Med arving på utsida

[kisskissbangbang]

Nå er jeg mett på knekkebrød med jordbærsyltetøy og eplejuice, så mordplanene er lagt på hylla for nå.

Takker likevel for innspill og støtte, Sushi og Teriyaki! Godt å se at andre også synes det er helt greit med samboerdrap.

[Teriyaki]

Nå er jeg mett på knekkebrød med jordbærsyltetøy og eplejuice, så mordplanene er lagt på hylla for nå.

Takker likevel for innspill og støtte, Sushi og Teriyaki! Godt å se at andre også synes det er helt greit med samboerdrap.

Må man så må man!

[Sushi]

Innom med en søndagskaffe

[kisskissbangbang]

Velge mellom setefødsel og KS, hvordan gjør man det'a?

[^^Belle^^]

Å nei. De ville ikke anbefale noen av delene til deg da?

[Sushi]

Velge mellom setefødsel og KS, hvordan gjør man det'a?

Er det ikke fortsatt tid til at babyen kan snu seg? Huff, det er litt av et valg å få, ja...

[~ Angel ~]

Hei! Du har ikke lenge igjen! Så spennende

Jeg har en venninne som nettopp fikk en sønn. Han lå i setestilling, men han snudde seg til neste undersøkelse, så det gikk fint for dem

Masse lykke til unasett! Vet du kjønnet?

[Sushi]

Hvordan går det?

[Teriyaki]

Helt ærlig tror jeg at jeg ville prøvd meg på vanlig fødsel først. Man får jo ekstre hjelp og slikt under forløsningen, så. Dersom det viser seg at det ikke går, så får man jo KS. Men det er vel noe man må veie for og i mot.

[kisskissbangbang]

Å nei. De ville ikke anbefale noen av delene til deg da?

Tja, de er vel omtrent forpliktet til å komme med "vi anbefaler vaginal fødsel", men legen i dag brydde seg nesten ikke om dét engang. Her var det fullstendig opp til meg.

Er det ikke fortsatt tid til at babyen kan snu seg? Huff, det er litt av et valg å få, ja...

Nå er det vel ca. 3% sjanse for at han snur seg, og siden han aldri har hatt hodet ned mente legen at sjansen var omtrent null. Så det får bli en skikkelig deilig overraskelse, i så fall.

Hei! Du har ikke lenge igjen! Så spennende

Jeg har en venninne som nettopp fikk en sønn. Han lå i setestilling, men han snudde seg til neste undersøkelse, så det gikk fint for dem

Masse lykke til unasett! Vet du kjønnet?

Nei, nå er det sannelig ikke lenge igjen! Er kjempespent, og veldig klar for å se den lille tassen! Og ja, det blir en liten gutt.

Helt ærlig tror jeg at jeg ville prøvd meg på vanlig fødsel først. Man får jo ekstre hjelp og slikt under forløsningen, så. Dersom det viser seg at det ikke går, så får man jo KS. Men det er vel noe man må veie for og i mot.

Taakk for klem.

***

Jeg har lest MYE om keisersnitt vs. vaginal setefødsel, og til tross for at jeg er kjemperedd for KS, og veldig lei meg for at jeg går glipp av den fødselsopplevelsen jeg hadde sett sånn fram til, så har vi bestemt oss for KS.

Gutten er estimert til 4000gr ved termin, mamma gikk to uker over med alle oss søsknene, og de setter helst ikke i gang setefødsler. Vaginale setefødsler ender i 40-60% av tilfellene med akutt keisersnitt (noe jeg virkelig er redd for!), og alle undersøkelser viser at det er tryggest for barnet å komme ut via planlagt KS.

Så da blir det sånn. Kjenner at jeg ikke klarer å synes det er helt ok enda, men det kommer vel. Jeg blir jo tross alt mamma den dagen, selv om det ikke skjer akkurat på den måten jeg hadde sett for meg.

[Sushi]

Tror jeg hadde valgt det samme, selv om jeg egentlig er skeptisk til KS. Synes det høres ut som et gjennomtenkt og riktig valg!

til deg, skjønner følelsen av at det ikke blir slik du ville... Du som ikke er redd for fødsel engang, er det ikke typisk?

[kisskissbangbang]

Jeg er også skeptisk til KS (jeg har jo aldri vært redd for vanlig fødsel, mens tanken på KS har skremt vannet av meg), men det er tross alt tryggere med planlagt enn hastesnitt, og siden veldig mange vaginale setefødsler ender i haste-KS, og det faktisk er bedre for baby å komme til med KS når den ligger i sete, så var ikke valget så veldig vanskelig. Føles som det rette valget.

Hadde på ingen måte sett for meg noe annet enn vanlig vaginal fødsel med baby i hodeleie, med forjævlig smerter og intens lykke når babyen legges på brystet. Hadde gleda meg ordentlig til fødsel fra start til slutt. Så trenger å omstille hodet litt.

Og takk for klem!

Endret 12. mai 2011 av kisskissbangbang

[~ Angel ~]

Så kjekt med en liten guttetass

Det går nok fint med KS, men skjønner godt tankegangen din.

De fleste av oss går gjennom graviditeten og enten gleder seg eller psyker seg opp til fødselen og blir spente! Derfor er det kjipt når det blir slik, men gleden blir like stor og fantastisk etterpå uansett! Tenk når du får se og holde gutten deres førse gang

Masse lykke til!

[Teriyaki]

Høres ut som du har tatt det riktige valget!

Det viktigste er jo tross alt at gutten din kommet trygt ut.

Når ca. blir han forløst, da?

[Gjest Alabama]

Tror også jeg ville gått for KS i en sånn situasjon, ihvertfall når risikoen for hasteKS er så stor ved vaginal fødsel. Kanskje du får føde vaginalt neste gang?

[kisskissbangbang]

Takk for støtten, damer. Synes det er fint å høre at andre ville tatt det samme valget. det er tross alt litt skummelt å ha valgt dette sjøl, man kan jo ikke skylde på andre enn seg sjøl om det skulle gå galt på noe vis.

Han kommer 30.mai, hvis alt går etter planen. Utrolig spesielt å vite den eksakte datoen man blir mamma.

Har mange tanker og blanda følelser i forhold til dette, men åh som jeg -gleder- meg til å hilse på den lille klumpen!

Endret 13. mai 2011 av kisskissbangbang

[kisskissbangbang]

Usj. Jeg får altså ikke sove, blir bare liggende og tenke på keisersnittet. Jeg gruer meg altså noe så helt vanvittig, tanken på at noen skal skjære opp magen min mens jeg ligger der våken gir meg helt noia. Har hørt at man ofte bare tenker på skriket som skal komme, og det kombinert med at selve forløsningen skjer på nien få minutter gjør at jeg tenker at jeg kanskje klarer å beholde litt av roen til baby er ute, men så skal de faktisk sy meg igjen, og det uten at sambo sitter ved siden av meg og trøster ... Akkurat nå er alt dette her bare fryktelig skummelt, og jeg GRUER meg sånn!

[Sushi]

Du formulerer akkurat det jeg selv er redd for når det kommer til keisersnitt, så jeg aner ikke hva jeg skal si... Annet enn at jeg skjønner deg kjempegodt. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å gå helt fint, du er jo i trygge hender. Kanskje det hjelper å lese noen tråder om planlagte keisersnitt, eller snakke med noen av de som nettopp har vært gjennom det? Det virker som de fleste har hatt gode opplevelser.

[Gjest Alabama]

Skjønner at du gruer deg. Kan du ikke prøve å finne noen fine KS-historier på graviditetsforumet? Eller forhøre deg med dem som har vært gjennom det samme?

Kanskje du kan be om noe beroligende rett etter at babyen er ute? Sånn at du kan være litt døsig når de skal sy? Nei, det er kanskje kjedelig hvis du er sløv når du skal hilse på babyen..

[kisskissbangbang]

Du formulerer akkurat det jeg selv er redd for når det kommer til keisersnitt, så jeg aner ikke hva jeg skal si... Annet enn at jeg skjønner deg kjempegodt. Det eneste som er sikkert er at det kommer til å gå helt fint, du er jo i trygge hender. Kanskje det hjelper å lese noen tråder om planlagte keisersnitt, eller snakke med noen av de som nettopp har vært gjennom det? Det virker som de fleste har hatt gode opplevelser.

Jeg har brukt ganske mye tid i det siste på å google "gode ks-opplevelser" og "problemfritt ks".

For så vidt mye beroligende der, men erfaringene dreier seg mest om tiden etterpå, ikke så mye tiden på operasjonssalen.

Men igjen, når folk skriver ting som "du kjenner at det røsker og rasker i magen" så kjenner jeg at jeg blir skikkelig kvalm, kan ikke se for meg at jeg skal klare å legge bort tankene om at det faktisk har skjært meg opp og driver og roter rundt inni meg.

Skjønner at du gruer deg. Kan du ikke prøve å finne noen fine KS-historier på graviditetsforumet? Eller forhøre deg med dem som har vært gjennom det samme?

Kanskje du kan be om noe beroligende rett etter at babyen er ute? Sånn at du kan være litt døsig når de skal sy? Nei, det er kanskje kjedelig hvis du er sløv når du skal hilse på babyen..

Jeg har faktisk tenkt på det med beroligende, og tror jeg skal ta det opp med legen. Om jeg kanskje kunne fått en liten dose bare for å klare å slappe litt av. Men som du sier; jeg er virkelig ikke interessert i å bli likegyldig, sånn at mitt første ordentlige møte med babyen ikke gjør inntrykk på meg overhode, det hadde vært ordentlig trist!