Gå til innhold

Hva er det verste noen har sagt til deg.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

En klassekamerat skrek opp i ansiktet mitt at jeg var skikkelig stygg i trynet mitt.

Det var på barneskolen, jeg var midt i puberteten, hadde verdens verste selvtillit og kunne ikke fått høre noe verre der og da...

For noen år siden fikk høre av moren min at jeg hadde fått mage. Jeg var syk både fysisk og psykisk, var for utslitt til å være ute noe særlig og jeg hadde lagt på meg litt pga antidepressivaen, men var fortsatt på grensen til undervektig.

Jeg tror egentlig hun sa det fordi hun var fortvilet og ville "skremme" meg opp av sofaen, men det var utrolig vondt å høre det fra mammaen sin når jeg selv var smertelig klar over at kroppen min forfalt, og det hjalp forøvrig ingenting.

Har også fått høre en del stygge og veldig stigmatiserende ting pga diagnosen min fra folk som jeg trodde kjente meg bedre enn som så, men det har jeg ikke lyst til å gjengi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Da jeg gikk i 2.klasse på barneskolen fikk vi oppgave i timen om å finne ut hva det dummeste man hadde gjort i livet var.

Jeg spurte moren min den kvelden hva det dummeste hun hadde gjort i livet var. Da sa hun at det var å gifte seg og få barn..................

Etter det har vi i familien gjennomgått et helvette fordi vi har ødelagt livet hennes. Er sånn enda.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver som anonym pga folk i familien kan sitte her.

Familien min har i hele livet mitt alltid inndirekte klaget på at jeg ikke er like vellykket og susksesrik som mine kusiner. Dette gjelder spessielt mormor. Jeg jobber i butikk og trives med det. Alltid får jeg nedlatene og spydige kommentarer om jeg snart skal ta meg en høyere utdannelse(jeg har en utdannelse men trivdes ikke med den) og jeg liker å spille wow (GUD FORBY!!!!) Så hver gang jeg har vært på familie middag har jeg bare lyst å gå hjem og grine. Får under hele middagen høre om hvor fantastiske og suskesrike alle mine kusiner og min bror er og at jeg burde få meg bedre jobb. Neste år gifter jeg meg og da håper jeg de kanskje holder kjeft..

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må ha vært når jeg var gravid og kjæresten sa at han likevel ikke ville flytte sammen med meg og barnet fordi jeg "gikk ham på nervene"... fordi jeg var kronisk syk.

Det endte med at jeg tok abort.

Endret av Snop
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velger å være anonym her.

Det var da jeg var ti år og mamma hadde gått fra samboeren sin fordi hun fant ut at han mishandlet meg grovt psykisk hver gang jeg var alene med ham. Mannen ble så lagt inn på psykiatrisk klinikk, og mamma sa at nå skulle det bare være henne og meg. For så å fortelle meg noen måneder senere at han skulle flytte inn igjen til oss, fordi "han hadde forandret seg" (hvilket han selvsagt ikke hadde). Jeg har aldri følt meg så fortvilet og sviktet, verken før eller siden :tristbla:

Jeg har heldigvis lagt barndommen min bak meg og lever et herlig liv i dag, til tross for at jeg måtte bygge opp selvfølelsen min helt fra scratch da jeg flyttet hjemmefra som 16-åring. Har tatt en krevende utdannelse, har en spennende jobb og fantastisk ektemann og venner, så føler meg absolutt som en vinner! :jepp:

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk høre av mamma da jeg var rundt 5 år, at hun skulle ønske hun fikk en unge som søskenbarnet mitt isteden. Som var vesentlig tøffere enn meg. Jeg var en liten redd unge. :sjenert:

Eller typen jeg hadde over en lang periode. Til slutt var jeg verken pen, smart, tynn eller veltalende nok for han. Jeg hadde også feil venner. De hadde ikke bra nok utdannelse. :klaske: Kommer aldri til å glemme når han lirte av seg " Jeg veit ikke om jeg vil være sammen med deg lenger. Du har lagt på deg så mye, og det virker ikke som du bryr deg om det" Jeg var da inne i en tøff periode med spiseforstyrrelser. Desverre for han var jeg blitt såpass sterk i meg selv, at han aldri fikk forandret meg slik han ville. Og nå kan jeg ikke annet enn å le av fyren. ;)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Dette høres kanskje ikke så grusomt ut, men det er noe jeg husker: Gikk i 5. klasse og var i garderoben etter gym. Jeg var en av de første som hadde fått hår der nede, og syns det var kjempeflaut og prøvde å skjule meg mest mulig. Dette tror jeg en annen jente i klassen merka, og når jeg kom gående ut av dusjen med et litt lite håndkle sa hun høyt "håndkledet dekker deg ikke altså, alle ser at du har hår på tissen", på en skikkelig hånlig måte. Følte meg kjempeekkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må ha vært den gangen jeg fortalte moren min hvor fantastisk snill og grei kjæresten min var, og hun svarte "han er altfor snill for deg".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

det var en gang jeg fikk slengt i tryne at jeg ikke er glad i min søster, fordi vi ikke har kommet på talfot etter en krangel for 3 år siden.

Sisters er ikke et menneske jeg orker mere drama fra eknelt og greit.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor klarte å slenge i ansiktet på meg at det var min skyld at mor og far holdt på å gå fra hverandre. :roll: Jeg har nok ikke vært det letteste barnet å ha boende hjemme, det ble bekreftet av far når jeg flytta hjemmefra, som han sa; "Jeg vil ikke at du flytter, men det er sikkert like bra at du gjør det"

yay.

edit; nå skal det sies at jeg har ett godt forhold til begge mine foreldre og jeg gleder meg til familiefeiringer

Endret av Nique
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var ganske tynn som barn, men la på meg endel i begynnelsen av puberteten. Husker vi besøkte farfaren min hvorpå han sa "jeg ser du har lagt på deg?" både mamma og pappa var der, og pappa svarte at "jo, hun har jo blitt ganske høy, de vokser fort!" for å liksom snu litt om på det. Men farfaren min sto på sitt. "Nei, jeg mener at hun har lagt på seg og blitt mye større i kroppen". IKKE gøy å høre for en 13-åring med verdens laveste selvtillit :sukk:

En annen ting jeg husker godt var da jeg var deprimert i 2.klasse på vgs. Jeg hadde absolutt null motivasjon, særlig i et par fag. Jeg hadde til da alltid vært typisk "flink pike" som hadde gjort som jeg fikk beskjed om osv. Men i spesielt et fag satt jeg kun ved datamaskinen hele tiden og gjorde alt annet en skolearbeid (gikk medielinjen, så vi hadde klasserom med hver vår data). Husker at klasseforstanderen tok meg med inn på kontoret sitt og spurte hva jeg forventet å få i karakter. "Mja. 3-er kanskje. svarte jeg litt forsiktig. "3-er? Jeg vurderer å gi deg stryk!" sa hun og ga meg et varselsbrev. Også fortalte hun at hun synes jeg var utrolig naiv og urealistisk. Hjalp ikke da jeg begynte å gråte (og jeg begynner sjelden å gråte foran andre, men kunne ikke noe for det), og hun derpå svarte: "Det hjelper ikke at du sitter her og griner, sånn er det!". Vet jo at det var ment som et "spark i ræva", men der og da var den kritikken forferdelig sårende for meg som alltid hadde vært typisk "flink".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:sjenert: Hvor du ble sikkelig lei deg. :tristbla:

"Jeg dreper deg hvis du ......" (jeg fullfører ikke setningen på grunn av anonymiteten)

Jeg ble lei meg fordi dette kom fra en person jeg var veldig glad i, og redd, fordi jeg visste at han mente det. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Det må være barndomsvenninna mi som står for den uttalesen som sårer mest. Rett og slett, siden vi har kjent hverandre siden vi var små og da er det nok mest sannsynlig sant.

Nå skal det sies at dette er noen år siden, vi begge var 18 år på det tidspunktet (er 26 nå).

Hun mente jeg forandret personlighet (til det negative) når vi drakk. Min daværende kjæreste mente det samme.

Denne uttalelsen sitter fortsatt i, og jeg har siden des vært forsiktig med alkoholinntaket. Nå kan det virke som jeg drakk "fryktelig" på den tiden, men tror ikke jeg var noe værre enn andre på min alder.

Når jeg er på fest med venninner, er de alltid ute etter å sjenke meg, "slik at det blir mer fres i meg". De argumenterer med at jeg blir så "rå" når jeg får drukket litt. Dette frister lite, for da er jeg redd for at jeg ikke skal være meg selv.

:sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, ble jo en liten smule paff og såret da min bestemor plutselig bryter ut av seg "Har du lagt på deg eller er du gravid???" For så å prøve å ro seg ut av det med den ikke særlig bedre kommentaren "toppen din var jo så avslørende". Javel, takk skal du ha. Så du synes jeg har blitt akutt feit den siste måneden og følte for å komme til bunns i årsaken...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kvinnen som fødte meg, kan ikke kalle henne mor, sa til meg på julaften "Din far er ikke din far og bare jeg vet hvem det er".

Heldigvis ble farskapstest utført da jeg var barn og de skillte lag, hun sa det bare fordi hun visste det ville såre. Etter jeg hadde bedt henne forlate rommet mitt lo hun og gikk hun til min bror og fortalte ham det samme.

God Jul

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Da moren min i bryllupet til broren min holdt en tale der hu takket broren min for at hun endelig hadde fått seg en datter. Ble litt summing i rommet og mange blikk rettet mot meg og min reaksjon. Hun oppdaget heldigvis selv at hun hadde "glemt" at hun allerede hadde en datter. Var ikke akkurat det hyggeligste å høre når jeg allerede har slitt en del med følelsen av at broren min blir favorisert. Skal innrømme at jeg aldri har kjempet så hardt for å holde igjen tårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en liste som kunne vært lang som ett vondt år...

Utrolig hva familie og andre kan få seg til å si...

Ingen vil noen gang gifte seg med deg, eller få barn med deg

Ingen kan noen gang holde ut med deg

Du skulle aldri vært født

Skulle ønske du var som din bror han er.... bla bla bla

kunne fortsatt i det uendelige... utrolig hva alkoholikker kan si til sitt barn...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...