Gå til innhold

Endring av barneloven


Fremhevede innlegg

Gjest Gjest_Petter_*
Skrevet
Vi bør få et trygdesystem som gjør at begge parter kan vinne på delt omsorg/bosted.

Veldig bra forslag! Et samlivsbrudd er vondt nok for alle parter. La oss få et system som støtter både mor OG far etter bruddet, slik at begge gjøres i stand til å være til stede i barnets liv både fysisk, omsorgsmessig og - ikke minst - økonomisk. Det hadde vært til beste for barna det!

Videoannonse
Annonse
Gjest Gjest_Caroline_*
Skrevet
Denne tråden ble startet for at folk skal kunne komme med konkrete forslag for barnets beste, i fht endring av barneloven.

Ja det stemmer det, men når andre kommer med forslag som han er i mot da er de andre "fjortiser" og annet. Vi må jo kunne ha forskjellige meninger uten å bli kalt "fjortiser"?? Skal gi meg jeg nå, virker ikke som om det er vits å diskutere med enkelte her!

Gjest Gjest_Petter_*
Skrevet
Ja det stemmer det, men når andre kommer med forslag som han er i mot da er de andre "fjortiser" og annet. Vi må jo kunne ha forskjellige meninger uten å bli kalt "fjortiser"?? Skal gi meg jeg nå, virker ikke som om det er vits å diskutere med enkelte her!

Jeg har allerede innrømmet at jeg tok feil vedr denne meddebattanten. Hva mer er det du ber om???

Gjest Gjest_Karianne_*
Skrevet

Det med et trygdesystem som ivaretar både mor og far er kjempeviktig! Kan vi få det til å fungere så er det mange som vil få det mye bedre etter et samlivsbrudd. Sånn som det er nå så er det mor som får jackpot økonomisk etter et brudd. Det står i loven at den parten som ikke har hovedomsorgen for barnet skal være med å dekke ski og sportsutstyr, konfirmasjon, briller osv. Kan godt skjønne det med ski,sportsutstyr og briller. Det jeg stiller meg undrende til er at man må betale for konfirmasjonen...det vil jo si at mor kan lage en heidundrende dyr konfirmasjonsfest uten at far får være tilstede. Halvparten av regningen sendes selvfølgelig til far! Vet at det ikke er alle som er sånn, men har hørt tilfeller om dette.

Har også tanker rundt megling, kan virke som om mange familierådgivere er preget av at det er mor som er den beste omsorgspersonen! Hva kan man gjøre med det? kan man opprette/ansette personer som ikke er så preget av dette. Kanskje noen som har vært igjennom dette sjøl? fedre som har kjempet en sånn kamp og vet hvor slitsomt og tøft det må være?

Har også tenkt at det må komme en lov angående fedre som ikke stiller opp i forhold til barna sine. Skal de bare få lov til å gjøre som de vil?

Og ikke minst angående mødre som nekter fedre å se barna sine, der burde det etter min mening være mulighet til å tvangshente barna.

Mange rare tanker som svimer rundt nå, men måtte bare få det ut.

Gjest Oppgitt gjest
Skrevet
Huff, trist å se at du er så uten saklige argumenter at du må gripe til å møte meningsforskjeller med personsjikane. Synes du selv at dette innlegget var et godt tips til hvordan barneloven kan forbedres?

Haha!

Mitt innlegg var dårlig, mens alle du har skrevet som irettesetter andres er gode innlegg? :ler:

Okei høvding :fnise:

Gjest Gjest_Petter_*
Skrevet
Haha!

Mitt innlegg var dårlig, mens alle du har skrevet som irettesetter andres er gode innlegg? :ler:

Okei høvding :fnise:

Jeg siterer litt av innlegget ditt:

"Du virker sprøyte hakke sprø, og har det sikkert ikke særlig greit hvis du faktisk tror på det du selv sier.

Og jeg står veldig fast ved at jeg priser meg lykkelig for at du ikke har noen innvirkning på mitt liv, og jeg håper noen passer på hva du utsetter dine to barn for.

Ja, rapporter innlegget for all del. Men vurder å komme deg i behandling, ok?"

Akkurat hva i denne teksten er det som inneholder et argument, eller et forslag til forbedring av barneloven? Det må det jo være lov å spørre om...?

Skrevet

Og her er hva Aleneforeldreforeningen og Foreningen 2 foreldre mener:

Aleneforeldreforeningen:

Lovendringene innebærer dessuten ikke flytteforbud for aleneforeldre, slik enkelte medier feilaktig har fremstilt den nye lovteksten de siste dagene. Endringen innbærer at barnas behov heretter skal vektlegges i større grad i forhold til foreldrenes rett til samvær. Aleneforeldreforeningen er svært positiv til forbedringene i barneloven som Stortinget nå har kommet med.

Stig Rusten, leder i Aleneforeldreforeningen

F2F:

Arbeidet om en ny barnelov bør være en debatt om hva som er best for barna.

I samliv er likeverdige foreldre en selvfølge. Hvorfor skal det nødvendigvis være diametralt motsatt om mor og far ikke er kjærester lenger?

Er det bra for samfunnsutviklingen å lære opp enda en generasjon norske borgere til at mennesker har forskjellig verdi?

Skrevet
Ja, kanskje man kan bruke kjønnskvotering her også?

Ja, jeg synes ikke det er så ille.

For noen år tilbake bestod det som da var Barne- og Familiedepartementet av 80% kvinner (hva det er idag vet jeg ikke). Disse er som kjent delaktig i arbeidet med nye lover. Samtidig vet vi at 1,5% av kvinnene aksepterer menn som en likeverdig forelder.

Likevel synes jeg det er et nederlag om en må gå til det skritt å benytte kvotering. Om politikerene kunne ansette objektive kvinner tror jeg det er det beste alternativet. Vi ser at det finnes slik kvinner utifra de innleggene vi leser inne på KG.

Gjest Gjeste Blondie65
Skrevet
Du har rett. En samværsavtale er ikke juridisk bindende slik den er idag. Dette er også en av de punktene som bør med i en ny barnelov. Om samværsavtalen gjøres juridisk binnende vil det også være mulig å straffe de som ikke følger opp som avtalt. Dette gjelder både mødre og fedre. Straffeutmålingen er det vanskelig å si noe om, men det bør være slik at det "svir" å motarbeide barnets beste samtidig som at straffen ikke skal gå ut over den av foreldrene som følger avtalen. Idag kan en samværsforelder kunne bli straffet økonomisk ved å få økt biodrag om bostedsforelder trenerer samværet. Denne typen løsninger må vi komme bortifra så fort som mulig.

På tilsvarende måte kan bostedsforelder bli straffet ved å få større utgifter enn beregnet om samværsfgorelder ikke følger opp avtalen om samvær. Dette må vi også komme bort fra.

Alle avtaler er juridisk bindende. Absolutt alle, så lenge de ikke strider mot norsk lov OG/ELLER er laget under tvang. Du kan med andre ord ikke tvinges til å overholde en avtale om å importere mariuhana selv om du har signert at du skal det. Likeens er det ikke lov å tvinge noen til å signere en avtale de ikke ville signert ellers. Og man må være myndig for å inngå avtaler. Les avtaleloven så ser du dette og de begrensninger som gjelder.

Jeg tror ikke det er så voldsomt store krav som skal til før en avtale er juridisk bindende - som regel er det ikke det man krangler om, men om forståelsen av hva avtalen innebærer. Det er derfor det er så lurt at slike avtaler er skriftlige og inneholder alle tenkelige og utenkelige forbehold.

En muntlig avtale der bare du og motparten var vitner er vanskelig å bevise i retten - selv om den f.eks. skulle inneholde avtale om dagbøter dersom fristen som dere husker forskjellig er overtrådt. Den er likevel juridisk bindende så fremt dere er enige om den eller du kan bevise dens innhold.

Samværsavtaler og andre avtaler mellom voksne angående barn er også juridisk bindende. Hvis de ikke var det kunne man ikke tatt dem til retten. Men det er uten konsekvenser å bryte avtalen og det er DET som er problemet og kjernen til store problemer.

Hadde man fått bot eller en annen sviende straff for å bryte samværsavtaler så hadde man ikke gjort det. Brudd en: Bot, brudd to: Større bot: Brudd 3: Avtaleoppsigelse og overdragelse av samvær til annen part - med like stor fart som en namsmannsdom.

Gjest Gjeste Blondie65
Skrevet
I et perfekt Norge settes det inn tiltak gjennom familieteam til familier som sliter etter samlivsbrudd og krangler om barna.Man blir behandlet som likeverdige foreldre men man må selvfølgelig se på familiestrukturen som var i samlivet for å bli enige om hva som er det beste for barna i den første perioden etter et brudd.Kommunen bør ha samarbeidskurs litt lignende parkurs men da selvfølgelig med fokus på samarbeid etter samlivsbrudd.Mange trenger også å få bearbeidet sorgprossessen de går igjennom.Man fatter mange irrasjonelle beslutninger når man er i sorg.Sorgen ved skilsmisse oppleves som like dramatisk som ved et dødsfall.

Hvordan man kan få dette ned i lovform uten smutthull som kan utnyttes vet jeg ikke.

Man har tvungen mekling når det er barn inne i bildet. Kanskje man burde ha en behovsprøvd ordning som var tvunget? Dvs. at man må være med på evaluering av samværsavtalen i løpet av gitte tidsfrister og dersom det ikke fungerer så må man på kurs?

Eneste unntak er i de tilfeller der eks har øvd vold mot partner eller barn. Hvis de er dømt for dette er det urimelig at tidligere partnere skal være nødt å "kurses" sammen.

Gjest Gjest_Petter_*
Skrevet

Men - det du foreslår her forutsetter jo at man må verne om barns rettigheter og kanskje til og med la disse gå foran det en av foreldrene foretrekker....! Blir ikke det litt vel radikalt da?

(Beklager at jeg ikke greide å la være å slippe ironien løs, den har ventet for lenge med å komme ut... ;o))

Gjest Gjeste Blondie65
Skrevet
Slik er det for oss. Faren gikk til sak for å få 10 netter samvær i måneden, men verken far eller barn var interessert i så mye samvær. Ene barnet har kun vart hos han 3 ganger (noen timer hver gang) siste året. Andre og tredje barnet har mer kontakt med faren men også når det gjelder dem går det ofte en mnd eller mer mellom hvert samvær. Noen ganger fordi barna ikke ønsker det (de har vært redd/skuffet), andre ganger fordi faren oppholder seg en del i utlandet. Han har nektet å justere avtalen slik at den viser riktig samvær. Eneste måten å få riktig barnebidrag er å gå til retten igjen. Det har jeg ikke orket. Det var en stor belastning både for meg og for barna forrige gang. Derfor har vi heller klart oss med mindre bidrag. Litt bittert siden han har mye bedre økonomi enn oss. Og barna får ingen fordeler av de pengene han sparer på å ikke betale det bidraget han egentlig skulle betalt. Barna får aldri noe av han, kun mat når de har samvær.

Du undervurderer grovt byråkratene hos NAV. Har du prøvd å hevde overfor dem at reelt samvær er en brøkdel av det som står på papiret? Jeg kjenner et tilfelle der NAV helt og holdent er i lommen på den parten som bryter samværsavtalen og hevder at ungene er mest hos dem selv. De får bidrag. Hvorfor prøver ikke du?

PS.: Det kan være at dette NAV kontoret er NAV kontoret fra et visst varmt sted, men det er ganske så sprøtt å se de svarene min bekjente har fått derfra. Verken anke eller telefon dit har nyttet.

Gjest Gjeste Blondie65
Skrevet
Det er mange flere kvinner enn menn som arbeider på familievernkontor, BUP, barnevern, NAV, blant sakkyndige, og lignende kommunale og statlige kontorer. Deriblant flere "alenemødre" (for å bruke et populærord).

Et forslag er å få mange flere menn inn i de stillingene, slik at kjønnsfordelingen blir lik.

Da må man nok gjøre noe DRAMATISK med lønningene.

Overvekten av kvinner er nok en fare i seg selv, akkurat som overvekten av menn i gruvene førte til trakassering og mobbing av kvinner da disse entret arenaen. Men akkurat som tiden - og til slultt mennene - har jobbet for aksept for kvinner i disse yrkene tror jeg også tiden og kvinnene vil se "lyset" når det gjelder fedre som omsorgspersoner.

Gjest Gjest_Petter_*
Skrevet
Da må man nok gjøre noe DRAMATISK med lønningene.

Overvekten av kvinner er nok en fare i seg selv, akkurat som overvekten av menn i gruvene førte til trakassering og mobbing av kvinner da disse entret arenaen. Men akkurat som tiden - og til slultt mennene - har jobbet for aksept for kvinner i disse yrkene tror jeg også tiden og kvinnene vil se "lyset" når det gjelder fedre som omsorgspersoner.

Ingen dårlig sammenligning det der. Vi har jo f eks sett tilløp til det også i debatten her...

Gjest Gjeste Blondie65
Skrevet

En annen nøkkel til større aksept for fars omsorgsrolle OG et svært viktig likestillingsmiddel for kvinner i arbeidslivet er pappapermisjon.

La far få mer permisjon. La foreldrene være hjemme en hel permisjon hver - med så liten overlapping som mulig (det skal IKKE være kose ferie i Thailand og guttetur med hurlumhei) for foreldrene.

Hvis far får mer permisjon, aller helst uten å minke mors andel drastisk, blir far mer knyttet til barnet. Og vi slipper sånne "næææææi vi kan jo ikke ansette jenter i fertil alder ... de blir jo gravide de". News flash: Det blir fedrene også dersom de får lang permisjon. En ren vinn vinn situasjon for alle parter.

Fedre som knytter bånd til små barn og klarer seg fint i månedsvis mens mor er ute i jobb i igjen må jo nødvendigvis ha noen omsorgsevner eller hur? Hvordan kan de ikke være skikket når de var alene på dagtid med barnet i hele permisjonen sin?

Skrevet
Alle avtaler er juridisk bindende. Absolutt alle, så lenge de ikke strider mot norsk lov OG/ELLER er laget under tvang. Du kan med andre ord ikke tvinges til å overholde en avtale om å importere mariuhana selv om du har signert at du skal det. Likeens er det ikke lov å tvinge noen til å signere en avtale de ikke ville signert ellers. Og man må være myndig for å inngå avtaler. Les avtaleloven så ser du dette og de begrensninger som gjelder.

Jeg tror ikke det er så voldsomt store krav som skal til før en avtale er juridisk bindende - som regel er det ikke det man krangler om, men om forståelsen av hva avtalen innebærer. Det er derfor det er så lurt at slike avtaler er skriftlige og inneholder alle tenkelige og utenkelige forbehold.

En muntlig avtale der bare du og motparten var vitner er vanskelig å bevise i retten - selv om den f.eks. skulle inneholde avtale om dagbøter dersom fristen som dere husker forskjellig er overtrådt. Den er likevel juridisk bindende så fremt dere er enige om den eller du kan bevise dens innhold.

Samværsavtaler og andre avtaler mellom voksne angående barn er også juridisk bindende. Hvis de ikke var det kunne man ikke tatt dem til retten. Men det er uten konsekvenser å bryte avtalen og det er DET som er problemet og kjernen til store problemer.

Hadde man fått bot eller en annen sviende straff for å bryte samværsavtaler så hadde man ikke gjort det. Brudd en: Bot, brudd to: Større bot: Brudd 3: Avtaleoppsigelse og overdragelse av samvær til annen part - med like stor fart som en namsmannsdom.

Hvorfor var det da slik at Fylkesmannen tidligere godkjente avtalen for å kunne straffe den av foreldrene som ikke fulgte opp avtalen ? En slik godkjenning/ratifisering kunne bare skje om begge parter var enig om at avtalen skulle sendes til Fylkesmannen.

Slik ratifisering er vistnok ikke mulig lenger (opphørte i 2004 ???)

Skrevet

Hva om barn fra 7 år blir forespurt (i den grad et barn kan spørres om en slik sak) om ikke begge foreldrene motsetter seg det ?

Også andre løsninger for å få frem barnas rettigheter, ønsker og behov bør vurderes. Idag blir alle avgjørelser tatt over hodene på dem uten at de får mulighet til å si ifra såfremt de ikke har fyllt 12 år. Og selv da er det mange barn som ikke vet at de har rett til å uttale seg.

Gjest Gjest_Petter_*
Skrevet
Hva om barn fra 7 år blir forespurt (i den grad et barn kan spørres om en slik sak) om ikke begge foreldrene motsetter seg det ?

Også andre løsninger for å få frem barnas rettigheter, ønsker og behov bør vurderes. Idag blir alle avgjørelser tatt over hodene på dem uten at de får mulighet til å si ifra såfremt de ikke har fyllt 12 år. Og selv da er det mange barn som ikke vet at de har rett til å uttale seg.

Barneloven ble endret for noen få år tilbake. Etter gjeldende barnelov skal barnet høres fra de er 7, og det skal legges avgjørende vekt på barnets mening fra de er 12. Lovmessig er dette altså allerede på plass, men det hjelper lite, for det skjer ikke i praksis, dessverre.

Gjest Gjeste Blondie65
Skrevet
Hvorfor var det da slik at Fylkesmannen tidligere godkjente avtalen for å kunne straffe den av foreldrene som ikke fulgte opp avtalen ? En slik godkjenning/ratifisering kunne bare skje om begge parter var enig om at avtalen skulle sendes til Fylkesmannen.

Slik ratifisering er vistnok ikke mulig lenger (opphørte i 2004 ???)

Fordi man trodde det ikke var nødvendig? Er partene enig er det faktisk ikke nødvendig å drive med byråkratisk tull for å stemple en avtale som gyldig. Dermed frigjorde man resurser. Problemet er jo ikke der begge parter er enig og villig til å akseptere avtalen de har inngått.

Avtaleloven ble f.eks. endret sist i 2003 med ratifisering i 2004.

Gjest Gjeste Blondie65
Skrevet
Barneloven ble endret for noen få år tilbake. Etter gjeldende barnelov skal barnet høres fra de er 7, og det skal legges avgjørende vekt på barnets mening fra de er 12. Lovmessig er dette altså allerede på plass, men det hjelper lite, for det skjer ikke i praksis, dessverre.

Men oi så mye drit man kan lage med denne paragrafen dersom man er flink til å manipulere ungene sine, eller bestikke dem.

Enkelte tror jo at det at ungene skal bli hørt er det samme som at ungene har rett til å si opp avtalen og at de er nødt til å velge side.

Igjen ser jeg behovet for straffeforfølgelse for brudd på avtalene samt talsperson for barnet som kommer inn før det blir konflikt slik at foreldrene ikke får sjanse til å bedrive manipulering.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...