Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #181 Skrevet 24. juni 2010 Da må du bare forbli singel, for du har ingen garantier her i livet. Du kan treffe den for deg perfekte dama, og det kan likevel bli slutt og 7 år. Eller hun kan få kreft å dø om 7 år. Er det fortsatt bortkastet tid? 7 år alene: alene 7 år sammen med noen: mange fine minner. selv om det kanskje ikke holder i lengden, så har man ihvertfall opplevd kjærlighet. Jeg er så romantisk at det eneste som interesserer meg er den evige kjærligheten.
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #182 Skrevet 24. juni 2010 Egoismen kommer inn i bildet som at man ønsker å gjøre som man selv vil. Og det kan fort skape konfliktsituasjoner når partene ikke vil det samme. Har du hørt om kompromiss? Dessuten, hvis man er så totalt uenige og vil helt forskjellige ting, så har man ikke noe å gjøre i forhold sammen in the first place.
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #183 Skrevet 24. juni 2010 Jeg er så romantisk at det eneste som interesserer meg er den evige kjærligheten. Den kan INGEN garantere deg. Så du vil heller dø uten å ha opplevd kjærlighet, enn å risikere å miste den?
Alladin Skrevet 24. juni 2010 #184 Skrevet 24. juni 2010 Egoismen kommer inn i bildet som at man ønsker å gjøre som man selv vil. Og det kan fort skape konfliktsituasjoner når partene ikke vil det samme. Jeg var nettopp i et nesten 3 år langt forhold hvor vi elsket hverandre, men han var verdens største egoist. Han gadd ALDRI å gjøre noe fordi det gledet kun meg. Hvis han ikke så en "gevinst" i å gjøre noe, så ble det heller ikke gjort. Han innrømmet at han er vanskelig å bo med, samt at han er egoistisk. Dette var nok en av hovedgrunnene til at det ble slutt også. Han flyttet tilbake der han kom fra fordi kompiser betyr mer enn en partner noen gang kom til å gjøre. Han hadde jo tross alt hatt disse mye lenger enn meg. Haha, er det rart jeg har gitt opp troen på kjærligheten.
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #185 Skrevet 24. juni 2010 Jeg var nettopp i et nesten 3 år langt forhold hvor vi elsket hverandre, men han var verdens største egoist. Han gadd ALDRI å gjøre noe fordi det gledet kun meg. Hvis han ikke så en "gevinst" i å gjøre noe, så ble det heller ikke gjort. Han innrømmet at han er vanskelig å bo med, samt at han er egoistisk. Dette var nok en av hovedgrunnene til at det ble slutt også. Han flyttet tilbake der han kom fra fordi kompiser betyr mer enn en partner noen gang kom til å gjøre. Han hadde jo tross alt hatt disse mye lenger enn meg. Haha, er det rart jeg har gitt opp troen på kjærligheten. Da vil jeg rett og slett påstå at han ikke elsket deg..
Alladin Skrevet 24. juni 2010 #186 Skrevet 24. juni 2010 Da vil jeg rett og slett påstå at han ikke elsket deg.. Jo vi hadde det da fint på mange andre måter, men når det kom til å tenke fremover eller gjøre ting for min del.....ja da stoppet det. Lærte meg fort at det ikke var vits i å irretere meg over det. Da gjore jeg heller tingene alene, eller sammen med andre.
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #187 Skrevet 24. juni 2010 Jo vi hadde det da fint på mange andre måter, men når det kom til å tenke fremover eller gjøre ting for min del.....ja da stoppet det. Lærte meg fort at det ikke var vits i å irretere meg over det. Da gjore jeg heller tingene alene, eller sammen med andre. Dere hadde det sikkert fint på andre måter som du sier, men det som nettopp kjennetegner kjærlighet er jo å ofre seg for den andre uten å skulle vinne noe på det selv.. I min bok. Selv om dere var sammen og hadde det fint så betyr ikke det automatisk at dere elsker hverandre, noe dere tydeligvis heller ikke gjorde siden det ble slutt.
Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #188 Skrevet 24. juni 2010 Har du hørt om kompromiss? Dessuten, hvis man er så totalt uenige og vil helt forskjellige ting, så har man ikke noe å gjøre i forhold sammen in the first place. Ja, men det kan man finne ut litt vel sent pga forelskelsen. Dessuten kan man også "vokse ifra hverandre" som det så fint heter. Dette er vanlig.
Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #189 Skrevet 24. juni 2010 Den kan INGEN garantere deg. Så du vil heller dø uten å ha opplevd kjærlighet, enn å risikere å miste den? Jeg vil ha evig kjærlighet med den rette dama.
Alladin Skrevet 24. juni 2010 #190 Skrevet 24. juni 2010 Dere hadde det sikkert fint på andre måter som du sier, men det som nettopp kjennetegner kjærlighet er jo å ofre seg for den andre uten å skulle vinne noe på det selv.. I min bok. Selv om dere var sammen og hadde det fint så betyr ikke det automatisk at dere elsker hverandre, noe dere tydeligvis heller ikke gjorde siden det ble slutt. Du har helt rett at det ble slutt, men på ett tidspunkt så elsket vi hverandre. Vi slet veldig med å ta den avgjørelsen, siden vi hadde for mye følelser for hverandre enda. Tingen var det at jeg måtte sette meg ned å sette to streker under svaret om det virkelig var slik jeg ønsket å leve videre. Kontoen for å gi og ta, ble bare mer og mer ugjevn. Da måtte jeg bare si at nok er nok. Det kostet meg mye å gjøre det, men kjenne nå etter en stund at det var riktig og gjøre.
Strenge Frk.Gerd Skrevet 24. juni 2010 #191 Skrevet 24. juni 2010 Hva er evig kjærlighet? Hvis hun dør, er det fortsatt evig kjærlighet pr din definisjon?
Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #192 Skrevet 24. juni 2010 Jeg var nettopp i et nesten 3 år langt forhold hvor vi elsket hverandre, men han var verdens største egoist. Han gadd ALDRI å gjøre noe fordi det gledet kun meg. Hvis han ikke så en "gevinst" i å gjøre noe, så ble det heller ikke gjort. Han innrømmet at han er vanskelig å bo med, samt at han er egoistisk. Dette var nok en av hovedgrunnene til at det ble slutt også. Han flyttet tilbake der han kom fra fordi kompiser betyr mer enn en partner noen gang kom til å gjøre. Han hadde jo tross alt hatt disse mye lenger enn meg. Haha, er det rart jeg har gitt opp troen på kjærligheten. Nei, når man treffer på slike individer så er det lett å miste troen på kjærligheten, og troen på andre mennesker. Da er det lett å tenke at man kan være like uheldig neste gang. Derfor bør man i hvert fall lære seg til å se og kjenne igjen tegnene, så man selv kan sørge for at dette ikke skjer igjen.
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #193 Skrevet 24. juni 2010 Ja, men det kan man finne ut litt vel sent pga forelskelsen. Dessuten kan man også "vokse ifra hverandre" som det så fint heter. Dette er vanlig. Det er vel nettopp slutten på forelskelsen som er "make or break" fasen. En forelskelse varierer i varighet, men sjelden mer enn ett år(?), og da bestemmer man seg for om man vil godta partnerens "svake" sider eller ikke. Jeg skjønner ikke hva du mener du skal kaste bort så mye tid på. Det tar virkelig ikke 7 år å lære en person å kjenne. "Vokse fra hverandre" kan du heller aldri gardere deg mot. Om deg er deg selv eller hun som forandrer seg. Jeg spør ingen: vil du heller dø uten å ha opplevd kjærlighet?
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #194 Skrevet 24. juni 2010 Du har helt rett at det ble slutt, men på ett tidspunkt så elsket vi hverandre. Vi slet veldig med å ta den avgjørelsen, siden vi hadde for mye følelser for hverandre enda. Tingen var det at jeg måtte sette meg ned å sette to streker under svaret om det virkelig var slik jeg ønsket å leve videre. Kontoen for å gi og ta, ble bare mer og mer ugjevn. Da måtte jeg bare si at nok er nok. Det kostet meg mye å gjøre det, men kjenne nå etter en stund at det var riktig og gjøre. Mulig du elsket han, men jeg skjønner fortsatt ikke hvordan du kan mene at han virkelig elsket deg når han var sånn som du sier.
Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #195 Skrevet 24. juni 2010 Hva er evig kjærlighet? Hvis hun dør, er det fortsatt evig kjærlighet pr din definisjon? Kjærlighet til evig tid. Og når hun (eller jeg) dør så har da vår kjærlighet gått over i evigheten.
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #196 Skrevet 24. juni 2010 Kjærlighet til evig tid. Og når hun (eller jeg) dør så har da vår kjærlighet gått over i evigheten. Du kaller oss andre for romantikere og deg selv for realist..........
Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #197 Skrevet 24. juni 2010 Det er vel nettopp slutten på forelskelsen som er "make or break" fasen. En forelskelse varierer i varighet, men sjelden mer enn ett år(?), og da bestemmer man seg for om man vil godta partnerens "svake" sider eller ikke. Jeg skjønner ikke hva du mener du skal kaste bort så mye tid på. Det tar virkelig ikke 7 år å lære en person å kjenne. "Vokse fra hverandre" kan du heller aldri gardere deg mot. Om deg er deg selv eller hun som forandrer seg. Jeg spør ingen: vil du heller dø uten å ha opplevd kjærlighet? Det er ikke alltid man får valget eller muligheten. Det som skjer, det skjer.
Gjest Niema Skrevet 24. juni 2010 #198 Skrevet 24. juni 2010 Det er ikke alltid man får valget eller muligheten. Det som skjer, det skjer. Hæ? Denne må du virkelig utdype.
Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #199 Skrevet 24. juni 2010 Du kaller oss andre for romantikere og deg selv for realist.......... Jeg er realist ..... og jeg er romantiker.
Steinar40 Skrevet 24. juni 2010 Forfatter #200 Skrevet 24. juni 2010 Hæ? Denne må du virkelig utdype. Treffer man ikke den rette - og på rett tidspunkt - så får man ikke muligheten til å oppleve den store kjærligheten.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå