Dratt i øret.

[Gjest Iah]

I beste fall kan du påstå at fysisk korreks handler om smerte og krenkelse, men man benytter ikke korreks for å skade, påføre smerte eller krenkelse, man bruker det først og fremst for å lære barnet å skille mellom rett og galt når andre metoder ikke strekker til. Man gjør det altså for å oppnå noe positivt.

[Antlers]

Jeg fikk både juling og plassarrest, og jeg mistet privilegier. Det å miste privilegier var det jeg forstod best. Det ville jeg nemlig helst ikke oppleve igjen.

Å ty til samme volds-/fysiske avstraffelse uansett hvilket barn man står overfor er uansett total skivebom - det lærte mine foreldre den aller hardeste veien.

De nådde ikke frem til deg, de trengte ikke heller, de kunne bare ty til vold så trengte de ikke prøve mer. Har det slått deg?

Nå vet jeg ikke hva du mener med plassarrest (ikke spydig her altså, jeg har bare ikke hørt ordet før). Mener du timeout eller husarrest?

Mine foreldre (og besteforeldre for den del) prøvde da både snakking og å ta fra meg privilegier først. Jeg så ingen grunn til å høre på snakkingen, og privilegiene var jeg ikke spesielt opptatt av. Kan ta et eksempel på hva som ble forsøkt. Jeg ville ikke legge meg, og nektet å ta av meg klærne. Mor la meg i sengen og sa at om jeg ikke hørte etter kom hun til å klippe av meg klærne (det var faktisk min yndlingsskjorte jeg hadde på). Jeg hørte selvsagt ikke, og skjorten ble klippet av og kastet i søpla. Hva lærte jeg av dette? "Mor er istand til å klippe istykker og kaste en skjorte hun selv har betalt for - javel..."

Hun kunne gi meg husarrest, noe jeg fullstendig ignorerte, det var jo bare å hoppe ut av vinduet når hun ikke var der - ellers så hadde jeg ingen problemer med å aktivisere meg selv innendørs, så det var ingen big deal for meg. Når alle slike ting var forsøkt ble mamma så lei at hun dro meg i øret. Det gjorde vondt, men det var selvfølgelig ikke snakk om noen skade, bare ubehag. Hva lærte jeg da? "Ok, når jeg ikke hører kan det hende mamma drar meg i øret, og det gjør vondt! Er det verdt å få vondt for å unngå å legge seg? Nei." Dette var en tydelig måte å vise at noe var uakseptabelt hvor jeg faktisk tok notis av konsekvensen.

Etter noen episoder hvor jeg ikke ville høre uansett, og det endte med ris/ørefik/klaps, lærte jeg meg at det var best å høre på de voksne. Dette gjorde meg ikke til noe englebarn, og jeg kunne fortsatt finne på dumme ting, men jeg hadde respekt for de voksne og hørte etter når de snakket til meg. Når jeg ser tilbake på disse episodene synes jeg det var på sin plass med korreks, og jeg bærer ikke nag til noen av de som gjorde det. Tror jeg ville sett litt ned på dem i dag om de bare hadde latt meg ture frem.

Om min mor hadde slått for den minste lille ting eller brukt grov vold tror jeg det ville virket mot sin hensikt. Så lenge det er på sin plass med korreks vil det føre til at barn får større respekt for voksne. Misbruker man det kan det føre til det motsatte.

Endret 12. mai 2010 av Antlers

[Antlers]

I beste fall kan du påstå at fysisk korreks handler om smerte og krenkelse, men man benytter ikke korreks for å skade, påføre smerte eller krenkelse, man bruker det først og fremst for å lære barnet å skille mellom rett og galt når andre metoder ikke strekker til. Man gjør det altså for å oppnå noe positivt.

OK. Så lenge tanken bak er god, så er det greit å slå?

[Gjest Blondie65]

Nå vet jeg ikke hva du mener med plassarrest (ikke spydig her altså, jeg har bare ikke hørt ordet før). Mener du timeout eller husarrest?

Jeg måtte sitte på stolen til jeg hadde spist den maten jeg ikke likte. Det spilte ingen rolle om det var 10 minutter eller 4 timer, at maten ble kald, eller at jeg ba pent om å få slippe siden jeg ikke likte maten. Da jeg til slutt etter brekninger tvang i meg foret hadde jeg ikke lært noen verdens ting for neste gang ble det på nøyaktig samme vis. Igjen, og igjen og igjen.

Det hadde ikke spilt noen rolle hva slags traff som hadde blitt gitt - jeg brakk meg like fullt.

Dette var min mor i et nøtteskall - og jeg synes dessverre det går igjen hos svært mange som tyr til avstraffingsmetoder som er mer beregnet på å gi foreldre tilfredsstillelsen av å være sjef enn å lære barnet noe: straffen står ikke i forhold til "forbrytelsen" og man lærer absolutt ingenting av det.

Gjett en gang om jeg spiser dette i dag? Eller kan det være at jeg brekker meg enda verre?

Mine foreldre (og besteforeldre for den del) prøvde da både snakking og å ta fra meg privilegier først. Jeg så ingen grunn til å høre på snakkingen, og privilegiene var jeg ikke spesielt opptatt av. Kan ta et eksempler på hva som ble forsøkt. Jeg ville ikke legge meg, og nektet å ta av meg klærne. Mor la meg i sengen og sa at om jeg ikke hørte etter kom hun til å klippe av meg klærne (det var faktisk min yndlingsskjorte jeg hadde på). Jeg hørte selvsagt ikke, og skjorten ble klippet av og kastet i søpla. Hva lærte jeg av dette? "Mor er istand til å klippe istykker og kaste en skjorte hun selv har betalt for -

Hun kunne gi meg husarrest, noe jeg fullstendig ignorerte, det var jo bare å hoppe ut av vinduet når hun ikke var der - ellers så hadde jeg ingen problemer med å aktivisere meg selv innendørs, så det var ingen big deal for meg. Når alle slike ting var forsøkt ble mamma så lei at hun dro meg i øret. Det gjorde vondt, men det var selvfølgelig ikke snakk om noen skade, bare ubehag. Hva lærte jeg da? "Ok, når jeg ikke hører kan det hende mamma drar meg i øret, og det gjør vondt! Er det verdt å få vondt for å unngå å legge seg? Nei." Dette var en tydelig måte å vise at noe var uakseptabelt hvor jeg faktisk tok notis av konsekvensen.

Etter noen episoder hvor jeg ikke ville høre uansett, og det endte med ris/ørefik/klaps, lærte jeg meg at det var best å høre på de voksne. Dette gjorde meg ikke til noe englebarn, og jeg kunne fortsatt finne på dumme ting, men jeg hadde respekt for de voksne og hørte etter når de snakket til meg. Når jeg ser tilbake på disse episodene synes jeg det var på sin plass med korreks, og jeg bærer ikke nag til noen av de som gjorde det. Tror jeg ville sett litt ned på dem i dag om de bare hadde latt meg ture frem.

Om min mor hadde slått for den minste lille ting eller brukt grov vold tror jeg det ville virket mot sin hensikt. Så lenge det er på sin plass med korreks vil det føre til at barn får større respekt for voksne. Misbruker man det kan det føre til det motsatte.

Du var forholdsvis stor når du fikk denne korreksen - det tyder på at man ikke hadde opparbeidet nok konsekvens når du var yngre. Kanskje til og med det å gå å legge seg var brukt som straff?

Jeg var veldig veldig ung når jeg ble straffet med "plassarrest". Det var også en mengde andre avstraffinger som folk ville blitt helt sjokkert av - ingen av de fysiske avstraffelsene virket - men siden jeg var svært glad i barne-tv var det svært svært effektivt å hindre det. Dog ville ikke barne-tv nekten hjulpet mot maten jeg ikke likte - og det er her jeg tror at mine foreldre og dine foreldre har gjort samme tabben.

Ingen lurte på hvorfor du ikke ville legge deg eller jeg ikke orket spise. Det var bare noe de voksne hadde bestemt og ferdig med den. Min mors argument var at hun laget 1 middag og den fikk man værsågod spise, det var uaktuelt med annen mat. Da jeg ble litt eldre prøvde jeg å si at jeg kunne spise alt annet enn det jeg brakk meg av - nix. Jeg kunne lage skiver selv - nix. Jeg skulle spise det hun hadde laget - dermed basta.

Ingen unger i denne verden reagerer postivt på den slags oppdragelse.

Endret 12. mai 2010 av Blondie65

[Antlers]

Jeg måtte sitte på stolen til jeg hadde spist den maten jeg ikke likte. Det spilte ingen rolle om det var 10 minutter eller 4 timer, at maten ble kald, eller at jeg ba pent om å få slippe siden jeg ikke likte maten. Da jeg til slutt etter brekninger tvang i meg foret hadde jeg ikke lært noen verdens ting for neste gang ble det på nøyaktig samme vis. Igjen, og igjen og igjen.

Det hadde ikke spilt noen rolle hva slags traff som hadde blitt gitt - jeg brakk meg like fullt.

Dette var min mor i et nøtteskall - og jeg synes dessverre det går igjen hos svært mange som tyr til avstraffingsmetoder som er mer beregnet på å gi foreldre tilfredsstillelsen av å være sjef enn å lære barnet noe: straffen står ikke i forhold til "forbrytelsen" og man lærer absolutt ingenting av det.

Gjett en gang om jeg spiser dette i dag? Eller kan det være at jeg brekker meg enda verre?

Du var forholdsvis stor når du fikk denne korreksen - det tyder på at man ikke hadde opparbeidet nok konsekvens når du var yngre. Kanskje til og med det å gå å legge seg var brukt som straff?

Jeg var veldig veldig ung når jeg ble straffet med "plassarrest". Det var også en mengde andre avstraffinger som folk ville blitt helt sjokkert av - ingen av de fysiske avstraffelsene virket - men siden jeg var svært glad i barne-tv var det svært svært effektivt å hindre det. Dog ville ikke barne-tv nekten hjulpet mot maten jeg ikke likte - og det er her jeg tror at mine foreldre og dine foreldre har gjort samme tabben.

Ingen lurte på hvorfor du ikke ville legge deg eller jeg ikke orket spise. Det var bare noe de voksne hadde bestemt og ferdig med den. Min mors argument var at hun laget 1 middag og den fikk man værsågod spise, det var uaktuelt med annen mat. Da jeg ble litt eldre prøvde jeg å si at jeg kunne spise alt annet enn det jeg brakk meg av - nix. Jeg kunne lage skiver selv - nix. Jeg skulle spise det hun hadde laget - dermed basta.

Ingen unger i denne verden reagerer postivt på den slags oppdragelse.

Stor og stor... Det med skjorten skjedde da jeg var 4 eller 5. Synes det er helt galt å tvinge barn til å spise. Sitte pent ved bordet til måltidet er ferdig er greit, men å tvinge dem til å spise? Nei. Det du må forstå er at jeg ikke forsvarer bruk av korreks bare fordi de voksne skal vise at de har makten. Det er meningsløst. Det må være en saklig grunn til at man blir fysisk. Det at jeg skulle legge meg ble aldri benyttet som straff, men det mine foreldre ikke visste var at jeg hadde en søvnforstyrrelse (forsinket søvnfase syndrom). Denne har det først kommet fokus på i de senere år her i norge, og jeg fikk ikke diagnosen før jeg var i tyveårene. Mine foreldre så bare et barn på 5 som ikke ville legge seg selv om klokken viste midnatt, og da ville det jo vært rart om de ikke tok tak i det.

Vi er nok mer enige enn du kanskje tror på noen områder. Forskjellen er at du aldri noensinne ville benyttet fysisk korreks, selv om situasjonen kanskje forsvarte det.

[Gjest Blondie65]

Vi er nok mer enige enn du kanskje tror på noen områder. Forskjellen er at du aldri noensinne ville benyttet fysisk korreks, selv om situasjonen kanskje forsvarte det.

Jeg har nevnt tidligere i tråden når jeg ville brukt fysisk korreks - når man må fjerne barnet fra øyeblikkelig fare.

Jeg mener at oppdragere som tyr til fysisk korreks ofte gjør det som første utvei.

Jeg er for loven slik den er formulert nå fordi det dessverre viser seg at det som i noen tilfeller kan være uskadelige handlinger ofte blir brukt som unnskyldning for regelmessig mishandling. Du tror vel ikke min mor forstår at hun drev med (en meget lett form for, likevel ...) fysisk og psykisk terror overfor meg?

[Gjest Blondie65]

Jeg synes også det er rart at du godtar at du ble fysisk straffet for noe du overhodet ikke kunne noe for - en søvnforstyrrelse. Ja jeg skjønner at dine foreldre ikke kunne vite det. Det blir likevel feil i mine øyne å straffe et barn for at det ikke kan finne roen i sengen.

[Sequax]

Hva stemmer du i politiske valg?

Hvordan det ? Rart spørsmål....Har politikk noe å gjøre med hvordan jeg ser på barneoppdragelse, mener du ?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg gadd ikke å lese alt her jeg, så jeg svarer bare utifra det lille jeg har lest.

Og NEI!!!!! Barn lærer ikke at de ikke skal slå, klipe, være slemme ved at man kliper dem i armen, i øret, slår osv osv.. Hallo! Hvilken tid lever dere i???

Hvorfor tror dere f.eks bestemor bruker denne metoden når hun skal "oppdra" denne gutten? Jo, nettopp fordi hun selv har blitt behandlet sånn. Mao, hva gjør gutten for å få respekt? Jo, gjør det han har lært av bestemor, kliper, ev slår osv..

[Gjest AnonymBruker]

og bare som en påminnelse, så er det i dag kommet en lov ja, som sier at man ikke en gang har lov til å knipse barna på fingrene.. det sto vel skrevet her tidligere også.. Så å si at man er lei av "fri barneoppdragelse" blir bare domt..

derimot syns jeg ikke det er så ille å ta litt tak i armen på ungen sin dersom han har vært "slem". Det betyr ikke at det skal være veldig vondt, men at det kan være litt ubehagelig..

[Harlekin]

Jeg må innrømme at jeg ikke setter draing i øret i samme kategori som vold. I hvert fall ikke hvis det ikke gjør vondt. Det betyr ikke at jeg synes at man skal kunne dra ungene i øret, men jeg synes dette er krisemaksimering. Selvfølgelig skal man si ifra at bestemor ikke skal gjøre dette, men det er ikke nødvendig å lage noen sak ut av det. Retter hun seg ikke etter dette, er det noe annet. Ellers ville jeg snakket med guttungen om oppførselen hans også.

(Jeg synes forøvrig det er merkelig å si at besteforeldrene ikke skal ha noen "oppdragerrolle". Hva skal de gjøre hvis barna ikke oppfører seg, gi dem is og si at "mamma og pappa skal lære dere å oppføre dere når dere kommer hjem"?)

[Kittykat]

Ærlig talt! Når ungen gjør noe galt, er det helt på sin plass å ta h*n hardt i armen eller et annet sted der det gjør litt vondt, særlig siden ungen det er snakk om driver og slår andre unger! La ham smake sin egen medisin, sier jeg...sånn lærer han!

Så drittlei fri oppdragelse. Se til å sette ungene i respekt om de ikke vil høre på fornuftige ord fra voksenmunn!

Det fins andre måter å oppnå respekt på enn å heve hånden mot et forsvarsløst barn. Når barnet slår andre og etterpå blir forklart at det ikke er greit å slå andre, og så gjør en voksen det samme, men mot barnet som slår andre. Hva lærer barnet da? At det er greit å slå fordi bestemor gjorde jo det. Og det er ikke greit! Hadde bestemoren til mine barn gjort det samme, så hadde hun blitt hudflettet!

Å slå er ikke greit. Jeg er ikke for fri barneoppdragelse. Barn må ha grenser og det kan gjøres uten å slå barnet. Still deg selv i barnet sko. Hadde du likt å bli slått hver gang du gjorde noe galt? Jeg tror ikke det nei.

Endret 12. mai 2010 av Kittykat

[Duracella]

Jeg fatter ikke dere som synes at ungene fortjener fysisk avstraffelse når dem er rampete, ulydige og skaper seg vrange. Det hører ikke hjemme noen plass! Folk som har unger som kan skape seg vrange, står som skaperene selv!! Jeg tror ikke unger er fødte bøller, men at mye sånt er konsekvenser av oppvekst og oppdragelse! Tenk gjennom hva dere har lagt som grunnlag, før dere straffer dem fysisk!

Endret 12. mai 2010 av Duracella

[Piper]

Nå vet jeg ikke hva du mener med plassarrest (ikke spydig her altså, jeg har bare ikke hørt ordet før). Mener du timeout eller husarrest?

Mine foreldre (og besteforeldre for den del) prøvde da både snakking og å ta fra meg privilegier først. Jeg så ingen grunn til å høre på snakkingen, og privilegiene var jeg ikke spesielt opptatt av. Kan ta et eksempel på hva som ble forsøkt. Jeg ville ikke legge meg, og nektet å ta av meg klærne. Mor la meg i sengen og sa at om jeg ikke hørte etter kom hun til å klippe av meg klærne (det var faktisk min yndlingsskjorte jeg hadde på). Jeg hørte selvsagt ikke, og skjorten ble klippet av og kastet i søpla. Hva lærte jeg av dette? "Mor er istand til å klippe istykker og kaste en skjorte hun selv har betalt for - javel..."

Hun kunne gi meg husarrest, noe jeg fullstendig ignorerte, det var jo bare å hoppe ut av vinduet når hun ikke var der - ellers så hadde jeg ingen problemer med å aktivisere meg selv innendørs, så det var ingen big deal for meg. Når alle slike ting var forsøkt ble mamma så lei at hun dro meg i øret. Det gjorde vondt, men det var selvfølgelig ikke snakk om noen skade, bare ubehag. Hva lærte jeg da? "Ok, når jeg ikke hører kan det hende mamma drar meg i øret, og det gjør vondt! Er det verdt å få vondt for å unngå å legge seg? Nei." Dette var en tydelig måte å vise at noe var uakseptabelt hvor jeg faktisk tok notis av konsekvensen.

Etter noen episoder hvor jeg ikke ville høre uansett, og det endte med ris/ørefik/klaps, lærte jeg meg at det var best å høre på de voksne. Dette gjorde meg ikke til noe englebarn, og jeg kunne fortsatt finne på dumme ting, men jeg hadde respekt for de voksne og hørte etter når de snakket til meg. Når jeg ser tilbake på disse episodene synes jeg det var på sin plass med korreks, og jeg bærer ikke nag til noen av de som gjorde det. Tror jeg ville sett litt ned på dem i dag om de bare hadde latt meg ture frem.

Om min mor hadde slått for den minste lille ting eller brukt grov vold tror jeg det ville virket mot sin hensikt. Så lenge det er på sin plass med korreks vil det føre til at barn får større respekt for voksne. Misbruker man det kan det føre til det motsatte.

Du hadde IKKE respekt for de voksne, for du var redd for at de skulle gjøre deg vondt. En veldig stor forskjell, og jeg vil heller ha respekten til mine barn uten at de skal være redd for at jeg skal gjøre de noe vondt.

[Jane jane]

Synes det ville blitt rart og måtte forklart barnet "Du har ikke lov og dra andre i øret men voksne har lov til å dra deg i øret"!

Det finnes jo mange lite vel oppdragene mennesker også som prøver og snike i køa på matbutikken osv en går vel ikke bort og drar de i øret fordiom...?

[Piper]

Vel, penner er for meg forbruksvare. Hadde det vært min egen Parker-penn hadde jeg uansett aldri lånt den bort, men der jeg har jobbet har penner vært gratis. Jeg forstår prinsippet, men har aldri opplevd det som noen problemstilling selv. Dette kan man vel enkelt løse ved å ha penner i egen veske/stresskoffert?

Selvsagt er det mulig å oppdra et barn med ADHD uten fysisk "avstraffelse", men det er like stor grunn til å gi de et klaps som alle barn uten ADHD. Mennesker med ADHD er ikke en homogen masse, men de har endel fellestrekk. Disse fellestrekken gjør blant annet at det er utrolig viktig å lære dem at det får konsekvenser når de gjør noe galt. En konsekvens behøver ikke være fysisk, men den må stå i samsvar til hva barnet har gjort.

Man skal vel egentlig ikke være nødt til å be en voksen person rydde, men der legger jeg skylden på mine foreldre og andre vosenpersoner som aldri lærte ham om konsekvenser. Det går faktisk såpass langt at det er direkte helsefarlig å bo som han bor, så selv om det ikke burde være nødvendig å be ham rydde, ER det dessverre en nødvendighet. Jeg synes ikke det er opp til ham hvordan han vil ha det når det går utover helsa og han helt klart ikke er strukturert nok til komme igang selv. Rot og slikt er èn ting, men å aldri fjerne støv når man har alvorlig astma og allergi, aldri fjerne mat som har havnet på gulvet, ikke bytte kattesand på et halvt år, osv, det er bare ikke greit. Noe som ikke akkurat hjelper er at mor fortsatt kan finne på å rydde for ham når det blir for ille, gjerne mens hun står der og kjefter for at han ikke har gjort det selv. Broren min løfter selvsagt ikke en finger for å hjelpe, og kommer med unnskyldninger, den ene dårligere enn den andre. Om folk bare ikke hadde vært så redde for å skade (først og fremst psykisk) "stakkarene" med ADHD hadde det vært enklere å sørge for at det ble folk av de også

Helt uenig med deg at noen behøver en klaps, uavhengig om de har ADHD eller ikke. Og jeg regner med at han på et eller annet tidspunkt vil merke at det ikke er bra for han å bo som han gjør, men han behøver jo ikke gjøre det siden moren ordner opp. Konsekvensene for å leve som han gjør, er jo rett og slett at helsen hans blir dårligere. og klarer ikke han å forstå det selv, har han et mye større problem enn det som er godt for han. Får han et asmaanfall, er jo det en stor konsekvens av hvordan han lever. kanskje han vil lære det, om det får gå såpass langt at han vil merke det selv. merker han det ikke selv, fordi andre rydder etter han, vil jo det aldri bli en konsekvens. Det kalles å sy puter under armene på han, og han vil aldri lære så lenge andre fortelelr han at han må rydde før det går så langt, eller at moren rydder for han.

Og jeg tror ikke folk er redde for å skade de med ADHD, men det kreves litt kunnskap for å sette seg inn i hvordan de faktisk fungerer. Noe svært få forstår

[Antlers]

Du hadde IKKE respekt for de voksne, for du var redd for at de skulle gjøre deg vondt. En veldig stor forskjell, og jeg vil heller ha respekten til mine barn uten at de skal være redd for at jeg skal gjøre de noe vondt.

Jeg var ikke redd for de i det hele tatt. Jeg skjønte at det var best å gjøre som jeg ble fortalt, ellers fikk det konsekvenser - konsekvenser jeg ikke likte. Det var helt opp til meg om de skulle slå eller ikke, avhengig av hvordan jeg valgte å oppføre meg. Jeg har respekt for de i dag, nettopp fordi de ikke lot meg være sjefen og legge føringer for hva som var greit eller ikke. Jeg lærte at om jeg oppførte meg ok så fikk jeg ros og belønning, om jeg ikke gjorde det fikk jeg ris. Hadde det vært snakk om redsel hadde jeg ikke følt respekt for mine foreldre i dag, nå som jeg er stor og sterk og kan ta igjen fysisk om det skulle stå på dèt

Det var andre mennesker jeg var redd for, f.eks naboen som kom med hagle da vi lekte ringepiggen. Kan jo kalle det en grov overreaksjon fra naboens side, men like fullt satte han seg i respekt hos barna. Denne mannen er jeg litt redd for den dag i dag.

Ingen normale mennesker vil barna sine noe vondt. Om du aldri tar i barnet fordi du vil bli oppfattet som snill og grei, kan det hende du gjør dem en stor bjørnetjeneste. Du kan aldri få respekt når du ikke tør gjøre det situasjonen krever. Greit nok hvis barna dine lærer på andre måter, kanskje trenger du aldri knipse minsten på hånda engang, men hvis en situasjon oppstår hvor barnet er gjentatt ulydig til tross for ikke-fysisk straff, da har du et stort problem.

Tror du hundemor tar valpen i nakkeskinnet for å bevisst skade eller er det kanskje for å oppdra valpen? Nå er ikke menneskebarn og valper det samme, men resultatet er veldig likt. Valper som blir tatt fra mor for tidlig kan utvikle diverse problemer pga at den ikke fikk lært nok, mens barn som får viljen sin fordi foreldrene ikke klarer/tør å være forelder og ikke "bestevenn" får andre problemer. Den største forskjellen er vel kanskje at det er lett å avlive en aggressiv valp.

[Gjest AnonymBruker]

Du hadde IKKE respekt for de voksne, for du var redd for at de skulle gjøre deg vondt. En veldig stor forskjell, og jeg vil heller ha respekten til mine barn uten at de skal være redd for at jeg skal gjøre de noe vondt.

Redd? Hun trosset jo alt de sa og gjorde! Helt til den kom en konsekvens som hun ikke likte. Da er man ikke redd.

[gbnj]

Det er jo et godt tiltak, men hva når heller ikke dette når frem? Det fungerte ikke på meg da jeg var barn, så det er ikke noe jeg sier bare for å provosere deg, jeg lurer oppriktig på hva du gjør når du sitter igjen med to valg; korreks eller la barnet vinne.

Hvordan vinner barnet, når det har mistet alt av privilegier som dataspill/leker/tv-titting/internett/mobil osv?

[gbnj]

Det finnes ting som kan rettferdiggjøre vold i mine øyne, men det blir en annen diskusjon, siden jeg ikke synes noe som helst rettferdiggjør bruk av vold mot barn.

Ja, men da er det snakk om å forvare seg mot voksne som tyr til vold ol.

I beste fall kan du påstå at fysisk korreks handler om smerte og krenkelse, men man benytter ikke korreks for å skade, påføre smerte eller krenkelse, man bruker det først og fremst for å lære barnet å skille mellom rett og galt når andre metoder ikke strekker til. Man gjør det altså for å oppnå noe positivt.

Som "common good"/fellesskapet ol. dvs hvis målet er "positivt", så kan alle midler tas i bruk?

Jeg har selv sagt i et tidligere innlegg at konsekvenser ikke behøver å være korreks (jeg har til og med sagt at det aldri skal være snakk om vold). Kan man få barn til å forstå eller respektere på andre måter er det da bare fint, men alle barn fungerer ikke slik.

Jeg har gitt eksempel på hva som kan forsvare bruk av korreks, men kan godt gjenta; Barn som leker med ild, barn som er voldelige mot barn eller voksne, barn som stjeler ting, barn som leker med kniv, barn som nekter å høre, osv. I de fleste tilfeller bør man her prøve å forklare barnet hvor galt/farlig det er - og fortelle at dette aldri må gjenta seg, men skjer det alikevel igjen er en korreks helt på sin plass. Korreksen bør komme samtidig med gjentatt forklaring på hvorfor barnet ikke får oppføre seg slik.

Men det bør unngås? Endret 12. mai 2010 av gbnj