Kronisk utmattelsessyndrom (ME)

[Gjest Lilleulv]

Moren til ei venninne av meg fikk ME , og var sofaliggende i over 6 år. Men det trodde de skyldes at bekkenet hennes var skjevt, slik at kroppen kom i ubalanse og da reagerte og fikk ME. Venninna mi og søstra hennes har og skjevt bekken og må nå trene daglig for å rette det opp igjen, for å forebygge at kroppen utvikler ME. De ble friskere når de flyttet til Grand Canaria, og av masse trening (spesielt utviklet selvfølgelig)...

Hm, jeg hadde også skeivt bekken!! Dette fikset jeg hos naprapat for et par år siden... var ikke klar over det før jeg begynte å få smerter over alt og en lege prøvde å gi meg en fibromyalgi-diagnose...

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Jeg er ikke 100% frisk. Jeg er ikke som før, som sprudler av energi. Men jeg er nærmere enn jeg har vært på mange år. Og hadde jeg akseptert sykdommen, så hadde jeg ikke vært så bra.

Å akseptere at man er syk er i dine øyne å legge seg til sengs og fokusere på smertene. Det er helt feil!! Mulig det fungerte fint for deg og overse kroppens signaler, men jeg er hellig overbevist om at du gjør deg selv en stor bjørnetjeneste. For selv du skjønner at det tempoet du lever nå ikke kan opprettholdes for evig og alltid. Jeg vrir og vender ikke på det du sier, men jeg er uenig med deg. Og når du til og med undergraver mennesker som sitter i en situasjon du selv er i, så får det meg til å reagere og lure på hvor mye lærdom du egentlig sitter med. Og da blir det feil å komme å si at jeg vet du kan bli frisk. Spesielt når behandlingsmetoden er så kontroversiell som den er. Jeg har ingen tro på denne metoden når man skal lære seg å leve med en sykdom. Å tenke positivt, forsøke så godt en kan å gjøre det beste ut av dagene og ikke fokusere på smertene, så absolutt. Å overstyre kroppens signaler og symptomer, absolutt ikke. Da er man dømt til at det en vakker dag kommer tilbake å biter en i ræva. Og som du sier så vet du ikke om du hadde orket å ta opp den kampen igjen om den skulle komme, så hva skjer da den dagen kroppen din kanskje skjønner at dette makter jeg ikke?

Jeg skjønner godt at du trekker deg ut nå, for du har tydeligvis store problemer med å svare på det jeg spør deg om. Og det forteller meg at du innerst inne vet hva jeg prater om.

[Gjest Lilleulv]

Min venninne var skikkelig dårlig i 5 år. Hun sa det samme som flere andre her inne som er i mot mine teorier. Så reiste hun til England, og hun er nå 100% frisk. Merker ingenting i det hele tatt i forhold til det livet hun hadde før sykdommen. Hun går 5 mil på ski, studerer medisin, trener og fester og har det bare helt bra.

Den gangen da hun aksepterte sykdommen var hun skikkelig dårlig. Hun kunne ikke en gang kjøre bil. Etter 3 dager i England er hun nå helt frisk. Hun lærte seg å omprogrammere hjernen og behandle seg selv.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

[Gjest Gjest]

ME-miljøet er splittet i to. På den ene siden har du de som tenker sånn som Lilleulv. Disse har virkelig skjønt poenget og hva som må til for å bli bra.

På den andre siden har du de som er mer opptatt av å grave seg dypere ned i ME-gjørma. På denne siden er de mer opptatt av å hyle ut at ME er nevrologisk enn å prøve å gjøre noe som helst for å bli bra. LP har de ingen tro på, selv om nærmest halve ME-Norge forteller om svært gode resultater. På denne siden hører man aldri at noen har blitt friske.

Stå på Lilleulv du har virkelig forstått hva som må til for å bli bedre!

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke så mye om ME, men synes det er litt merkelig at de er såpass skeptisk til LP og psykologisk trening på den ene siden, men på den andre siden er storforbrukere av all verdens alternativ medisin som papayaekstrakt osv...

[Haris Pilton]

Jeg har ME og har lest mye på ME-forum om LP. Jeg blir mer og mer positiv til det, men vil også si at det er mange som har blitt dårligere av det. Og det står vel også på hjemmesiden til LP at det funker for 2 av 3.

Så jeg tviler ikke et sekund på at det er kjempeflott for noen, men jeg er skeptisk til at LP er det ene fasitsvaret som finnes.

Selv har jeg akseptert sykdommen. Ikke på den måten at jeg legger meg i senga og synes synd på meg selv, men at jeg kan drive med hobbyer når jeg er i senga og fryde meg over de dagene jeg er oppegående.

[Gjest Thomb Ryder]

Da må man nok bare prøve å jobbe seg ut av ME. Finnes ingen annen måte dessverre. Jeg er ikke 100% frisk. Jeg er ikke som før, som sprudler av energi. Men jeg er nærmere enn jeg har vært på mange år. Og hadde jeg akseptert sykdommen, så hadde jeg ikke vært så bra

I England var det to LP frelste som var fullstendig indoktirinerte og hjernevasket av LP. De hadde ikke ME lenger, de "gjorde ME", som de sa.

Den ene ble intervjuet i radio og aviser for å fortelle hvor helbredet hun var.

Hun ene fant foreldrene hengt i garasjen. På bordet så der en lapp "Jeg orket ikke mer".

Hun andre ble reddet i siste liten etter selvmordsforsøk nr. to.

Det er en trend nå blandt ME syke som har tatt LP kurs. Først LP kurs, deretter selvmord! Mange vet ikke hva LP er og de fleste som vurderer det bør sette seg grundig inn i teknikken. I korte trekk dreier LP seg om hypnose og fornektelse. Det er uverdig.

Endret 7. desember 2008 av Scorpina

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det siste jeg fikk høre fra LP menigheten var at dette også kan kurrere homofili. Ja alle legninger og sykdommer faktisk.

Det "utrolige" er at homofile har stått fram som hetrofile og fortalt hvor utrolig lett det var.... Men igjen varte det bare kort tid, og verst blir det alltid for de som står fram i aviser og ukeblader. Alle vet jo hvem disse folka er og de blir fulgt meget nøye.

LP er tilpasset idioter, utviklet for idioter og fungerer best på de lettest påvirkelige.

[Haris Pilton]

Noe jeg synes er feil er at folk sier man blir frisk av LP. Men det er jo forskjell på frisk og symptomfri.

En annen ting er at de som har blitt dårligere av LP har blitt det fordi hvis de presser seg til å være frisk men ikke får det til, får de beskjed om at det er deres egen feil. Så de blir ikke bare mer utmattet, men får også mer skyldfølelse enn man ofte allerede har med ME.

...or so I've heard.

Sist jeg prøvde meg ut på en jogge/gå-tur endte jeg opp med en kræsja kropp og 4 antibiotikakurer i strekk. Så jeg blir litt irritert når folk ikke forstår hvorfor jeg er nervøs for å prøve denne "tenke seg frisk og komme seg ut"-metoden.

Vennene mine ønsker meg bare godt, men når de sier "jammen siden du er så syk må du jo bare gå på LP så blir du jo frisk, for jeg har hørt at alle som går der blir friske!" som om det er verdens enkleste og mest selvfølgelige ting å gjøre

JA, jeg vil bli frisk! JA, jeg er åpen for LP, men la meg bli klar først.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Lykkelig LP'er]

Hahaha, jeg trur jeg ler meg halvt ihjel her. Det har blitt en trend å ta selvmord etter LP-kurs. Haha, det var dagens...

[Gjest Gjest_Grethe_*]

Jeg vil anbefale alle å lese denne rørende historien om 16 år gamle Hanne som fikk livet tilbake etter LP-kurs:

http://www.jbl.no/modules/module_123/proxy...;D=2&mid=19

[Dåsa]

Jeg vet ikke så mye om ME, men synes det er litt merkelig at de er såpass skeptisk til LP og psykologisk trening på den ene siden, men på den andre siden er storforbrukere av all verdens alternativ medisin som papayaekstrakt osv...

LP er ikke fagterm psykologi. Det blir feil å dele det opp på denne måten. Det er ikke slik at psykologer er uenige med leger. De samarbeider.

[Gjest Gjest]

Den gangen da hun aksepterte sykdommen var hun skikkelig dårlig. Hun kunne ikke en gang kjøre bil. Etter 3 dager i England er hun nå helt frisk. Hun lærte seg å omprogrammere hjernen og behandle seg selv.

Den samme venninnen som bare orket å feste og gjøre fornøyelige ting? Det forklarer jo hvorfor du mener mye av disse sykdommene sitter i hodet, for orker man fest og morro men ikke skole og jobb, ja da sitter det i hodet. Jeg tror hun da var tydeligvis feildiagnostisert, for har man ME orker man ikke gjøre hverken fornøyelige eller mindre fornøyelige ting.

Hvis hun ble så forferdelig dårlig av å få diagnosen, så taklet hun det på helt feil måte. Å akseptere en sykdom er ikke det samme som å legge seg ned å kjenne på hvor man har vondt i dag da. Det er heller ikke en god måte å ikke akseptere en diagnose og ture på til kroppen før eller siden sier stopp. Å akseptere at man har fått en sykdom er å omstille seg til at livet kommer til å bli forandret, kanskje ikke akkurat slik man hadde trodd forså å gjøre det beste ut av situasjonen og lære seg å leve med den. Jeg har gode dager, og jeg har dårlige dager. De gode dagene lever jeg lenge på, så får de dårlige dagene være som de er. Det kommer alltid en dag i morgen, som kanskje blir bedre. Og gjør den det ikke så blir det kanskje den neste. Men å møte slike holdninger du viser tydelig her, uten å i det hele tatt ta inn over deg at din sannhet ikke nødvendigvis er alles sannhet gjør hverdagene vanskeligere for mange.

Ja, men da fortsetter du bare på din måte da vet du. Har har du tydeligvis funnet noe som passer deg, og så får de dårlige dagene bare være som de er som du sier Det kan jo være du får bedre dager en vakker dag du også! Så får de som har mer pågangsmot og viljestyrke stå på og bli bedre, men bør kanskje holde sine metoder (inkl erfaringer om LP) for seg selv så de ikke provoserer noen?

[Haris Pilton]

Jeg vil anbefale alle å lese denne rørende historien om 16 år gamle Hanne som fikk livet tilbake etter LP-kurs:

http://www.jbl.no/modules/module_123/proxy...;D=2&mid=19

Jeg vil også anbefale alle å lese denne historien: http://www.bt.no/forbruker/helse/article618573.ece

[Gjest Lykkelig LP'er]

Jeg vil også anbefale alle å lese denne historien: http://www.bt.no/forbruker/helse/article618573.ece

Hun som står frem i den artikkelen har gjort absolutt alt galt, ikke rart at hun ble verre. Jeg har vært på LP-kurs selv og kan vel si så mye som at man kan ikke bli verre av selve LP-treningen. Men. selvsagt kan man bli verre hvis man bare kjører på. Man må selvsagt først merke at bedringen er der, deretter kan man gradvis begynne å leve normalt _samtidig_ som man fortsetter med LP-treningen.

[Gjest Lilleulv]

Jeg vil også anbefale alle å lese denne historien: http://www.bt.no/forbruker/helse/article618573.ece

Jeg forstår godt at noen ikke får til å gjøre prosessen ordentlig. Det tok lang tid før jeg greide det ordentlig også. Fikk helt sammenbrudd når jeg var i england fordi alle rundt meg klarte det, men jeg gjorde ikke. Og dersom man begynner å gjøre mer og mer uten å ha fått til prosessen først og fått virkning av den er det ikke rart man går på en smell.

[Haris Pilton]

Hun som står frem i den artikkelen har gjort absolutt alt galt, ikke rart at hun ble verre. Jeg har vært på LP-kurs selv og kan vel si så mye som at man kan ikke bli verre av selve LP-treningen. Men. selvsagt kan man bli verre hvis man bare kjører på. Man må selvsagt først merke at bedringen er der, deretter kan man gradvis begynne å leve normalt _samtidig_ som man fortsetter med LP-treningen.

frykten for å gjøre alt galt er det som gjør at jeg ikke føler meg klar for å melde meg på kurset.

hva er det forresten, utfra den artikkelen, du ser at hun gjorde galt?

[Gjest Lilleulv]

Man taper ingenting på å prøve. Man har bare alt å vinne på det.