Hva det EGENTLIG handler om...?

[Gjest AH.]

Jeg har lest hele denne tråden, nå og har bare et spørsmål: hva vil konfirmanten?

Ser det hele tiden kommer frem påstander som tilsier at det er mor til konfirmanten som bestemmer hele bordplasseringen og dermed er "den store heksa" i denne sammenhengen. I de konfirmasjonene jeg har vært i, inkudert mine barns, har konfirmantene selv vært veldig delaktige i planleggingen av festen og dermed også bordplasseringene.

Mine barn har begge hatt sin mor og far på hver sin side og deretter deres nye partnere ved siden av der igjen. Altså at de "nye" parene har fått sitte sammen. Har faktisk aldri tenkt på at dette skulle være noe feil, eller bli oppfattet på noen spesiell måte.

Jeg er også stemor til barn som ikke er konfirmerte enda, så nå blir det jo spennende å se i deres konfirmasjon hvor jeg blir plassert hen, da..... Ytterst til høyre, bak gardinen, kanskje.....?

[Gjest Gjest]

TS

Har du fortalt biomor hvordan du føler at plassering på konfirmasjon henger sammen med din følelse av å bli satt pris på av biomor? Jeg hadde blitt veldig rørt om stemoren til min sønn hadde hatt et slikt behov for å bli satt pris på av meg (...hadde vel også lurt på om hun var litt smårar... men søtt synes jeg det er)

[Gjest Gjest]

Unnskyld meg men det har du faktisk ikke. Gutten har to foreldre og det er sin mor og sin far.

Mener du seriøst at du er nærmere enn søsken og besteforeldre? Nei det er du nok ikke. Du har kommet inn i en ferdig familie og det må du ta med på kjøpet.

Jeg har selv stebarn og egne barn. I mine stebarns liv anser jeg meg som en viktig omsorgsperson, men etter den biologiske familien. Jeg er glad i dem og behandler dem alle i huset likt. Kjøper jeg noe til mine egne blir det gjerne noe på stebarna også, det samme gjør kjæresten min. Men til syvende og sist så er jeg ikke mor. De har to foreldre som er de viktigste for seg.

Blir jeg bedt i konfirmasjon når den dagen kommer sitter jeg der jeg blir plassert og tenker ikke mer over det.

Mine egne barn skal ikke ha sin stemor ved siden av seg i sin konfirmasjon. Der skal tradisjonen tro foreldre, besteforeldre og søsken sitte.

Jeg tror deg ikke, du høres utrolig rigid og fjern ut, kan ikke tenke meg at du liksom behandler barna likt slik du skriver, hvis du behandlet likt ville du ønsket en plass i konfirmasjonen du også

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Far er selvfølgelig takknemlig, og det viser han hver dag. Jeg gjør mye for barnet, og det koster ikke mor noe å la meg sitte ved den nærmeste familien. Hvilket jeg er. Hun trenger ikke invitere meg heller, bar la være å nekte meg å sitte der.

Gå nå i den konfirmasjonen - forhold deg til den virkeligheten som er i den familien og hold fred om bordplassering for barnets skyld. Jeg tror du har over normalen av oppmerksomhetsbehov.

[Gjest Gjest_kristin_*]

Jeg har bare mine egne barn og er gift med barnas far så jeg har kanskje ingenting i denne tråden å gjøre, men jeg lurer nå på:

Er det ingen som spør hovedpersonen selv om hvordan h*n ønsker bordplasseringen på dagen sin?

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg tror deg ikke, du høres utrolig rigid og fjern ut, kan ikke tenke meg at du liksom behandler barna likt slik du skriver, hvis du behandlet likt ville du ønsket en plass i konfirmasjonen du også

Det handler om å sette seg selv til side - der man ikke selv skal være i fokus.

Man er ikke fjern, men kanskje litt rigid i forhold til seg selv, for å sette barna i sentrum.

[Gjest Gjest]

Det er vel mannen din og biomoren som arrangerer eller?

Hva sier mannen din om dette?

[Gjest Gjest]

Jeg støtter TS fullt.

Det er kansdkje bare noen timer, men stemoren er densom deler dagliglivet med barnet på linje med mor og far, og er derfor en viktig og selvsagt person. Å da sitte etannet sted vil oppleves unaturlig, og som om man ikke blir anerkjent som viktig for barnet. Ærlig talt er tradisjoner bare tøys hvis det skaper splid i familier. Verden endrer seg av og til.

Jeg tror ikke konfirmanten syns det er rart å ha stemor sammen med far, dette handler kun om mors merkelige behov for å markere seg selv.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg støtter TS fullt.

Det er kansdkje bare noen timer, men stemoren er densom deler dagliglivet med barnet på linje med mor og far, og er derfor en viktig og selvsagt person. Å da sitte etannet sted vil oppleves unaturlig, og som om man ikke blir anerkjent som viktig for barnet. Ærlig talt er tradisjoner bare tøys hvis det skaper splid i familier. Verden endrer seg av og til.

Jeg tror ikke konfirmanten syns det er rart å ha stemor sammen med far, dette handler kun om mors merkelige behov for å markere seg selv.

Hvordan vet du at dette handler om mors merkelige behov for å markere seg selv? Fordi mor har en annen oppfatning av bordplassering enn stemor?

Utrolig hvor mange argumenter dere får tredd nedover en mor.

Kanskje mor bare ser annerledes på tradisjon enn du gjør.

[Gjest Gjest]

Jeg tror deg ikke, du høres utrolig rigid og fjern ut, kan ikke tenke meg at du liksom behandler barna likt slik du skriver, hvis du behandlet likt ville du ønsket en plass i konfirmasjonen du også

Neivel så gjør du ikke det. Jeg vet hva jeg gjør og hvordan vi har det i hverdagen.

Og nei jeg har det like bra ved siden av fars familie som jeg har ved siden av ham i en slik setting. Det er ikke vi som er i fokus, det er konfirmanten.

[Gjest Gjest]

Jeg har lest hele denne tråden, nå og har bare et spørsmål: hva vil konfirmanten?

Ser det hele tiden kommer frem påstander som tilsier at det er mor til konfirmanten som bestemmer hele bordplasseringen og dermed er "den store heksa" i denne sammenhengen. I de konfirmasjonene jeg har vært i, inkudert mine barns, har konfirmantene selv vært veldig delaktige i planleggingen av festen og dermed også bordplasseringene.

Mine barn har begge hatt sin mor og far på hver sin side og deretter deres nye partnere ved siden av der igjen. Altså at de "nye" parene har fått sitte sammen. Har faktisk aldri tenkt på at dette skulle være noe feil, eller bli oppfattet på noen spesiell måte.

Jeg er også stemor til barn som ikke er konfirmerte enda, så nå blir det jo spennende å se i deres konfirmasjon hvor jeg blir plassert hen, da..... Ytterst til høyre, bak gardinen, kanskje.....?

Slik er det hos oss også. Blir pennende å se. Sikkert bak gardinen

[Gjest Gjest_kristin_*]

Dersom konfirmanten ikke kan få bestemme bør kanskje mor få bestemme hvordan bordplasseringen blir på hennes side og far bestemme på sin side. Så blir vel alle fornøyde?

[Gjest Gjest_stemor_*]

Far synes jeg hører til ved soden av han, komfirmanten synes det er naturlig at jeg sitter sammen med de, men biomor synes det er helt riv ruskende galt at jeg skal sitte der. Jeg har jo bare bodd sammen med og vært med å oppdra gutten siden han var to år....

[Gjest Gjest]

Hvor skal den nye mannen til biomor sitte da?

[Gjest Gjest_kristin_*]

Far synes jeg hører til ved soden av han, komfirmanten synes det er naturlig at jeg sitter sammen med de, men biomor synes det er helt riv ruskende galt at jeg skal sitte der. Jeg har jo bare bodd sammen med og vært med å oppdra gutten siden han var to år....

Far og konfirmant må jo også få bestemme, ikke bare mor.

Syns det er "rettferdig" at hun får bestemme på sin side og far får bestemme på sin side.

[leirbål]

Litt off topic, men hvorfor skriver dere biomor? Jeg leser ikke biofar noen steder. Eller andre bio familliemedlemmer.

Som mor/ mamma er jeg veldig stolt av tittelen min mamma/ mor. Og siden konfirmanten ikke er adoptert bort, er det ikke nødvendig å skrive biomor.

Det har negler på tavlen lyd effekt på meg.

Kan dere ikke bare skrive mor? Det er jo det hun er.

[Gjest Purple Haze]

Den dagen mine "stebarn" skal konfirmeres, setter jeg meg der jeg blir plassert. Faktisk så går jeg ut fra at det blir ved siden av far.

Er det ikke vanlig å ha konfirmanten i midten og mor og far på hver side av hovedpersonen? Mor og far sitter vel ikke ved siden av hverandre? Det har hvert fall aldri jeg opplevd. Ergo blir det naturlig at fars nye kone/samboer sitter ved siden av far, mors nye mann sitter ved siden av mor.

Sånn gjorde vi det da min eldste sønn ble konfirmert. Jeg tenkte ikke engang tanken om at ikke fars nye kone skulle sitte ved han. Selv om min sønn aldri har hatt noe nært eller godt forhold til sin stemor, så er hun fars nye kone, og skulle da sitte ved sin mann.

Mor og far satt likevel ved sønnen sin, og det var det viktigste for oss.

Jeg skjønner TS veldig godt. Tror jeg hadde følt akkurat det samme, uten at jeg hadde laget noen sak ut av det. Hvis jeg hadde blitt plassert ved siden av "svigerfar" hadde det vært helt ok, hvis foreldrene til konfirmanten mente det var rett.

[Gjest Gjest]

Huff, jeg blir helt rystet over hva folk får seg til å si! Det må være mange bitre mennesker der ute!

Hvorfor blir det alltid sagt at i desse stemorstrådene at mor er bitter hvis hun ikke er takknemlig for stemor sin innsats.

Er det ikke mulig å godta at noen mødre ikke ønsker eller trenger noen til å dele morsjobben med dem? At de ikke ønsker at noen kaller seg stemor til barn som har 2 levende foreldre? Selv om de er skilt så har de ikke valgt å gi barna en ekstra mor. Man trenger ikke være bitter for det!

[Gjest Gjest]

Hvorfor blir det alltid sagt at i desse stemorstrådene at mor er bitter hvis hun ikke er takknemlig for stemor sin innsats.

Er det ikke mulig å godta at noen mødre ikke ønsker eller trenger noen til å dele morsjobben med dem? At de ikke ønsker at noen kaller seg stemor til barn som har 2 levende foreldre? Selv om de er skilt så har de ikke valgt å gi barna en ekstra mor. Man trenger ikke være bitter for det!

Dette handler ikke om hva mor ønsker, men hva skilsmissebarnet har behov for gjennom oppveksten. Mange barn har utrolig godt av at det bor en kjærlig, ansvarsfull kvinne i det hjemmet der de bor 40-50% av tiden sin.

At mor mener at stemors innsats ikke er verdt noe fordi hun selv gjør en så god morsjobb på sine 60-50% av tiden, synes jeg er en skam. Når barnet velger å krype opp i stemors fang for trøst, ber om hjelp med lekser osv, så er stemor viktig for barnet.

At mor da bruker barnets konfirmasjonsdag til å demonstrere at hun mener at stemor er en utenforstående, er skammelig, og mor hadde fortjent at hun heller måtte se på at barnet følte at stemor var kald og likegyldig, eller bent ut viste barnet og barnets mor den samme fiendtligheten hun selv viser.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Jeg blir stadig overrasket over hvor lite tillit man har til menn i omsorgsbiten. Hvor lite ansvar de har for sitt eget barn og hvor mye som kan spores tilbake til en mor som tilsynelatende er skyld i alt og som skal stå takknemlig og se en annen kvinne ta over ansvaret til faren.

Hvor er faren????? Det er nå han som burde stå i takknemlighetsgjeld til vedkommende som gjør jobben for han.