Belle

[^^Belle^^]

På 29.12.2017 den 20.50, lille_frosk skrev:

Hei Belle. Hvordan går det med dere? Og med A på skolen, nå som hun har gått et helt semester?

Heihei! Her går det bare fint.  A har fått en helt ny hverdag etter at vi hadde samtale med skolen, og det er så fint å se! Og M har virkelig funnet seg til rette i barnehagen, selv om hun savner bestisen fra den gamle barnehagen sin. De har truffet på hverandre litt innimellom da, og det vennskapet dem imellom er helt fantastisk å se!

 

 

------------

Godt nyttår alle samme!  

Vi har hatt en helt super juleferie. Det var himla godt å lade batteriene - det trengtes. Denne våren kommer til å være heftig mtp jobb, så en pust i bakken var akkurat det som trengtes for å starte med ny giv.

2018, dere. Jeg har ikke så mange nyttårsforsetter i år. Jeg skal fortsette i den gode tralten jeg har med trening og kosthold, jeg skal bli litt mindre mamma og kone, og mer venninne, og jeg skal klare å nøste opp i bobletilværelsen min. For ja, jeg er der fremdeles.  Ting er ok+, men jeg er ikke helt der jeg skal være akkurat nå. 

Ingen store planer for helgen. Trening i morgen, så tacomiddag hos mamma, så barnehagebursdag for M. Hennes første i den nye barnehagen, så det skal bli gøy.  Ikke så lenge til det er hennes tur heller nå. Tenk at lille babyen min snart blir 5 år!  

 

 

[^^Belle^^]

 Håper alle har en fin uke.

Her går det i samme, gamle tralten. Jobb, familie, trening. Har dog tatt nyttårsforsettet mitt på alvor, og var på kaffedate med en venninne på mandag. Vi har vært venner siden før vi begynte på barneskolen, men de siste...5-6 årene har vi kun funnet på noe med hverandre sammen med ungene, en sjelden gang. Tror bare det er likheten vår som har gjort at vi fremdeles har kontakt.  Men uansett, jeg tok initiativet til kaffedate, og vi var altså kafeens dårligste kunder; hver sin kaffe på 3,5 time!  Jeg ble helt sjokka da jeg så hva klokken var.  Men veldig, veldig koselig, og vi ble begge enige om at dette måtte bli en jevnlig ting.

Ellers har jeg mye å glede meg til fremover. I neste uke er det ballett med @Diddles (iii, gleder meg ihjel! det er ikke så ofte noe sånt skjer her i den lille byen vår  ), OG kino + bytur med søster. Helgen etterpå er det maratontrening på treningssenteret som jeg tenkte å være med på, og helgen etter der igjen skal mannen på guttehyttetur = en hel alenehelg for meg.  

I går googlet jeg PMS + depresjon, og en skikkelig lyspære gikk opp for meg.  Det er noe som finnes, jeg er ikke gal! PMDD er altså en psykisk sykdom/hormonkræsj i kroppen og hjernen, som klassifiseres som alvorlig PMS. PMS som angriper det psykiske spesielt, og som har en negativ konsekvens på dagliglivet til den som har det.

Jeg har slitt sånn det siste...året kanskje? Med kortvarig depresjon, likegyldighet og ekstrem trøtthet. Etter å ha grublet på dette en stund fant jeg jo ut at det kommer noenlunde samtidig i de ulike syklusene mine, og det går like fort over som det kom (en ukes tid). I syklusen før jul var det helt krise, og den verste jeg har hatt til nå. Da hadde jeg ikke lyst til å gjøre noenting, jeg var ekstremt likegyldig til både mann og barn, og jeg ville bare sove hele tiden. Og plutselig, i et møte på jobb, følte jeg at alt lettet, og jeg tenkte tilbake til morgenen, og joda...det var ikke vondt å stå opp i dag. Jo mer jeg leser om PMDD, jo mer forstår jeg. Jeg fikk luftet tankene for mannen i går kveld, og han forstod også veldig godt da jeg ramset opp symptomene. Jeg kan tikke av på 10 av 11 symptomer, liksom. Det føles akkurat som om jeg er gravid (kroppslig, med ekstremt ømme pupper og en ulvehunger uten like!) og depressiv. Så nå har jeg altså startet en PMDD-dagbok.  Mørket begynte å legge seg over hjernen min i går, nemlig, så det passet perfekt med å prøve å finne et mønster i dette her. Jeg synes også det er helt fantastisk å vite at dette er en håndfast ting, og noe man potensielt gjøre noe med om jeg ikke finner en god måte å håndtere det på. Bare å vite hva det er synes jeg hjelper altså. Da vet jeg ihvertfall at det tar slutt om kort tid. Når jeg er midt inni det verste, krisemaksimerer jeg jo deluxe, og tror at jeg alltid kommer til å ha det sånn. 

 

[lille_frosk]

Så utrolig bra at du tar det på alvor og ta tak i det! Det er jo også en veldig lettelse å vite at det "er en ting", ikke bare noe helt uforklarlig som oppstår. Men så er det jo faktisk også sånn at nesten alle mennesker får angst og/eller depresjonssymptomer i løpet av livet, det er liksom hjernen sin forkjølelse og influensa. Veldig, veldig få har det for bestandig kjære Belle. Men det er fornuftig å ta det seriøst, og det er fornuftig å snakke med noen om det dersom det vedvarer. 

[^^Belle^^]

På 10.1.2018 den 11.13, lille_frosk skrev:

Så utrolig bra at du tar det på alvor og ta tak i det! Det er jo også en veldig lettelse å vite at det "er en ting", ikke bare noe helt uforklarlig som oppstår. Men så er det jo faktisk også sånn at nesten alle mennesker får angst og/eller depresjonssymptomer i løpet av livet, det er liksom hjernen sin forkjølelse og influensa. Veldig, veldig få har det for bestandig kjære Belle. Men det er fornuftig å ta det seriøst, og det er fornuftig å snakke med noen om det dersom det vedvarer. 

Jeg skal definitivt snakke med legen min om det etter at jeg har fått registrert symptomer gjennom et par sykluser nå.  Men det er veldig deilig å vite at selv om jeg får det en gang i måneden/hver tredje uke (fordi syklusen min er superteit), så går det fort over igjen. Men når jeg er midt inne i den fæle uken så har det vært lett å tenke og frykte at det aldri kommer til å gå over. Og nå vet jeg jo at det gjør det! Selv om det ikke er noe gøy å ha det sånt, så har jeg en forklaring på det, og da synes jeg det er enklere å forholde meg til det.

Nå skal det jo sies at dette er major selvdiagnostisering da, men...  

 

--------------

Dagen i dag er helt ok. Det var vondt å stå opp, og jeg er helt ''meh'' til omverdenen. Sliter med å konsentrere meg fordi jeg er så trøtt. Så jeg tror rett og slett jeg skal dra fra jobb snart. Vurderer å avlyse besøk fra mammaen til I, som M skal feire bursdagen sin sammen med. Vi skulle egentlig planlegge bursdagen deres neste lørdag, men akkurat nå er det veldig ''meh''.  Tror jeg avlyser sånn at jeg er litt mer entusiastisk når vi møtes. Tror det lønner seg å være entusiastisk når man snakker om selskap til poden.  

Sånn ellers så var dagen i går veldig fin. Da jeg kom hjem fra jobb ble jeg møtt med to smilende jenter.  Jeg og M dro på fotballtrening (nabogutten som er 2013-barn han også, men født i desember, var med også), hjem igjen, spise, dra på favorittspinning. Selv om kroppen var tung og fæl i går kom jeg opp dit jeg skulle. Superdeilig!  Jeg drev også med selvtortur, og prøvde bukser som egentlig har pleid å være litt for stramme her og der, rett før jeg skulle på trening. Overraskende resultat om jeg må si det selv.  Ikke for det altså...akkurat nå driver jeg og spiser for to, fordi det føles som om jeg er gravid. Jeg er skrubbsulten hele tiden, og det Er. Så. Slitsomt!  

I dag skal jeg ikke gjøre på noenting. Null, niks, nada. 

[^^Belle^^]

I dag er skikkelig ille. Dvs, både i går og i dag. Jeg trodde jeg var over det verste da jeg begynte å spotte på fredag. Da lettet tåka helt, og lørdag var også bra. Men så bam! Rett på'n igjen i går. Sukk. Mensen er også helt fraværende BTW, men den pleier å leke litt gjemsel i starten. 

I går var ok for meg, helt forferdelig for mannen stakkar. Jeg var skikkelig bitchy og fæl, trøtt og jævlig. Jeg sov altså to entimes lurer, I tillegg til at jeg sovna som en stein kl 22:30.

I dag er jeg hjemme fra jobb. Som regel klarer jeg å finne et ørlite snev av ansvarlighet uansett hvor jævlig jeg har det, og krøker meg avgårde på jobb uansett... Men i dag er jeg komplett apatisk. Er på gråten hele tiden, tenker irrasjonelle kjipe tanker om venninnene til A (jeg kjørte dem til skolen i dag fordi storm, håper virkelig at A ikke oppfører seg som hun ene der gjør... ), føler meg engstelig i kroppen og vil bare sove. Faen altså, dette er så fælt. *detgårsnartoverdetgårsnartover*

Nå har jeg fått i meg frokost (byggrynsgraut med kaki ) selv om jeg ikke har matlyst, og skal bare drikke litt kaffe før jeg legger meg i senga. Blarg. Ganger en million. 

 

[Diddles]

Åh  Men kjære deg, det der høres bare helt utrolig pyton ut!! Du kan jo ikke ha det sånn!! Snakke med legen om dette kanskje, mulig de har noen gode råd til deg?! 

...og hva er kaki? 

[^^Belle^^]

På 15.1.2018 den 20.07, Diddles skrev:

Åh  Men kjære deg, det der høres bare helt utrolig pyton ut!! Du kan jo ikke ha det sånn!! Snakke med legen om dette kanskje, mulig de har noen gode råd til deg?! 

...og hva er kaki? 

Ja, det er det. Sukk. Jeg har planer om å snakke med legen når jeg har fått registrert et par sykluser. Alternativet er antidepressiva de dagene det står på som verst, og det er ikke noe jeg har lyst til å gjøre med det første.  Jeg takler det jo, på et vis, så lenge jeg slipper å forholde meg til så veldig mange mennesker. Det jeg er redd for er å plutselig få selvmordstanker og sånn, for det har jeg lest at mange får. Grøss og gru. Da er det ihvertfall bedre med antidepressiva lizzm.

En slik dag jeg hadde på mandag hjelper også VELDIG godt på. Sove mye, være helt alene, lese mye.  Da gjorde det ingenting at huset plutselig ble invadert av tre stk galne damer fra mannens side av familien (svigermor, svigermormor og svigertante  ). 

Kaki er persimmon. Jeg smakte kaki for første gang da jeg var i Frankrike nå i begynnelsen på desember. Jeg trodde jo jeg hadde sååå flaks da jeg fant dem igjen på obsen, men det ser visst ut som om dette er den nye it-frukten.  Jeg synes den minner litt om melon når de er harde. Det er da jeg liker dem best.  

 

--------------------

Endelig har tåka lettet!

I går var dagen fin, mye takket være mandagen jeg hadde hvor jeg fikk hentet meg skikkelig inn. Jeg hadde med meg M på jobb, og det er så utrolig koselig! Hun gjør ikke så mye ut av seg da, men bare det å ha det smilende vesenet hennes ved siden av meg her på kontoret gjorde godt for kropp og sjel.  Rett før lunsj dro vi til tannlegen. Det gikk superbra, hun gapte som en helt, og svarer faktisk når fremmede spør henne om noe.  Det gjør ikke A, nemlig.  Med en liten dinosaurpremie i lomma dro vi til barnehagen, og jeg tilbake på jobb. Det er godt jeg har en god lydbok å høre på, for i går kjørte jeg da altså til sammen 2 timer til og fra jobb.  

Jeg hadde store planer om å trene på mandag, men det utgikk med høye kneløft for å si det mildt. Så da ble det spinning i går i stedet for. Jeg liker best intervallspinning med rask tråkkefrekvens fordi jeg synes det er enklest for meg.  Den timen jeg var på i går hadde mer ulendt terreng av typen spurte sittende i 30 sekunder, stå i 30 sekunder x4. Merker at jeg må utfordre meg selv på en annen måte under de intervallene, og i går klarte jeg det veldig godt synes jeg!  

Kvelden ble avsluttet med Grimm på Netflix (mannen har sett alle episodene, men ser dem fra begynnelsen med meg også nå) og strikketøy i fanget.

I dag er den O'store Ballettdagen.  For sånn ca et halv år siden kjøpte jeg og Diddles billetter til Svanesjøen, og nå er dagen endelig her. Gleder meg utrolig mye! Men først er det fotballtrening for M (jeg kvir meg sånn, fordi jeg fryser meg ihjel inne i den hallen - det er ofte kaldere inne enn ute  ).

[lille_frosk]

Så herlig at tåken har lettet! Jeg håper du får noen fantastiske dager der du får hentet deg inn litt nå. Og ikke minst, hurra for svanesjøen. Den har jeg alltid hatt lyst til å se, jeg har bare sett Nøtteknekkeren, men er veldig fascinert av ballett. 

[Gjest LudoAllis]

Jeg måtte bare kommentere på den PMSgreia fordi jeg kjenner meg veldig igjen!

Dvs- jeg sliter med å skille mellom hva som er stoffskifteforstyrrelser og PMS. Jeg har vært vant til å ha det sånn som du beskriver kronisk, og har i tillegg ofte mangler som kan gi "doble" symptomer. Så jeg har ikke helt skjønt hva som er hva i all sausen av tretthet og nedstemthet.

Men etter jeg fødte barn så merker jeg liksom at det er så veldig syklusbasert - alt fra 14-10 dager før forventet mens. Hver eneste måned omtrent, noen ganger mye verre enn andre. Jeg skjønte det vel mest fordi jeg sa til mannen at "jeg har ikke PMS" - og han bare  "Er det klikket for deg - du har m-e-g-a-p-m-s." Og jeg:  Tror grunnen til at jeg ikke så det helt selv var fordi det jo var halve måneden liksom - ikke sånn 3-4 dager med kanskje litt uren hud og såvidt surt humør i 5 minutter som jeg var vant til før barn.

Jeg har faktisk vært hos legen(den gamle fastlegen) og prøvde forklare at dette virkelig gikk ut over livskvaliteten, og om jeg kanskje kunne ta noen hormontester(ante liksom ikke hva jeg skulle spørre etter). Men igår så hadde jeg plutselig en sånn dag(nøyaktig 10 dager før forventet mens, som alltid) som var sånn typisk "nedstemt/utrolig trøtt++++++" helt uten grunn. Same procedure every month. Jeg er heldigvis ikke lynforbanna i 10 dager, men nedstemthet/lett depresjon og helt sykt trøtt.Og da tenkte jeg på det du beskrev her og bare: AHA!! *det var det jeg visste* (Og i de samme 14 dagene har jeg gjerne lyst til å si opp jobben, synes alt er vanskelig og helt sikkert aaaaaaldri blir bedre og blablabla. Når mensen kommer og de neste par ukene: "Hæ?Hva er det jeg tuller sånn med oppi hodet og humøret?"). 

Så jeg tenkte at jeg etter mulig ferdig IVFprosess skal teste systematisk litt forskjellig(det er jo bare megalenge til da - men den som venter på noe godt  ). Jeg leste at noen testet antidepressiva, men jeg tror jeg vil teste litt annet først. Jeg har faktisk hatt nytte av nattlysolje, men da hadde jeg overhodet ikke så sterk PMS. Og det gav meg mye kortere sykluser som igjen gir enda mer jernmangel- men det er muligens lettere å "kontrollere" med tilskudd enn pmssymtomer. Noen skrev "ppiller", men det må vel være mest på menssmerter/mengde - jeg trodde ikke bivirkningene til hormonprevensjon gav mindre nedstemthet/tretthet(og det kødder med stoffskiftemedisiner.....pest eller kolera liksom).

Jeg leste også at noen tok johannesurt(legeråd, ikke forumråd) - og at det var påvist effekt.

Om du tester ting så må du gjerne "dokumentere" her, jeg er veldig interessert  

Trening hjelper noe, men egentlig bare i perioden jeg ikke har PMS. Men det er rart, for det føles verre enn det jeg har tenkt på som PMS - dig ikke i nærheten av så ille som jeg leser artikler om ang alvorlig PMS som jo virker helt hinsides. Men det er sikkert mange fine linjer inni der og mellom. 

Endret 18. januar 2018 av LudoAllis

[^^Belle^^]

1 time siden, LudoAllis skrev:

Jeg måtte bare kommentere på den PMSgreia fordi jeg kjenner meg veldig igjen!

Dvs- jeg sliter med å skille mellom hva som er stoffskifteforstyrrelser og PMS. Jeg har vært vant til å ha det sånn som du beskriver kronisk, og har i tillegg ofte mangler som kan gi "doble" symptomer. Så jeg har ikke helt skjønt hva som er hva i all sausen av tretthet og nedstemthet.

Men etter jeg fødte barn så merker jeg liksom at det er så veldig syklusbasert - alt fra 14-10 dager før forventet mens. Hver eneste måned omtrent, noen ganger mye verre enn andre. Jeg skjønte det vel mest fordi jeg sa til mannen at "jeg har ikke PMS" - og han bare  "Er det klikket for deg - du har m-e-g-a-p-m-s." Og jeg:  Tror grunnen til at jeg ikke så det helt selv var fordi det jo var halve måneden liksom - ikke sånn 3-4 dager med kanskje litt uren hud og såvidt surt humør i 5 minutter som jeg var vant til før barn.

Jeg har faktisk vært hos legen(den gamle fastlegen) og prøvde forklare at dette virkelig gikk ut over livskvaliteten, og om jeg kanskje kunne ta noen hormontester(ante liksom ikke hva jeg skulle spørre etter). Men igår så hadde jeg plutselig en sånn dag(nøyaktig 10 dager før forventet mens, som alltid) som var sånn typisk "nedstemt/utrolig trøtt++++++" helt uten grunn. Same procedure every month. Jeg er heldigvis ikke lynforbanna i 10 dager, men nedstemthet/lett depresjon og helt sykt trøtt.Og da tenkte jeg på det du beskrev her og bare: AHA!! *det var det jeg visste* (Og i de samme 14 dagene har jeg gjerne lyst til å si opp jobben, synes alt er vanskelig og helt sikkert aaaaaaldri blir bedre og blablabla. Når mensen kommer og de neste par ukene: "Hæ?Hva er det jeg tuller sånn med oppi hodet og humøret?"). 

Så jeg tenkte at jeg etter mulig ferdig IVFprosess skal teste systematisk litt forskjellig(det er jo bare megalenge til da - men den som venter på noe godt  ). Jeg leste at noen testet antidepressiva, men jeg tror jeg vil teste litt annet først. Jeg har faktisk hatt nytte av nattlysolje, men da hadde jeg overhodet ikke så sterk PMS. Og det gav meg mye kortere sykluser som igjen gir enda mer jernmangel- men det er muligens lettere å "kontrollere" med tilskudd enn pmssymtomer. Noen skrev "ppiller", men det må vel være mest på menssmerter/mengde - jeg trodde ikke bivirkningene til hormonprevensjon gav mindre nedstemthet/tretthet(og det kødder med stoffskiftemedisiner.....pest eller kolera liksom).

Jeg leste også at noen tok johannesurt(legeråd, ikke forumråd) - og at det var påvist effekt.

Om du tester ting så må du gjerne "dokumentere" her, jeg er veldig interessert  

Trening hjelper noe, men egentlig bare i perioden jeg ikke har PMS. Men det er rart, for det føles verre enn det jeg har tenkt på som PMS - dig ikke i nærheten av så ille som jeg leser artikler om ang alvorlig PMS som jo virker helt hinsides. Men det er sikkert mange fine linjer inni der og mellom. 

 

Først av alt: IVF? Fortell!  

Så: jeg synes det er veldig ''fint'' å høre at andre har det på samme måten. Fint, som i ikke fint at du har det fælt, men fint å vite at man ikke er alene. For ja, det er jo sånn det føles når man er midt oppi det verste! Alene og usikker på alt. Jeg fant ut av det etter å ha diskutert det litt med en venninne. Dvs, jeg sa noe til henne à la at jeg hadde så sinnsyke hormonelle svingninger, og at det er veldig (!) syklusbasert. Da sa hun at hun hadde lest om damer som ble helt slått ut for eksempel av depresjon og som lå flatt ut i to uker før mensen kom. Nå har jeg det heldigvis ikke så ille, men det fikk meg til å tenke, og til å endelig google pms + depresjon. Jeg hadde aldri sett den sammenhengen selv, og tenkte det var meg det var noe galt med. Eller, det er jo det da, men det er ikke min feil.  

Jeg har ennå ikke gjort veldig mye research på hva som finnes av behandlinger der ute. Jeg er skeptisk av natur, så jeg trenger litt mer faktabasert info før jeg hiver meg på noe.  Men nå vet jeg jo at du er av samme kaliber, så jeg skal lese litt mer om både nattlysolje og johannesurt. P-piller (og annet hormonelt) kommer aldri i nærheten av denne kroppen igjen. *grøss* (og der har du noe å glede deg til ved en potensiell IVF-runde...dødsangst for hormoner etterpå  )

Trening hjelper meg stort sett alltid, minus de dagene jeg har det verst. Da finner jeg uansett ingen glede av å trene, og vet med meg selv at jeg har det best hjemme, helt under dyna mutters alene.

De historiene man leser om alvorlig PMS er nok unyansert, der man kun leser om de aller verste tilfellene. Jeg har funnet en del greie historier på engelsk, som jeg kjenner meg godt igjen i. Allikevel alvorlig PMS, men ikke selvmordstanker-alvorlig liksom.

[^^Belle^^]

@LudoAllis: nå har jeg gjort research på johannesurt, og har bestilt meg på apoteket. Tenker at det uansett ikke kan skade å bare starte med det samme. Prøver det før jeg prøver nattlysolje.  

[Gjest LudoAllis]

3 timer siden, ^^Belle^^ skrev:

@LudoAllis: nå har jeg gjort research på johannesurt, og har bestilt meg på apoteket. Tenker at det uansett ikke kan skade å bare starte med det samme. Prøver det før jeg prøver nattlysolje.  

Kult! Akkurat johannesurt har såvidt jeg vet en viss dokumentert effekt på depresjon(med mindre det er andre studier siden jeg ikke har plukka opp, har ikke undersøkt det noe voldsomt altså)- men da til mildere varianter tror jeg. Og så er det etelleranna med at det kan ha innvirkning på noe annet(jeg ikke husker  ), men man bør lese seg opp før man tar det mtp bivirkninger og evt andre medisiner man tar. 

Nattlysolje er såogsi problemfritt, men må balanseres med omega3. Kjøpte på Iherb, fikk mindre urenheter/mindre PMS men mensen tredjehver uke istedenfor 28dgrs syklus. 

IVF= har prøvd på nummer 2 lenge, er utredet- har «fått lov» til å prøve Letrozol frem til mai ca(selv om jeg alltid har EL) bare sånn in case det funker. Og så blir det evt privat IVF på Fertilitetsklinikken(anbefalt av både gynekologen og @miore )fordi vi ikle har rett på offentlig i Oslo og ventelisten er LANG og ganske uaktuell i Porsgrunn/andre byer for ei på 37 år(mente gynekologen, vi stiller jo bakerst i køen siden vi har 1 fra før). Har operert bort en sånn polyppgreie på livmora som kan gjøre det vanskelig å bli gravid- så jeg satser på magisk lykke så vi kan spare de 100.000(eller mer da)  Har hatt første PP etter operasjon(ørten før det asså) nå med Letrozol og Otrivelle(herregud så mye flekstimer man må jobbe inn for alle kontrollene, må søke om velferdspermisjon og ditt&datt ved evt IVF ass).

Fikk ingen bivirkninger av Letrozol, men har skjønt at det er mye mildere enn Pergo. Og IVF er jo hormonchrist on a bike.

Håper ikke den PMS’ en forverres for hvert barn, da KLIKKER jeg  Og andre. 

Er forøvrig veldig glad for hun jeg ble henvist til, hun er så bra  (men litt streng).

Endret 18. januar 2018 av LudoAllis

[miore]

Hola! Snubla inn her siden jeg ble nevnt av @LudoAllis. Hei på deg og velkommen tilbake! Porsgrunn har forresten droppa søskenforsøk nå de også på grunn av for lange ventelister, så planen din endte med å bli det eneste reelle alternativet. Flaks at du ikke satset på offentlig, med andre ord

Og hei til deg @^^Belle^^, jeg har ikke lest gjennom alle de 574 sidene av dagboka di  Men jeg husker deg fra motivasjonstråden på kosthold og trening. Hvordan går det med hælen? Forstår jeg deg rett når jeg antar at du også har ivf-barn?

Endret 18. januar 2018 av miore

[Gjest LudoAllis]

38 minutter siden, miore skrev:

Hola! Snubla inn her siden jeg ble nevnt av @LudoAllis. Hei på deg og velkommen tilbake! Porsgrunn har forresten droppa søskenforsøk nå de også på grunn av for lange ventelister, så planen din endte med å bli det eneste reelle alternativet. Flaks at du ikke satset på offentlig, med andre ord

Og hei til deg @^^Belle^^, jeg har ikke lest gjennom alle de 574 sidene av dagboka di  Men jeg husker deg fra motivasjonstråden på kosthold og trening. Hvordan går det med hælen? Forstår jeg deg rett når jeg antar at du også har ivf-barn?

HÆ?

Hun gynoen nevnte når jeg sa «vi vurderer privat for....»(rakk ikke å fullføre setningen liksom) - «Ja, det er greit - for Porsgrunn kan dere glemme», og da tenkte jeg bare hun mente pga at det er kjedelig å vente ekstra når man har «hastverk». Skjønte liksom ikke hvorfor hun snakka om Danmark som alternativ til privat i Oslo, jeg bare «hæ, det er jo bare stress»  Regner med listene i trønderland og stavanger blir miiiiiiiilelange da. Tipper Porsgrunn ble tjåka fullt nå fordi de har kuttet i Oslo. 

[miore]

30 minutter siden, LudoAllis skrev:

HÆ?

Hun gynoen nevnte når jeg sa «vi vurderer privat for....»(rakk ikke å fullføre setningen liksom) - «Ja, det er greit - for Porsgrunn kan dere glemme», og da tenkte jeg bare hun mente pga at det er kjedelig å vente ekstra når man har «hastverk». Skjønte liksom ikke hvorfor hun snakka om Danmark som alternativ til privat i Oslo, jeg bare «hæ, det er jo bare stress»  Regner med listene i trønderland og stavanger blir miiiiiiiilelange da. Tipper Porsgrunn ble tjåka fullt nå fordi de har kuttet i Oslo. 

Jepp, det er nok en direkte konsekvens! Det gjelder fra 1/1, og begrunnelsen er lange ventelister. Nå begynner det så vidt jeg har forstått å bedre seg bittelitt på OUS med tanke på ventetider, men de har jo ikke åpnet for folk med barn fra før av av den grunn, og det er jo ikke akkurat noe de fleste ønsker å ta sjansen på å vente på. Det betyr vel fort at privatklinikkene blir enda flere og større, og at køene brer seg utover i landet - inntil de på grunn av lange ventelister stenger for søskenforsøk der også. Jeg synes det er rimelig inkonsekvent at lovverket tilsier at behandling for to barn skal dekkes av det offentlige når det etter hvert reelt sett ikke er et tilbud for størsteparten av landets befolkning, men jeg vil jo tro at det er et relativt bevisst valg med tanke på hvilke resurser og bevilgninger som tildeles. Fair enough at noen mener det ikke bør være en prioritet, men da synes jeg det ikke er for mye forlangt at beslutningstakerne skal være ærlige på hva som de reelt ønsker å tilby. 

Woah, dette ble visst en liten rant! Beklager kuppingen, @^^Belle^^  

[CathrineMic]

3 timer siden, LudoAllis skrev:

HÆ?

Hun gynoen nevnte når jeg sa «vi vurderer privat for....»(rakk ikke å fullføre setningen liksom) - «Ja, det er greit - for Porsgrunn kan dere glemme», og da tenkte jeg bare hun mente pga at det er kjedelig å vente ekstra når man har «hastverk». Skjønte liksom ikke hvorfor hun snakka om Danmark som alternativ til privat i Oslo, jeg bare «hæ, det er jo bare stress»  Regner med listene i trønderland og stavanger blir miiiiiiiilelange da. Tipper Porsgrunn ble tjåka fullt nå fordi de har kuttet i Oslo. 

Ivf fra stavanger her, og du mener kanskje haugesund? Hvis vi fortsatt snakker offentlig da ei venninne ble nettopp henvist der, å har fått time til samtale i mai. Så litt ventetid. Når vi gikk igang med søsken nå, så var det ikke så lenge ventetid, kamskje 3 mnd før vi fikk starte i fjor, eller noe sånn 🤔 

[Gjest LudoAllis]

LOVER AT JEG IKKE SKAL KUPPE MER ETTER DETTE  

Enig @miore , jeg kastet bort godt over 6 måneder(og egentlig enda mer) fordi fastlegen min var av den oppfatning at ventetider overhodet ikke var lange utenbys. Jeg hadde startet prøvingen, og time til henvisning mye tidligere om jeg faktisk var klar over dette. Det fremkommer på sidene til Ullevåll, men ikke eksempelvis i Porsgrunn. Jeg hadde nok i panikk vurdert privat uansett, men jeg er litt irritert for at det ikke opplyses om - selv om jeg og absolutt forstår prioriteringen altså. Just say so så folk kan be om henvisning tidligere når man er over 35, og spare penger til privat i grei tid når man har 1 fra før. Ullevåll var sånn «det kommer nok aldri til å åpnes ever again, ville ikke ventet på det». 

@CathrineMic Jeg har inntrykk av at denne «oversvømmelsen» har skjedd akkurat i det siste, så det kan hende dette kuttet litt forbi køen kanskje i grevens tid  Nå som Porsgrunn har knepet igjen så tenker jeg nok at det blir litt ekstra turisme til Haugesund og smørrebrødlandet.

*ferdig med kuppinga*

 

[miore]

3 minutter siden, LudoAllis skrev:

LOVER AT JEG IKKE SKAL KUPPE MER ETTER DETTE  

Enig @miore , jeg kastet bort godt over 6 måneder(og egentlig enda mer) fordi fastlegen min var av den oppfatning at ventetider overhodet ikke var lange utenbys. Jeg hadde startet prøvingen, og time til henvisning mye tidligere om jeg faktisk var klar over dette. Det fremkommer på sidene til Ullevåll, men ikke eksempelvis i Porsgrunn. Jeg hadde nok i panikk vurdert privat uansett, men jeg er litt irritert for at det ikke opplyses om - selv om jeg og absolutt forstår prioriteringen altså. Just say so så folk kan be om henvisning tidligere når man er over 35, og spare penger til privat i grei tid når man har 1 fra før. Ullevåll var sånn «det kommer nok aldri til å åpnes ever again, ville ikke ventet på det». 

Det står her nå, under «søknad om utredning og behandling», men det dukka opp i desember - så de ga ikke akkurat lang forvarsel. Mulig det var noe man bare tok muntlig før det, men det er jo veldig synd når mange ikke får greie på det. 

[^^Belle^^]

Wæææ, så mye aktivitet her inne!  Det er jo supergøy!  

 

13 timer siden, miore skrev:

Hola! Snubla inn her siden jeg ble nevnt av @LudoAllis. Hei på deg og velkommen tilbake! Porsgrunn har forresten droppa søskenforsøk nå de også på grunn av for lange ventelister, så planen din endte med å bli det eneste reelle alternativet. Flaks at du ikke satset på offentlig, med andre ord

Og hei til deg @^^Belle^^, jeg har ikke lest gjennom alle de 574 sidene av dagboka di  Men jeg husker deg fra motivasjonstråden på kosthold og trening. Hvordan går det med hælen? Forstår jeg deg rett når jeg antar at du også har ivf-barn?

Altså...HÆ? Har du IKKE lest gjennom alle sidene?  Jeg er fornmærma.  

 Neida. Veldig koselig å se et nytt fjes her inne!  Hælen min blir i saktere enn snegletid bedre, men herregud så utålmodig jeg er!  Har hatt tre gulvtreninger i det siste, og det går helt greit. Det er vondt etterpå, men teiping av beina og de riktige skoene gjør underverker. I går trente jeg på stuegulvet uten å teipe, og det kjente jeg godt for å si det sånn... Men ja. Jeg ser lys i enden av tunnelen, men bare såvidt. Har gått til innkjøp av strassburgsokk nå, og håper virkelig den hjelper. Tror jeg må ofre noen timer søvn på grunn av den der, så den har bare i å hjelpe. (Svigerfar har kjøpt den for meg i Stavanger, og leverer den til meg i neste uke)

Jeg har to nydelige IVF-unger.  A som ble født i 2011 og M som ble født i 2013. Har du dagbok forresten?  

 

12 timer siden, miore skrev:

Jepp, det er nok en direkte konsekvens! Det gjelder fra 1/1, og begrunnelsen er lange ventelister. Nå begynner det så vidt jeg har forstått å bedre seg bittelitt på OUS med tanke på ventetider, men de har jo ikke åpnet for folk med barn fra før av av den grunn, og det er jo ikke akkurat noe de fleste ønsker å ta sjansen på å vente på. Det betyr vel fort at privatklinikkene blir enda flere og større, og at køene brer seg utover i landet - inntil de på grunn av lange ventelister stenger for søskenforsøk der også. Jeg synes det er rimelig inkonsekvent at lovverket tilsier at behandling for to barn skal dekkes av det offentlige når det etter hvert reelt sett ikke er et tilbud for størsteparten av landets befolkning, men jeg vil jo tro at det er et relativt bevisst valg med tanke på hvilke resurser og bevilgninger som tildeles. Fair enough at noen mener det ikke bør være en prioritet, men da synes jeg det ikke er for mye forlangt at beslutningstakerne skal være ærlige på hva som de reelt ønsker å tilby. 

Woah, dette ble visst en liten rant! Beklager kuppingen, @^^Belle^^  

 

2 timer siden, LudoAllis skrev:

LOVER AT JEG IKKE SKAL KUPPE MER ETTER DETTE  

Enig @miore , jeg kastet bort godt over 6 måneder(og egentlig enda mer) fordi fastlegen min var av den oppfatning at ventetider overhodet ikke var lange utenbys. Jeg hadde startet prøvingen, og time til henvisning mye tidligere om jeg faktisk var klar over dette. Det fremkommer på sidene til Ullevåll, men ikke eksempelvis i Porsgrunn. Jeg hadde nok i panikk vurdert privat uansett, men jeg er litt irritert for at det ikke opplyses om - selv om jeg og absolutt forstår prioriteringen altså. Just say so så folk kan be om henvisning tidligere når man er over 35, og spare penger til privat i grei tid når man har 1 fra før. Ullevåll var sånn «det kommer nok aldri til å åpnes ever again, ville ikke ventet på det». 

@CathrineMic Jeg har inntrykk av at denne «oversvømmelsen» har skjedd akkurat i det siste, så det kan hende dette kuttet litt forbi køen kanskje i grevens tid  Nå som Porsgrunn har knepet igjen så tenker jeg nok at det blir litt ekstra turisme til Haugesund og smørrebrødlandet.

*ferdig med kuppinga*

 

 

Elsker kuppingen deres, jeg.  

Er forøvrig enig med dere begge to. Sett ned foten og bare si det som det er, så slipper folk å kaste bort dyrebar tid på noe som aldri blir aktuelt.  

Søskenforbudet kom etter at jeg var ferdig, noe jeg selvsagt er overlykkelig for. Når det er sagt, så hadde vi jo fått M uansett da, siden hun kom fra samme batch som A og bare var fryst ned en stund.  Og én ting er ihvertfall bra med å bo i Haugesund. Tenk at vi har en så god dekning for IVF som vi har i den lille byen vår, både offentlig med sykehuset, og privat med Hausken. Men @LudoAllis.... smørrebrødlandet?  

[^^Belle^^]

15 timer siden, LudoAllis skrev:

Kult! Akkurat johannesurt har såvidt jeg vet en viss dokumentert effekt på depresjon(med mindre det er andre studier siden jeg ikke har plukka opp, har ikke undersøkt det noe voldsomt altså)- men da til mildere varianter tror jeg. Og så er det etelleranna med at det kan ha innvirkning på noe annet(jeg ikke husker  ), men man bør lese seg opp før man tar det mtp bivirkninger og evt andre medisiner man tar. 

Nattlysolje er såogsi problemfritt, men må balanseres med omega3. Kjøpte på Iherb, fikk mindre urenheter/mindre PMS men mensen tredjehver uke istedenfor 28dgrs syklus. 

IVF= har prøvd på nummer 2 lenge, er utredet- har «fått lov» til å prøve Letrozol frem til mai ca(selv om jeg alltid har EL) bare sånn in case det funker. Og så blir det evt privat IVF på Fertilitetsklinikken(anbefalt av både gynekologen og @miore )fordi vi ikle har rett på offentlig i Oslo og ventelisten er LANG og ganske uaktuell i Porsgrunn/andre byer for ei på 37 år(mente gynekologen, vi stiller jo bakerst i køen siden vi har 1 fra før). Har operert bort en sånn polyppgreie på livmora som kan gjøre det vanskelig å bli gravid- så jeg satser på magisk lykke så vi kan spare de 100.000(eller mer da)  Har hatt første PP etter operasjon(ørten før det asså) nå med Letrozol og Otrivelle(herregud så mye flekstimer man må jobbe inn for alle kontrollene, må søke om velferdspermisjon og ditt&datt ved evt IVF ass).

Fikk ingen bivirkninger av Letrozol, men har skjønt at det er mye mildere enn Pergo. Og IVF er jo hormonchrist on a bike.

Håper ikke den PMS’ en forverres for hvert barn, da KLIKKER jeg  Og andre. 

Er forøvrig veldig glad for hun jeg ble henvist til, hun er så bra  (men litt streng).

Glemte jo å svare på dette.

Johannesurt har en dokumentert effekt på mild depresjon, ja. Den som jeg har kjøpt sier ''mot mild nedstemthet'' på pakken.  Og ja, de kan ha en innvirkning på andre medisiner. Det er faktisk ganske mange medisiner den har en innvirkning på (deriblandt p-piller), men jeg går ikke på noen av dem så da er det fint.  

Nå måtte jeg google letrozol. Tror det er noe nytt som brukes etter at jeg begynte karusellen for...9 (!) år siden. Da var det liksom bare pergo som gjaldt. Og det var ihvertfall helt jævlig. Verste jeg har inntatt i denne kroppen min noensinne.  Men fint å høre letrozol er bedre, og at du ikke får noen bivirkninger.  Men massssse lykke til med første PP!  

Min PMS har blitt verre med alderen, men jeg tror ikke antall graviditeter har hatt noen innvirkning. Mitt første møte med forandrede hormoner pga. alder var plutselig voksenakne da jeg bikket 30. Herregud!  Har fått bukt med det da heldigvis, men etterpå begynte jo denne hersens PMSen å bli ille.