Kjærligheten

[Steinar40]

Ingen damen trenger å styres eller bestemmes over. I et parforhold så er man to individer som lever sammen. Man lever sammen, men man har likevel hvert sitt liv. Et hvert parforhold er uforpliktende, og med det mener jeg at begge parter står fritt til å avslutte det når som helst. Dette skjer også i de aller fleste forhold, det er ikke så mange parforhold som varer livet ut, men de er da ikke bortkastet likevel? Det som er bortkastet er å kaste bort tiden på å sitte på gjerdet når man heller kunne ha opplevd så mye spennende i mellomtiden. Å miste noe er ikke noe verre enn å aldri ha hatt det, det bare føles sånn akkuratt der og da. Det viktigste er å få mest mulig ut av tiden mens man er på jorda, vi har så liten tid her, og vi vet aldri når det er slutt, så hvorfor gå rundt å tenke på alle farene og alt som kan gå galt. Det er mye som kan gå galt og mye som vil gå galt, men det er vel ikke dette vi skal fokusere på?

Uforpliktende parforhold? Det vil fungere dårlig for de aller fleste. Dette vil bare medføre usikkerhet.

Kanskje du kan forklare hva meningen med et parforhold er i følge deg?

Du mener altså at man skal bo i sammen til du ikke gidder det mer, så hva var da meningen med det - og parforholdet - egentlig?

Da kunne du like godt bare ha vært singel hele tiden. Som du tydeligvis egentlig ønsker.

[Gjest AnonymBruker]

Uforpliktende parforhold? Det vil fungere dårlig for de aller fleste. Dette vil bare medføre usikkerhet.

Kanskje du kan forklare hva meningen med et parforhold er i følge deg?

Du mener altså at man skal bo i sammen til du ikke gidder det mer, så hva var da meningen med det - og parforholdet - egentlig?

Da kunne du like godt bare ha vært singel hele tiden. Som du tydeligvis egentlig ønsker.

De fleste parforhold tar jo slutt en gang. Noen gifter seg og holder sammen livet ut, men dette blir bare mer og mer uvanlig. Med uforpliktende mener jeg at man når som helst kan avslutte forholdet. Noe en av partene nesten alltid ender opp med i et parforhold. Du kan godt gå inn i et par forhold med håp og tro om at det varer livet ut, men sannheten er at dette er langt fra sikkert, så da blir det dumt å gå rundt å bekymre seg for at det ikke varer livet ut. Bedre å ikke tenke så mye, også heller nyte et mens de varer. Du har aldri noen garanti, dessuten kan det hende det er du som er møkk lei av partneren din om ti år og da skal du jammen være glad for at du ikke er forpliktet livet ut. Det er nok ikke så enkelt som at man elsker hverandre heller, folk forandrer seg, og noen ganger går man rett og slett lei. Spesiellt om man har en sjalu og kontrollerende partner.

[Steinar40]

De fleste parforhold tar jo slutt en gang. Noen gifter seg og holder sammen livet ut, men dette blir bare mer og mer uvanlig. Med uforpliktende mener jeg at man når som helst kan avslutte forholdet. Noe en av partene nesten alltid ender opp med i et parforhold. Du kan godt gå inn i et par forhold med håp og tro om at det varer livet ut, men sannheten er at dette er langt fra sikkert, så da blir det dumt å gå rundt å bekymre seg for at det ikke varer livet ut. Bedre å ikke tenke så mye, også heller nyte et mens de varer. Du har aldri noen garanti, dessuten kan det hende det er du som er møkk lei av partneren din om ti år og da skal du jammen være glad for at du ikke er forpliktet livet ut. Det er nok ikke så enkelt som at man elsker hverandre heller, folk forandrer seg, og noen ganger går man rett og slett lei. Spesiellt om man har en sjalu og kontrollerende partner.

hehe Med din innstilling kan jeg bare anbefale deg å være singel hele livet.

Det nytter ikke å gå inn i et parforhold uten at begge satser på at det skal vare livet ut.

Blir det ikke sånn, så blir det ikke sånn, men målet må være livsvarig - ikke fengsel altså

Men uten den rette innstillingen så koster det rett og slett mye mer enn det smaker.

Veldig artig å binde opp noen millioner i bolig etc. og så tenke at dette tar nok slutt snart. Nei, da ble det ikke inngått mange parforhold.

[Gjest Eurodice]

Steinar, med alle dine reservasjoner og forbehold mot å inngå et kjærlighetsforhold, er jeg villig til å vedde alt jeg eier på at du aldri kommer til å si som i et meget kjent skuespill av Ibsen: ...og seilte jeg enn min skute på grunn, så var det dog deilig å fare...

Endret 25. juni 2010 av Belladonna

[Steinar40]

Steinar, med alle dine reservasjoner og forbehold mot å inngå et kjærlighetsforhold, er jeg villig til å vedde alt jeg eier på at du aldri kommer til å si som i et meget kjent skuespill av Ibsen: ...og seilte jeg enn min skute på grunn, så var det dog deilig å fare...

Nei, det har du selvfølgelig helt rett i. Og der ute i den store virkeligheten er det ikke mange som vil si det heller. Ikke engang Ibsen selv ville sagt det. Det høres flott ut, men det er fri fantasi.

Kjærligheten blir altså for romantisert. Og de største synderne er filmindustrien og alle forfattere av romantisk litteratur - inklusive alle såkalte dame-blader etc.

Dermed får mange et helt urealistisk bilde, og ikke minst helt urealistiske forventinger til kjærligheten. Dette er ikke sunt.

[Cannavaro]

Kjærligheten blir altså for romantisert. Og de største synderne er filmindustrien og alle forfattere av romantisk litteratur - inklusive alle såkalte dame-blader etc.

Da mener du isåfall kjærlighet mellom 2 mennesker eller et "romantisk" parforhold !!??

Kjærlighet er tross alt et vidt begrep - det favner om svært mye i livet. Jeg beskrev tidligere hva jeg mener kjærlighet er.

Romantisk kjærlighet kan kanskje være overfladisk for de som ser den på "utsiden", men ekte og nær for de som opplever den.

I alle kjærlighetsforhold vil det være noen som er villig til å gi og dele av seg selv. Opplevelsen av kjærlighet vil da være forskjellig siden alle mennesker har sine selvstendige tanker og følelser. I dette perspektivet er det viktig å respektere følelsene. Jeg tror nemlig det er viktig dersom man vil oppleve og dele god kjærlighet med et annet mennseke at man er åpen i sinn, har respekt for hverandre og har offervilje.

Hvor romantisk det skal bli er avhengig av inntrykk og opplevelse. Kvinner har generelt en bedre utviklet hjernehalvdel for disse sansene og derfor lever forfattere og filmindustri godt av dette. Men, ingen (heller ikke menn) tar skade av å lese eller se hvor flott kjærligheten kan være mellom 2 mennesker.

[Steinar40]

Da mener du isåfall kjærlighet mellom 2 mennesker eller et "romantisk" parforhold !!??

Kjærlighet er tross alt et vidt begrep - det favner om svært mye i livet. Jeg beskrev tidligere hva jeg mener kjærlighet er.

Ja, jeg tenker her på såkalt "romantisk" kjærlighet imellom 2 mennesker.

Som jeg ser det finnes det hovedsaklig 2 typer kjærlighet. Den første er da altså "romantisk" kjærlighet. Og den andre er foreldres kjærlighet til sine barn. Den siste varianten behøver forøvrig ikke være gjensidig.

Romantisk kjærlighet kan kanskje være overfladisk for de som ser den på "utsiden", men ekte og nær for de som opplever den.

I alle kjærlighetsforhold vil det være noen som er villig til å gi og dele av seg selv. Opplevelsen av kjærlighet vil da være forskjellig siden alle mennesker har sine selvstendige tanker og følelser. I dette perspektivet er det viktig å respektere følelsene. Jeg tror nemlig det er viktig dersom man vil oppleve og dele god kjærlighet med et annet mennseke at man er åpen i sinn, har respekt for hverandre og har offervilje.

Hvor romantisk det skal bli er avhengig av inntrykk og opplevelse. Kvinner har generelt en bedre utviklet hjernehalvdel for disse sansene og derfor lever forfattere og filmindustri godt av dette. Men, ingen (heller ikke menn) tar skade av å lese eller se hvor flott kjærligheten kan være mellom 2 mennesker.

Joda, kjærligheten kan sikkert i mange tilfeller være flott mellom 2 mennesker. Men problemet med all denne over-romantiseringen som vi blir hjernevasket med av media i våre dager, er at mange folk får helt urealistiske forventninger til parforholdet og kjærligheten.

Et parforhold vil stort sett bestå av mer eller mindre kjedelige hverdager, der den ene dagen er den andre lik. Det er heller ikke realistisk at man skal gå rundt å føle seg forelsket hele livet. Denne rusen er ikke normal (i lengden).

Jeg mener faktisk at et parforhold der partene er gode venner og klarer å samarbeide på en positiv måte i sammen, bør være godt nok. Noe annet er helt urealistisk.

[Lizzee]

Joda, kjærligheten kan sikkert i mange tilfeller være flott mellom 2 mennesker. Men problemet med all denne over-romantiseringen som vi blir hjernevasket med av media i våre dager, er at mange folk får helt urealistiske forventninger til parforholdet og kjærligheten.

Et parforhold vil stort sett bestå av mer eller mindre kjedelige hverdager, der den ene dagen er den andre lik. Det er heller ikke realistisk at man skal gå rundt å føle seg forelsket hele livet. Denne rusen er ikke normal (i lengden).

Jeg mener faktisk at et parforhold der partene er gode venner og klarer å samarbeide på en positiv måte i sammen, bør være godt nok. Noe annet er helt urealistisk.

Men det er jo når man har realistiske forventninger, tar av seg de rosa brillene og møter hverdagene sammen at kjærligheten blir flott!!

Jeg tror ikke at noen går rundt og er forelsket i hverandre hele tiden. Men at man i løpet av mange år kan oppleve at man blir forelsket igjen. I forhold går det opp og ned. Man kan oppleve perioder med konflikter og kriser - for så å finne ut av det og få en vanlig hverdag igjen. Man kan reise på en ferietur hvor man har masse tid til hverandre og opplever forelskelse igjen. Skal man klare å holde sammen igjennom tykt og tynt i mange år så må man ha et forhold hvor det ligger kjærlighet i bunnen. Om man har et veldig praktisk forhold, romantisk forhold, et forhold med mye drama osv - det ha vel mest med personlighetene til menneskene som er sammen å gjøre.

Jeg tror ikke at en mer romantisk person har større evne til å føle kjærlighet enn en praktisk anlagt person. Jeg var i en tid i sammen med en veldig romantisk mann - men jeg føler meg mer elsket av den mannen jeg er sammen med i dag. Han er ikke så veldig romantisk, men opptatt av at vi skal ha det trygt og godt, og at livet vårt skal fungere, at vi samarbeider og er et godt team!!

Hverdagskjærligheten er den viktigste - rosebuketter i begynnelsen av et forhold kan hvem som helst få til!!

[Steinar40]

Men det er jo når man har realistiske forventninger, tar av seg de rosa brillene og møter hverdagene sammen at kjærligheten blir flott!!

Jeg tror ikke at noen går rundt og er forelsket i hverandre hele tiden. Men at man i løpet av mange år kan oppleve at man blir forelsket igjen. I forhold går det opp og ned. Man kan oppleve perioder med konflikter og kriser - for så å finne ut av det og få en vanlig hverdag igjen. Man kan reise på en ferietur hvor man har masse tid til hverandre og opplever forelskelse igjen. Skal man klare å holde sammen igjennom tykt og tynt i mange år så må man ha et forhold hvor det ligger kjærlighet i bunnen. Om man har et veldig praktisk forhold, romantisk forhold, et forhold med mye drama osv - det ha vel mest med personlighetene til menneskene som er sammen å gjøre.

Jeg tror ikke at en mer romantisk person har større evne til å føle kjærlighet enn en praktisk anlagt person. Jeg var i en tid i sammen med en veldig romantisk mann - men jeg føler meg mer elsket av den mannen jeg er sammen med i dag. Han er ikke så veldig romantisk, men opptatt av at vi skal ha det trygt og godt, og at livet vårt skal fungere, at vi samarbeider og er et godt team!!

Hverdagskjærligheten er den viktigste - rosebuketter i begynnelsen av et forhold kan hvem som helst få til!!

Akkurat som jeg skulle sagt det selv

En passende dame som forstår hva du har forstått, hun er for meg :rødme:

Forutsatt at hun ikke allerede er opptatt selvfølgelig!

Den feilen skal jeg ikke gjøre om igjen.

[Gjest AnonymBruker]

hehe Med din innstilling kan jeg bare anbefale deg å være singel hele livet.

Det nytter ikke å gå inn i et parforhold uten at begge satser på at det skal vare livet ut.

Blir det ikke sånn, så blir det ikke sånn, men målet må være livsvarig - ikke fengsel altså

Men uten den rette innstillingen så koster det rett og slett mye mer enn det smaker.

Veldig artig å binde opp noen millioner i bolig etc. og så tenke at dette tar nok slutt snart. Nei, da ble det ikke inngått mange parforhold.

Takk i like måte du. Jeg trenger nok ikke å være singel hele livet, for jeg er åpen for å både gå inn i forhold med storm og bevisst på at jeg kan leve videre om det skule vise seg at forholdet ikke ble helt sånn jeg hadde håpet og tenkt. Jeg er rett og slett i stand til å både nyte de tingene som går bra, og å kunne reise meg igjen dersom alt skulle falle i grus.

Jeg ser på det å kjøpe bolig som en investering, og om det verste skulle skje og man må selge, så kan man selge med gevinst om man har gjort et lurt trekk i utgangspunktet. Jeg er alt for rastløs til å bo i samme huset hele livet uansett, så om jeg kjøper og selger sammen med en fyr eller alene spiller liten rolle. Det er vel ingen som går inn i et forhold og tenker at dette snart tar slutt, likevel gjør de aller fleste forhold det, og hvis man skal beskytte seg så til de grader mot å bli dumpet får man heller være singel. I illegg har du alt for lave krav til et parforhold. Hvis man skal kunne holde et parforhold i livet må man oppleve spenning og gode opplevelser både i og utenfor parforholdet. Man trenger rett og slett gode opplevelser både sammen og hver for seg. Man trenger ikke å la den grå hverdagen krype seg på alt for fort. Man kan rett og slett bevare spenninger ved å overaske den andre med middag, og turer, og ikke minst ta noen turer hver for seg så man rekker å savne hverandre litt. I starten av et forhold er man stort sett oppslukt av hverandre, etter noen måneder dabber dette av og man har behov for litt mer krydder i hverdagen og sånn. Det er da det er viktig å krydre.

[Steinar40]

Takk i like måte du. Jeg trenger nok ikke å være singel hele livet, for jeg er åpen for å både gå inn i forhold med storm og bevisst på at jeg kan leve videre om det skule vise seg at forholdet ikke ble helt sånn jeg hadde håpet og tenkt. Jeg er rett og slett i stand til å både nyte de tingene som går bra, og å kunne reise meg igjen dersom alt skulle falle i grus.

Greit nok, men utgangspunktet MÅ være at det skal vare livet ut. Det kalles å satse. I mine øyne satser man ALT eller ingenting. Ellers blir riskene for store.

Jeg ser på det å kjøpe bolig som en investering, og om det verste skulle skje og man må selge, så kan man selge med gevinst om man har gjort et lurt trekk i utgangspunktet.

Det finnes ingen garanti for å kunne selge med gevinst når man må selge. Dessuten er det mye bråk med å måtte flytte. Flytte når det passer blir noe helt annet.

Jeg er alt for rastløs til å bo i samme huset hele livet uansett, så om jeg kjøper og selger sammen med en fyr eller alene spiller liten rolle.

Det høres slitsomt ut.

Det er vel ingen som går inn i et forhold og tenker at dette snart tar slutt, likevel gjør de aller fleste forhold det, og hvis man skal beskytte seg så til de grader mot å bli dumpet får man heller være singel.

Det er lett å få inntrykket av at du tenker sånn. Jeg hadde aldri satset på ei dame hvis hun ikke satset ALT selv.

I tillegg har du alt for lave krav til et parforhold. Hvis man skal kunne holde et parforhold i livet må man oppleve spenning og gode opplevelser både i og utenfor parforholdet. Man trenger rett og slett gode opplevelser både sammen og hver for seg. Man trenger ikke å la den grå hverdagen krype seg på alt for fort. Man kan rett og slett bevare spenninger ved å overaske den andre med middag, og turer, og ikke minst ta noen turer hver for seg så man rekker å savne hverandre litt. I starten av et forhold er man stort sett oppslukt av hverandre, etter noen måneder dabber dette av og man har behov for litt mer krydder i hverdagen og sånn. Det er da det er viktig å krydre.

Krydre er greit nok. Men det spørs altså på hvor mye krydder den andre parten må ha. Problemet er at et urealistisk (egoistisk) menneske aldri blir fornøyd, og dermed forferdelig kravstor og slitsom. Det fungerer ikke i lengden. Dessuten er det ikke kjærlighet å bare kreve heller.

[Gjest Eurodice]

Greit nok, men utgangspunktet MÅ være at det skal vare livet ut. Det kalles å satse. I mine øyne satser man ALT eller ingenting. Ellers blir riskene for store.

ALT eller INTET. Halvglemte sitater fra Ibsens "Brand" rinner meg stadig i hu, som man sier, når jeg leser det du skriver. En kompromissets mann er du definitivt ikke .

[Gjest AnonymBruker]

På meg virker det som du ikke er villig til å gi eller tilføre henne noe som helst Steinar. Tror du har et ganske urealistisk syn på hva et forhold her. Tror du tror ting går av seg selv bare ved å sitte hjemme og dille med hverandre og la alt annet skure og gå. Hver gang noen nevner noe om hva som skal til for at et forhold skal fungere begynner du bare å bable om at det må gå beggge veier. Du er jo selvsagt at ting skal gå begge veier, men mitt inntrykk er at du ikke er villig til å løfte en finger i det hele tatt for å jobbe litt og tilpasse deg en kvinne. Du skal bestemme hva slags klær hun skal gå i, ikke får hun dra på ferie uten deg, ikke får hun gå på fester, ikke får hun prioritere jobb, hobbyer eller venner av og til. ALT skal handle om deg? Å gå inn i et forhold med deg er jo mentalt selvmord.

[Gjest AnonymBruker]

På meg virker det som du ikke er villig til å gi eller tilføre henne noe som helst Steinar. Tror du har et ganske urealistisk syn på hva et forhold her. Tror du tror ting går av seg selv bare ved å sitte hjemme og dille med hverandre og la alt annet skure og gå. Hver gang noen nevner noe om hva som skal til for at et forhold skal fungere begynner du bare å bable om at det må gå beggge veier. Du er jo selvsagt at ting skal gå begge veier, men mitt inntrykk er at du ikke er villig til å løfte en finger i det hele tatt for å jobbe litt og tilpasse deg en kvinne. Du skal bestemme hva slags klær hun skal gå i, ikke får hun dra på ferie uten deg, ikke får hun gå på fester, ikke får hun prioritere jobb, hobbyer eller venner av og til. ALT skal handle om deg? Å gå inn i et forhold med deg er jo mentalt selvmord.

what (s)he said

[Steinar40]

På meg virker det som du ikke er villig til å gi eller tilføre henne noe som helst Steinar. Tror du har et ganske urealistisk syn på hva et forhold her. Tror du tror ting går av seg selv bare ved å sitte hjemme og dille med hverandre og la alt annet skure og gå. Hver gang noen nevner noe om hva som skal til for at et forhold skal fungere begynner du bare å bable om at det må gå beggge veier. Du er jo selvsagt at ting skal gå begge veier, men mitt inntrykk er at du ikke er villig til å løfte en finger i det hele tatt for å jobbe litt og tilpasse deg en kvinne. Du skal bestemme hva slags klær hun skal gå i, ikke får hun dra på ferie uten deg, ikke får hun gå på fester, ikke får hun prioritere jobb, hobbyer eller venner av og til. ALT skal handle om deg? Å gå inn i et forhold med deg er jo mentalt selvmord.

Det var da voldsomt! hehe

Kjærligheten må være gjensidig har jeg skrevet hele tiden. Det betyr at jeg må tilpasse meg henne og hun meg. Og altså kan ikke hun heller leve som hun er singel og bare gjøre akkurat som hun selv vil.

[Gjest AnonymBruker]

Det var da voldsomt! hehe

Kjærligheten må være gjensidig har jeg skrevet hele tiden. Det betyr at jeg må tilpasse meg henne og hun meg. Og altså kan ikke hun heller leve som hun er singel og bare gjøre akkurat som hun selv vil.

Klart hun kan gjøre som hun selv vil. Du kan mene noe om ting og du kan fortelle hva du liker og ikke liker, men det er hun som bestemmer over seg seg, og du bestemmer over deg.

[Steinar40]

Klart hun kan gjøre som hun selv vil. Du kan mene noe om ting og du kan fortelle hva du liker og ikke liker, men det er hun som bestemmer over seg seg, og du bestemmer over deg.

Har du hørt om å vise hensyn og samarbeide?

Hvis begge skal gjøre akkurat som de selv vil, så blir det bare som at 2 single tilfeldigvis bor i sammen. Det har ingenting med kjærlighet å gjøre.

[Gjest Bond]

Tråden ryddet

Bond, mod

[Gjest Bond]

Tråden delt - diskusjonen om golddiggers kan finnes her

Bond, mod

[Gjest AnonymBruker]

Har du hørt om å vise hensyn og samarbeide?

Hvis begge skal gjøre akkurat som de selv vil, så blir det bare som at 2 single tilfeldigvis bor i sammen. Det har ingenting med kjærlighet å gjøre.

Skjønner ikke poenget med å nekte hverandre alt mulig jeg. Hvis man ikke tåler at et annet menneske har sine egne interesser og sitt eget liv må det vel være bedre å være singel.