Gå til innhold

Jeg kjenner meg trist i dag, fordi at...


Hoppetaujenta

Anbefalte innlegg

I de siste dagene her har jeg ikke hatt det sá greit, fólt meg mye trist. Litt komiskt siden jeg startet med á fóle meg mer trist i slutten av november til starten av desember, ikke det at det alltid har noe á si.

For det meste kan jeg vaere skikkelig glad og positiv, men sá kan det komme dager der jeg sliter. Da blir det oftest á tenke pá ting i livet mitt som jeg ikke er sá fornóyd med, og á tenke pá mennesker som har sáret meg tidligere. Jeg har klart á komme meg mer over de ná, men til tider kan jeg fortsatt lure pá hvorfor de gjorde det. Og sá kan jeg fóle meg trist over hvorfor det er mennesker som liker á vaere slemme mot andre med vilje, og virkelig godter seg over det nár noen lider... Men ja, det er ogsá lettere á tenke pá mye trist nár du er mer sárbar.

:klem: Håper det blir bedre snart.

Det er ingen unnskyldning for sånn oppførsel, men tror grunnen er at de sliter selv og lar det gå utover andre .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest SunflowerPenguin

:klem: Håper det blir bedre snart.

Det er ingen unnskyldning for sånn oppførsel, men tror grunnen er at de sliter selv og lar det gå utover andre .

Takk Evilposelos. :hug:

Er ná ogsá flere ting som gjór meg trist. Men ja, tankene gár og vandrer rundt omkring báde til naer og fjern tid nár jeg har mine triste stunder. Men for hápe dette gár over en gang snart. Oftest er jeg trist kun noen fá dager og sá blir jeg bedre igjen. :jepp:

Endret av SunflowerPenguin
Lenke til kommentar
Del på andre sider

[...] Jeg har klart á komme meg mer over de ná, men til tider kan jeg fortsatt lure pá hvorfor de gjorde det. Og sá kan jeg fóle meg trist over hvorfor det er mennesker som liker á vaere slemme mot andre med vilje, og virkelig godter seg over det nár noen lider... Men ja, det er ogsá lettere á tenke pá mye trist nár du er mer sárbar.

Slike er menneskehetens bunnfall. De er utrolig feige om de en dag må stå til ansvar for sin elendighet. Som annet bunnfall er de dømt til for alltid å være blant grums, for det klare vannet vil etterhvert stige mot lyset. Dette bunnfallet kan noen ganger oppleve at de omgis av rent klart vann og overflatelys, men dette er en optisk illusjon. Lysglimtet de får er bare når de ruller sammen med resten av bunnfallet, og tilfeldigvis virvles øverst, ja sågar løsner fra resten og stiger noen desimeter i klart vann. Men bunnfall er bunnfall, og tro til deres personlighet vil de sakte men sikkert igjen synke til bunnen, og deres sjebne er at de stadig vil blandes med annet bunnfall, for det klare vannet kan ikke blandes med det. - Bare i korte øyeblikk, før grumset igjen synker ned dit det hører hjemme.

Du må fri deg fra grumset, rense sjelen fra det, fri deg fra det, slik at du kan sildre som en munter vårbekk igjen, uten mudder som tynger deg. Alt er i ditt hode.

Når du kommer borti en flamme, brenner du deg. Det hindrer ikke at en lar seg fascinere av flammens glød, fargespill og varme. Men, erfaringen lærer en at en ikke skal leke med ilden, og komme flammen for nær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SunflowerPenguin

Slike er menneskehetens bunnfall. De er utrolig feige om de en dag må stå til ansvar for sin elendighet. Som annet bunnfall er de dømt til for alltid å være blant grums, for det klare vannet vil etterhvert stige mot lyset. Dette bunnfallet kan noen ganger oppleve at de omgis av rent klart vann og overflatelys, men dette er en optisk illusjon. Lysglimtet de får er bare når de ruller sammen med resten av bunnfallet, og tilfeldigvis virvles øverst, ja sågar løsner fra resten og stiger noen desimeter i klart vann. Men bunnfall er bunnfall, og tro til deres personlighet vil de sakte men sikkert igjen synke til bunnen, og deres sjebne er at de stadig vil blandes med annet bunnfall, for det klare vannet kan ikke blandes med det. - Bare i korte øyeblikk, før grumset igjen synker ned dit det hører hjemme.

Du må fri deg fra grumset, rense sjelen fra det, fri deg fra det, slik at du kan sildre som en munter vårbekk igjen, uten mudder som tynger deg. Alt er i ditt hode.

Når du kommer borti en flamme, brenner du deg. Det hindrer ikke at en lar seg fascinere av flammens glød, fargespill og varme. Men, erfaringen lærer en at en ikke skal leke med ilden, og komme flammen for nær.

Du har en spessiel máte pá á beskrive dette. ;) Men jeg tror jeg forsto det rett. :Nikke: Takk. :klem1::sol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

..jeg vet ikke helt. Har en deprimert samboer. Kommunikasjonen er dårlig. Kanskje har depresjonen smittet over på meg. :trist:



Anonymous poster hash: d082f...807
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest SunflowerPenguin

..jeg vet ikke helt. Har en deprimert samboer. Kommunikasjonen er dårlig. Kanskje har depresjonen smittet over på meg. :trist:

Anonymous poster hash: d082f...807

Det kan lett fá deg til á fóle deg trist noen ganger, eller á tynge deg ned. Om det blir for mye for deg, sá er det lurt á trekke seg litt unna til du fóler deg sterkere igjen. :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...