitter jeg igjen med 3-4 som skal gå til mat og andre utgifter som vi har felles. Så jeg vil sitte igjen med kr 0. Men den dagen jeg er så heldig og får en heltidsjobb her jeg bor, da vil ting kanskje bli noe annerledes. Så får bare ta en dag av gangen, men uansett nå må jeg ha et tak over hodet, uansett om det kan være vanskelig følelsesmessig og godta at han er enda mer sikker enn meg, og at han sitter igjen med en større sum enn meg i slutten av måneden, og at han har en større frihet enn meg på visse plan, og at han kan sitte trygt i leiligheten så lenge han vil. Men det får bare være sånn det blir. Jeg får bare håpe at jeg slipper og føle at jeg må tråkke forsiktig når vi flytter sammen, at det ikke blir nei det kan du ikke gjøre, nei slik kan vi ikke innrede, osvosv. At jeg ikke må tråkke på nåleputer, og være redd vist vi en dag krangler, at jeg vil bli kastet ut. Men når kontrakter skal skrives så skal jeg være veldig nøye på at jeg er 100 prosent enig i alt som står der, og at jeg har en liten sikkerhet, med tanke på at han ikke kan få hive meg ut på dagen , når han føler for det, vist det skulle bli noe tull. Så det går nok greit. Er bare et par kameler jeg må få svelgt ned først. Men igjen, takk for alles synspunkter.

[Cuckold]

Situasjonen får bare bli som den bli, vist faren til typen min får kjøpt leilighet, så leier vi av han, vi betaler 50-50, blir det brudd så blir det brudd og jeg flytter. Er vi sammen om noen år, og leier der, og vil kjøpe vårt eget, så kan det hende faren selger, og vi får en andel av summen til og bruke det som egenkapital. Men uansett, i mellomtiden, så får jeg se om jeg har råd til og åpne en BSU ? konto, for og legge av noen kroner der i måneden. Men det kan ta tid før jeg får gjort det, pågrunn av altfor lav inntekt. Vist jeg har enn inntekt på 7-8 i måneden, og 4 av dem går til husleie, sitter jeg igjen med 3-4 som skal gå til mat og andre utgifter som vi har felles. Så jeg vil sitte igjen med kr 0. Men den dagen jeg er så heldig og får en heltidsjobb her jeg bor, da vil ting kanskje bli noe annerledes. Så får bare ta en dag av gangen, men uansett nå må jeg ha et tak over hodet, uansett om det kan være vanskelig følelsesmessig og godta at han er enda mer sikker enn meg, og at han sitter igjen med en større sum enn meg i slutten av måneden, og at han har en større frihet enn meg på visse plan, og at han kan sitte trygt i leiligheten så lenge han vil. Men det får bare være sånn det blir. Jeg får bare håpe at jeg slipper og føle at jeg må tråkke forsiktig når vi flytter sammen, at det ikke blir nei det kan du ikke gjøre, nei slik kan vi ikke innrede, osvosv. At jeg ikke må tråkke på nåleputer, og være redd vist vi en dag krangler, at jeg vil bli kastet ut. Men når kontrakter skal skrives så skal jeg være veldig nøye på at jeg er 100 prosent enig i alt som står der, og at jeg har en liten sikkerhet, med tanke på at han ikke kan få hive meg ut på dagen , når han føler for det, vist det skulle bli noe tull. Så det går nok greit. Er bare et par kameler jeg må få svelgt ned først. Men igjen, takk for alles synspunkter.

Jeg har ikke så veldig vondt av deg fordi han sitter igjen med mer i måneden, ulik lønn trenger ikke være noe problem. Da har jeg mer forståelse for at det er kjipt at han på et vis blir mer hjemme i det som liksom skulle være et felles hjem, selv om du betaler like mye i måneden for å bo der.

[Gjest tronder]

Igrunn ikke, for etter uttalelsen til kjæresten min så mente han at etter noen år hvor vi har bodd der, og faren da selger leiligheten, så vil vi da få noe tilbake som vi kan selv bruke til egenkapital. Med andre ord , skjærer det seg vil jeg aldri se noe av de pengene.

De pengene trenger du ikke å tenke på, og vil du tenke på det, ja så tenker du at de pengene dere evt skulle få er av delen som typen din har betalt og de blir hans.

For deg så blir det en vanlig leiekontrakt, samt evt samboer+innboforsikring (evt annet dere har).

Jeg hadde selv et samboerforhold, og bodde i mine foreldres leilighet. Det ble slutt og hun flytta ut, ble ikke tenkt tanken om at hun skulle ha igjen noe, fordi hun bodde ganske rimelig i forhold til størrelsen. Samt at vi delte innbo 50/50. Hun måtte ha betalt mye mer i leie for en like stor leilighet om det var markedspris.

Og hadde vi enda vært sammen, og vi hadde fått noe penger fra mine foreldre ved evt salg, så hadde de pengene vært mine. Altså, jeg har bodd billigere, og ikke hun, men dette blir bare spekulasjoner. Og jeg hadde ikke hengt meg opp i dette hvis det gikk andre veien heller. Hva foreldre gir til sine egne, får bli mellom de.

[Cuckold]

Jeg hadde selv et samboerforhold, og bodde i mine foreldres leilighet. Det ble slutt og hun flytta ut, ble ikke tenkt tanken om at hun skulle ha igjen noe, fordi hun bodde ganske rimelig i forhold til størrelsen. Samt at vi delte innbo 50/50. Hun måtte ha betalt mye mer i leie for en like stor leilighet om det var markedspris.

Her gjør du jo nettopp rede for grunnen til at din eks så seg tjent med å dele husleie 50/50 i en leilighet du gjennom dine foreldre hadde kontrollen over: Ulempen ved å være fullt betalende "gjest" i en annens hjem kan kanskje oppveies dersom husleien ligger godt under markedspris. Noe jeg påpekte i mitt første innlegg:

Mulig skjevheten kan oppveies dersom faren tar vesenlig mindre i husleie enn markedspris, men det er en vurderingssak, jeg synes ikke det vidner om godt skjønn hvis faren og kjæresten din stiller seg uforstående til din manglende entusiasme.

[AnonymBruker]

Tenkt scenario:

Lise er singel og eier ei leilighet. Hun har 8000 kr i boutgifter hver måned.

Lise treffer Per og søt musikk oppstår. Per leier ei leilighet der han betaler 6000 kr pr mnd. Per flytter etter hvert inn hos Lise, men har ikke mulighet til/ønske om å kjøpe seg inn i leiligheta.

Skal Per da bare betale en symbolsk sum for å bo der? Er Lise urimelig om hun krever 4000 kr i husleie av Per? Per må jo betale husleie uansett hvor han bor. Skal han slippe å betale husleie til huseier (i dette tilfellet Lise) bare fordi de er kjærester?

Jeg synes det rettferdige er at begge parter betaler like mye i boutgifter pr mnd selv om den ene eier. For meg høres det rart ut om Lise skulle være nødt til å betale tilbake en del av husleia hvis Per flytter ut etter en periode. Skal man snylte på den man elsker?

Jeg leier ei leilighet (hos "fremmede") og er i stor grad med på å betale ned huseiernes boliglån. Burde jeg få tilbake en del av det jeg har betalt når jeg flytter ut?

Alle må jo betale husleie der de bor så lenge de ikke har råd til å kjøpe eget.

[Cuckold]

Tenkt scenario:

Lise er singel og eier ei leilighet. Hun har 8000 kr i boutgifter hver måned.

Lise treffer Per og søt musikk oppstår. Per leier ei leilighet der han betaler 6000 kr pr mnd. Per flytter etter hvert inn hos Lise, men har ikke mulighet til/ønske om å kjøpe seg inn i leiligheta.

Skal Per da bare betale en symbolsk sum for å bo der? Er Lise urimelig om hun krever 4000 kr i husleie av Per? Per må jo betale husleie uansett hvor han bor. Skal han slippe å betale husleie til huseier (i dette tilfellet Lise) bare fordi de er kjærester?

Jeg synes det rettferdige er at begge parter betaler like mye i boutgifter pr mnd selv om den ene eier. For meg høres det rart ut om Lise skulle være nødt til å betale tilbake en del av husleia hvis Per flytter ut etter en periode. Skal man snylte på den man elsker?

Jeg leier ei leilighet (hos "fremmede") og er i stor grad med på å betale ned huseiernes boliglån. Burde jeg få tilbake en del av det jeg har betalt når jeg flytter ut?

Alle må jo betale husleie der de bor så lenge de ikke har råd til å kjøpe eget.

Hvis du hadde tatt deg tid til å lese det jeg skriver ville du sett at det ikke er helt det samme om man leier som par av en fremmed og da betaler like mye hver og er like mye hjemme i leiligheten eller om den ene eier eller leier av sine foreldre og man dermed har ulikt eierforhold til leiligheten. Det er for øvrig usaklig og helt på siden av debatten å begynne å snakke om "symbolsk sum", det er ingen som har snakket om at man bare skal betale en symbolsk sum, det er snakk om at det er greiere å akseptere ulempen ved å være fullt betalende "gjest" i en annens bolig om husleien ligger godt under markedspris.

Endret 30. mars 2011 av Cuckold

[Rayanne]

Du derimot, vil ikke ha denne sikkerheten, og kan ende opp med å gå på nåler fordi du ikke kan ta deg de samme friheter på mange plan som kjæresten din kan. Selv om kjæresten din kanskje aldri kommer til å misbruke denne makten som han uvegerlig har, så kan bare vissheten om at denne skjevheten er der, lage en unødvendig tilleggsusikkerhet hos deg.

Hva slags erfaring med forhold er det du har? Det du skriver her forutsetter jo at fyren må være ett rasshøl. I et normalt forhold mellom to oppegående mennesker begynner en aldri å legge seg flat pga økonomiske skeivheter. Jeg og samboeren har noen økonomiske skeivheter, men det har vel aldri falt oss inn at det skal ha noen konsekvenser annet enn rent praktisk i forhold til boligkjøp ol. Eksen min derimot var jeg økonomisk og praktisk likestilt med, men siden han var en psykotisk drittsekk gikk jeg på nåler dagen lang, sånt har faktisk ingenting med penger å gjøre.

Når det gjelder "stå aleine på gata med to hunder" scenariet er det jo der vi alle havner dersom et samboerskap går i grøfta. Da må en jo bare sno seg så godt en kan, og benytte seg av de rettighetene man tross alt har i et sosialdemokrati. Dersom det blir slutt vil han alltid ha mulighet til å få økonomisk hjelp av foreldrene, samme hvem dere leier av, og dersom han føler at det gir han et "emosjonelt overtak" sier det mer om personligheten hans.

Det eneste kriteriet jeg synes TS bør sette er selvsagt en fullstendig leiekontrakt, og at din husleie ikke bør ha noe med avdragene til svigerfar å gjøre. Så lenge dette skal fungere som et vanlig leieforhold er det selvsagt ikke din sak hva utleier betaler, og du bør betale en leie som tilsvarer det du ellers ville betalt, eller mindre, hvis de vil være greie. Det er først dersom du ender opp med å betale mer en gjengs leie at du taper på dette.

[Cuckold]

Hva slags erfaring med forhold er det du har? Det du skriver her forutsetter jo at fyren må være ett rasshøl. I et normalt forhold mellom to oppegående mennesker begynner en aldri å legge seg flat pga økonomiske skeivheter. Jeg og samboeren har noen økonomiske skeivheter, men det har vel aldri falt oss inn at det skal ha noen konsekvenser annet enn rent praktisk i forhold til boligkjøp ol. Eksen min derimot var jeg økonomisk og praktisk likestilt med, men siden han var en psykotisk drittsekk gikk jeg på nåler dagen lang, sånt har faktisk ingenting med penger å gjøre.

Dette handler ikke om hvorvidt den som sitter med leiligheten er et rasshøl eller ikke, men om en skjevhet som berører deg på en helt annen måte enn at den andre har bedre økonomi. Les hva jeg skrev. Jeg har ingen medfølelse med TS over at kjæresten har høyere lønn, ulik lønn trenger ikke bety all verden, det som betyr noe er om den ene har et annet eierskap til boligen slik at den andre betaler like mye men bare er en slags betalende gjest.

Når det gjelder "stå aleine på gata med to hunder" scenariet er det jo der vi alle havner dersom et samboerskap går i grøfta.

Det er jo nettopp det det ikke er. Det er viktig å ikke satse alt på at forholdet skal vare, men tenke at man bør spare der man kan, og jo dårligere lønn du har jo mindre mulighet har du til å spare på annen måte enn ved å nedbetale boliglån. Derfor er det svært viktig å komme seg inn på boligmarkedet.

Da må en jo bare sno seg så godt en kan, og benytte seg av de rettighetene man tross alt har i et sosialdemokrati. Dersom det blir slutt vil han alltid ha mulighet til å få økonomisk hjelp av foreldrene, samme hvem dere leier av, og dersom han føler at det gir han et "emosjonelt overtak" sier det mer om personligheten hans.

Hvor har du det fra? Det er vel ingen som har sagt at han ville ha et emosjonelt overtak bare fordi han var rikere eller hadde foreldre som kunne hjelpe ham i en krisesituasjon. Det dette handler om er hvorvidt hun skal betale full markedspris for å dele husleie i en bolig han gjennom sin far kontrollerer. En leilighet der det ligger i kortene at han er mer hjemme enn henne og der det er en selvfølge at hun er den som må flytte ut om forholdet skjærer seg. En slik skjevhet ville det ikke være i et normalt leieforhold, og derfor er det naturlig at hun skal ha en kompensasjon hvis hun skal godta et slikt skjevt bofellesskap.

Det eneste kriteriet jeg synes TS bør sette er selvsagt en fullstendig leiekontrakt, og at din husleie ikke bør ha noe med avdragene til svigerfar å gjøre. Så lenge dette skal fungere som et vanlig leieforhold er det selvsagt ikke din sak hva utleier betaler, og du bør betale en leie som tilsvarer det du ellers ville betalt, eller mindre, hvis de vil være greie. Det er først dersom du ender opp med å betale mer en gjengs leie at du taper på dette.

Her er jeg ikke enig med deg. Om faren skulle ta full markedspris av denne fattige jenta slik at det bare er han og sønnen som tjener på ordningen vil hun komme dårligere ut enn om faren ikke hadde engasjert seg. For da hadde de flyttet sammen i en leilighet der de to var mer jevnbyrdige og kunne føle seg like mye hjemme.

Endret 30. mars 2011 av Cuckold

[Auroressa]

Dette handler ikke om hvorvidt den som sitter med leiligheten er et rasshøl eller ikke, men om en skjevhet som berører deg på en helt annen måte enn at den andre har bedre økonomi. Les hva jeg skrev. Jeg har ingen medfølelse med TS over at kjæresten har høyere lønn, ulik lønn trenger ikke bety all verden, det som betyr noe er om den ene har et annet eierskap til boligen slik at den andre betaler like mye men bare er en slags betalende gjest.

Det er jo nettopp det det ikke er. Det er viktig å ikke satse alt på at forholdet skal vare, men tenke at man bør spare der man kan, og jo dårligere lønn du har jo mindre mulighet har du til å spare på annen måte enn ved å nedbetale boliglån. Derfor er det svært viktig å komme seg inn på boligmarkedet.

Hvor har du det fra? Det er vel ingen som har sagt at han ville ha et emosjonelt overtak bare fordi han var rikere eller hadde foreldre som kunne hjelpe ham i en krisesituasjon. Det dette handler om er hvorvidt hun skal betale full markedspris for å dele husleie i en bolig han gjennom sin far kontrollerer. En leilighet der det ligger i kortene at han er mer hjemme enn henne og der det er en selvfølge at hun er den som må flytte ut om forholdet skjærer seg. En slik skjevhet ville det ikke være i et normalt leieoforhold, og derfor er det naturlig at hun skal ha en kompenasjon hvis hun skal godta et slikt skjevt bofellesskap.

Her er jeg ikke enig med deg. Om faren skulle ta full markedspris av denne fattige jenta slik at det bare er han og sønnen som tjener på ordningen vil hun komme dårligere ut enn om faren ikke hadde engasjert seg. For da hadde de flyttet sammen i en leilighet der de to var mer jevnbyrdige og kunne føle seg like mye hjemme.

Han ser på en leilighet som koster ca 1 mill 600 tusen. Da blir husleien rundt 8000, det ville vi betalt på en annen leilighet og. Så at jeg betaler 4000 måtte jeg betalt et annet sted uansett.

[Rayanne]

Det er jo nettopp det det ikke er. Det er viktig å ikke satse alt på at forholdet skal vare, men tenke at man bør spare der man kan, og jo dårligere lønn du har jo mindre mulighet har du til å spare på annen måte enn ved å nedbetale boliglån. Derfor er det svært viktig å komme seg inn på boligmarkedet.

Å komme seg inn på boligmarkedet er ikke en rettighet man har, og det er heller ikke nødvendig for å leve ett godt liv. Fattige folk kommer seg ikke inn på boligmarkedet, og det må vi bare leve med. Det er mange fordeler med å leie også, dette at alle på død og liv skal eie er et ganske særnorsk fenomen, og en holdning folk med dårlig råd er bedre tjent med å legge fra seg. Det er heller ikke formuende svigerfamiliers ansvar at svigersønner og -døtre kommer seg inn på boligmarkedet.

Å spare er sånn sett noe man gjør dersom man har penger til overs, og ikke har mulighet til dersom man har lite. Hvorvidt en er i et forhold eller ikke påvirker ikke dette annet enn ved at de fleste vil få litt romsligere økonomi ved å dele bolig med noen, pga stordriftsfordeler. Og TS satser ikke noe som helst, så lenge hun har samme vilkår økonomisk som hun ellers ville hatt.

Og med en gang man begynner å tenke at skeivhet i inntekt eller eiendom skal være så avgjørende i forholdet på et følelsesplan mener jeg at man virkelig er ute å sykler relasjonsmessig. Har man et godt forhold vil ikke dette være en bekymring.

[Cuckold]

Å komme seg inn på boligmarkedet er ikke en rettighet man har, og det er heller ikke nødvendig for å leve ett godt liv. Fattige folk kommer seg ikke inn på boligmarkedet, og det må vi bare leve med. Det er mange fordeler med å leie også, dette at alle på død og liv skal eie er et ganske særnorsk fenomen, og en holdning folk med dårlig råd er bedre tjent med å legge fra seg. Det er heller ikke formuende svigerfamiliers ansvar at svigersønner og -døtre kommer seg inn på boligmarkedet.

Her snakker du deg bort. Det er ingen i denne tråden som har sagt at det er en rettighet å få lån, det vi snakker om er om hvorvidt TS er dum og sær om hun ikke liker tanken på å flytte inn i en leilighet kjæresten kontrollerer gjennom sin far hvis hun må betale like mye for dette som om de skulle bodd i en leilighet der de var jevnbyrdige.

Å spare er sånn sett noe man gjør dersom man har penger til overs, og ikke har mulighet til dersom man har lite. Hvorvidt en er i et forhold eller ikke påvirker ikke dette annet enn ved at de fleste vil få litt romsligere økonomi ved å dele bolig med noen, pga stordriftsfordeler. Og TS satser ikke noe som helst, så lenge hun har samme vilkår økonomisk som hun ellers ville hatt.

Og med en gang man begynner å tenke at skeivhet i inntekt eller eiendom skal være så avgjørende i forholdet på et følelsesplan mener jeg at man virkelig er ute å sykler relasjonsmessig. Har man et godt forhold vil ikke dette være en bekymring.

Dette handler ikke om føleri men om grunnleggende realiteter, nemlig at TS bes bidra med full markedsleie på en leilighet der hun i motsetning til i en hvilken som helst annen leilighet vil være mer en gjest og mindre hjemme enn kjæresten. Man skal være rimelig naiv om man ikke forstår den uvilje TS føler ved å gå inn i en slik ordning.

Endret 30. mars 2011 av Cuckold

[Gjest Gjest]

Så lenge alternativet er å leie hos en fremmed er jo det beste å leie hos svigerfar. Skjære seg kan det uansett. Dersom det ikke skjærer seg og dere ender opp sammen for resten av livet er det vel til begges interesse. Jeg hadde nok ikke tenkt på sååå lang sikt da. Dersom din mor også kjøper en leilighet nå...først da ville dilemmaet ha kommet.Da kunne moren din snakket om urettferdig hvis dere valgte å bo hos han. Det kan jo også hende han gir dere en litt lavere leie enn ellers. Jeg ser ikke noe problem, med mindre du av andre grunner ikke kommer over ens med svigers og vil unngå å ha forpliktelser overfor han.

Siste par månedene har jeg og kjæresten min sett etter leilighet, vi hadde først fått en leilighet, men så mistet vi den fordi det ikke var ok med husdyr likevel, da hadde jeg allerede sagt opp min leilighet, så vi er jo i en litt tidsklemme her. Men nå ute av det blå, kommer faren til kjæresten min og sier at han kan kjøpe en leilighet, som jeg og kjæresten min kan leie av han. Altså vi betaler husleie som om vi skulle leid et annet sted. Min mor mener at dette er urettferdig ovenfor meg, fordi hun mener at jeg da betaler ned faren til kjæresten min sitt lån, og jeg blir sittende igjen med 0 vist det skjærer seg mellom oss, og kjæresten min blir sittende igjen med en leilighet, som han kan beholde. Så jeg tok da opp med kjæresten min dette, og han mente at jeg var egoistisk som ikke kunne være glad på hans vegne, for at faren hans gjør dette, og vist vi skulle være så uheldige at det skjærer seg, så skal jeg være glad for at han sitter igjen med leilighet. Han ser ikke biten hvor jeg da har nedbetalt da hans far gjeld, eller at han blir sittende igjen med kanskje en nedbetalt leilighet, mens jeg sitter igjen med ingenting. Og ikke vil da ha et sted og bo, eller kapital til og kjøpe noe til meg selv. Har moren min eller jeg rett til og mene at det er litt urettferdig ovenfor meg ? At jeg skal være med og betale like mye som kjæresten min , og vist det skjærer seg , ikke få igjen noe ? Eller er det jeg som er helt blåst? Jeg syntes det er litt vanskelig alt sammen egentlig. Og alt jeg sier til min kjæreste blir tatt imot som negativitet, og alt jeg sier til min mor blir tatt imot som at jeg har en tåpelig kjæreste..

Håper at noen vil komme med noen synsvinkler? Vet ikke om det vil ha noe og si men, kjæresten min er 23, jeg blir 20. Jeg tjener mellom 6-8 tusen i måneden. Han går for tiden på dagpenger og får 12 tusen i måneden, han tjente ca 20 tusen utbetalt da han hadde jobb for et par måneder siden.

Takk for alle råd, tips og kanskje noen oppmuntrende ord

[Cuckold]

Han ser på en leilighet som koster ca 1 mill 600 tusen. Da blir husleien rundt 8000, det ville vi betalt på en annen leilighet og. Så at jeg betaler 4000 måtte jeg betalt et annet sted uansett.

Nettopp. Da skjønner jeg godt at du vegrer deg. For i en annen leilighet ville dere være likestilt på en annen måte. I denne leiligheten vil du lett føle deg som den underlegne part, og det er ikke sunt. Jeg tok i utgangspunktet for gitt at faren ville leie ut til under markedsleie og i så fall kunne jeg forstått deg om du godtok det, men når jeg hører at han har til hensikt å ta normal markedspris forstår jeg veldig godt at du vegrer deg.