Hva det EGENTLIG handler om...?

[Gjest Gjest]

Veldig godt sagt, gjest.

Til dere som mener ts ønsker seg takknemlighet, og å bli likt av mor. Det er jo ikke det hun ønsker. Hun lufter jo kun at hun ikke ønsker å bli plassert et sted ved ordet som viser at hun er med i kjernefamillien til gutten. For det er hun, selv om hun ikke er med i kjernefamillien til mor.

Og å plassere henne et annet sted enn ved siden av mannen sin er unaturlig synes jeg.

Det er mange som også beskylder ts for å ville mase om dette på konfirmasjonsdagen. Kan dere ikke lese de innleggene hvor hun skriver at hun kun ønsker å forstå mor, men ikke vil lage noe styr utav det, hverken til mor eller konfirmanten.

Ts. Du høres ut som en meget oppegående dame.

Signerer

[Gjest Hilde K S]

Stakkars deg.

Mange mennesker har blitt hjulpet gjennom trening. Det å svette og slite skikkelig noen timer i uken, kan gjøre underverker for humør og livsinnstilling. Ikke gi opp, du er ikke alene om å ha det tungt og bære på mye svik i livet. Husk at det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det som teller! Legg fortiden bak deg og ta fatt på livet, det egentlige livet!

Så jeg bør bytte ut psykologtimene mine, eller mener du jeg bør ta dem i tillegg til å trene?

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Og disse fantastiske stemødre og stefedre som bryr seg så mye om barna. De forsvinner som dugg for sola den dagen de skiller seg fra mor/far. Jeg har i mitt 40årige liv kun møtt EN mann som fortsatt har ansvar for et av sine stebarn etter skillsmisse.

Bare det er nok til å forklare hvorfor man sørger for blodslekt først i slike settinger.

Forøvrig får min ex og hans drage sitte nederst ved bordet sammen!!

Har du tenkt over dette fra en litt annen vinkel? Sjangsen for at et forhold skal gå bra lvet ut.... Hvor stor er den? Det er i alle fall ett stykke fra 100%. Det vet vi som er stemødre/stefedre veldig godt. Og vi blir glad i disse barna, som vi ved et brudd nesten definitivt kommer til å miste. Vi har ingen rettigheter. Og det er i og for seg rett og riktig, men det er i alle fall noe som tynger meg. Tanken på at jeg plutselig kan minste mitt stebarn.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Veldig godt sagt, gjest.

Til dere som mener ts ønsker seg takknemlighet, og å bli likt av mor. Det er jo ikke det hun ønsker. Hun lufter jo kun at hun ikke ønsker å bli plassert et sted ved ordet som viser at hun er med i kjernefamillien til gutten. For det er hun, selv om hun ikke er med i kjernefamillien til mor.

Og å plassere henne et annet sted enn ved siden av mannen sin er unaturlig synes jeg.

Det er mange som også beskylder ts for å ville mase om dette på konfirmasjonsdagen. Kan dere ikke lese de innleggene hvor hun skriver at hun kun ønsker å forstå mor, men ikke vil lage noe styr utav det, hverken til mor eller konfirmanten.

Ts. Du høres ut som en meget oppegående dame.

Takk Det ser ut til at vi er i kraftig mindretall her, men...

Jeg har registrert at det er liten forståelse for at mor skal vise TAKKNEMILIGHET ved at hun ikke nekter stemor å sitte sammen med sin nærmeste familie. Hva med at hun bare viser litt annstendighet, ved ikke å lage bråk om dette. Takknemlighet har jeg forstått er helt uaktuelt, men anstendighet burde man kunne forvente.

[Gjest Gjest_Laila_*]

OI, blir litt sjokkert av å lese her, jeg! Min sønn ble konfirmert i vår, og det var da en SELVFØLGE at pappaens samboer satt ved siden av pappaen. De er jo samboere!! Syntes det er utrolig smålig å plassere "stemor" langt unna, det sier så mye mer om mammaen enn om "stemoren"!!!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Og jeg mener at man må vurdere situasjonen. De fleste har mulighet til å ta kontroll over seg selv, men det er ikke sikkert at de har noen motivasjon for det hvis bedriten oppførsel bare resulterer i at de får styre fars, barnets og stemors liv som de lyster.

Er det ti år igjen av barndommen, kan det være vel verdt å vise mor at en ikke finner seg i hva som helst.

Jeg greier ikke helt å forholde meg til til at mor styrer fars, barnets og stemors liv........

Kan du være mer spesifikk. Hva stemor føler er nødvendigvis ikke en sannhet har jeg ihvertfall skjønt Og det gjelder alle parter i en sak.

[Gjest Gjest]

Synes det er helt urimelig at man skal komme med generell kritikk av mødre utifra hvordan noen få av de oppfører seg....

Er nok av stemødre som oppfører seg horribelt også - så tror ikke noen er bedre enn noen andre.

...dum tråd!

[Gjest Gjest_kristin_*]

Forresten så er min aller største hobby å fyre godt opp i stemor-trådene. Dess mer nedlatende, sarkastisk og ondskapsfull jeg kan få til å være, dess mer vellykket blir min egen dag.

Klarer jeg attpåtil å få en gjest til å gå fra konseptene, har jeg sikret min egen lykke i dagesvis.

Sånn for sikerhets skyld, kan jeg minne om at mange menn føyer mor fordi de fortsatt har følelser for damen.

Du høres ut som en bitter kvinne. Syns faktisk synd i deg.

[Gjest Gjest]

Du høres ut som en bitter kvinne. Syns faktisk synd i deg.

Var det ironi på ironien? Ellers synes jeg synd på deg

[Gjest Gjest_stemor_*]

Jeg greier ikke helt å forholde meg til til at mor styrer fars, barnets og stemors liv........

Kan du være mer spesifikk. Hva stemor føler er nødvendigvis ikke en sannhet har jeg ihvertfall skjønt Og det gjelder alle parter i en sak.

Noen menn, men langt flere kvinner, er villig til å gå over lik for å få det som de vil. Om det så også går utover barnet. Ikke at sitteplasser ved en konfirmasjon nødvendigvis er ledd i dette.

Men når mor benytter ALLE midler for å få det slik hun vil, blir far bundet på hender og føtter i sitt forsøk på å holde barnet utenfor konfliktene. Han er altså nødt til å følge mors pipe dersom han ikke ønsker at barnet skal bli et middel i kampen mellom de voksne. Og npen menn er selvfølgelig også bare tøfler.

[Gjest stemora]

Jomfrua:

Du snakker om at det å ville plassere stemor sammen med venner og øvrig familie som en pragmatisk holdning, ikke nødvendigvis en fiendlig holdning.

Nå er det en gang slik at kjernefamilien ER sprittet, barnet HAR en stemor i sin nærmeste familie. Forhold deg til det. Er du pragmatiker får du handle ut i fra hvordan situasjonen FAKTISK ER, ikke slik du skulle ønske at den var.

[Gjest Gjest]

Men når mor benytter ALLE midler for å få det slik hun vil, blir far bundet på hender og føtter i sitt forsøk på å holde barnet utenfor konfliktene. Han er altså nødt til å følge mors pipe dersom han ikke ønsker at barnet skal bli et middel i kampen mellom de voksne. Og npen menn er selvfølgelig også bare tøfler.

Men dette er da et helt ekstremt tilfelle! Mødre flest er ikke slik! blir så lei av at man skal generalisere så veldig - det er ikke mer synd på stemødre enn på mødre - det finnes egoister i BEGGE grupper - og de som må svelge kameler i BEGGE grupper!

[Gjest stemora]

Men dette er da et helt ekstremt tilfelle! Mødre flest er ikke slik! blir så lei av at man skal generalisere så veldig - det er ikke mer synd på stemødre enn på mødre - det finnes egoister i BEGGE grupper - og de som må svelge kameler i BEGGE grupper!

Jeg har ingen studie på hvor mange osv... Men jeg er i alle fall skjokkert over hvor mange av disse mødrene det finnes innen min bekjentskapskrets. Det er i alle fall over 25% av de. Om det er representativt for en større masse, vet jeg jo ikke.

Og selvfølgelig finnes det stemødre også som er villig til å gå over lik.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jomfrua:

Du snakker om at det å ville plassere stemor sammen med venner og øvrig familie som en pragmatisk holdning, ikke nødvendigvis en fiendlig holdning.

Nå er det en gang slik at kjernefamilien ER sprittet, barnet HAR en stemor i sin nærmeste familie. Forhold deg til det. Er du pragmatiker får du handle ut i fra hvordan situasjonen FAKTISK ER, ikke slik du skulle ønske at den var.

Jeg personlig har ikke disse problemene.

Om jeg som stemor hadde blitt sammen med fars familie - javel, for meg så er ikke det noe big-deal - hyggelige folk. Og hvorfor det? Jo, fordi jeg legger ikke følelsene mine og min betydning i hvor jeg er plassert rundt ett bord en dag........fader heller, det finnes vel nok annet i livet å fokusere på.

Om det er noe big-deal for mor i en gitt situasjon - javel, trekker på skuldrene og registrerer og gjør det ikke til en maktkamp. Jeg skjønner ikke hvorfor i all verden en skal legge så j..... mange følelser i en bordplassering.

Det handler om makt-kamp - værsågod, kjør på, lag ett helvete.....men hva kommer ut av det da???

[Gjest Gjest]

Jeg har ingen studie på hvor mange osv... Men jeg er i alle fall skjokkert over hvor mange av disse mødrene det finnes innen min bekjentskapskrets. Det er i alle fall over 25% av de. Om det er representativt for en større masse, vet jeg jo ikke.

Huff... glad jeg ikke har sånn bekjentskapskrets. Er dette et "bygdefenomen"? Min bekjentskapskrets består stort sett av høyt utdannede i Oslo, og jeg kjenner ingen som oppfører seg slik det kommer eksempler på her. Kanskje det er lettere å bli bitter mor ute på landet? Begynner bare å lurer jeg... for jeg trodde ikke dette var vanlig oppførsel!

[Elisabeth82]

Nei - hvordan få stemor til å føle seg nyttig - står ikke i fokus. Men - hvordan utnytte ressursene som finnes rundt barnet slik at han får det best mulig - står i fokus. Og en pagmatisk biomor ville da benytte seg av ressursene stemor kan tilby.

Selvfølgelig bør du også stå i fokus idet du er en viktig del av din stesønns liv. Men i en konfirmasjon er det jo viktig at du ikke tar plassen til hans mor. Hans mor vil alltid stå han nærmere- vil jeg da tro hvis ikke det er spesielle omstendigheter som dreier seg om morens liv/oppførsel. Kan ikke du sitte ved siden av faren da? Så kan moren og hennes side sitte på barnets andre side? Har du vært med å oppdra han bør jo faren ihvertfall markere at du er en del av hans liv og familie og ikke stu deg bort mellom alle tantene?

Det er nå min mening.

[Gjest Gjest_stemor_*]

Jeg har ingen studie på hvor mange osv... Men jeg er i alle fall skjokkert over hvor mange av disse mødrene det finnes innen min bekjentskapskrets. Det er i alle fall over 25% av de. Om det er representativt for en større masse, vet jeg jo ikke.

Og selvfølgelig finnes det stemødre også som er villig til å gå over lik.

En ting til; jeg har vært i samtale med terapaut på familievernkontoret, ang hvordan jeg skulle takle at mor hver gang hun hadde barnet vendte han mot meg. Terapauten kunne informere om at mødre som opptrer urasjonellt og bruker barnet slett ikke er så uvanlig som man skulle tro.

Men det er nok noe hun ikke skryter av, det er tvert i mot noe hun ikke vil vedkjenne seg at hun gjør. Eller kanskje ikke en gang forstår selv at hun gjør.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

En ting til; jeg har vært i samtale med terapaut på familievernkontoret, ang hvordan jeg skulle takle at mor hver gang hun hadde barnet vendte han mot meg. Terapauten kunne informere om at mødre som opptrer urasjonellt og bruker barnet slett ikke er så uvanlig som man skulle tro.

Men det er nok noe hun ikke skryter av, det er tvert i mot noe hun ikke vil vedkjenne seg at hun gjør. Eller kanskje ikke en gang forstår selv at hun gjør.

Og hold for guds skyld fast ved disse uttalelsene slik at du kan rettferdiggjøre dine følelser og dine maktkamper med god grunn!!!

[Gjest Gjest_stemor_*]

Selvfølgelig bør du også stå i fokus idet du er en viktig del av din stesønns liv. Men i en konfirmasjon er det jo viktig at du ikke tar plassen til hans mor. Hans mor vil alltid stå han nærmere- vil jeg da tro hvis ikke det er spesielle omstendigheter som dreier seg om morens liv/oppførsel. Kan ikke du sitte ved siden av faren da? Så kan moren og hennes side sitte på barnets andre side? Har du vært med å oppdra han bør jo faren ihvertfall markere at du er en del av hans liv og familie og ikke stu deg bort mellom alle tantene?

Det er nå min mening.

Jeg ønsker ikke å stå i fokus i komfirmasjonen i det hele tatt. Og selvfølgelig skal mor sitte ved siden av sønnen sin. Det har da aldri vært et tema. Å ta mors plass er ikke et ønske. Derimot har jeg et ønske om at mor skal være såpass anstendig at hun ikke motsetter seg at jeg sitter ved siden av far.

[Gjest Gjest_kristin_*]

Var det ironi på ironien? Ellers synes jeg synd på deg

Når man leser innleggene til ekskonene er det jammen ikke alltid lett å forstå hva som er ment som ironi og hva som er fullt alvor.