Tolkningssak 2

[Steinar40]

Dette betyr at respekt, omtanke, omsorg og kjærlighet for:

Ektemannen: eksisterer i høyeste grad.

Jeg strøk det som ikke passer for at det skal bli rett etter hva hun har uttrykt selv.

[Steinar40]

Dette betyr at respekt, omtanke, omsorg og kjærlighet for:

Steinar: eksisterer ikke.

Dette betyr også at selvrespekt, høye tanker og ryggrad = eksisterer ikke hos Steinar.

Jeg skal gi deg rett i at hun ikke har den rette respekten for meg.

Det er åpenbart.

Når det gjelder de andre følelsene så har hun påstått selv at hun er glad i meg, men hun har jo kommet med så mye tomt prat så lenge, at ingenting er sikkert.

[Gjest Blondie65]

Jeg skal gi deg rett i at hun ikke har den rette respekten for meg.

Det er åpenbart.

Når det gjelder de andre følelsene så har hun påstått selv at hun er glad i meg, men hun har jo kommet med så mye tomt prat så lenge, at ingenting det er sikkert at dette er enda mer tomt prat.

Jeg tillot meg å rette på samme måte slik du gjorde i mitt innlegg.

[Steinar40]

Dette er - med respekt å melde - tull.

Man kan bli følelsesmessig og pengemessig utnyttet av sin ektefelle også.

At DU tror at denne damen skal forandre seg til et mykt, ikke bannende og ikke utnyttende lam den dagen du har blitt samboer med henne er nesten rørende naivt.

Lever man sammen så bør man eller skal man ikke utnytte hverandre. Men det er noen menn og kvinner som gjør dette likevel. Eksempler nevnes i fleng:

Person 1: gifter seg med en intetanende ektefelle uten å fortelle at h*n egentlig er homofil.

Person 2: gifter seg med solide *** fordi man liker den makten og de midlene man rår over. Men følelser har man ikke får ***. De har man for diverse elsker(inner) som kommer og går inntil man blir fersket.

Person 3: Orker ikke å forlate ektefellen fordi man har barn. Likevel er man fortsatt utro og har et regulært forhold på si som ektefellen ikke vet om.

Jeg kunne fortsatt i all evighet ...

Har du tenkt å innrømme din unyanserte uttalelse (nok en gang ...).

Jeg ser poengene dine selvfølgelig.

Men som regel vil man ha en eller annen form for og grad av nytte av en partner som man lever i sammen med. F.eks av økonomisk eller praktisk art.

Så egentlig dreier det seg om hvordan man definerer utnyttelse og nytte.

Hvis den ene har betydelig mer nytte enn den andre så kan man selvfølgelig definere det som utnyttelse i et parforhold.

Så jeg skal gi deg veldig mye rett

[Gjest Blondie65]

Jeg ser poengene dine selvfølgelig.

Men som regel vil man ha en eller annen form for og grad av nytte av en partner som man lever i sammen med. F.eks av økonomisk eller praktisk art.

Så egentlig dreier det seg om hvordan man definerer utnyttelse og nytte.

Hvis den ene har betydelig mer nytte enn den andre så kan man selvfølgelig definere det som utnyttelse i et parforhold.

Så jeg skal gi deg veldig mye rett

Nei det handler ikke om grad av nytte. Det handler om at selv om man er i et forhold kan man utnytte/bli utnyttet. Det var din påstand at det ikke gikk. At du nå nyanserer deg er fint - men det unnslår ikke det faktum at du påstår at det ikke lar seg gjøre å bli utnyttet i et forhold.

Så jeg har helt rett.

[Gjest KateW]

Hvilken venninne?

Det er klart jeg valgte feil mann, selv om han solgte seg inn som heterofil, men jeg kunne ikke vite at alt han sa var løgn før jeg hadde levd med ham en stund. Da hele livet hans var en livsløgn. Det rette valget jeg tok var å forlate ham, og det er det viktige valget.

Dette vil jeg gjerne ha svar på og kommentar til, Steinar...

[QueenPenelope]

Jeg ser poengene dine selvfølgelig.

Men som regel vil man ha en eller annen form for og grad av nytte av en partner som man lever i sammen med. F.eks av økonomisk eller praktisk art.

Så egentlig dreier det seg om hvordan man definerer utnyttelse og nytte.

Hvis den ene har betydelig mer nytte enn den andre så kan man selvfølgelig definere det som utnyttelse i et parforhold.

Så jeg skal gi deg veldig mye rett

Klart man har nytte av hverandre i et forhold, både økonomisk og praktisk som regel. Man kan hjelpe hverandre med de praktiske gjøremål. To til å handle inn, lage mat, vaske, rydde. Men også to til å spise maten, rote og søle ut. Og to inntekter dekker bedre opp de faste utgiftene enn en inntekt.

Men, det er ikke dette som er motivasjonen for et forhold. Dette er et knippe av de praktiske konsekvensene av et forhold. Motivasjonen for et forhold, skal ligger mer på det mentale, psykiske planet. I form av kjærlighet, tiltrekning, kjemi, tilhørighet, noen å dele smått og stort med (av tanker, følelser, hendelser, ikke bare "du vasker opp, jeg bytter olje på bilen).

Er du enig i dette?

[Steinar40]

Hvorfor er hennes økonomiske problemer i en fremtid der du ikke er en del av hennes liv noe som du interesserer deg for? Vil du at hun skal velge deg fordi du kan gi henne økonomisk trygghet? Jeg har hele tiden trodd at du ønsket at hun skulle bli glad i deg og ikke lommeboken din.

Og slik du fremlegger det Steinar, så kan jeg bare si deg en ting: Dersom hun hadde et fnugg av interesse for deg måtte du vært et alternativ som var verdt å utforske, komme i møte og blidgjøre på best mulig måte. Fordi det alternativet tar henne langt bort fra en situasjon hun ikke mestrer.

Merk at det skråstilte avsnittet kun har gyldighet dersom hun er interessert i deg. Siden hun ikke er det så legger hun ikke to pinner i kors, eller flere tusenlapper i en flybillett for å komme deg i møte. Du er ikke et interessant objekt for noe annet enn pengene dine Steinar og så lenge du er villig til å vente på neste utskjellig fra henne i 14 dager om gangen så blir dette ikke avsluttet.

Dette er vel mine filosoferinger over saken sett ifra hennes ståsted med hensyn på å få closure tenker jeg.

Og avslutting blir det. Slik saken står nå.

[Steinar40]

Nei det handler ikke om grad av nytte. Det handler om at selv om man er i et forhold kan man utnytte/bli utnyttet. Det var din påstand at det ikke gikk. At du nå nyanserer deg er fint - men det unnslår ikke det faktum at du påstår at det ikke lar seg gjøre å bli utnyttet i et forhold.

Så jeg har helt rett.

Jeg tenkte mer på graden av utnyttelse. Som er noe ekstrem i denne saken. Selv om jeg har tillatt det å skje med viten og vilje.

[Steinar40]

Hvilken venninne?

Det er klart jeg valgte feil mann, selv om han solgte seg inn som heterofil, men jeg kunne ikke vite at alt han sa var løgn før jeg hadde levd med ham en stund. Da hele livet hans var en livsløgn. Det rette valget jeg tok var å forlate ham, og det er det viktige valget.

Det må vel være ho dama du skrev om som gifta seg med han psyke mannen som ikke kunne holde tale til sin brud fordi hun da fikk flere taler enn ham, tenker jeg.

[Gjest Passing by]

Aha, men da er du sånn seriemonogamist, og kan ikke noe om velfungerende forhold!

å, fa** det er jeg visst, trekker tilbake alt

[Gjest KateW]

Det må vel være ho dama du skrev om som gifta seg med han psyke mannen som ikke kunne holde tale til sin brud fordi hun da fikk flere taler enn ham, tenker jeg.

HUH?

Aha, jeg nevnte disse bekjente av meg som et eksempel på hvordan du oppfattes. Du oppfattes av mange som han som ikke ville holde tale, fordi det ble urettferdig. Siden alt er sort hvitt hos deg. Det er det hos ham også. Du skal ikke reise til henne, for det er urettferdig. For eksempel...

Hun har valgt sin mann, hun forstår at han har problemer, men det vet de begge to. Da kan de velge å leve med dem, som de har gjort.

Endret 19. februar 2011 av KateW

[Steinar40]

Klart man har nytte av hverandre i et forhold, både økonomisk og praktisk som regel. Man kan hjelpe hverandre med de praktiske gjøremål. To til å handle inn, lage mat, vaske, rydde. Men også to til å spise maten, rote og søle ut. Og to inntekter dekker bedre opp de faste utgiftene enn en inntekt.

Men, det er ikke dette som er motivasjonen for et forhold. Dette er et knippe av de praktiske konsekvensene av et forhold. Motivasjonen for et forhold, skal ligger mer på det mentale, psykiske planet. I form av kjærlighet, tiltrekning, kjemi, tilhørighet, noen å dele smått og stort med (av tanker, følelser, hendelser, ikke bare "du vasker opp, jeg bytter olje på bilen).

Er du enig i dette?

Javisst. Det er i hvert fall slik vi helst vil ha et parforhold i dagens norske samfunn.

Selv om det ikke alltid har vært sånn i tidligere tider, eller blir/er sånn i dag heller.

[Steinar40]

HUH?

Aha, jeg nevnte disse bekjente av meg som et eksempel på hvordan du oppfattes. Du oppfattes av mange som han som ikke ville holde tale, fordi det ble urettferdig. Siden alt er sort hvitt hos deg. Det er det hos ham også. Du skal ikke reise til henne, for det er urettferdig. For eksempel...

Hun har valgt sin mann, hun forstår at han har problemer, men det vet de begge to. Da kan de velge å leve med dem, som de har gjort.

Jada, alle må jo få lov til å gjøre sine egne feil i dette livet.

Inklusive meg

[Gjest KateW]

Poenget er at det er rett for dem. De har valgt hverandre.

[Suzy]

Jada, alle må jo få lov til å gjøre sine egne feil i dette livet.

Inklusive meg

Men hvorfor begår du dem ikke i fred og ro for deg selv da og lar være å be om råd her inne?

[Gjest Ludovie]

Steinar: Jeg tror at en vesensforskjell mellom deg, og alle andre som har svart i denne tråden, er at vi tenker at dersom en person er kynisk, utnyttende, uselvstendig og umoden, så tenker vi at dette er en person vi ikke vil ha som partner. Du derimot, tenker at du skal klare å forandre vedkommende. Og dette er SÆRDELES urealistisk. Hun er som hun er, Steinar. Altså særdeles lite sympatisk og attråverdig.

Forsøk heller å finne en dame som er slik du vil ha henne: huslig, tekkelig kledd, litt sånn jomfruelig, som IKKE snakker som en full trailersjåfør, flink med barn, empatisk, og, IKKE MINST, som vil ha deg, som setter pris på dine kvaliteter, og som tenker at det er deg hun vil satse på her i livet.

Endret 19. februar 2011 av Ludovie

[Steinar40]

Steinar: Jeg tror at en vesensforskjell mellom deg, og alle andre som har svart i denne tråden, er at vi tenker at dersom en person er kynisk, utnyttende, uselvstendig og umoden, så tenker vi at dette er en person vi ikke vil ha som partner. Du derimot, tenker at du skal klare å forandre vedkommende. Og dette er SÆRDELES urealistisk. Hun er som hun er, Steinar. Altså særdeles lite sympatisk og attråverdig.

Forsøk heller å finne en dame som er slik du vil ha henne: huslig, tekkelig kledd, litt sånn jomfruelig, som IKKE snakker som en full trailersjåfør, flink med barn, empatisk, og, IKKE MINST, som vil ha deg, som setter pris på dine kvaliteter, og som tenker at det er deg hun vil satse på her i livet.

Det finnes ingen perfekt partner for noen. Det vil bare være ren innbilling isåfall.

Men ellers så tror jeg at en mann har en noe større sjanse for å kunne klare å "hjelpe ei dame i nød" - for å si det på den måten.

At ei kvinne skal klare å hjelpe en mann som har personlige problemer, det tror jeg ofte vil være vanskeligere.

[Gjest Ludovie]

Det finnes ingen perfekt partner for noen. Det vil bare være ren innbilling isåfall.

Til det vil jeg si både ja og nei.

Det finnes mange som er noenlunde perfekt, men det finnes kanskje ingen som er 100% perfekt. Men det er jo helt greit. Det er imidlertid ikke det saken det dreier seg om her, for her er det jo snakk om en dame som er FRYKTELIG langt fra perfekt for deg.

Og hvem som har muligheter for å hjelpe hvem, er bare poengløst svada i denne sammenhengen.

Og igjen: Vi andre forsøker å finne noen som har en personlighet og egenskaper som vi liker, og som vi vet av erfaring at vi vil trives sammen med. Det å bare ta en uegnet person og skulle forandre vedkommende, er helt fjernt for oss.

[QueenPenelope]

Det finnes ingen perfekt partner for noen. Det vil bare være ren innbilling isåfall.

Men ellers så tror jeg at en mann har en noe større sjanse for å kunne klare å "hjelpe ei dame i nød" - for å si det på den måten.

At ei kvinne skal klare å hjelpe en mann som har personlige problemer, det tror jeg ofte vil være vanskeligere.

Dette fant jeg spesielt interessant.

Hvorfor ikke det?