Bøllefrøet kommer noen år for tidlig ;)

[Gjest dalieo]

Du virker som en veldig bra kjæreste, serenity! Det er bra du har forståelse for at han ikke har blitt kjent med J enda slik som du har.. og jeg tror helt sikkert det blir annerledes når han får møte barnet sitt, det blir nok enda mer virkelig da Og det er veldig bra dere kan snakke om alt!

Herlig mage forresten! Blir litt verpesyk av å lese her inne

[Gjest Miam]

Må si meg enig med forrige skriver. Du virker veldig forståelsesfull og lur i tankegangen! Når det "raser som værst" (ikke ofte) mellom meg og A så prøver jeg å tenke på et ordtak jeg synes er veldig klokt: "Velg dine kamper med omhu." Så prøver jeg å ikke hisse meg opp for bagateller, selv om det søren meg ikke er like enkelt alltid

Kanskje samboeren din har godt av å få rast litt av seg. Han skjønner jo også sikkert at du har et helt annet forhold til lillegutten enn det han har. Han kan jo ikke føle og kjenne at det vokser et lite liv inne i deg. Men det er vel kanskje ikke så enkelt å prøve å innvolvere ham slik sett heller...

Hmm, ikke enkelt alltid!

Håper det går bra med magen, kjedelig at du har vondt :/

[Serenity88]

Du virker som en veldig bra kjæreste, serenity! Det er bra du har forståelse for at han ikke har blitt kjent med J enda slik som du har.. og jeg tror helt sikkert det blir annerledes når han får møte barnet sitt, det blir nok enda mer virkelig da Og det er veldig bra dere kan snakke om alt!

Herlig mage forresten! Blir litt verpesyk av å lese her inne

Hehe, well, i begynnelsen av forholdet var jeg nokså j*****. Gikk gjennom utrolig mye, og han havnet litt midt oppi det hele. Tror ikke det gikk mange dagene mellom hver gang vi kastet ting mot hverandre, gråt og skrek hele natten... Jeg skylder ham på en måte dette også, han overlevde meg en periode. Jeg overlever ham også Men merker det snart må snu, at han blir mer positiv til fremtiden, til oss, til det som faktisk skjer rundt oss nå.

Blir litt verpesyk av meg selv

Må si meg enig med forrige skriver. Du virker veldig forståelsesfull og lur i tankegangen! Når det "raser som værst" (ikke ofte) mellom meg og A så prøver jeg å tenke på et ordtak jeg synes er veldig klokt: "Velg dine kamper med omhu." Så prøver jeg å ikke hisse meg opp for bagateller, selv om det søren meg ikke er like enkelt alltid

Kanskje samboeren din har godt av å få rast litt av seg. Han skjønner jo også sikkert at du har et helt annet forhold til lillegutten enn det han har. Han kan jo ikke føle og kjenne at det vokser et lite liv inne i deg. Men det er vel kanskje ikke så enkelt å prøve å innvolvere ham slik sett heller...

Hmm, ikke enkelt alltid!

Håper det går bra med magen, kjedelig at du har vondt :/

Han fortjener å rase fra seg, han har all rett til det! Vi har hver vår måte å takle dette nye som nå skjer. Jeg trenger bare litt mer positivitet i de dagene mellom hver guttetur, guttekveld, fotballkamp, pubtur osv, noe håndfast slik at jeg også ser at dette kan bli bedre. Er litt lei av å "overbevise" ham om at alt kommer til å gå bra hvis dere skjønner? Vi har bra sex, han sier OFTE at han elsker meg eller er glad i meg, vi koser MASSE, vi er mye sammen og har det fint, nå ønsker jeg bare at han gjør noen ting for meg og J.

Nå skal han tross alt bruke penger på to gutteturer og han kjøpte en gigantisk tv rett før jul, og det han får noia for er økonomien? Da blir jeg litt irritert... Føler han skylder på meg, selv om han ikke gjør det, men måten han tar opp bekymringene sine på gjør at jeg veldig lett tar all skyld. Jeg har faktisk jobbet hardt for at alt det økonomiske på min side er i orden og har også vært veldig urolig på grunn av dette, og nå "slenger" han det litt i trynet på meg. Men han sa unnskyld, og han er glad igjen nå, jeg er bare redd for hvor lenge det er til neste gang han flipper ut på grunn av noe?

Det ordner seg, det vet jeg, og det som er deilig er at jeg ikke gråter over det eller stresser meg selv så veldig opp. Alt jeg vet er at det er en grense, men jeg er villig til å jobbe og snakke om det også, håper bare at han også er det

Magen er mye bedre! Fortsatt endel kynnere, men ikke vondt nå Ryggen verker nok i natt også, men det er ikke lenge igjen nå, det er verdt det

[Serenity88]

Nå har E og jeg snakket, uten å krangle :dåne:, i sikkert 2,5 time Jeg fikk sagt hva jeg er irritert over, og han har virkelig sagt masse fine og nyttige ting. Ikke sukkersøte ting, ikke noe som er klisje, men noe jeg vet at han kommer til å holde, noe som faktisk betyr noe Er ikke i tvil lenger om at vi kommer til å få dette til!

Så nå er jeg glad!

[Gjest dalieo]

Ååå, så bra! Er glad på dine vegne! Kommunikasjon er nøkkelen

[Gjest Rekaaa]

Så bra søtnos

[janne84]

Flott at dere har fått pratet ut!

Jeg og F har en tendens til å krangle når det er ting som skal diskuteres, tar opp ting som skjedde for 3,4,5,6, år siden og gjør ting mye verre enn det de egentlig er.. Prøver å lære oss så prate "skikkelig" og har fått det til de siste gangene...

nå høres vi nok ut som de drittungene..

[Gjest skorpio]

Nå har E og jeg snakket, uten å krangle :dåne:, i sikkert 2,5 time Jeg fikk sagt hva jeg er irritert over, og han har virkelig sagt masse fine og nyttige ting. Ikke sukkersøte ting, ikke noe som er klisje, men noe jeg vet at han kommer til å holde, noe som faktisk betyr noe Er ikke i tvil lenger om at vi kommer til å få dette til!

Så nå er jeg glad!

Så bra snuppelura!

[Gjest Rekaaa]

[Serenity88]

Dagboken er satt litt på vent, litt for stressa til at jeg orker å skrive ned ting at the moment. Føler jeg da hadde måtte sensurert meg selv skulle jeg skrevet noe særlig interessant.

Anyway! Ting begynner å komme i hus (barnevogn, stellebord, klær, dyner, sengetøy, kluter og ammepumpe), E er på hyttetur med kompiser og jeg tar det faktisk ganske med ro, vært endel sosial i det siste og det hjelper på humøret Begynner å bli tungt med magen, men jeg nyter det litt likevel Vi gleder oss virkelig til den lille karen kommer!

Jeg har det bra, men er på mange måter skuffet over meg selv for tiden... Kanskje jeg skriver litt om det imorgen

[Sort Pastill]

Hei du! Så morsomt at ting begynner å komme i hus ... Snart er lillebaby sammen med dere- utenfor magen Håper det går bra med dere. Liker ikke at du er skuffet over deg selv :klemmer:

[Ambriel]

Tusen takk for noen utrolig flotte ord i dagboka mi Du beskrev det hele så utrolig bra synes jeg!

Håper virkelig det ordner seg for oss, slik som det har gjort for dere!

[Gjest Miam]

Så bra at dere har fått så mye i hus da! Dere begynner vel å bli både spente og klare nå til han kommer Det blir så spennende!

Liker ikke at du er skuffa over deg selv da... Det er ikke bra

[Småkjekset]

Innom med en mandags

[Serenity88]

Blåmandag...

Når E kom hjem igår ble det selvfølgelig krangling, eller, furting og total ignorering... Dro hjem til mamma, prøvd å få tak i ham, men ingen svar Begynner å bli litt lei av dette. Kanskje dette er cluet for å flytte ut og fokusere på meg selv og lille J, ikke på E og det forholdet vi har som ikke gjør annet enn å gå opp og ned. Han planlegger jo til og med å reise bort til Marokko eller Barcelona, det er 40 dager til termin!!! Burde vel snart se hva som faktisk skjer, at han ikke ønsker dette.

Og jo, bekkeløsning... Klarer ikke en gang løfte bena, såvidt gå og å reise seg er et helvete. Så dette er gøy!

*sukk*

Jeg gir opp. Vet det ordner seg, men at det må være så utrolig tungt :/ Har virkelig IKKE lyst til å flytte hjem, selv om det bare er for noen måneder, og tanken på å bli alenemor?

[Gjest Miam]

Huff, så trasig du har det da... Hva er det som skjer mellom dere da? Må være vanskelig å ha det slik. Håper det ordner seg på en eller annen måte for dere

[Serenity88]

Nei, si det... Vet ikke selv en gang. Han ba meg fjerne meg i går kveld, enten rommet eller hjem til mor. Så da gjorde jeg det. Prøvde å friste med nybakte boller/massasje/hamburger/film. Han ville bare være i fred. Var furten selv i går, omtrent 2 min. noe han ikke likte så da nekter han å snakke med meg. Så hva skjer?

Skulle ønske han bare kunne slå opp, si at dette ikke går, at han ikke har så sterke følelser for meg. Da kan jeg gå videre, ikke sitte med telefonen og vente, og vente, og vente! Ringt 2 ganger idag, etter klokken 4, og sendt en melding. Han legger bare på selvfølgelig. Jeg orker virkelig ikke den vinglingen! Orker ikke å ikke vite hva som skjer. Bedre med et rent brudd enn sånn som det er nå.

Sitter hjemme hos oss nå, jeg antar han er på jobb og da slutter han 22. Vet ikke om jeg skal være her når han kommer hjem, han kommer sikkert bare til å kjefte og be meg dra bort og ikke si mer. Hvis jeg ikke da drar, men ber om vi kan snakke om det kaster han sikkert veska ut og sier at hvis ikke jeg går løfter han meg ut etter veska og låser døren. Hvorfor MÅ alt være så dramatisk?

[Gjest Miam]

Såpass... Det høres jo ut som en litt barnslig oppførsel spør du meg da. Må være utrolig slitsomt at det vingler sånn! Dere må få snakket med hverandre, dere kan jo ikke gå sånn :/

[Gjest Månestøv]

Heihei! Har fulgt med tråden litt en liten stund og vil bare sende deg en Håper det ordner seg for deg og lillen som kommer snart!

[Gjest soffy]

Dette høres ikke greit ut

Håper det ordner seg for dere. Jeg var på ca. samme sted som deg før jul med vingling i forholdet. Jeg tror ikke han vet hvor godt han har det med deg før det er slutt. Han oppfører seg veldig barnslig synes jeg!

Skal følge med deg litt fremover, jeg