Hva er det verste noen har sagt til deg.

[AnonymBruker]

"hvis du vil beholde det barnet der må du bevise for meg at du skal klare å ta vare på det, klarer du ikke det blir det ikke noe barn"

- eks 1, etter jeg fant ut at jeg var gravid og vi hadde blitt enige om å beholde det. Det ble ikke beholdt.

"hvis jeg finner smuler på benken igjen kan du forvente helvette, hvem vet hva jeg kan gjøre"

- eks stefar.

"du er ikke verdt en dritt, jeg er glad jeg var utro mot deg, og gleder meg til neste gang jeg er det"

- eks 2

[Sukkerklumpen!]

På barneskolen da jeg fikk høre at jeg var både feit og det så ut som noen hadde slått meg midt i tryne. ( Jeg er i fra Asia opprinnelig og har derfor ikke nesebein)

[AnonymBruker]

-Hvis du forteller dette til noen, kommer jeg til å komme etter deg og da kommer jeg til å drepe deg!

Sagt i fullt alvor med et blikk som fortalte at det ikke var tvil om at han mente det.

[Gjest sardintroll]

På barneskolen da jeg fikk høre at jeg var både feit og det så ut som noen hadde slått meg midt i tryne. ( Jeg er i fra Asia opprinnelig og har derfor ikke nesebein)

Fy faen! *trøste*

[Virina]

Jeg tror det verste må være da jeg var 15 år, og stemoren min påpekte hvor stygg hun syntes jeg var (rent utseendemessig). Det ga meg virkelig en knekk, og jeg skal innrømme at kommentarene fremdeles hjemsøker meg regelmessig den dag i dag.

Needless to say ble hun kastet på hodet og ræva ut av livet mitt så fort det lot seg gjøre Har hverken møtt eller snakket med henne siden, og det føles befriende.

[Gjest sardintroll]

^Good riddance! Hadde gladelig invitert henne til en runde med "knytteneven peker på".

[Virina]

^Good riddance! Hadde gladelig invitert henne til en runde med "knytteneven peker på".

Haha, ja - det må jeg innrømme hørtes litt i overkant fristende ut. Men kjenner jeg ikke er interessert i å ta i den dama med ildtang engang

[Gjest sardintroll]

Haha, ja - det må jeg innrømme hørtes litt i overkant fristende ut. Men kjenner jeg ikke er interessert i å ta i den dama med ildtang engang

Hun er nok ikke verdt det. Hun vil få sin straff.

[AnonymBruker]

Da jeg var 11 slo min far meg over ryggen og baken med et belte at jeg ikke kunne dusje eller vaske meg på en uke pga smerter når jeg fikk vann og såpe på meg. Men, han sa jo ikke noe stygt til meg så dette var kanskje litt på siden av hva TS tenkte..

[Virina]

Da jeg var 11 slo min far meg over ryggen og baken med et belte at jeg ikke kunne dusje eller vaske meg på en uke pga smerter når jeg fikk vann og såpe på meg. Men, han sa jo ikke noe stygt til meg så dette var kanskje litt på siden av hva TS tenkte..

Ofte kan handlinger såre mer enn ord, and as they say: Action speaks louder than words - så jeg føler den er "innafor". Men herlighet, må innrømme at jeg fikk svært vondt av deg nå Forferdelig å tenke på at det finnes så grusomme mennesker..

Klem til deg

[Gjest sardintroll]

Da jeg var 11 slo min far meg over ryggen og baken med et belte at jeg ikke kunne dusje eller vaske meg på en uke pga smerter når jeg fikk vann og såpe på meg. Men, han sa jo ikke noe stygt til meg så dette var kanskje litt på siden av hva TS tenkte..

Jævelig nok, ingen skulle hatt en slik oppvekst. *klemmer*

[AnonymBruker]

KJæresten min og jeg gjennom x antall år slo opp, av diverse årsaker. Jeg forteller det hjemme og blir møtt av følgende kommentar: jeg visste det kom til å skje, det var bare å vente.

Ja takk skal du f*** meg ha mamma..

Faren min snakket ikke til meg på et halvt år etter en krangel om jeg fikk bli med på en russebil, og om jeg kunne låne et lite beløp som ville bli nedbetalt med sommerjobben min. Han snakket ikke med meg på et halvt år!! Overså meg totalt, sa ikke gratulerer med dagen da jeg fylte 19, og ingenting da jeg flyttet ut den sommeren.

Nå har vi et fint forohld igjen, men at min egen far, som jeg alltid har elsket over alt på jord, er pappajente, ikke snakket til meg såret veldig.

Det var din feil at han døde! (en kommentar fra lillebror etter en krangel, en god kompis døde rett før)

Jeg var veldig tynn da jeg var yngre og tenåring, ingenting passet, måtte kjøpe bukser på barneavdelingen for at de skulle sitte. Jeg hadde ingen sykdommer eller noe, var bare veldig naturlig tynn og spiste normalt. En filletante hengte seg opp i dette, pg hver gang hun kom besøk så skulle hun kommentere hvor sykelig tynn jeg så ut, holde rundt meg og påpeke bein som stakk ut (de gjorde ikke det så veldig). Det førte til at jeg spiste mye mer, gjerne til jeg ble kvalm fordi jeg måtte bli tykkere og ikke se sykelig tynn ut, møkkakjerring

[otilie]

det må vel kanskje ha vært da jeg holdt på med en fyr, og det begynte å bli seriøst... at han fortalte meg at jeg burde vært mer lik eksen hans....

ser ikke til han noe særlig om dagen for å si det sånn...

[Mr. Jones]

mistet moren min da jeg var 17 år og gikk på VK1. den første dagen etter å ha kommet igjen på skolen (var borte i 4-5 dager for å ordne alt som skal ordne med begravelse og informasjon til etater +++ ) begynte jeg å gråte i timen, da sa læreren til meg, må du slutte å grine du gjør bar alt værre for deg selv, det finnes værre ting som kunne skjedd. har hørt mange fæle ting oppigjennom årene men den der sitter igjen som om det skulle vært sagt for 5 min siden.

Det er kanskje det verste jeg har hørt på <veldig> lenge! Fikk rett og slett støkk i magen :S Håper virkelig det går bra med deg nå da.

[Snøvott]

"Hadde jeg visst du skulle bli slik, hadde jeg faenmeg tatt abort" Sagt nesten hver gang mamma ble sint for et eller annet, og det ble hun jo ofte.

[AnonymBruker]

Mamma kalte meg hore og sa at hun syns den personen jeg hadde vokst opp til å bli var så motbydelig at hun ville ikke engang overlate meg til barnevernet, men til helvete.

Anonym poster: 29cd35fc5de867697d164e9c7c06c36b

[AnonymBruker]

Dette er en bagatell i forhold til det andre som er skrevet her inne, men hvor såret jeg ble har kanskje litt med timing å gjøre.

Fikk høre fra min far at min mor synes jeg har blitt litt stor. Ja, jeg veier 2(!) kg mer enn normalvekt ifølge BMI, og ja, jeg vet at moren min synes at jeg kunne trent litt mer. Men synes det var ydmykende at han skulle si hva min mor har sagt, enten får jeg høre det fra henne, eller så får han si hva han mener sjøl. Lite motiverende å bevege på seg for å please noen andre, og ihvertfall fordi min far må passe på min mor som synes det er fælt at jeg veier 2 kg for mye og ikke trener til maraton.

Anonym poster: 4e6b48c330cdb578ecbe1c701db9dec8

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg har fortalt det før, men min klasseforstander på barneskolen gjorde, gjennom forskjellige episoder, at jeg alltid har mislikt skolen.

Det verste eksempelet var vel den gangen min mor ville at han skulle snakke med meg fordi jeg oppførte meg ufordragelig i forhold til hennes nye kjæreste®.

Han tok meg (og ei venninne) med inn på kontoret og sa (mens han gestikulerte med armene) at:

"Hitler begynte HER og sluttet DER. For å komme dit han kom måtte han gjennom mange togstasjoner. På én av de togstasjonene er du, xxxx. Du kommer til å bli narkoman, alkoholiker og prostituert, og du har garantert fått barn før du er 16."

Jeg var 11<br /><br /> Anonym poster: 21814cd98d873758e6cd4bfd51ad5929

[Buddhahode]

Da mamma mente jeg hadde for tykke legger til å gå i kort kjole, samtidig som at jeg tydeligvis så jeg gravid ut i lange. Fikk veldig lyst til å pynte meg for barnedåp da...

[AnonymBruker]

Tar også denne som anonym;

Søsteren min er alvorlig psykisk syk med angst og suicidal. Pappan min sa en gang at det var MIn skyld at hun var det.

Tidligere samboeren min kalte meg mislykket fordi jeg ikke orket å trene etter å ha fått vite at søsteren min hadde spontanabotert.

Anonym poster: 867ae0d99ebc22f7bb1359ea88289c84