Dratt i øret.

[Shade]

For en liten person gjør det vondt å bli dratt vekk etter armen. Mener du er forskjell på hvilken kroppesdel som for vondt? Helt alvorlig?

Selvfølgelig er det forskjellig! Forstår du ikke det?

I det ene tilfelle gjør man noen noe vondt uten at det er med vilje, i det andre så gjør man noe mot noen for at det skal gjøre vondt.

Barn lærer av eksempel og dette eksempelet lærer barn at det er greit å straffe noen med klyping/klaps/osv hvis de ikke gjør som du sier.

[Sequax]

Det har noe med om det har blitt "folk av deg"?

Skjønner overhodet ikke hva du sikter til, så da stemmer jeg sikkert ikke på det partiet som du tenker på.

[gbnj]

Jeg var ikke redd for de i det hele tatt. Jeg skjønte at det var best å gjøre som jeg ble fortalt, ellers fikk det konsekvenser - konsekvenser jeg ikke likte. Det var helt opp til meg om de skulle slå eller ikke, avhengig av hvordan jeg valgte å oppføre meg. Jeg har respekt for de i dag, nettopp fordi de ikke lot meg være sjefen og legge føringer for hva som var greit eller ikke. Jeg lærte at om jeg oppførte meg ok så fikk jeg ros og belønning, om jeg ikke gjorde det fikk jeg ris. Hadde det vært snakk om redsel hadde jeg ikke følt respekt for mine foreldre i dag, nå som jeg er stor og sterk og kan ta igjen fysisk om det skulle stå på dèt

Det var andre mennesker jeg var redd for, f.eks naboen som kom med hagle da vi lekte ringepiggen. Kan jo kalle det en grov overreaksjon fra naboens side, men like fullt satte han seg i respekt hos barna. Denne mannen er jeg litt redd for den dag i dag.

Ingen normale mennesker vil barna sine noe vondt. Om du aldri tar i barnet fordi du vil bli oppfattet som snill og grei, kan det hende du gjør dem en stor bjørnetjeneste. Du kan aldri få respekt når du ikke tør gjøre det situasjonen krever. Greit nok hvis barna dine lærer på andre måter, kanskje trenger du aldri knipse minsten på hånda engang, men hvis en situasjon oppstår hvor barnet er gjentatt ulydig til tross for ikke-fysisk straff, da har du et stort problem.

Tror du hundemor tar valpen i nakkeskinnet for å bevisst skade eller er det kanskje for å oppdra valpen? Nå er ikke menneskebarn og valper det samme, men resultatet er veldig likt. Valper som blir tatt fra mor for tidlig kan utvikle diverse problemer pga at den ikke fikk lært nok, mens barn som får viljen sin fordi foreldrene ikke klarer/tør å være forelder og ikke "bestevenn" får andre problemer. Den største forskjellen er vel kanskje at det er lett å avlive en aggressiv valp.

Hva vil det si å oppføre seg/være ulydig ol.?

Hunder ol. kan kun flytte på avkommet ved hjelp av munn/tenner, så det er ikke nødvendigvis en straff.

Det er en mellomting imellom å la et barn gjøre bokstavlig alt hva han/hun ønsker, og å ty til vold for å oppdra dem.

[gbnj]

Redd? Hun trosset jo alt de sa og gjorde! Helt til den kom en konsekvens som hun ikke likte. Da er man ikke redd.

Hva ble trosset, konkret?

[gbnj]

Har ikke barnet lært, så har det vunnet (eller rettere sagt, foreldrene har tapt).

Det er heller ikke alle barn som er tv/spill/internett-slaver og vil bry seg om det forsvinner.

Ja, hvis ungen lærer at vold er løsningen, så har foreldrene absolutt tapt.

Jeg skrev "osv", da inkluderer jeg alt barn kan være slaver av.

[Piper]

Redd? Hun trosset jo alt de sa og gjorde! Helt til den kom en konsekvens som hun ikke likte. Da er man ikke redd.

Og da ble hun redd for at de skulle gjøre noe vondt med henne, og redsel har fint lite med respekt å gjøre.

Man kan argumentere så mye man bare orker at å dra i øret, klapse osv, men det vil aldri være riktig i mine øyner. Man lar sin egen frustrasjon gå ut over et lite barn, som ikke har en sjangs til å forsvare seg selv. Tviler på at noen ville våget å prøve seg på en voksen, for de er nok litt for store og det er fare for at de kan ta igjen.

Man blir frustret, fordi man ikke klarer å nå inn til barnet uten å bruke fysisk avstraffelse, og da er det IkKE det barnet har gjort som er gale, men rett og slett de voksne som bruker en sånn avstraffelse.

Jeg er av den litt eldre generasjonen, der det liksom skal være vanlig med slike ting, og jeg kjenner ikke noen som fikk en slik avstraffelse. Så det var nok ikke helt vanlig blant alle, selv der foreldrene ble frustrert over oppførselen til barna sine av og til, så valgte de andre metoder. Som på en eller annen måte må ha fungert, da det har blitt gode mennesker av samtlige jeg vokste opp med. Merkelig, for egentlig burde vi, i følge flere her inne, ahtt en fri oppdragelse, og vært uforskammet og frekk. Og vi burde vel aldri fungert i det norske samfunnet, men merkelig nok så gjør vi det.

Og derfor sier jeg igjen, man kan aldri forsvare eller argumentere for at man lar sin egen frustrasjon i form av fysisk avstraffelse eller psykisk for den saks skyld, gå ut over et barn, uansett hva dette barnet har gjort.

[gbnj]

Ja? Har du møtt et barn? Barn tester og presser grenser. Det er sånn de finner ut hva som er "max", hvor langt de kan gå.

Også finner de ut at vold er en god måte å løse konflikter?

[Antlers]

Jeg synes også det er rart at du godtar at du ble fysisk straffet for noe du overhodet ikke kunne noe for - en søvnforstyrrelse. Ja jeg skjønner at dine foreldre ikke kunne vite det. Det blir likevel feil i mine øyne å straffe et barn for at det ikke kan finne roen i sengen.

Jeg synes ikke det er riktig å straffe noen for noe de ikke kan noe for. Mine foreldre var i kontakt med lege pga søvnmønsteret mitt, men ingen kunne finne noe galt. Da jeg fikk diagnosen i voksen alder skal det nevnes at fastlegen min aldri hadde hørt om denne søvnforstyrrelsen engang. Grunnen til at jeg godtar det de gjorde er at de aldri forsøkte å tvinge meg til å sove. De forsøkte simpelthen å få meg til å legge meg/bli i sengen når det var langt over sengetid for små barn. Søvnen kunne jeg ikke få gjort noe med, men det å legge meg i sengen var det ikke noe i veien for at jeg skulle kunne gjøre.

Hvordan vinner barnet, når det har mistet alt av privilegier som dataspill/leker/tv-titting/internett/mobil osv?

Dette er min personlige mening, og ikke fakta om rett og galt, men jeg synes ikke små barn skal ha særlig tilgang på dette uansett. Unntaket er leker. Når barnet har blitt fratatt alt dette og fortsatt klarer å ha det gøy ved hjelp av fantasien, hvor er da konsekvensen? Jeg vil våge å påstå at om barnet er såpass avhengig av de tingene du nevnte at det blir en stor konsekvens å få det tatt fra seg, da har foreldrene i altfor stor grad latt media og teknologi oppdra barnet. Det blir litt som når foreldrene ringte rasende inn til NRK fordi de sluttet å sende Drømmehagen(var det ikke det det het?) på et visst tidspunkt. Hallo - det er ikke NRK sin jobb å sørge for å roe ned ditt barn, tenker jeg da!

Som "common good"/fellesskapet ol. dvs hvis målet er "positivt", så kan alle midler tas i bruk?

Selvsagt kan ikke alle midler tas i bruk, men hvis det å bli dratt i øret kan være med på å lære barn at noe er galt, at det er en saklig konsekvens som blir benyttet når barnet har gjort noe galt etter å ha blitt forklart at og hvorfor det er galt, at det kan lære barnet noe om hvordan man skal oppføre seg ovenfor både voksne mennesker og barn, ja da bidrar det til fellesskapet.

En kongle, en pinne og annet skrot + et barns fantasi, blir en løve og en indianer og masse moro.

Akkurat sånn var det for meg. Vi hadde TVspill, men det var noe jeg kanskje hadde moro av en time her og en time der, det var ikke noe stort tap om jeg plutselig ikke skulle få lov til å benytte dette. For å hindre meg i å ha det gøy måtte de ribbet rommet mitt for alt av ting, og da kunne jeg fortsatt kost meg med å finne på små historier.

Er det så gale å sove med klær på?

Hehe, nei forsåvidt ikke, men dette var en konsekvens av at jeg nektet å legge meg. Det å kle seg om for natten er en god rutine, og jeg hadde ingen saklig grunn til å nekte på det.

[gbnj]

Dere "å-så-korrekte" foreldre: Mener dere virkelig at dere aldri har holdt barnets hender fast, dratt det vekk etter armen, når det sto med en dyr vase i hendene og skulle til å slippe, dro katta i halen, klora naboungen, eller sto å helte mel på gulvet?

Å fysisk hindre noen i å gjøre noe, er ikke det samme som å ønske å påføre smerte.

[Sequax]

Hva vil det si å oppføre seg/være ulydig ol.?

Hunder ol. kan kun flytte på avkommet ved hjelp av munn/tenner, så det er ikke nødvendigvis en straff.

Det er en mellomting imellom å la et barn gjøre bokstavlig alt hva han/hun ønsker, og å ty til vold for å oppdra dem.

Det er ikke snakk om vold, det er snakk om en understreking av hva man sier når ordene ikke synker inn hos barnet!

Et tak i armen for å få oppmerksomheten til ungen, et "stopp", et "time-out". Som å si HEI!!! uten å skrike. Jeg har heldigvis aldri vært borti unger som har trengt å bli "stoppet opp" på den måten, men hadde garantert gjort det om det skulle vært nødvendig.

Hvis ungen trosser deg selv om du har prøvd alle verbale taktikker ser jeg ingenting galt i å ta det barnet hardt i armen. Å dra i øret blir litt vel gammeldags og uvirkelig for meg, men passer bra inn i generasjonen to hakk over.

[gbnj]

Hva mener du med dette? Jeg har klargjort mange ganger i denne tråden mitt syn på fysisk avstraffelse og at foreldre har lettere for å ty til dette enn alternativer hvis det er dette de pleier å gjøre. Dersom jeg hadde venner som likevel valgte å fysisk avstraffe et barn ville jeg sagt til dem at det er forbudt i norsk lov å gjøre dette, vet de det og hvorfor?

Bare at et lovforbud ikke er det beste motargumentet.

[gbnj]

For en liten person gjør det vondt å bli dratt vekk etter armen. Mener du er forskjell på hvilken kroppesdel som for vondt? Helt alvorlig?

Og hvor i alle dager får du kollega fra?! Dårlig argument og urelevant sammenligning. Men uansett, sette seg på en oven er skadelig. Knuse en vase er ikke skadelig (for mennesket).

Får barn vondt i armen hvis man drar i den?

[gbnj]

Skjønner overhodet ikke hva du sikter til, så da stemmer jeg sikkert ikke på det partiet som du tenker på.

Har du endt opp som et eksemplarisk menneske, takket være den fysiske avstraffelsen du fikk i din barndom?

[Antlers]

De fleste du kjenner er vel av en annen generasjon enn den barna i dag tilhører? Dog, de fleste jeg skjenner fikk verken klaps eller lignende. Skal sies at jeg har opplevd å få det selv så jeg vet at det var mer vanlig tidligere.

Skal se om jeg finner noe statestikk senere. Jeg tror ikke det er mer enn et halvt års tid siden jeg leste noe i et blad så får jeg bare se om jeg finner det på nett. I mellomtiden kan du kanskje se om du finner noe statestikk som beviser det motsatte

Resten av innlegget ditt er bare synsing.

Nei, jeg snakker om både min generasjon og dagens barn. Mine venner har jo barn i den alderen, og det er veldig få av dem som aldri har benyttet noen som helst form for fysisk korreks. Jeg vet om ei som tar sterkt avstand fra korreks, men hun skriker til gjengjeld så høyt at barna blir redde.

Nå synes jeg egentlig statistikk er noe stort tullball, enten det går i min eller din favør. Statistikk er noe som forteller at om du står med ett ben i kokende vann og det andre i isvann så har du det egentlig helt fint. Finn gjerne statistikk om du vil, jeg skal til og med lese det, men tar jeg det for god fisk? Nei.

Når det gjelder synsing så er jeg helt enig. Jeg synser, du synser, alle synser vi litt her, det er lett å se. Du trenger alikevel ikke avfeie det som bare tull

[Sequax]

Har du endt opp som et eksemplarisk menneske, takket være den fysiske avstraffelsen du fikk i din barndom?

Jeg lærte ved en tidlig alder at man ikke får ture fram som man vil, og at alt en gjør har konsekvenser. Derfor er jeg også veldig opptatt av å gjøre mest mulig godt for de jeg omgir meg med, både dyr og mennesker. Den kvaliteten ser jeg på som eksemplarisk, så svaret på spørsmålet ditt er JA.

Hadde jeg ikke blitt satt på plass som ung, hadde jeg antageligvis vært ei overkjørende og skruppelløs furie i dag. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg ser hvor mye oppdragelsen min har formet meg til å bli den jeg er i dag.

[gbnj]

Jeg synes ikke det er riktig å straffe noen for noe de ikke kan noe for. Mine foreldre var i kontakt med lege pga søvnmønsteret mitt, men ingen kunne finne noe galt. Da jeg fikk diagnosen i voksen alder skal det nevnes at fastlegen min aldri hadde hørt om denne søvnforstyrrelsen engang. Grunnen til at jeg godtar det de gjorde er at de aldri forsøkte å tvinge meg til å sove. De forsøkte simpelthen å få meg til å legge meg/bli i sengen når det var langt over sengetid for små barn. Søvnen kunne jeg ikke få gjort noe med, men det å legge meg i sengen var det ikke noe i veien for at jeg skulle kunne gjøre.

Dette er min personlige mening, og ikke fakta om rett og galt, men jeg synes ikke små barn skal ha særlig tilgang på dette uansett. Unntaket er leker. Når barnet har blitt fratatt alt dette og fortsatt klarer å ha det gøy ved hjelp av fantasien, hvor er da konsekvensen? Jeg vil våge å påstå at om barnet er såpass avhengig av de tingene du nevnte at det blir en stor konsekvens å få det tatt fra seg, da har foreldrene i altfor stor grad latt media og teknologi oppdra barnet. Det blir litt som når foreldrene ringte rasende inn til NRK fordi de sluttet å sende Drømmehagen(var det ikke det det het?) på et visst tidspunkt. Hallo - det er ikke NRK sin jobb å sørge for å roe ned ditt barn, tenker jeg da!

Husarrest/begrenset bevegelsesfrihet da?

Selvsagt kan ikke alle midler tas i bruk, men hvis det å bli dratt i øret kan være med på å lære barn at noe er galt, at det er en saklig konsekvens som blir benyttet når barnet har gjort noe galt etter å ha blitt forklart at og hvorfor det er galt, at det kan lære barnet noe om hvordan man skal oppføre seg ovenfor både voksne mennesker og barn, ja da bidrar det til fellesskapet.

Bør barn lære at vold er løsningen? Vil barn alltid være istand til å forstå at noe er galt, når man sier det, dvs bør man ty til vold, eller bør man vente med å forklare det til de blir istand til å forstå.?

Akkurat sånn var det for meg. Vi hadde TVspill, men det var noe jeg kanskje hadde moro av en time her og en time der, det var ikke noe stort tap om jeg plutselig ikke skulle få lov til å benytte dette. For å hindre meg i å ha det gøy måtte de ribbet rommet mitt for alt av ting, og da kunne jeg fortsatt kost meg med å finne på små historier.

Hehe, nei forsåvidt ikke, men dette var en konsekvens av at jeg nektet å legge meg. Det å kle seg om for natten er en god rutine, og jeg hadde ingen saklig grunn til å nekte på det.

Cluet er, bør man ty til vold hvis et barn ønsker å sove med klær på? Hva er det værste som kan skje, at de sover med klær som voksne?

[gbnj]

Det er ikke snakk om vold, det er snakk om en understreking av hva man sier når ordene ikke synker inn hos barnet!

Et tak i armen for å få oppmerksomheten til ungen, et "stopp", et "time-out". Som å si HEI!!! uten å skrike. Jeg har heldigvis aldri vært borti unger som har trengt å bli "stoppet opp" på den måten, men hadde garantert gjort det om det skulle vært nødvendig.

Hvis ungen trosser deg selv om du har prøvd alle verbale taktikker ser jeg ingenting galt i å ta det barnet hardt i armen. Å dra i øret blir litt vel gammeldags og uvirkelig for meg, men passer bra inn i generasjonen to hakk over.

Jeg ser ikke på det å fysisk hindre/holde fast et barn, som et bevisst ønske om å påføre smerte(vold).

[Sequax]

Jeg ser ikke på det å fysisk hindre/holde fast et barn, som et bevisst ønske om å påføre smerte(vold).

Jo, det er vold. Du tar tak i armen og holder den fast så ungen kjenner det. Ellers er det jo absolutt ingen vits. Hadde jeg f.eks tatt en unge på fersken med å plage et dyr hadde jeg dratt vekk ungen etter armen. HARDT.

[gbnj]

Jeg lærte ved en tidlig alder at man ikke får ture fram som man vil, og at alt en gjør har konsekvenser. Derfor er jeg også veldig opptatt av å gjøre mest mulig godt for de jeg omgir meg med, både dyr og mennesker. Den kvaliteten ser jeg på som eksemplarisk, så svaret på spørsmålet ditt er JA.

Hadde jeg ikke blitt satt på plass som ung, hadde jeg antageligvis vært ei overkjørende og skruppelløs furie i dag. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg ser hvor mye oppdragelsen min har formet meg til å bli den jeg er i dag.

Så foreldrene dine hadde alltid en god grunn til å ture fram som de ville?

Hva er "godt", hvordan gjør man "godt" i praksis, hva er konsekvensene av å gjøre "godt" ol.?

Som nevnt i annet innlegg;

Amerikanske psykologer har gjort forsøk med spedbarn, hvor barna velger/belønner de snille og straffer de slemme, dvs at mennesker ikke er født som blanke ark/ville dyr(bøller uten empati ol.).

Link

Endret 12. mai 2010 av gbnj

[gbnj]

Jo, det er vold. Du tar tak i armen og holder den fast så ungen kjenner det. Ellers er det jo absolutt ingen vits. Hadde jeg f.eks tatt en unge på fersken med å plage et dyr hadde jeg dratt vekk ungen etter armen. HARDT.

Nei, å holde en arm, er ikke vondt ment, å knipse/dra i øret/gi et klasp ol. er vondt ment!