Tolkningssak 2

[Gjest Ludovie]

Jeg skal skrive det EN siste gang.

Uttrykk som "EN siste gang", "aldri mer", "banken er stengt", "ultimatum", "tidsfrist", osv, mister betydning for omgivelsene når man gjentatte ganger har sett at det BLE flere ganger, det BLE mer penger allikevel, forholdet fortsatte også etter at den andre parten ikke hadde oppfylt kriteriene, osv, osv.

Det blir litt som det jeg sa om dersom en person som hevder å være totalavholds stadig drikker seg dritings; når noens handlinger står i motstrid til hva personen stadig hevder, er det handlingene som "vinner" i folks bevissthet.

Hun har med andre ord ingen som helst grunn til å tro på deg når du sier at det er siste sjanse.

[Steinar40]

Men hvordan kan du tro at hun plutselig skal si at hun er på vei til deg når hun ikke engang vil ha en samtale med deg over telefon/nett?

Hvorfor må hun absolutt flytte til deg? Jeg synes hun har tatt et fornuftig valg. Hun river ikke barna vekk fra livene sine kun på grunn av en ny mann.

Jeg tror ingenting.

Jeg bare krever at hun nå må reise hit så vi får pratet i sammen.

Og skjer ikke det, så nei vel.

[Gjest Ludovie]

Hun har med andre ord ingen som helst grunn til å tro på deg når du sier at det er siste sjanse.

Og, Steinar: Jeg skjønner at det er dette du selv tenker og føler inni ditt eget hode, men hun har allikevel ingen grunn til å forstå at det er sant.

[Gjest Blondie65]

Jada, men det du ikke helt klarer å sette deg inn i - noe som ikke er mye rart - det er hennes noe spesielle personlighet.

Hun har altså en sterk indre usikkerhet og derfor ekstremt vanskelig for å klare å bestemme seg selv. Dette er fakta. Og gjør alt sammen enda mye vanskeligere.

Dette har jeg også. Hvis jeg hadde vært ung/barn i dag hadde garantert både lærere og evt. skolepsykolog diagnostisert meg med sosial angst hvis man sammenligner med slik jeg hadde det da jeg var barn/tenåring og før jeg ble skilt. Avgjørelser er noe av det vanskeligste for meg - skal jeg gjøre dette, eller skal jeg gjøre dette. Jo mer komplisert / dyrt / konsekvensomfattende valget er, jo lenger tid bruker jeg på valget.

Men jeg ender med å ta et valg. Etter å ha grublet en god stund, analysert situasjonen noen ganger, bedt om hjelp dersom det finnes noen som kan gi råd, ja da ender jeg med å ta en avgjørelse. Og hvorfor ender jeg med å ta en avgjørelse? Jo fordi jeg vil i en bestemt retning.

Men det er en vesentlig forskjell på meg og tolkningsdama: jeg ville aldri utnyttet noen fordi jeg ikke klarte å bestemme meg. Hvis et valg får så store økonomiske konsekvenser for meg ber jeg om råd - og økonomisk hjelp i en bank (f.eks.). Jeg utnytter ikke vennene/kjæresteemner pga min egen sosiale usikkerhet. Det er min absolutte påstand at tolkningsdamas påståtte usikkerhet og hennes utnyttelse av deg er to helt forskjellige karaktertrekk. Usikkerheten er ikke noe positivt når det medfører at hun påstått bruker år på å bestemme seg og hennes grove økonomiske utnyttelse er heller ikke et positivt karaktertrekk. Og dette vil du leve med?

Hvordan får denne damen kledd seg og ungene om morgenen? Hvordan får hun valgt pålegg i butikken, dagens middag?

[Steinar40]

Mhm, og hva med resten av det jeg skrev? Hvorfor kan man ikke et forhold som tar slutt ha vært velfungerende?

Jeg syns beskrivelsen til 'Blondie65' var bra

Og ellers kan selvfølgelig ikke jeg uttale meg noe som helst konkret om et forhold jeg ikke kjenner til selv.

[Steinar40]

Uttrykk som "EN siste gang", "aldri mer", "banken er stengt", "ultimatum", "tidsfrist", osv, mister betydning for omgivelsene når man gjentatte ganger har sett at det BLE flere ganger, det BLE mer penger allikevel, forholdet fortsatte også etter at den andre parten ikke hadde oppfylt kriteriene, osv, osv.

Det blir litt som det jeg sa om dersom en person som hevder å være totalavholds stadig drikker seg dritings; når noens handlinger står i motstrid til hva personen stadig hevder, er det handlingene som "vinner" i folks bevissthet.

Hun har med andre ord ingen som helst grunn til å tro på deg når du sier at det er siste sjanse.

Sant nok. Hun har ingen grunn til å tro på meg før hun deretter kontakter meg igjen (uten å si at hun skal reise) og ikke får noe svar.

[Gjest Purple Haze]

Du har fått med deg forutsetningene mine for at jeg skal ville ha henne?

Som altså er at hun må være den rette dama og vise meg det først.

Ja, du har jo framstilt henne som litt av et kupp

Hun har aldri vært den rette dama, all den tid hun har vært gift hele den perioden du har kjent henne.

Det spiller heller ingen rolle om du vil ha henne, for hun vil ikke ha deg.

Alle forutsetninger og premisser som var til stede for 7 år siden, er endret. Ergo på tide å innse at dette blir aldri noe forhold. Hun er ikke en gang skilt fra mannen sin!

Og jeg forstår nå hvorfor du ikke kan avslutte og gå videre. Det viktigste for deg er tydeligvis å framstå som skyldfri i alt dette. Ikke at du har kastet bort 7 år og X antall kroner på denne dama.

[Gjest KateW]

Jeg syns beskrivelsen til 'Blondie65' var bra

Og ellers kan selvfølgelig ikke jeg uttale meg noe som helst konkret om et forhold jeg ikke kjenner til selv.

Men det gjør du jo, hele tiden. Du angriper stadig meg og det jeg skriver, påstår ting du ikke har noe grunnlag for å uttale deg om. Merker du ikke at du gjør det?

[Gjest Blondie65]

Jeg syns beskrivelsen til 'Blondie65' var bra

Og ellers kan selvfølgelig ikke jeg uttale meg noe som helst konkret om et forhold jeg ikke kjenner til selv.

Merkelig at du synes beskrivelsen passer. Jeg må ha vært unyansert:

Jeg bruker ALDRI - virkelig bokstavelig talt A-L-D-R-I 1,5 år på noe som helst valg. Jeg kan bruke uker eller noen ganger måneder - men ikke år.

Jeg kjøpte meg leilighet i fjor. En drøm jeg har tenkt på lenge. Da jeg fikk tilslaget slo jeg til øyeblikkelig.

Da mitt ekteskap røk satte jeg en frist for når jeg ønsket å se en forbedring. Dessverre unnskyldte jeg dårlig oppførsel med psykisk lidelse og dessverre anså jeg det som nok så nært umulig å gå fra en med store problemer. Heldigvis tok han avgjørelsen for meg innen min frist. Dette var etter et svært langvarig passivt valg mønster fra han (aldri hjemme/tilstede/edru samtidig som meg, etterhvert utro uten å bry seg om om jeg fikk det med meg, osv).

Da det først var avgjort at det ble skilsmisse måtte jeg være pådriver for at han skaffet seg bolig (lenge etter at min egen bolig var i orden) og sørge for salg av felleseid bolig. En rekke valg måtte gjøres og tas og noen av dem måtte skje raskt. Jeg gjorde dem fordi jeg så at valgene pekte i samme retning.

Siden har jeg fått hjelp til å takle min sosiale angst siden jeg innser at denne ikke akkurat bidrog til de positive sidene av mitt liv. Min eks bidro bare til å forsterke den sosiale angsten min og han var nok dessverre en medvirkende årsak til at jeg fant meg i alt for mye alt for lenge. Noe jeg har lært mye av til neste gang.

[Steinar40]

Dette har jeg også. Hvis jeg hadde vært ung/barn i dag hadde garantert både lærere og evt. skolepsykolog diagnostisert meg med sosial angst hvis man sammenligner med slik jeg hadde det da jeg var barn/tenåring og før jeg ble skilt. Avgjørelser er noe av det vanskeligste for meg - skal jeg gjøre dette, eller skal jeg gjøre dette. Jo mer komplisert / dyrt / konsekvensomfattende valget er, jo lenger tid bruker jeg på valget.

Men jeg ender med å ta et valg. Etter å ha grublet en god stund, analysert situasjonen noen ganger, bedt om hjelp dersom det finnes noen som kan gi råd, ja da ender jeg med å ta en avgjørelse. Og hvorfor ender jeg med å ta en avgjørelse? Jo fordi jeg vil i en bestemt retning.

Men det er en vesentlig forskjell på meg og tolkningsdama: jeg ville aldri utnyttet noen fordi jeg ikke klarte å bestemme meg. Hvis et valg får så store økonomiske konsekvenser for meg ber jeg om råd - og økonomisk hjelp i en bank (f.eks.). Jeg utnytter ikke vennene/kjæresteemner pga min egen sosiale usikkerhet. Det er min absolutte påstand at tolkningsdamas påståtte usikkerhet og hennes utnyttelse av deg er to helt forskjellige karaktertrekk. Usikkerheten er ikke noe positivt når det medfører at hun påstått bruker år på å bestemme seg og hennes grove økonomiske utnyttelse er heller ikke et positivt karaktertrekk. Og dette vil du leve med?

Hvordan får denne damen kledd seg og ungene om morgenen? Hvordan får hun valgt pålegg i butikken, dagens middag?

Ja, jeg tror også at hennes usikkerhet og den toleransen hun viser for å utnytte andre, er to ulike karaktertrekk. Men jeg tror at det underliggende problemet hennes er det samme for begge oppførsler. En slags umodenhet er mitt inntrykk av henne.

Og det sier seg selv at slike uheldige oppførsler måtte lukes bort. Og da helst ved å minimere det underliggende problemet.

[Gjest Blondie65]

Ja, jeg tror også at hennes usikkerhet og den toleransen hun viser for å utnytte andre, er to ulike karaktertrekk. Men jeg tror at det underliggende problemet hennes er det samme for begge oppførsler. En slags umodenhet er mitt inntrykk av henne.

Og det sier seg selv at slike uheldige oppførsler måtte lukes bort. Og da helst ved å minimere det underliggende problemet.

Denne hangen til å utnytte andre Steinar, den får ikke du luket bort. Det er en karakterbrist som kommer til å ergre deg, plage deg, tyne deg og ødelegge deg gjennom et fremtidig forhold med henne - hvis du ikke er samme sorten selv. Det handler i liten grad om umodenhet, det handler mer om å være en slu beregnende jævel.

Den sosiale angsten kan hun kum få hjelp til dersom hun vil det selv. Men jeg tror ikke noe på at sosial angst får henne til å utsette en avgjørelse om å være sammen med deg eller ikke i 1,5 år. Jeg tror at muligheten til å melke deg for penger er drivkraften.

Men den sosiale angsten KAN få det til å bli svært vanskelig å si fra til deg i klartekst at hun ikke er interessert - istedet viser hun det ved sine handlinger slik at du skal forstå det hun ikke orker/vil (siste pga pengene hun har bruk for) si.

[Gjest Ludovie]

Steinar: Når man er over 40, ønsker man ikke å innlate seg med umodne personer. Basta.

[Gjest Blondie65]

Steinar: Når man er over 40, ønsker man ikke å innlate seg med umodne personer. Basta.

Nei det kan du skrive opp. Da heller alene ...

[Steinar40]

Men det gjør du jo, hele tiden. Du angriper stadig meg og det jeg skriver, påstår ting du ikke har noe grunnlag for å uttale deg om. Merker du ikke at du gjør det?

Det har aldri falt deg inn at du kan være litt hårsår?

[Gjest KateW]

Det har aldri falt deg inn at du kan være litt hårsår?

Nei, det er jeg ikke. Jeg lurer framdeles på hvorfor du mener det var min feil at et forhold med en homofil mann ikke fungerte for meg? Det har du nemlig sagt flere ganger at det var min feil. Jeg lurer på hva du mener. Konkret.

[Gjest Blondie65]

Det har aldri falt deg inn at du kan være litt hårsår?

Har det aldri slått deg at vi - SAMTLIGE - i tråden er lei av at du ikke svarer på direkte spørsmål, slenger med leppen og generaliserer og tar feil (nærmest 100 % av tiden), antar de verste ting, påstår de tåpeligste saker og når du blir satt til veggs så hopper du galant over den biten der man innrømmer at man tar feil?

[QueenPenelope]

Har det aldri slått deg at vi - SAMTLIGE - i tråden er lei av at du ikke svarer på direkte spørsmål, slenger med leppen og generaliserer og tar feil (nærmest 100 % av tiden), antar de verste ting, påstår de tåpeligste saker og når du blir satt til veggs så hopper du galant over den biten der man innrømmer at man tar feil?

+1

[Steinar40]

Men den sosiale angsten KAN få det til å bli svært vanskelig å si fra til deg i klartekst at hun ikke er interessert - istedet viser hun det ved sine handlinger slik at du skal forstå det hun ikke orker/vil (siste pga pengene hun har bruk for) si.

Kan du forklare nærmere hvordan hun muligens kan tenke og føle rundt dette?

[Steinar40]

Denne hangen til å utnytte andre Steinar, den får ikke du luket bort. Det er en karakterbrist som kommer til å ergre deg, plage deg, tyne deg og ødelegge deg gjennom et fremtidig forhold med henne - hvis du ikke er samme sorten selv. Det handler i liten grad om umodenhet, det handler mer om å være en slu beregnende jævel.

Den sosiale angsten kan hun kum få hjelp til dersom hun vil det selv. Men jeg tror ikke noe på at sosial angst får henne til å utsette en avgjørelse om å være sammen med deg eller ikke i 1,5 år. Jeg tror at muligheten til å melke deg for penger er drivkraften.

Sammen med meg hadde hun aldri fått sjansen til å utnytte noen andre.

Det hadde ALDRI blitt aktuelt. Så enkelt er det.

Jeg tror også jeg kunne hjulpet henne med sin indre usikkerhet. Noen garanti finnes selvfølgelig ikke, det forstår jeg.

Men kunne ikke jeg hjulpet henne så kan ingen.

[Gjest Purple Haze]

Sammen med meg hadde hun aldri fått sjansen til å utnytte noen andre.

Det hadde ALDRI blitt aktuelt. Så enkelt er det.

Jeg tror også jeg kunne hjulpet henne med sin indre usikkerhet. Noen garanti finnes selvfølgelig ikke, det forstår jeg.

Men kunne ikke jeg hjulpet henne så kan ingen.

Du skal liksom være hennes behandler og støttekontakt? Så romantisk