Tolkningssak 2

[LilleBille]

Så du vil påstå at dersom partneren dør, så har man ikke opplevd et velfungerende forhold? Skam deg, Steinar!

Det er da helt opplagt ... han (alternativt du) er jo så dum at han dør fra deg. Klart det ikke er velfungerende.

[Steinar40]

Vi har lest det ut fra alt det du har skrevet her inne, du klarer ikke å komme med noe mer positivt enn at hun er huslig og at hun må endre innstilling og oppførsel for at du skal bli fornøyd. Og en persons innstilling og oppførsel er faktisk en del av peronsligheten hennes og da må hun endre seg selv. Du sier at hun ikke er bra nok ennå, at hun må endre seg for at hun skal bli bra nok. Jeg kan ikke fatte at noen vil ha noen som ikke er bra nok i utgangspunktet.

Dette betyr bare at hun må bestemme seg, skille seg, og satse ALT på oss i sammen.

Du er ikke litt treig?

[Steinar40]

Du tar et like passivt valg ved å sitte og vente på å ikke høre fra henne. Du er bedre enn dette er du ikke?

Hvis noen skal angre på valget som ble tatt, eller ikke tatt, så skal det være henne.

Jeg skal vite at jeg gjorde alt det jeg kunne gjøre og at jeg ikke har noe som helst å angre på.

Endret 19. februar 2011 av Steinar40

[Gjest Passing by]

Ja, ingen fortjener to sjanser. Det er jeg helt enig i.

Men jeg anser altså at hun fortsatt er ved sin første sjanse og valg her. Deretter blir det for sent også for henne.

Fortsatt på sin første sjanse? Hvordan i all verden får du til det etter nesten to år med ultimatumer osv.? Der falt enda et begrep jeg trodde jeg visste noe om før jeg surret meg inn hit, jeg begynner å bli en smule begrepsforvirret kjenner jeg.

Du fortjener bedre enn den røya du henger etter!

[QueenPenelope]

Jeg har lest/hørt mye dumt men dette må omtrent ta kaka.

Hvorfor det?

Har du hørt om separasjonsperiode?

Altså den lovpålagte perioden på minst 1 år før man kan formelt skille seg.

Problemet er da at det er MINST 1 år og den derfor kan vare hvor lenge som helst.

jeg er gift, og vet alt om at man må være separert, ha tvungen mekling for å enes om samvær med barn under 18, og at man skal være separert 1 år før man kan søke skilsmisse.

Så skal jeg fortelle deg en ting: En separasjon betyr ikke at ektefellene må sitte i hvert sitt hus og tenke 1 år i strekk. Så snart man har flyttet ut, og separasjonsbevillingen er innvilget, er man i praksis singel, og står fritt til å finne seg ny kjæreste, ja til og med flytte sammen med denne nye personen. Man kan bare ikke gifte seg før skilsmissen er i orden.

Så du tar feil, Steinar. Dette MÅTTE ikke ta minst 1 år. Dere to kunne ha startet et skikkelig forhold, ja endatil flyttet sammen raskt etter separasjonen om viljen var til stede (ikke å anbefale pga. barna, men like fullt ingenting i separasjonen som er til hindring!). Men, viljen har på ingen måte vært til stede fra hennes side, og derfor sitter dere fortsatt på hver deres kant av landet.

Hun lever sitt liv, du har satt ditt liv på pause og håper på noe som ikke skjer.

En annen nyhet: Det er helt normalt å dele boet i det øyeblikk man flytter hver for seg. Det er heller ikke noe som det er vanlig å vente med til selve skilsmissen er et faktum. Det lukter råttent når hun ikke har forlangt dele av boet enda.

Du skriver altså at den partneren du velger ikke trenger å endre seg for å passe til deg.

Dette er jo bare ren bullshit! En (romantisk) drøm som ikke har noe som helst med virkeligheten å gjøre.

Og da lurer jeg helt klart på hvilken verden du egentlig lever i.

Både du og din partner MÅ faktisk endre oppførsel for å klare å tilpasse dere hverandre. INGEN er så like at det ikke er nødvendig.

Her tror jeg vi snakker forbi hverandre. Måten du ordlegger deg på, gir inntrykk av at du ønsker at hun skal endre veldig mye ved sin personlighet. Min oppførsel og min innstilling til alt mulig her i livet, ER en del av personligheten min. Skulle jeg forandre mye av dette, ville jeg måttet forandre den jeg er. Og det hadde jeg ikke klart i lengden.

Derfor finner man en partner som man er forelsket i, glad i, har kjemi med, og som det er mulig å leve med uten masse endringer i innstillinger og oppførsler. En som kan leve med både mine gode sider, og mine negative sider.

Bare slik at jeg forstår, kan du konkretisere hva du legger i å endre oppførsel og innstilling?

Ja, du har levd i et dysfunksjonelt forhold som gikk til helvete.

Beklager å måtte påpeke dette for deg, men det er faktisk ganske viktig informasjon i denne sammenheng.

Jeg har levd i et forhold i 15 år og 10 måneder, og kan neppe kalles "serie-monogam" heller, det har jeg ikke rukket så mye av i løpet av livet, med et så langt forhold. Så jeg har MYE erfaring i å få forhold til å fungere, og hvordan det er å leve tett på et annet menneske. I tillegg har vi jobb, barn, hus og kjæledyr. Mange hensyn å ta bortsett fra til oss selv. Jeg skal ikke skryte, men vet en hel del om det å fungere sammen med andre. Og selv om vi har holdt sammen lenge, har vi hatt våre opp og nedturer vi også. Jeg kan bare garantere deg at jeg vet ALT om at forhold ikke er lyserosa skyer hele tiden!

Og KateW har også masse innsikt å bidra med. Å si at fordi hennes forhold ikke lengre er et faktum, derfor har hun ingenting å bidra med, er feil. Brudd gir mye verdifull innsikt i hvordan mennesker fungerer.

Du må bare pent godta at vi damene her i tråden samlet sett har en enorm erfaring med forhold, både i med- og motgang, og du gjør klokt i å høre mer på oss enn du gjør per i dag. Det er faktisk ingen fallitterklæring å ta i mot gode råd. Selv Barack Obama har rådgivere :gjeiper:

[Gjest KateW]

Takk Queenie. Dersom man har opplevd å miste en man er glad i, så blir Steinars utsagn utrolig platte. Det er klart man har erfaring fordi om man har mistet partneren sin!

[Steinar40]

Fortsatt på sin første sjanse? Hvordan i all verden får du til det etter nesten to år med ultimatumer osv.? Der falt enda et begrep jeg trodde jeg visste noe om før jeg surret meg inn hit, jeg begynner å bli en smule begrepsforvirret kjenner jeg.

Du fortjener bedre enn den røya du henger etter!

Hun har ikke gjennomført noe valg ennå. Som jeg ser det.

Men så snart jeg oppfatter at valget hennes er tatt (ikke tatt) så har hun kastet bort den ene sjansen hun hadde.

[Gjest Passing by]

Dette betyr bare at hun må bestemme seg, skille seg, og satse ALT på oss i sammen.

Du er ikke litt treig?

Nei, jeg er ikke kjent for å være det nei og jeg tror jeg har kommet til samme konklusjon som de fleste andre her inne.

Hun kommer ikke til å bestemme seg for deg, da hadde hun gjort det for lenge siden. Hun sitter der oppe, laaangt unna deg og ingenting hun gjør mot deg får konsekvenser for henne, for får hun ikke penger fra deg så får hun det sannsynligvis fra noen andre, du nevnte at hun kunne låne fra sin mor tidligere. Og det er jo tydelig at hun klarer seg økonomisk selv om hun får avslag fra deg, for det tar jo litt tid mellom hver gang det kommer penger fra deg. Så hva skal hun angre på hvis hun aldri hører fra deg noe mer? Ingenting, for hun har det egentlig bra som hun har det. Og du kommer jo ikke oppover og konfronterer henne og det er alltid mye lettere å bli konfrontert over telefonen for da kan hun komme med noen dypfølte skjellsord og slenge på røret. Du ser ikke mimikken hennes og kroppsspråket gjennom telefonen. Det hadde nok vært atskillig verre for henne om du kom oppover og konfronterte henne, men det vet hun at du ikke gjør og da lar hun det skure.

Er du ikke verdt mer enn dette?

Endret 19. februar 2011 av Passing by

[Steinar40]

Så du vil påstå at dersom partneren dør, så har man ikke opplevd et velfungerende forhold? Skam deg, Steinar!

Nei, selvfølgelig ikke, men har du nevnt noe om en partner som dør?

[QueenPenelope]

Slik jeg har oppfattet hennes situasjon så er det en blanding av begge deler. I praksis bare surr. Og hun har altså ikke klart å bestemme seg for å gjennomføre skilsmissen

Fysj, Steinar. Vil du virkelig ha denne damen? Som var utro med deg, flyttet fra mannen sin, har fortsatt ikke fortalt han om deg, og nå har hun TO menn gående på vent. Hun får i pose og sekk, og har ikke en gang bestemt seg for om hun vil ha en skilsmisse.

Hun utviser en helt elendig moral. Jeg trodde du hadde bedre moral enn dette

Takk Queenie. Dersom man har opplevd å miste en man er glad i, så blir Steinars utsagn utrolig platte. Det er klart man har erfaring fordi om man har mistet partneren sin!

Klart det! Skulle da bare mangle. At partner har dødd, ekskluderer da absolutt ingen fra å mene noe om samliv. Det gjør heller ikke brudd pga utroskap, at man har vokst fra hverandre, eller 1000 andre årsaker. Brudd med partner gir en hel masse verdifull erfaring og ballast som er svært nyttig, derom hersker ingen tvil!

[Gjest Passing by]

Veldig mye bra QueenPenelope

[Gjest KateW]

Nei, selvfølgelig ikke, men har du nevnt noe om en partner som dør?

Jeg har sagt at forhold går over selv om ikke kjærligheten gjør det, ja. Og at man kan ha vært i velfungerende forhold som tar slutt. At jeg ikke skrev "dø" var fordi du ikke ba om noen forklaring, du bare antok at jeg hoppet fra partner til partner uten evne til å se egne feil

[Steinar40]

jeg er gift, og vet alt om at man må være separert, ha tvungen mekling for å enes om samvær med barn under 18, og at man skal være separert 1 år før man kan søke skilsmisse.

Så skal jeg fortelle deg en ting: En separasjon betyr ikke at ektefellene må sitte i hvert sitt hus og tenke 1 år i strekk. Så snart man har flyttet ut, og separasjonsbevillingen er innvilget, er man i praksis singel, og står fritt til å finne seg ny kjæreste, ja til og med flytte sammen med denne nye personen. Man kan bare ikke gifte seg før skilsmissen er i orden.

Så du tar feil, Steinar. Dette MÅTTE ikke ta minst 1 år. Dere to kunne ha startet et skikkelig forhold, ja endatil flyttet sammen raskt etter separasjonen om viljen var til stede (ikke å anbefale pga. barna, men like fullt ingenting i separasjonen som er til hindring!). Men, viljen har på ingen måte vært til stede fra hennes side, og derfor sitter dere fortsatt på hver deres kant av landet.

Hun lever sitt liv, du har satt ditt liv på pause og håper på noe som ikke skjer.

En annen nyhet: Det er helt normalt å dele boet i det øyeblikk man flytter hver for seg. Det er heller ikke noe som det er vanlig å vente med til selve skilsmissen er et faktum. Det lukter råttent når hun ikke har forlangt dele av boet enda.

Jada, men det du ikke helt klarer å sette deg inn i - noe som ikke er mye rart - det er hennes noe spesielle personlighet.

Hun har altså en sterk indre usikkerhet og derfor ekstremt vanskelig for å klare å bestemme seg selv. Dette er fakta. Og gjør alt sammen enda mye vanskeligere.

Her tror jeg vi snakker forbi hverandre. Måten du ordlegger deg på, gir inntrykk av at du ønsker at hun skal endre veldig mye ved sin personlighet. Min oppførsel og min innstilling til alt mulig her i livet, ER en del av personligheten min. Skulle jeg forandre mye av dette, ville jeg måttet forandre den jeg er. Og det hadde jeg ikke klart i lengden.

Derfor finner man en partner som man er forelsket i, glad i, har kjemi med, og som det er mulig å leve med uten masse endringer i innstillinger og oppførsler. En som kan leve med både mine gode sider, og mine negative sider.

Bare slik at jeg forstår, kan du konkretisere hva du legger i å endre oppførsel og innstilling?

Tja, jeg har vel bare skrevet det tusen ganger tidligere her

Hun må bestemme seg, skille seg, og satse ALT på oss i sammen.

Jeg har levd i et forhold i 15 år og 10 måneder, og kan neppe kalles "serie-monogam" heller, det har jeg ikke rukket så mye av i løpet av livet, med et så langt forhold. Så jeg har MYE erfaring i å få forhold til å fungere, og hvordan det er å leve tett på et annet menneske. I tillegg har vi jobb, barn, hus og kjæledyr. Mange hensyn å ta bortsett fra til oss selv. Jeg skal ikke skryte, men vet en hel del om det å fungere sammen med andre. Og selv om vi har holdt sammen lenge, har vi hatt våre opp og nedturer vi også. Jeg kan bare garantere deg at jeg vet ALT om at forhold ikke er lyserosa skyer hele tiden!

Og KateW har også masse innsikt å bidra med. Å si at fordi hennes forhold ikke lengre er et faktum, derfor har hun ingenting å bidra med, er feil. Brudd gir mye verdifull innsikt i hvordan mennesker fungerer.

Du må bare pent godta at vi damene her i tråden samlet sett har en enorm erfaring med forhold, både i med- og motgang, og du gjør klokt i å høre mer på oss enn du gjør per i dag. Det er faktisk ingen fallitterklæring å ta i mot gode råd. Selv Barack Obama har rådgivere :gjeiper:

Sier jeg noe om at jeg ikke tar deres erfaringer og meninger til etterretning?

Hvorfor skulle jeg diskutere denne saken her ellers?

[Steinar40]

Nei, jeg er ikke kjent for å være det nei og jeg tror jeg har kommet til samme konklusjon som de fleste andre her inne.

Hun kommer ikke til å bestemme seg for deg, da hadde hun gjort det for lenge siden. Hun sitter der oppe, laaangt unna deg og ingenting hun gjør mot deg får konsekvenser for henne, for får hun ikke penger fra deg så får hun det sannsynligvis fra noen andre, du nevnte at hun kunne låne fra sin mor tidligere. Og det er jo tydelig at hun klarer seg økonomisk selv om hun får avslag fra deg, for det tar jo litt tid mellom hver gang det kommer penger fra deg. Så hva skal hun angre på hvis hun aldri hører fra deg noe mer? Ingenting, for hun har det egentlig bra som hun har det. Og du kommer jo ikke oppover og konfronterer henne og det er alltid mye lettere å bli konfrontert over telefonen for da kan hun komme med noen dypfølte skjellsord og slenge på røret. Du ser ikke mimikken hennes og kroppsspråket gjennom telefonen. Det hadde nok vært atskillig verre for henne om du kom oppover og konfronterte henne, men det vet hun at du ikke gjør og da lar hun det skure.

Er du ikke verdt mer enn dette?

Selvfølgelig er jeg mer verdt enn dette. Og derfor har jeg altså krevd av henne at hun skal skjerpe seg.

Endret 19. februar 2011 av Steinar40

[Gjest Eurodice]

Sikkert nok, men da er det ikke et velfungerende forhold.

Steinar, har den tanken slått deg at når et forhold tar slutt, kan det være fordi den ene part dør, og at det er så sårt og vondt for den gjenlevende at hun/han ikke orker å opplyse "all verden" om det?

PS. Jeg skumleste bare de siste par sidene og ser i ettertid at du fortalte det selv, Kate.

Endret 19. februar 2011 av Belladonna

[Steinar40]

Fysj, Steinar. Vil du virkelig ha denne damen? Som var utro med deg, flyttet fra mannen sin, har fortsatt ikke fortalt han om deg, og nå har hun TO menn gående på vent. Hun får i pose og sekk, og har ikke en gang bestemt seg for om hun vil ha en skilsmisse.

Hun utviser en helt elendig moral. Jeg trodde du hadde bedre moral enn dette

Ja, jeg har en bedre moral enn dette.

Derfor krever jeg nå handling av henne og ikke bare mer surr og bortkastet tid.

Og jeg vil dermed IKKE ha denne damen slik hun oppfører seg nå, nei.

[QueenPenelope]

Jada, men det du ikke helt klarer å sette deg inn i - noe som ikke er mye rart - det er hennes noe spesielle personlighet.

Hun har altså en sterk indre usikkerhet og derfor ekstremt vanskelig for å klare å bestemme seg selv. Dette er fakta. Og gjør alt sammen enda mye vanskeligere.

La oss si, for argumentasjonen sin skyld, at det blir dere to. Har du tenkt på hvordan denne noe spesielle personligheten hennes vil påvirke hverdagen deres? Hverdagene er fulle av beslutninger om små og store ting. Hvordan vil det være å leve med en som har utpreget beslutningsvegring? Husk at det ikke betyr at hun ikke har meninger! Så beslutningsvegring betyr ikke at du vil få lov til å bestemme alt og ture frem som du vil. Dette lukter krangling lang vei!

Tja, jeg har vel bare skrevet det tusen ganger tidligere her

Hun må bestemme seg, skille seg, og satse ALT på oss i sammen.

Og så lenge hun ikke har klart det i løpet av halvannet år, så sier det deg at ... ?

Sier jeg noe om at jeg ikke tar deres erfaringer og meninger til etterretning?

Hvorfor skulle jeg diskutere denne saken her ellers?

Hvorfor du vil diskutere denne saken her, har jeg spurt meg selv om veldig mange ganger... hvorfor?!

Hadde du tatt våre erfaringer og meninger til etterretning, hadde vi ikke fortsatt diskutert denne saken. Kanskje vi hadde sittet i en annen tråd og snakket om hvor forelsket du er i en annen dame du har møtt?

Selvfølgelig er jeg mer verdt enn dette. Og derfor har jeg altså krevd av henne at hun skal skjerpe seg.

Hun er ikke interessert i å skjerpe seg. Per i dag får hun i pose og sekk. Hun skummer fløten. Hun har absolutt ingen motivasjon for å endre seg. Og inntil du forstår dette fullt ut, vil denne saken fortsette slik den har gjort i et og et halv år. Med ditt liv på pause, og hennes liv som plommen i egget.

[QueenPenelope]

Ja, jeg har en bedre moral enn dette.

Derfor krever jeg nå handling av henne og ikke bare mer surr og bortkastet tid.

Og jeg vil dermed IKKE ha denne damen slik hun oppfører seg nå, nei.

Niks. Beklager Steinar. Du har dessverre nøyaktig like råtten moral som hun har.

Ellers hadde du holdt deg LANGT UNNA, inntil hun har ryddet opp i sitt andre forhold. Noe hun ikke har gjort.

Har du tenkt på at hun kan gjøre det samme mot deg? Hun har tydeligvis ingen hemninger når det gjelder å ha flere menn på en gang, lyve, unndra sannheten, og utnytte mennene for de godene hun måtte ha behov for der og da.

Jeg fatter og begriper IKKE hva du ser i denne dama. Jeg skjønner det seriøst ikke

[Steinar40]

Jeg har sagt at forhold går over selv om ikke kjærligheten gjør det, ja. Og at man kan ha vært i velfungerende forhold som tar slutt. At jeg ikke skrev "dø" var fordi du ikke ba om noen forklaring, du bare antok at jeg hoppet fra partner til partner uten evne til å se egne feil

Jeg spurte deg om du ser på egne feil også. Antok altså ingenting.

Det forholdet du har skrevet mest om er jo med han homofile mannen som i tillegg behandlet deg dårlig etter hva jeg husker.

Hvis ikke det da var en annen mann.

[Steinar40]

La oss si, for argumentasjonen sin skyld, at det blir dere to. Har du tenkt på hvordan denne noe spesielle personligheten hennes vil påvirke hverdagen deres? Hverdagene er fulle av beslutninger om små og store ting. Hvordan vil det være å leve med en som har utpreget beslutningsvegring? Husk at det ikke betyr at hun ikke har meninger! Så beslutningsvegring betyr ikke at du vil få lov til å bestemme alt og ture frem som du vil. Dette lukter krangling lang vei!

Javisst, det har jeg tenkt på. Men det er umulig å vite resultatet på forhånd. Krangling blir det sikkert uansett.

Og så lenge hun ikke har klart det i løpet av halvannet år, så sier det deg at ... ?

Det sier meg at min tålmodighet vil være helt slutt innen kort tid.

Hvorfor du vil diskutere denne saken her, har jeg spurt meg selv om veldig mange ganger... hvorfor?!

For å få vite andres tanker og meninger, samtidig som jeg får ut egen frustrasjon ved å skrive.

Hadde du tatt våre erfaringer og meninger til etterretning, hadde vi ikke fortsatt diskutert denne saken. Kanskje vi hadde sittet i en annen tråd og snakket om hvor forelsket du er i en annen dame du har møtt?

Hun er ikke interessert i å skjerpe seg. Per i dag får hun i pose og sekk. Hun skummer fløten. Hun har absolutt ingen motivasjon for å endre seg. Og inntil du forstår dette fullt ut, vil denne saken fortsette slik den har gjort i et og et halv år. Med ditt liv på pause, og hennes liv som plommen i egget.

Pr i dag får hun ikke i pose og sekk lenger. Fordi banken min er stengt for godt. Dette er relativt nytt fortsatt. Så om hun helt har innsett dette forholdet ennå er derfor ikke sikkert.

Endret 19. februar 2011 av Steinar40