"Jeg har 2 kroner, hvis det hjelper noe"

[Gjest Ylva Virvla]

Hæ?

Ganske ofte spør personen i kassa om jeg har én krone eller to. Jeg husker dessuten det hendte det ble smått med småpenger da jeg jobbet som ekspeditør.

[Gjest Gjest]

Jeg trodde først denne tråden het "Jeg har to koner, hvis det hjelper noe!"

En observasjon bare:

1) Mange i denne tråden kjefter på TS fordi hun prøver å "bestemme hva kundene skal tenke", "bestemme hva kundene skal si"... osv.

2) Samtidig prøver de samme personene å diktere hva hun skal ha lov til å være irritert over og ikke, og hva hun bør og ikke bør tenke om sine kunder.

3) Og i tillegg har ordet "hykler" blitt brukt om henne!

Jeg ler....

TS får tilbake med samme mynt (hehe, tok du ordspillet? ) og det må hun jo tålet.

[Gjest Gl@mB@be]

Først framstiller du det som at du gjennomskuer de som sier de vil hjelpe, det må jo handle om at du leser kundenes tanker. Nå handler det plutselig om kunder som sier rett ut at de vil veksle for deres egen del. Så da er det slutt på tankelesingen?

Om en kunde ønsker å veksle og tilbyr det som en hjelp til deg, er det virkelig så irriterende? Kunden hadde vel håpet at du trengte vekslepenger, og når du ikke trenger det likevel så spør de om du kan veksle for deres skyld. Jeg klarer virkelig ikke å se det irriterende i dette.

Selvfølgelig må begge deler stemme, noe annet er umulig. Første gangen jeg opplevde en kunde som ville veksle for egen del, etter først og ha tilbudt seg å hjelpe, danner jo grunnlager her. Dette har så skjedd flere ganger. Nå er det veldig lett å se hvilke kunder som er sånn og ikke.

[Gjest Hjelpemasse!]

TS får tilbake med samme mynt (hehe, tok du ordspillet? ) og det må hun jo tålet.

Samme det. Poenget er at de folka egentlig ikke har rett til å innta en sånn ovenfra-og-ned-holdning overfor henne når de åpenbart ikke er noe bedre sjøl.

[Gjest Gjest]

Samme det. Poenget er at de folka egentlig ikke har rett til å innta en sånn ovenfra-og-ned-holdning overfor henne når de åpenbart ikke er noe bedre sjøl.

Det er ofte sånn at man får speilet sin egen oppførsel. Når jeg er sur kan jeg ikke forvente at folk er strålende blide mot meg. Når jeg smiler blidt er det stor sjanse for at andre smiler tilbake.

Sånn er det på nett også. Når noen oppfører seg nedlatende eller urimelig så reagerer gjerne andre med å være det samme.

[Gjest Gl@mB@be]

Det er ofte sånn at man får speilet sin egen oppførsel. Når jeg er sur kan jeg ikke forvente at folk er strålende blide mot meg. Når jeg smiler blidt er det stor sjanse for at andre smiler tilbake.

Sånn er det på nett også. Når noen oppfører seg nedlatende eller urimelig så reagerer gjerne andre med å være det samme.

Men hvem er du til å bestemme hva som er urimelig?

[Gjest Hjelpemasse!]

Det er ofte sånn at man får speilet sin egen oppførsel. Når jeg er sur kan jeg ikke forvente at folk er strålende blide mot meg. Når jeg smiler blidt er det stor sjanse for at andre smiler tilbake.

Sånn er det på nett også. Når noen oppfører seg nedlatende eller urimelig så reagerer gjerne andre med å være det samme.

I utgangspunktet var hun hverken nedlatende eller urimelig, hun lagde bare en tråd for å få utløp for hverdagslige frustrasjoner, noe som er helt vanlig på dette forumet. Så begynte folk å slenge dritt, og hun slang med leppa tilbake, så det var snarere de andre som "fikk oppførselen speilet".

[Frey]

Duverden, denne tråden setter ikke akkurat enkelte kassapersonale i et godt lys. Om kunden prøver å lette lommeboka eller være hyggelig: samma det vel! Det er kunder - k u n d e r - slike som jobben din består av å betjene. Sånne som sørger for at du har jobb..

[Noli]

Det at du ikke kan si "Ha det bra!" til kundene dine sier mye om deg.

Jeg jobber også i butikk, og selv om jeg svært sjelden sitter i kassen, har jeg mye med kundene å gjøre. Jeg ønsker oppriktig at hver og én av dem skal det bra, og derfor sier jeg "Ha det godt/fint/en fin helg!" når de går.

[Gjest Eurydike]

Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hva som er problemet med "hvis det hjelper?", og hvordan trådstarter klarer å hisse seg opp over det.

Det er et spørsmål, (noe "hvis" indikerer), og bør skrives med spørsmålstegn. Og hjelper det IKKE, så er det bare å svare "neitakk, det hjelper ikke", like høflig og ukomplisert som spørsmålet et stilt.

Jeg betalte noe som kostet 83 kr i dag med en 500-lapp, fordi jeg gjerne ville veksle den (ingen vil jo ha 500-lapper, man kunne like gjerne gått rundt med Monopol-penger i vesken). Da spør jeg først "Kan du veksle en 500-lapp?" Fordi jeg føler dette er litt frekt (og upopulært) å spørre om (jeg får oftest nei til svar, og sier i motsatt fall tusen takk), legger jeg ofte til "Jeg har 3 kroner, hvis det hjelper?" Men det bør jeg da slutte med, skjønner jeg, fordi det angivelig gjør fornærmelsen minst dobbelt så stor.

[Gjest Gl@mB@be]

Det at du ikke kan si "Ha det bra!" til kundene dine sier mye om deg.

Jeg jobber også i butikk, og selv om jeg svært sjelden sitter i kassen, har jeg mye med kundene å gjøre. Jeg ønsker oppriktig at hver og én av dem skal det bra, og derfor sier jeg "Ha det godt/fint/en fin helg!" når de går.

Men dette sier da jeg også om jeg mener det. Har mange hyggelige folk innom, søte eldre mennesker, folk jeg kjenner osv. Poenget er at jeg sier det hvis jeg mener det. Hvis jeg har en kunde jeg opplever som litt sur og vanskelig så mener jeg ikke dette, men sier likevel "hadet" uten å slenge på "bra".

[Gjest Gl@mB@be]

Duverden, denne tråden setter ikke akkurat enkelte kassapersonale i et godt lys. Om kunden prøver å lette lommeboka eller være hyggelig: samma det vel! Det er kunder - k u n d e r - slike som jobben din består av å betjene. Sånne som sørger for at du har jobb..

Nei, sier du det. Jeg gjør en flott jobb, men det må da være lov til å mene det man vil om ulike settinger uansett.

[Frey]

Nei, sier du det. Jeg gjør en flott jobb, men det må da være lov til å mene det man vil om ulike settinger uansett.

Hvilken forskjell gjør det for deg om kunden faktisk mener det eller om h*n sier det for å lette lommeboka for mynt da? Er ikke jobben din å sørge for at kunden får det h*n vil?

[Gjest Gl@mB@be]

Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne hva som er problemet med "hvis det hjelper?", og hvordan trådstarter klarer å hisse seg opp over det.

Det er et spørsmål, (noe "hvis" indikerer), og bør skrives med spørsmålstegn. Og hjelper det IKKE, så er det bare å svare "neitakk, det hjelper ikke", like høflig og ukomplisert som spørsmålet et stilt.

Jeg betalte noe som kostet 83 kr i dag med en 500-lapp, fordi jeg gjerne ville veksle den (ingen vil jo ha 500-lapper, man kunne like gjerne gått rundt med Monopol-penger i vesken). Da spør jeg først "Kan du veksle en 500-lapp?" Fordi jeg føler dette er litt frekt (og upopulært) å spørre om (jeg får oftest nei til svar, og sier i motsatt fall tusen takk), legger jeg ofte til "Jeg har 3 kroner, hvis det hjelper?" Men det bør jeg da slutte med, skjønner jeg, fordi det angivelig gjør fornærmelsen minst dobbelt så stor.

Faktisk så ønsker jeg ikke å si "nei takk" eller "nei det hjelper ikke" fordi jeg ser at kunden blir litt forlegen. Og det ønsker jeg jo ikke.

Du må gjerne komme til meg og veksle 500 kroner, det blir bare mindre for meg å telle på slutten av dagen

[Gjest Gjest]

Synes det er supert når kundene gir småpenger slik at de kan få igjen lapper og tiere/tjuekroninger. Hva er vel det å bli sur for? Og alle HAR tilgang til vekslepenger, men det koster penger å veksle i banken og vekslepenger kan faktisk gå tomt det også.

[Gjest Løve66]

Synes det er supert når kundene gir småpenger slik at de kan få igjen lapper og tiere/tjuekroninger. Hva er vel det å bli sur for? Og alle HAR tilgang til vekslepenger, men det koster penger å veksle i banken og vekslepenger kan faktisk gå tomt det også.

Tror ikke hun har sagt hun blir sur for det....

[Gjest Gl@mB@be]

Hvilken forskjell gjør det for deg om kunden faktisk mener det eller om h*n sier det for å lette lommeboka for mynt da? Er ikke jobben din å sørge for at kunden får det h*n vil?

Kunden kan faktisk ikke kreve å få noe bestemt tilbake. Hvis h*n handler for 105 kr, leverer 205 kr, og jeg ikke har en 100-lapp, så man h*n ta til takke med det jeg har. (nå sier sikkert noen: men du har jo alltid veksel så det blir ikke noe problem haha - dette var et eksempel for å illustrere et poeng)

Hvis jeg ønsker å ta et oppgjør med påtatt høflighet og falske mennesker så må jeg da få lov til det?

Endret 4. oktober 2008 av Gl@mB@be

[Gjest Eurydike]

Faktisk så ønsker jeg ikke å si "nei takk" eller "nei det hjelper ikke" fordi jeg ser at kunden blir litt forlegen. Og det ønsker jeg jo ikke.

Du må gjerne komme til meg og veksle 500 kroner, det blir bare mindre for meg å telle på slutten av dagen

Hvis du kritiserer kundene for å være hykleriske og si noe de egentlig ikke mener, må det da være logisk for deg å svare dem det du faktisk mener?

Og jeg kan uten overdrivelse si at i 9 av 10 tilfeller får jeg nei på spørsmålet mitt om å betale med 500-lapp (jeg må jo likevel spørre og få brukt dem i blant - jeg kan nemlig ikke selv velge dem bort når jeg tar ut penger i minibanken). Så kanskje problemet ditt bunner at du sitter i en kasse med mer omsetning (og bedre tilgang til veksepenger) enn det gjennomsnittet av kundene dine er vant med? I mange, mange tilfeller "hjelper det", nemlig.

[Gjest Gl@mB@be]

Tror ikke hun har sagt hun blir sur for det....

Niks, har aldri sagt at jeg blir sur for det

[Frey]

For all del, klag ivei. Det stiller deg imidlertid i et veldig lite flatterende lys all den tid dette er normal oppførsel og jobben din faktisk er å sørge for at kundene er fornøyde så langt det lar seg gjøre. Om du må telle noen flere kronestykker ved oppgjør burde vært fullstendig irrelevant i et serviceyrke.