Med arving på utsida

[kisskissbangbang]

(Måtte fjerne en masse uttrykksikoner fra innleggene deres, KG satte ned foten! )

[kisskissbangbang]

Da er jeg hjemme fra sykehuset.

Møtte opp klokka seks, fikk CTG, blodfortynnende sprøyte og en tablett som skulle hemme syreproduksjon, samt at de tok blodprøver og en kjapp UL for å endelig konstatere seteleie.

Fikk lov til å dra hjem og sove, med beskjed om å faste fra midnatt og møte opp i morgen klokka sju.

Foreløpig stod jeg oppført som nr. tre, men de skulle prøve å skyve meg fram, så om jeg blir nummer en vil snittet skje i morgen tidlig klokka åtte.

Fikk endelig litt info også. Det meste var greit, men jeg synes det er kjempetrist at det er regler for når på dagen mannen får være sammen med meg på sykehuset.

Ikke var det mulighet for at mannen fikk sove første natta sammen med meg heller, de har nemlig bare ett familierom, og det er reservert til de som har hatt ukompliserte fødsler og er i fin form ...

Synes det høres helt bakvendt ut, hvis de er i fin form vil de jo være i stand til å f.eks. løfte babyen ut av senga på egenhånd, mens jeg mest sannsynlig må ha hjelp til det aller, aller meste. Da skulle jeg jo tro at det ville vært okei for personalet at mannen min kunne hjelpe?

Masse tanker og følelser nå, og ser ikke for meg at det blir spesielt mye søvn i natt.

Håper dere har en strålende søndagskveld, damer!

[^^Belle^^]

Åh, i løpet av morgendagen er du mamma!

Synes det hørtes merkelig ut ang. familierommet altså. Ifølge Sequax er det visst sånn på Ahus også (uten at jeg vet hvor du hører til...) Her hos oss er det faktisk sånne som deg (KS, kompliserte fødsel osv.) som har førsteretten på familierommene. Synes bare det er rett og rimelig, jeg.

Du får (prøve å) ha en fin siste natt som bare to stk og ha KJEMPELYKKE til i morgen!

[Sushi]

Jeg blir frustrert på dine vegne... Men det er jo ikke noe å gjøre med nå, og forhåpentligvis blir opplevelsen bra likevel! Lykke til i morgen

[kisskissbangbang]

Da bærer det avgårde, og neste gang jeg tråkker over dørstokken her hjemme er jeg mamma!!

[Neala]

Lykke til!!!

[hegejenta30]

Lykke til med snittet!

Og gratulerer så mye som mamma! (regner med knøttet er ute nå).

[Sushi]

Nå er du mamma! Gleder meg til å høre hvordan det har gått.

[kisskissbangbang]

Jeg er mamma til verdens deiligste gull! Herregud, for en fantastisk følelse!!

[Neala]

Gratulerer Er det ikke fantastisk?

[*lilly*]

Hurra! Gratulerer så masse! Det høres fantastisk ut!

Dypt imponert over at du er innom og oppdaterer så kort til etter KS! Håper det betyr at formen din er fin

[Gjest Alabama]

:bolledeig: Gratulerer så mye!! Spent på å høre hvordan det er gått!

[Gjest Ms. Raggsokk]

Gratulerer!!!

[Teriyaki]

Gratulerer så utrolig mye!! :strix: Håper du er i fin form og at KS'et gikk bra!

[Sushi]

Gratulerer så mye og til det lille gullet!

[~ Angel ~]

GRATULERER som mamma til en nydelig liten gutt! Kos dere masse!

[Zia]

Oi, snublet over boken din og ser at en gratulasjon i høyeste grad er på sin plass!!

[kisskissbangbang]

Tusen takk for alle lykkeønskninger og gratulasjoner!

Vi kom hjem på torsdag, og siden har det gått litt i ett her. Vi koser oss masse, og L er selvsagt den nydeligste babyen noensinne.

Det var fascinerende da jeg på barselavdelinga et øyeblikk tok meg selv i å oppriktig synes synd på de andre fordi de ikke hadde like fin baby.

Vet jo at det er hormonene som snakker, men likevel ... det er stilig at vi funker sånn!

Selve operasjonen gikk fint, selv om jeg håper jeg slipper å gjøre det igjen. Det var helt ekstremt ubehagelig med den røskinga og rivinga i magen før L kom ut, skikkelig kvalmende rett og slett.

Men så hørte vi et grynt fra langt der inne, og en stund etterpå et lite skrik før vi fikk et glimt av en nydelig liten bylt over forhenget, og fra da av var jeg i total lykkerus.

Jeg måtte faktisk spørre anestesilegen om de hadde gitt meg noe etter at L kom ut som gjorde meg så totalt høy og lykkelig, men det hadde de altså ikke.

Lille L sover, spiser, bæsjer og gulper. Han hadde gått for mye ned i vekt da han ble veid dagen før utreise, og vi sliter litt med amminga så vi er nødt til å gi mme i tillegg til pupp. Jeg synes det er litt trist, og kjenner det river litt i stoltheta, men ungen må jo få bli mett. Og jeg gir aldri tillegg uten å ha ammet først, så jeg føler at jeg gjør det jeg kan.

Var oppe på sykehuset i går for å ta stingene og veie L, og da trådde noen barnepleiere opp for å gi meg tips i forhold til amming.

Selv de garva pleierne så at L ikke er lettamma, og at han både får dårlig tak og er litt lat i teknikken, så det var godt å høre at jeg hadde valgt riktig mtp. mme og at jeg hadde gjort ting rett. Godt for en usikker førstegangsmamma å høre det!

Har time på ammepoliklinikk på mandag, og håper på å få noen flere råd og vink. Jeg vil så gjerne amme (for det er nemlig det koseligste jeg noensinne har gjort!)!

Alt i alt har de første dagene som mamma vært travle og skumle men fullstendig strålende, og virkelig; Ingenting her i verden slår følelsen av en varm liten bylt som krøller seg sammen på brystet ditt og grynter fornøyd før han sovner med hodet helt inn i halsgropa di.

Endret 5. juni 2011 av kisskissbangbang

[Teriyaki]

Åååh..Jeg gleder meg utrolig mye når jeg leser det du skriver her!

Håper ammingen kommer i orden, men hvis ikke, så prøv å fokusere på at det er ikke verdens undergang. Lille babyen din er nok fornøyd så lenge han får mat.

Er han ellers snill og grei? Sover bra om natten?

[Gjest Alabama]