Hva det EGENTLIG handler om...?

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal man i kraft av å være biomor oppføre seg hvordan faen man vil? Man får da oppføre seg som folk selv om man er mor!

Klarte du å lese at jeg er stemor selv og faktisk ikke forventer at moren til mine stebarn skal være takknemmelig overfor meg fordi jeg behandler barna hennes bra?

Slutt å være så opptatt av deg selv. Vi (se jeg skriver vi) som stemødre har valgt å gå inn i et forhold med barn og det som det fører med seg. Moren til barna har ikke valgt oss som stemødre til sine barn.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Og en pagmatisk biomor ville da benytte seg av ressursene stemor kan tilby.

I din idielle verden, ja.

Men din realistiske verden er ikke slik. Og det er den du må takle og forholde deg til. Men det er ikke nødvendigvis noe uhøflig, stygt av den grunn. Du må bare lære deg å leve med det og ikke lage problem ut av noe du ikke kan få gjort noe med. DET vil være til det beste for barnet.

[gompen]

Jeg irriterer meg svært lite over stemor. Men noen ganger kjenner jeg det og da forsøker jeg å finne svar på hvorfor hun oppfører seg som hun gjør. For i neste omgang forsøke å forstå henne og hennes holdninger og slå meg til ro med det.

Men kan du ikke slå deg til ro med a du etter all sannsynlighet ikke kommer til å få noen forklaring på hvorfor hun oppfører seg som hun gjør? Med mindre du tar en samtale med henne og krever svar da...

Endret 3. november 2009 av gompen

[Gjest Gjest]

Jeg er fortasatt uenig i at mor ikke har tatt et valg hun også Selvfølgelig er det far som ar valgt meg og i de situasjonene det er relevant tar jeg hensyn til det. Nå er det snakk om hvorfor biomor ikke tåler å ha stemor sittende sammen med konfirmanten. Jeg mener at hun må tåle det, da det er en del av pakken hun har valgt for seg, sitt barn og faren. At det er MEG som er stemor, er det jo selvfølgelig faren som har valgt.

Flott argumentasjon, den skal jeg bruke bare motsatt. Faren var utro og stakk. Så stemor hos oss har ingenting i konfirmasjonen til mine barn å gjøre fordi det ikke var jeg som valgte å skilles.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Men kan du ikke slå deg til ro med a du etter all sannsynlighet ikke kommer til å få noen forklaring på hvorfor hun oppfører seg som hun gjør? Med mindre du tar en samtale med henne og krever svar da...

Nei, jeg får vel bare slå meg til rom med tingenes tilstand slik de ser ut til å være. Biomor er usikker på sin egen rolle og takler ikke sine egne følelser med seg selv. Isteden må hun få noen andre til å føle seg kjipe. da er det jo tross alt godt å ha en stemor å la det gå utover.

[gompen]

Det virker som om hovedmålet ditt er å finne en forklaring på hvorfor moren til dette barnet ikke behandler deg slik du føler du har krav på at hun skal. Du tviholder på forestillingen om at hvis du bare kunne løst den gåten, hvorfor mor ikke liker deg, da kunne du ha forandret på alt, slik at dere alle fikk et bedre forhold og alt ble rosenrødt.

Nå er det engang bare sånn at mor ikke har noe særlig til overs for deg, og du må slutte å kjempe for å løse akkurat det. Godta at hun ikke liker deg, gå videre med livet ditt, og ikke forvent at hun skal rose deg for at du tar godt vare på hennes barn.

Den belønningen du får for å ha god omsorg for stebarna dine, ser du i barna.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Nei, jeg får vel bare slå meg til rom med tingenes tilstand slik de ser ut til å være. Biomor er usikker på sin egen rolle og takler ikke sine egne følelser med seg selv. Isteden må hun få noen andre til å føle seg kjipe. da er det jo tross alt godt å ha en stemor å la det gå utover.

Huff da, jeg tror kanskje du burde fokusere på hva du selv føler og hvilken rolle du er i og hvordan du skal leve med det.

Det du skriver om moren til barnet her er du ikke i noen situasjon til å uttale deg om. Dette synes jeg rett og slett var barnslig.

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Huff da, jeg tror kanskje du burde fokusere på hva du selv føler og hvilken rolle du er i og hvordan du skal leve med det.

Det du skriver om moren til barnet her er du ikke i noen situasjon til å uttale deg om. Dette synes jeg rett og slett var barnslig.

Det er klart man har behov for å finne en forklaring på andres urimelige oppførsel. Som jeg har skrevet tidligere synes jeg stemorrollen til tider kan være veldig vanskelig. Jeg går ikke av den grunn inn for å gjøre livet til biomor surt. Hvordan jeg skal leve med det som er vanskelig lærer jeg etterhvert. Denne stien blir til mens jeg går.

[Gjest Gjest]

Men hva er poenget med å skulle skyfle unna steforeldre? Jeg har uten tvil gjort en STOR innsats i guttens liv. Hvorfor skal mor gjøre et poeng ut av å IKKE ville ha meg sittende sammen med den nærmeste familien? Hva oppnår hun med det? Hvorfor kan hun ikke være raus og vise meg at hun tross alt setter pris på at sønnen hennes har en omsorgsperson ekstra som er veldig glad i han?

Jeg kan kun svare for hva jeg selv mener, andre mener sikkert noe helt annet. Kanskje jeg er egoistisk, men det får så være:

Jeg ser ikke behovet for en stemor. Jeg og barnas far bor ikke sammen lenger, men vi har begge nær kontakt med ungene. Alt er på samme måte som før, bare at vi bor hver for oss. Når ungene er hos far, er det han som har ansvaret for dem og tar seg av dem. De er ikke lenger vekke enn at de kan kontakte meg dersom de trenger mor. Jeg ønsker ikke å dele "morsjobben" rett og slett, for den klarer jeg fint alene, og har ikke bedt om at noen skal "vikariere" for meg bare fordi de er i et annet hus i nærområdet et par dager.

Jeg setter selvsagt pris på at en kjæreste som bor hos far behandler ungene mine bra, eller rettere sagt jeg forventer det hvis et voksent menneske skal bo sammen med mine barn. Noe annet ville ført til at de ikke tilbrakte tid sammen med en sånn person. Utover det forventer (eller ønsker) jeg ikke at fars kjæreste skal føle mitt barn nærmest som sitt eget, eller at hun er en slags ekstra mor. Barna mine trenger bare en MOR. Men de har selvsagt plass til flere personer i livet sitt, uten at vedkommende trenger å ha noe "morsfølelse" for dem.

Det er ikke vondt ment, det er bare sånn jeg føler det. Om en kjæreste av far hadde uttalt at hun føler at mine barn er hennes også, så ville det faktisk ha provosert meg litt. Jeg ville heller ikke likt tittelen "stemor". Barna har en mor!

Det er mulig at jeg ville ha følt annerledes hvis barna var veldig små da en evt. kjæreste av far kom inn i livet deres, eller hvis de bodde lengre vekke og ungene var der over lenger tid enn det som er aktuelt i mitt tilfelle. Men sånn situasjonen vår har vært, så er det slik jeg ser på dette.

Hva konfirmasjon angår er nok dette litt forskjellig fra familie til familie. Det kommer an på bakgrunn og mye annet, og må nok vurderes i etthvert tilfelle.

[Gjest Gjest]

TS

- det er snakk om bordplassering på et familieselskap! Snakk om hvem du skal sitte ved siden av i et par timer av ditt liv. Hvorfor er dette så utrolig viktig for deg? Kan du ikke ringe til biomoren og si at du ikke tørr å sitte ved siden av "fremmede"... eller det blir jo litt teit da - når det er famile det er snakk om? Hum....

Husker at stemoren min var der og hva jeg fikk av henne og at hun var i godt humør - men hvor hun satt? Nei...det kan jeg ikke huske - selv om det var mamma og jeg som lagde bordplasseringen.

Og jeg er kjempeglad i min stemor likevel

[Gjest balla]

Hei leirbål, har lest hele tråden nå og som jeg har sett flere ganger i andre tråder kommer du med innlegg som jeg setter stor pris på. Liker så godt din innstilling til nyfamilien og spesielt forståelsen for stemorrollen. Takk igjen for gode innlegg. Selv orker jeg ikke å skrive så mye på sånne tråder lenger, men godt å se at du trår til!

[Gjest Tuss]

Huff, jeg blir helt rystet over hva folk får seg til å si! Det må være mange bitre mennesker der ute! Det er jo ikke måte på hva man som stemor/steforelder skal finne seg i! At man har valgt en partner med barn fra før betyr vel ikke at man skal degaderes så til de grader! I denne konfirmasjonsdiskusjonen legges det stor vekt på at stemor må "finne seg i" alle krumspring som mor måtte komme på. Det er jo uhørt at den personen som er gift/samboer med pappa ikke skal få sitte ved samme bord! Det betyr vel også at mors eventuelle nye partner kanskje ikke blir invitert eller får sitte sammen med mor og barn også det da!??

En venninne av meg har hatt en samboer i 12-13 år, og det har ett barn sammen. Han har barn fra før (store). Da datteren hans skulle gifte seg forlangte moren at min venninne skulle sitte ved barnebordet!! Venninnen min gjorde som hun ble bedt om, men jeg tror at i det selskapet tenkte nok gjestene at det sa mer mom mora enn om min venninne....

Jeg ser at det er fryktelig vanskelig å starte "stemortråder" her inne. En blir jo høvla ned og sett på som en pest og en plage!! Til dere som er mødre til alle disse barna med stemødre, vær så snill å tenk litt rasjonelt istedet for møte med alle pigger ute.

Til ts, jeg synes det høres ut som om du gjør en kjempejobb med ditt stebarn! Fortsett med det, det er tross alt barna vi er der for, ikke mødrene deres!

[Gjest Gjest]

Hvorfor skal man i kraft av å være biomor oppføre seg hvordan faen man vil? Man får da oppføre seg som folk selv om man er mor!

Du tuller!?

I følge startinnlegget ditt, handler dette bare om at du ikke får sitte ved siden av konfirmantens far... Kan det være så mye å grine over? Skjerp deg!

Den ene dagen kan du vel klare å se din kjæreste (samboer, mann eller-hva-han-nå-er) og hans ekskone (konfirmantens mor) sitte sammen - jeg mistenker at det til syvende og sist er det det dreier seg om - at du ikke vil takle å se dem sammen i en slik situasjon!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg startet denne tråden for å få fram at det er ikke selve bordplasseringen som er så viktig i stebarnets komfirmasjon. Tråden har sklidd litt ut og jeg svarer ogsp ting jeg ikke helt står inne for i frusrasjon.

Penget mitt var i alle fall at stemødre, som alle andre, har behov for å bli satt pris på. I alle fall de som legger inn en solid innsats i barnets liv. Så når stemor ikke er velkommen til å sitte sammen med sin familie, føles dette sårt. Men som vanlig er hun nødt til å rette seg etter foreldrenes ønsker (biomors ønsker)

Dersom biomor ikke er bitter, har hun en god annledning til å vise at hun setter pris på stemors innsats for barnet i denne sammenhengen. Altså ingen tale til stemor, eller evig takknemlighet hver dag. Bare en liten bordplassering som ikke koster biomor noe som helst.

Altså handler det ikke om hvor man sitter i lusne to timer, det handler om å få satt pris på mange års innsats.

Og dersom biomor ikke vet å sette pris på det, sitter jeg der jeg får beskjed om å sitte.

[Gjest Gjest]

I konfirmasjonen til min datter var det min datter som ønsket at faren og jeg satt på hver vår side av henne, også kom besteforeldrene og søsknene FØR steforeldrene(på begge sider)SELVOM hun har nære forhold til disse. Men jeg tror nok hun føler seg mer knyttet til besteforeldre og søsken - og det synes jeg er helt naturlig.

Jeg må ærlig si at jeg ikke tenkte over at dette kunne oppfattes som å ha piggene ute???

Kloden er et forunderlig sted altså!

[Gjest Gjest]

Jeg startet denne tråden for å få fram at det er ikke selve bordplasseringen som er så viktig i stebarnets komfirmasjon. Tråden har sklidd litt ut og jeg svarer ogsp ting jeg ikke helt står inne for i frusrasjon. Det håper jeg virkelig

Penget mitt var i alle fall at stemødre, som alle andre, har behov for å bli satt pris på. I alle fall de som legger inn en solid innsats i barnets liv. Så når stemor ikke er velkommen til å sitte sammen med sin familie, føles dette sårt. Men som vanlig er hun nødt til å rette seg etter foreldrenes ønsker (biomors ønsker) Fars øvrige familie er også din familie og du kan sitte sammen med dem. Er mannen din uten betydning i barnas liv siden du bare sier mor har noe å si?

Dersom biomor ikke er bitter, har hun en god annledning til å vise at hun setter pris på stemors innsats for barnet i denne sammenhengen. Altså ingen tale til stemor, eller evig takknemlighet hver dag. Bare en liten bordplassering som ikke koster biomor noe som helst.

Hvorfor skal mor vise takknemmlighet? Jeg skjønner det rett og slett ikke.

Altså handler det ikke om hvor man sitter i lusne to timer, det handler om å få satt pris på mange års innsats.

Og dersom biomor ikke vet å sette pris på det, sitter jeg der jeg får beskjed om å sitte.

Det er ikke det det handler om. Det handler om at du oppfører deg voksent og rett og slett godtar hvordan foreldrene arrangerer konfirmasjonen. Selv om du føler du gjør mye så er det ikke sikkert de andre ser det på samme måte, inkludert din mann.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Det er klart man har behov for å finne en forklaring på andres urimelige oppførsel. Som jeg har skrevet tidligere synes jeg stemorrollen til tider kan være veldig vanskelig. Jeg går ikke av den grunn inn for å gjøre livet til biomor surt. Hvordan jeg skal leve med det som er vanskelig lærer jeg etterhvert. Denne stien blir til mens jeg går.

Du kan da ikke bare tillegge moren til barnet:

Biomor er usikker på sin egen rolle og takler ikke sine egne følelser med seg selv. Isteden må hun få noen andre til å føle seg kjipe. da er det jo tross alt godt å ha en stemor å la det gå utover.

I alt du har skrevet i denne tråden har du fokusert på hva du føler. Du har ikke kommet med 1 stk urimelig handling - du har presentert mange såre følelser hos deg som du klandrer mor for. Faren til barnet har du ikke gitt noe ansvar for situasjonen. Og situasjonen du tar opp er mellom deg og far.....ikke deg og mor.

Du vet ikke en gang om agendaen er å gjøre ditt liv surt. Men du føler deg utelatt. Og som jeg har forklart for deg - det er ikke sikkert du er i noens fokus.

Du burde se på din egen situasjon - hva du kan gjøre med den sammen med barnets far - dere er i en familie/ste-familie situasjon som du skal takle.

Sliter du med å takle dette - så er det ditt problem - ikke skyv problemstillingen fra deg - det er du som må forholde deg til dette, det er du som må leve ditt liv ut fra dine valg.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Dersom biomor ikke er bitter, har hun en god annledning til å vise at hun setter pris på stemors innsats for barnet i denne sammenhengen. Altså ingen tale til stemor, eller evig takknemlighet hver dag. Bare en liten bordplassering som ikke koster biomor noe som helst.

Altså handler det ikke om hvor man sitter i lusne to timer, det handler om å få satt pris på mange års innsats.

Og dersom biomor ikke vet å sette pris på det, sitter jeg der jeg får beskjed om å sitte.

Kan bare ikke skjønne hvordan du kan si at mor skal vise at hun setter pris på deg. Mangler du trygghet i at du gjør du noe godt for far og barn? I så fall så er det ikke mor til barnet som skal vise deg noe. Du er en støttespiller for far og barn - det er far du avlaster - det er barnet du er der for i fars tid. Fatter ikke hvordan du kan hive det over på mor. Trenger du mer oppmerksomhet - så må du forholde deg til far og barn.

[leirbål]

Hei leirbål, har lest hele tråden nå og som jeg har sett flere ganger i andre tråder kommer du med innlegg som jeg setter stor pris på. Liker så godt din innstilling til nyfamilien og spesielt forståelsen for stemorrollen. Takk igjen for gode innlegg. Selv orker jeg ikke å skrive så mye på sånne tråder lenger, men godt å se at du trår til!

Tusen takk. Det varmet veldig!

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Kan bare ikke skjønne hvordan du kan si at mor skal vise at hun setter pris på deg. Mangler du trygghet i at du gjør du noe godt for far og barn? I så fall så er det ikke mor til barnet som skal vise deg noe. Du er en støttespiller for far og barn - det er far du avlaster - det er barnet du er der for i fars tid. Fatter ikke hvordan du kan hive det over på mor. Trenger du mer oppmerksomhet - så må du forholde deg til far og barn.

Far er selvfølgelig takknemlig, og det viser han hver dag. Jeg gjør mye for barnet, og det koster ikke mor noe å la meg sitte ved den nærmeste familien. Hvilket jeg er. Hun trenger ikke invitere meg heller, bar la være å nekte meg å sitte der.