Kjærligheten

[Steinar40]

Du store min... evner du aldri å holde smella????

Her beskrives personlige følelser (på svært godt og nært vis) av et menneske som åpenbart er voksent, selvstendig og ikke minst har opplevd litt av hvert på det personlige plan og har tatt aktivt stilling til alle opplevelser og erfaringer - og DU med norsk rekord i snever livsanskuelse VÅGER å ymte frempå med en slags moralisering og rådgiving om at det ikke er sunt om det ikke er gjegjeldt.

Djeeezes hvor frekk er det mulig å bli? Skjerp deg!

Hva er frekt med det?

Kjærlighet som ikke blir gjengjeldt er ikke sunn. Det er ikke noe moralisering eller råd, det er bare rene fakta.

Og jeg mente ikke at 'Strenge Frk.Gerd' har slike problemer.

[Steinar40]

Ehhh.... jeg tror ikke følelser og kjærlighet må bli gjengjeldt på samme måte jeg. Jeg tror heller ikke at det er mulig å elske noen på samme måte som vedkommende elsker en.

Nei, alle er mer eller mindre ulike. Og kvinner og menn er ofte enda mer ulike. Men det er ikke sunt å elske noen som ikke gir noe tilbake, vil jeg påstå. Ikke er det mulig i lengden heller - uten å være et helgen.

[Nuith]

Kjærlighet som ikke blir gjengjeldt er da like sunn som kjærlighet som blir gjengjeldt.

Det er ikke i kjærligheten eventuelle "usunne" sider ligger, men i hvordan man behandler denne ugjengjeldte kjærligheten. Obsessions er ikke det samme som kjærlighet. Å la seg utnytte er ikke det samme som kjærlighet. Å være en dørmatte er ikke det samme som kjærlighet.

Kun ugjengjeldt kjærlighet i seg selv, har ikke andre negative komponenter i seg enn en viss tristhet over at man ikke har klart å kapre den utkårede.

[Steinar40]

Kjærlighet som ikke blir gjengjeldt er da like sunn som kjærlighet som blir gjengjeldt.

Det er ikke i kjærligheten eventuelle "usunne" sider ligger, men i hvordan man behandler denne ugjengjeldte kjærligheten. Obsessions er ikke det samme som kjærlighet. Å la seg utnytte er ikke det samme som kjærlighet. Å være en dørmatte er ikke det samme som kjærlighet.

Kun ugjengjeldt kjærlighet i seg selv, har ikke andre negative komponenter i seg enn en viss tristhet over at man ikke har klart å kapre den utkårede.

Mener du altså at det ikke finnes ugjengjeldt kjærlighet i et parforhold? Og at det ikke er negativt og usunt?

Endret 30. juni 2010 av Steinar40

[Lizzee]

Kjærlighet som ikke blir gjengjeldt er da like sunn som kjærlighet som blir gjengjeldt.

Det er ikke i kjærligheten eventuelle "usunne" sider ligger, men i hvordan man behandler denne ugjengjeldte kjærligheten. Obsessions er ikke det samme som kjærlighet. Å la seg utnytte er ikke det samme som kjærlighet. Å være en dørmatte er ikke det samme som kjærlighet.

Kun ugjengjeldt kjærlighet i seg selv, har ikke andre negative komponenter i seg enn en viss tristhet over at man ikke har klart å kapre den utkårede.

Men i et parforhold er det vel rimelig håpløst å få til noe godt hvis det bare er den ene som føler kjærlighet! Da vil det bli feil balanse og usunt.

Å føle stor kjærlighet for andre personer som ikke nødvendigvis føler det samme tilbake er noe helt annet.

Men jeg trodde vel det var kjærlighet mellom mann og kvinne vi primært diskuterte her, og da er det mest nærliggende å tenke kjærlighet i parforhold.

[Nuith]

Joda, jeg tror gjerne at det finnes ugjengjeldt kjærlighet i mange parforhold. Men jeg tror ikke at det at kjærligheten i et parforhold er ugjengjeldt, eller at den er skjevfordelt (en part elsker partneren høyere enn den andre gjør), I SEG SELV er problemet.

Hvordan folk oppfatter og forholder seg til omgivelsene er noe de selv velger; noen velger en "negativ og usunn" innstilling dersom de havner i en slik situasjon, andre (de fleste, tror jeg!) velger en positiv innstilling - jeg har innsett at dette går over din fatteevne, men det er faktisk mulig.

[Nuith]

Men i et parforhold er det vel rimelig håpløst å få til noe godt hvis det bare er den ene som føler kjærlighet! Da vil det bli feil balanse og usunt.

Å føle stor kjærlighet for andre personer som ikke nødvendigvis føler det samme tilbake er noe helt annet.

Men jeg trodde vel det var kjærlighet mellom mann og kvinne vi primært diskuterte her, og da er det mest nærliggende å tenke kjærlighet i parforhold.

Ugjengjeldt kjærlighet i et parforhold vil somoftest si at en av partene har mistet følelsene for den andre. Noen forhold havarerer på dette punktet, i andre forhold jobber man med saken, man finner ut hvorfor følelsene er borte og hva man kan gjøre for å få dem tilbake, og i de aller fleste tilfeller av forhold er følelsene har forsvunnet men man velger å jobbe med det, så kommer følelsene tilbake og forholdet fortsetter - utifra hva jeg har blitt fortalt, er slike forhold gjerne sterkere og mer fylt av kjærlighet etter krisen enn de var før det hendte.

Synes du det er USUNT å kjempe for et forhold (ofte et langvarig ekteskap med barn involvert)?

[Steinar40]

Joda, jeg tror gjerne at det finnes ugjengjeldt kjærlighet i mange parforhold. Men jeg tror ikke at det at kjærligheten i et parforhold er ugjengjeldt, eller at den er skjevfordelt (en part elsker partneren høyere enn den andre gjør), I SEG SELV er problemet.

Hvordan folk oppfatter og forholder seg til omgivelsene er noe de selv velger; noen velger en "negativ og usunn" innstilling dersom de havner i en slik situasjon, andre (de fleste, tror jeg!) velger en positiv innstilling - jeg har innsett at dette går over din fatteevne, men det er faktisk mulig.

Ja, det går faktisk over min fornufts-fatteevne å kunne innse hva som vil være positivt og sunt med en kjærlighet som ikke er gjengjeldt i et parforhold.

Og hvis du altså ikke tror at ugjengjeldt kjærlighet i et parforhold I SEG SELV er problemet - hva tror DU da problemet er?

[Lizzee]

Ugjengjeldt kjærlighet i et parforhold vil somoftest si at en av partene har mistet følelsene for den andre. Noen forhold havarerer på dette punktet, i andre forhold jobber man med saken, man finner ut hvorfor følelsene er borte og hva man kan gjøre for å få dem tilbake, og i de aller fleste tilfeller av forhold er følelsene har forsvunnet men man velger å jobbe med det, så kommer følelsene tilbake og forholdet fortsetter - utifra hva jeg har blitt fortalt, er slike forhold gjerne sterkere og mer fylt av kjærlighet etter krisen enn de var før det hendte.

Synes du det er USUNT å kjempe for et forhold (ofte et langvarig ekteskap med barn involvert)?

Nå er det ikke jeg som har sagt at noe er usunt i utgangspunktet her...

Når det gjelder det siste du sprø om så spør du rette person!!! Jeg har ikke bare kjempet for et forhold. Jeg valgte også å flytte sammen med barnas far igjen (etter et års samlivsbrudd) for å gjøre alt jeg kunne for å få til forholdet og skape en god familie for barna mine. Så jeg har kjempet for kjærligheten, for forhold og for at barna mine skulle få ha en mor og far som var glad i hverandre. Og det syntes jeg var en veldig riktig og SUNN ting å gjøre.

Men jeg tror ikke at det at kjærligheten i et parforhold er ugjengjeldt, eller at den er skjevfordelt (en part elsker partneren høyere enn den andre gjør), I SEG SELV er problemet.

Du er inne på noe her...Derfor er jeg også veldig enig med Bernina som sier:

Ehhh.... jeg tror ikke følelser og kjærlighet må bli gjengjeldt på samme måte jeg. Jeg tror heller ikke at det er mulig å elske noen på samme måte som vedkommende elsker en.

Med ugjengjeldt kjærlighet så tolker jeg det som at det ikke blir gjendgjeldt i det hele tatt slik at man ikke har innledet noe forhold en gang. At man elsker (er forelsket) i en som ikke føler noe tilbake, og da blir det ikke noe forhold, bare kjærlighetssorg.

I et parforhold er det jo anderledes. Mister den ene følelsene og ikke vil jobbe for forholdet så nytter det ikke hvor enn mye den andre føler av kjærlighet. Også mener jeg at man aldri kan føle helt likt. Og følelsene vil også tidvis gå i bølgedaler. Innimellom blir man jo dødsforelsket i hverandre igjen og det er kjempedeilig!! Det er også kjempeherlig å finne tilbake til hverandre etter en krise. Og viljen til å finne tilbake og løse problemet har man vel nettopp fordi det er kjærlighet der.

Endret 30. juni 2010 av Lizzee

[Steinar40]

Synes du det er USUNT å kjempe for et forhold (ofte et langvarig ekteskap med barn involvert)?

Det er direkte usunt hvis man kjemper alene og ikke kommer noen som helst vei med det, ja.

[Steinar40]

Og viljen til å finne tilbake og løse problemet har man vel nettopp fordi det er kjærlighet der.

Skal vel kanskje ikke akkurat undervurdere betydningen (motivasjonen) som felles mindreårige barn gir heller?

[Lizzee]

Og hvis du altså ikke tror at ugjengjeldt kjærlighet i et parforhold I SEG SELV er problemet - hva tror DU da problemet er?

Den der stusset jeg også litt over.

Er det årsaken til at den ene slutter å føle kjærlighet som er problemet?

For meg kan det like gjerne være at mangelen på kjærlighet fører til at noen gjør handlinger som ødelegger for forholdet som omvendt. (her snakker vi høna og egget) Også kan man kanskje jobbe med denne handlingen da for å få tilbake kjærligheten. Men åkke som så har kjærligheten til den ene dabbet av eller blitt borte. Og det i seg selv er et problem!

Jeg tror Nuith tar utgangspunkt i at begge parter har følt kjærlighet for hverandre og er i et forhold, også er det noe som endres for en av partene eller i forholdet som gjør at følelsene kjølner for en av dem. Og da blir det dette noe som er hovedproblemet.

Men det kan like gjerne være at to personer har forskjellige forestillinger om hva kjærlighet er og at det i utgangspunktet er slik at den ene føler mer enn den andre. På sikt blir det feil - hvis det ikke er så at dette paret synes det er greit da. Eller tror det vil endres over tid.

[Lizzee]

Skal vel kanskje ikke akkurat undervurdere betydningen (motivasjonen) som felles mindreårige barn gir heller?

Det har du helt helt rett i.

Det er utrolig hva man gjør for de barna.... :gjeiper:

Men hadde eksen min vært en drittsekk jeg egentlig ikke brydde meg om så hadde jeg ikke satset igjen. Og hadde vi ikke hatt barna så hadde nok mitt liv tatt en helt annen retning!

Det er mange faktorer som spiller inn!

[Steinar40]

Men det kan like gjerne være at to personer har forskjellige forestillinger om hva kjærlighet er og at det i utgangspunktet er slik at den ene føler mer enn den andre. På sikt blir det feil - hvis det ikke er så at dette paret synes det er greit da. Eller tror det vil endres over tid.

Ja, jeg tenker at problemene blir alvorlig når den ene parten føler at h*n gir mye men ikke får nok tilbake over en lengre tidsperiode. Og at det er umulig å kommunisere (som å snakke til veggen) problemene til den andre parten, slik at det medfører en positiv endring. Da går det stort sett til helvete i dagens samfunn, vil jeg tro. Før var det nok vanligere å bare gi opp i stedet, men i dag har mange større krav og dermed behov.

[Bernina]

Ja, jeg tenker at problemene blir alvorlig når den ene parten føler at h*n gir mye men ikke får nok tilbake over en lengre tidsperiode. Og at det er umulig å kommunisere (som å snakke til veggen) problemene til den andre parten, slik at det medfører en positiv endring. Da går det stort sett til helvete i dagens samfunn, vil jeg tro. Før var det nok vanligere å bare gi opp i stedet, men i dag har mange større krav og dermed behov.

Det var vel før i tiden vanlig å holde sammen?

Da tenker jeg på generasjonen til mine besteforeldre (de er begge over 90).

I dag er det større krav og behov. Men disse kravene og behovene kan føre til at vi både går fra hverandre og at vi har behov for å holde sammen uansett. Det er jo de som pga omgivelser, status og økonomi ikke går fra hverandre. De beholder fasaden. Hadde aldri gått med meg.

[Steinar40]

Det var vel før i tiden vanlig å holde sammen?

Da tenker jeg på generasjonen til mine besteforeldre (de er begge over 90).

I dag er det større krav og behov. Men disse kravene og behovene kan føre til at vi både går fra hverandre og at vi har behov for å holde sammen uansett. Det er jo de som pga omgivelser, status og økonomi ikke går fra hverandre. De beholder fasaden. Hadde aldri gått med meg.

Ja, jeg ser at jeg uttrykte meg noe uklart. Jeg mente at man ga opp på den måten at man aksepterte at det ikke kom til å bli noe bedre, og dermed holdt i sammen allikevel. Det er lettere å overleve når man aksepterer sin egen situasjon på en måte.

Og du har helt sikkert rett i at mange holder i sammen i dag også pga status og økonomi etc. Vi lever i et materialistisk, (u)praktisk og overfladisk samfunn. Og det er jo ikke akkurat veldig praktisk å måtte flytte på seg heller.

[Bernina]

Den der stusset jeg også litt over.

Er det årsaken til at den ene slutter å føle kjærlighet som er problemet?

For meg kan det like gjerne være at mangelen på kjærlighet fører til at noen gjør handlinger som ødelegger for forholdet som omvendt. (her snakker vi høna og egget) Også kan man kanskje jobbe med denne handlingen da for å få tilbake kjærligheten. Men åkke som så har kjærligheten til den ene dabbet av eller blitt borte. Og det i seg selv er et problem!

Høna og egget.

Tenker du da f.eks. sånn:

A og B er sammen. A elsker ikke B lenger. A har vært utro.

Er A utro fordi han ikke elsker B lenger? Eller har A sluttet å elske B fordi A har blitt forelsket etter å ha vært utro?

Man har også en annen variant. At B slutter å elske A fordi A er utro. Eller at A er utro fordi B ikke elsker A lenger.

Uansett så er det ikke alltid at det er noen håndfast årsak til at kjærligheten slutter.

Det er veldig greit når det er noe håndfast.

Utroskap er en knagg å henge problemet på.

Da det ble slutt mellom meg og sambo for noen mnd siden så var det ingen slik knagg. Kjærligheten tok bare slutt. Ikke dårlig kommunikasjon, ikke utroskap, ingen som såret den andre på noe vis. Det tok bare slutt. Det er litt sånn at jeg hadde (og har) vansker for å forklare hvorfor vi gikk fra hverandre. Spesielt til flere i familiene våre som vil ha en håndfast årsak.

Heldigvis (får man nesten si) så var det noe som skjedde med oss begge. Det må jo være grusomt å skulle si til noen du vet elsker deg at du ikke elsker vedkommende mer.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må le jeg, Her sitter du Steinar og skriver side opp og side ned med alle negative sidene og alt som kan gå galt i et parforhold, også klarer DU å begynner å snakke om hva som er sunt og ikke :slår:

[Steinar40]

Jeg må le jeg, Her sitter du Steinar og skriver side opp og side ned med alle negative sidene og alt som kan gå galt i et parforhold, også klarer DU å begynner å snakke om hva som er sunt og ikke :slår:

Ja, og poenget ditt er da ...?

[Gjest AnonymBruker]

Ja, og poenget ditt er da ...?

Sjansen for å finne gull er ikke så veldig stor når man leter etter muselort...