Endring av barneloven

[Gjest Gjest_Petter_*]

Er det Capiche du mener???

Så det er så enkelt som at advokatforeningen er imot forslaget for da får de mindre inntekter?Ja for så dumme er vi da....høhø!Men jeg har jo lært meg det at det er penger som er hovedfokuset til kranglende ekser som på død og liv skal dra både foreldre og barn gjennom belastende rettsaker

Nei du så enkelt er det nok ikke.

Det var godt å høre! Bra det finnes avdokater som tenker som deg, da - ikke bare på å få oppdrag. Jeg håper du i fremtiden kan få oppdrag som BARNETS advokat. Takk for Italiensk-tipset forresten. :o)

[Mariblom]

Jeg ser at noen refererer til allerede gitte lover og regler som skal sikre barna samvær med begge sine foreldre.

Bud nr. 1 ville kanskje være at disse lovene faktisk blir fulgt. For det blir de ikke pr. i dag. Det er foreldrene som taes hensyn til (evt. kun den ene forelder), og ikke barna.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg ser at noen refererer til allerede gitte lover og regler som skal sikre barna samvær med begge sine foreldre.

Bud nr. 1 ville kanskje være at disse lovene faktisk blir fulgt. For det blir de ikke pr. i dag. Det er foreldrene som taes hensyn til (evt. kun den ene forelder), og ikke barna.

Det største problemet med dagens barnelov er den totale mangelen på straff.

Det er ikke straffbart å trenere samvær, det er ikke straffbart å sabotere samvær og det er ikke straffbart å la være å ha samvær med barnet sitt.

Dvs. straffen gir seg selv - før eller siden taper man BIG TIME overfor eget barn, men norsk rett har ingen anledning til å stoppe disse handlingene pr dagens dato. Ikke noe mer enn å si "oi nå var du slem gutt, fy på lanken".

Når har blitt enig om en samværsavtale så skal denne overholdes, til den sies opp og man blir enig om en ny avtale. Dersom man ikke blir enig, hva skjer så? Her er det også et gigant hull. La oss si at A og B er enig om en samværsordning for sine barn ved skilsmissen. Etterhvert så finner A ut at nå vil h*n ha en endring i avtalen og sier opp avtalen og foreslår en ny en. B nekter å skrive under på ny avtale siden h*n er uenig og henviser A til gjeldende avtale ... A nekter å forholde seg til den avtalen som tidligere ble inngått ... Hva skal egentlig skje nå? Burde ikke denne saken automatisk kommet for retten?

Eller burde det inn en passus et sted som sier at avtalen løper inntil man er enig om en ny avtale?

Hvis A og B havner i retten og la oss si at B vinner. Hva om A da nekter å forholde seg til det retten sier (jeg kjenner TO slike saker - de vant, men ser de ungene noe mer ...? Nei ...) og fortsetter som om den avtalen de selv har foreslått skal gjelde. Hva da?

"Straffes med bøter og i særs grove tilfeller med fengsel skal den som ..." muligens?

[Honey Bee]

Det var godt å høre! Bra det finnes avdokater som tenker som deg, da - ikke bare på å få oppdrag. Jeg håper du i fremtiden kan få oppdrag som BARNETS advokat. Takk for Italiensk-tipset forresten. :o)

Var ikke meningen å gi inntrykk av å være advokat for det er jeg ikke.Men jeg ligger selv i en barnefordelingssak og har en dyktig advokat som følger de etiske retningslinjene som ligger til grunn i slike konfliktfylte saker.Han er veldig opptatt av at barna står i fokus,null drittkasting for det taper man kun på osv.Mange advokater er bevisst ved dette og skor seg ikke på barnefordelingssaker.Veldig mange har også fri rettshjelp,meg selv inkludert,og det er jo ikke akkurat der pengene ligger.De får ikke dekket inn fra staten de satsene de ellers kunne fått.

Advokatene ser konfliktene flyttenekt vil medføre og presiserer at en slik lov ikke ivaretar barna noe bedre enn slik det er i dag.Det jeg mente i det forrige innlegget er at advokater er ikke av den oppfatning at vi vanlige er så dumme at vi tror det ligger økonomiske motiver bak.Det ville jo vært en fornærmelse.

[Gjest Gjest_Josefine_*]

Må si at innlegget til mariblom var veldig bra! Mange kloke ord

[Gjest Anonymkreps]

Var ikke meningen å gi inntrykk av å være advokat for det er jeg ikke.Men jeg ligger selv i en barnefordelingssak og har en dyktig advokat som følger de etiske retningslinjene som ligger til grunn i slike konfliktfylte saker.Han er veldig opptatt av at barna står i fokus,null drittkasting for det taper man kun på osv.Mange advokater er bevisst ved dette og skor seg ikke på barnefordelingssaker.

Når man har en advokat, uavhengig om pengene kommer fra egen lomme eller det offentlige, er jo denne advokaten valgt fordi man har tro på at h*n kan hjelpe ens sak best mulig.

Man forventer at advokaten gjør sitt beste for at ens egne valg og meninger skal vinne.

Du kan si at advokaten er svært opptatt av at barna står i fokus, men det er jo hva du tror barnas beste er, som er i fokus, og som h*n jobber for. Jeg vet ikke om noen om "hyrer, leier" en advokat som gjør sitt beste for å støtte motparten. Men det er mulig jeg tar feil...eller?

[Gjest Gjeste Blondie65]

En advokats oppgave er å hjelpe sin klient. Klienten i dette tilfellet er barnets forelder. I noen tilfeller vil denne forelderen ha barnets beste i tankene, andre ganger ikke.

En god advokat vil imidlertid fortelle sin klient at slik og slik må gjøres og at det går ikke an for det er ikke det beste for barnet, osv.

Jeg tror at det først er når man har en elendig sak i utgangspunktet at advokaten må fokusere bort fra barnet og over på forelderens behov.

[Gjest Anonymkreps]

Han er veldig opptatt av at barna står i fokus,null drittkasting for det taper man kun på osv.

En barnefordelingssak som kommer for retten, er kommet dit pga konflikt mellom foreldrene. I de rettsaker hvor man har to, i utgangspunktet like gode omsorgspersoner, blir det for begge parter viktig å prøve å overbevise retten om at "mine begrunnelser er de rette".

Det er i de aller fleste rettsaker om barnefordeling 1 del fokus på barnets beste, 2 deler drittkasting, og mye løgn. Dessverre. Den som lyver best, og samtidig har en advokat med lang erfaring i slike saker, er den som vinner.

Så at man taper på å komme med drittkasting er i de fleste saker bare tull.

Bare for å gjøre det klart, jeg er svært i mot drittkasting og løgn for feks å hevde seg selv, men det jeg har skrevet er fakta i svært mange saker. Og igjen, dessverre.

Det er mange som mister sine illusjoner underveis om at i en rettsak snakker man sannhet. Og når det så går opp for dem, er det for sent.

[Honey Bee]

En advokats oppgave er å hjelpe sin klient. Klienten i dette tilfellet er barnets forelder. I noen tilfeller vil denne forelderen ha barnets beste i tankene, andre ganger ikke.

En god advokat vil imidlertid fortelle sin klient at slik og slik må gjøres og at det går ikke an for det er ikke det beste for barnet, osv.

Jeg tror at det først er når man har en elendig sak i utgangspunktet at advokaten må fokusere bort fra barnet og over på forelderens behov.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Var ikke meningen å gi inntrykk av å være advokat for det er jeg ikke.Men jeg ligger selv i en barnefordelingssak og har en dyktig advokat som følger de etiske retningslinjene som ligger til grunn i slike konfliktfylte saker.Han er veldig opptatt av at barna står i fokus,null drittkasting for det taper man kun på osv.Mange advokater er bevisst ved dette og skor seg ikke på barnefordelingssaker.Veldig mange har også fri rettshjelp,meg selv inkludert,og det er jo ikke akkurat der pengene ligger.De får ikke dekket inn fra staten de satsene de ellers kunne fått.

Advokatene ser konfliktene flyttenekt vil medføre og presiserer at en slik lov ikke ivaretar barna noe bedre enn slik det er i dag.Det jeg mente i det forrige innlegget er at advokater er ikke av den oppfatning at vi vanlige er så dumme at vi tror det ligger økonomiske motiver bak.Det ville jo vært en fornærmelse.

Takk for hyggelig svar. Men du bruker et begrep jeg ikke synes stemmer helt med lovforslagets innhold. -Tør jeg minne om at det ikke er snakk om det medieskapte begrepet "Flyttenekt" her, men derimot at det er snakk om at man ikke kan skalte og valte med marns rett til kontakt med begge sine foreldre? Ser du på hva forslaget faktisk inneholder, så tror jeg i min naivitet at vi er helt enige.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Takk for hyggelig svar. Men du bruker et begrep jeg ikke synes stemmer helt med lovforslagets innhold. -Tør jeg minne om at det ikke er snakk om det medieskapte begrepet "Flyttenekt" her, men derimot at det er snakk om at man ikke kan skalte og valte med marns rett til kontakt med begge sine foreldre? Ser du på hva forslaget faktisk inneholder, så tror jeg i min naivitet at vi er helt enige.

Beklager, jeg mente selvfølgelig BARNS rett til kontakt med begge foreldre, "tastefeildjevelen" slo visst til igjen... ;o)

[Honey Bee]

Takk for hyggelig svar. Men du bruker et begrep jeg ikke synes stemmer helt med lovforslagets innhold. -Tør jeg minne om at det ikke er snakk om det medieskapte begrepet "Flyttenekt" her, men derimot at det er snakk om at man ikke kan skalte og valte med marns rett til kontakt med begge sine foreldre? Ser du på hva forslaget faktisk inneholder, så tror jeg i min naivitet at vi er helt enige.

Grunnen til at jeg bruker ordet flyttenekt er pga min egen oppfatning av hvordan en slik lov vil virke i praksis.Jeg forstår at intensjonen ikke er å nekte noen å flytte.Av de barna som ikke har tilfredsstillende samvær med en av foreldrene,er godt og vel halvparten de som har foreldre som ikke gidder.De gidder ikke men er mer enn gjerne vanskelige hvis de ser muligheten.Jeg er redd for at det vil ramme de svakeste,de som har kjempet seg ut av destruktive forhold som har vært til skade for en selv og barna.De som har alt ansvaret alene men likevel må be om samtykke fra den andre som til vanlig ikke bryr seg.Ser du hvor jeg vil hen?

Noen rammes hardt av lover som er ment for å bedre.Man må på en måte velge mellom to onder.Barnefordelingssaker bringer frem det verste i folk og jeg tror dessverre ikke at samarbeidsklima blir bedre og konflikter færre ved å ha en slik samtykkelov.

Endret 21. september 2008 av Honey Bee

[Gjest Gjest_Petter_*]

Grunnen til at jeg bruker ordet flyttenekt er pga min egen oppfatning av hvordan en slik lov vil virke i praksis.Jeg forstår at intensjonen ikke er å nekte noen å flytte.Av de barna som ikke har tilfredsstillende samvær med en av foreldrene,er godt og vel halvparten de som har foreldre som ikke gidder.De gidder ikke men er mer enn gjerne vanskelige hvis de ser muligheten.Jeg er redd for at det vil ramme de svakeste,de som har kjempet seg ut av destruktive forhold som har vært til skade for en selv og barna.De som har alt ansvaret alene men likevel må be om samtykke fra den andre som til vanlig ikke bryr seg.Ser du hvor jeg vil hen?

Noen rammes hardt av lover som er ment for å bedre.Man må på en måte velge mellom to onder.Barnefordelingssaker bringer frem det verste i folk og jeg tror dessverre ikke at samarbeidsklima blir bedre og konflikter færre ved å ha en slik samtykkelov.

Jeg forutsetter at du har lest alle innleggene her, OG NOU'en. (Hvis ikke, ønsker jeg ikke å diskutere videre med deg) Og i så fall: Hvordan kan du forsvare at majoriteten av barn som har to foreldre som ønsker å stille opp for barnet sitt skal lide av at den ene forelderen ikke "liker det", bare fordi noen ANDRE foreldre ikke bryr seg om sine barn? Den logikken henger rett og slett ikke på greip!

[Far til 2]

Det største problemet med dagens barnelov er den totale mangelen på straff.

Det er ikke straffbart å trenere samvær, det er ikke straffbart å sabotere samvær og det er ikke straffbart å la være å ha samvær med barnet sitt.

Dvs. straffen gir seg selv - før eller siden taper man BIG TIME overfor eget barn, men norsk rett har ingen anledning til å stoppe disse handlingene pr dagens dato. Ikke noe mer enn å si "oi nå var du slem gutt, fy på lanken".

Når har blitt enig om en samværsavtale så skal denne overholdes, til den sies opp og man blir enig om en ny avtale. Dersom man ikke blir enig, hva skjer så? Her er det også et gigant hull. La oss si at A og B er enig om en samværsordning for sine barn ved skilsmissen. Etterhvert så finner A ut at nå vil h*n ha en endring i avtalen og sier opp avtalen og foreslår en ny en. B nekter å skrive under på ny avtale siden h*n er uenig og henviser A til gjeldende avtale ... A nekter å forholde seg til den avtalen som tidligere ble inngått ... Hva skal egentlig skje nå? Burde ikke denne saken automatisk kommet for retten?

Eller burde det inn en passus et sted som sier at avtalen løper inntil man er enig om en ny avtale?

Hvis A og B havner i retten og la oss si at B vinner. Hva om A da nekter å forholde seg til det retten sier (jeg kjenner TO slike saker - de vant, men ser de ungene noe mer ...? Nei ...) og fortsetter som om den avtalen de selv har foreslått skal gjelde. Hva da?

"Straffes med bøter og i særs grove tilfeller med fengsel skal den som ..." muligens?

Du har rett. En samværsavtale er ikke juridisk bindende slik den er idag. Dette er også en av de punktene som bør med i en ny barnelov. Om samværsavtalen gjøres juridisk binnende vil det også være mulig å straffe de som ikke følger opp som avtalt. Dette gjelder både mødre og fedre. Straffeutmålingen er det vanskelig å si noe om, men det bør være slik at det "svir" å motarbeide barnets beste samtidig som at straffen ikke skal gå ut over den av foreldrene som følger avtalen. Idag kan en samværsforelder kunne bli straffet økonomisk ved å få økt biodrag om bostedsforelder trenerer samværet. Denne typen løsninger må vi komme bortifra så fort som mulig.

På tilsvarende måte kan bostedsforelder bli straffet ved å få større utgifter enn beregnet om samværsfgorelder ikke følger opp avtalen om samvær. Dette må vi også komme bort fra.

[Honey Bee]

Jeg forutsetter at du har lest alle innleggene her, OG NOU'en. (Hvis ikke, ønsker jeg ikke å diskutere videre med deg) Og i så fall: Hvordan kan du forsvare at majoriteten av barn som har to foreldre som ønsker å stille opp for barnet sitt skal lide av at den ene forelderen ikke "liker det", bare fordi noen ANDRE foreldre ikke bryr seg om sine barn? Den logikken henger rett og slett ikke på greip!

Majoriteten av barn i Norge har 2 foreldre som bryr seg og ender ikke opp i retten.Du gidder ikke lese det jeg skriver,så jeg gidder ikke diskutere med deg heller.

Den som lyver best, og samtidig har en advokat med lang erfaring i slike saker, er den som vinner.

Sånn fungerer det ikke der hvor vår sak har blitt ført.Løgn fører ingeting med seg og blir gjennomskuet,man må da ha bevis i barnefordelingssaker også.Min eks' advokat er beryktet for drittslengingstaktikken sin og taper de fleste barnefordelingssakene han har.

I et perfekt Norge settes det inn tiltak gjennom familieteam til familier som sliter etter samlivsbrudd og krangler om barna.Man blir behandlet som likeverdige foreldre men man må selvfølgelig se på familiestrukturen som var i samlivet for å bli enige om hva som er det beste for barna i den første perioden etter et brudd.Kommunen bør ha samarbeidskurs litt lignende parkurs men da selvfølgelig med fokus på samarbeid etter samlivsbrudd.Mange trenger også å få bearbeidet sorgprossessen de går igjennom.Man fatter mange irrasjonelle beslutninger når man er i sorg.Sorgen ved skilsmisse oppleves som like dramatisk som ved et dødsfall.

Hvordan man kan få dette ned i lovform uten smutthull som kan utnyttes vet jeg ikke.

[Far til 2]

Jeg forutsetter at du har lest alle innleggene her, OG NOU'en. (Hvis ikke, ønsker jeg ikke å diskutere videre med deg) Og i så fall: Hvordan kan du forsvare at majoriteten av barn som har to foreldre som ønsker å stille opp for barnet sitt skal lide av at den ene forelderen ikke "liker det", bare fordi noen ANDRE foreldre ikke bryr seg om sine barn? Den logikken henger rett og slett ikke på greip!

Jeg er enig med deg Petter. Å ta utgangspunkt i at barn ikke skal ha rett til samvær/omsorg fra oppegående samværsforeldre selv om noen foreldre ikke bryr seg om sine barn blir helt feil. En forbedring av lovverket har som mål "å forbedre". Det blir kansje ikke feilfritt, men det vil sannsynligvis bli bedre for titusner av barn som idag har mistet nesten all kontakt med sin samværsforelder.

Som jeg har sagt i innlegget ovenfor må også samværsavtaler gjøres juridisk binnende på lik linje med alle andre avtaler som inngås mellom to voksne mennesker. Først da er det mulig å straffe den av foreldrene som ikke ivaretar barnets beste ved å følge opp avtalen som avtalt. Dagens samværsavtaler er ikke verd det papiret den er skrevet på. Dette kan endres vha enkle midler, og både bostedsforeldre og samværsforeldre vil da legge mer vilje til for å unngå strafferaksjoner.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Grunnen til at jeg bruker ordet flyttenekt er pga min egen oppfatning av hvordan en slik lov vil virke i praksis.Jeg forstår at intensjonen ikke er å nekte noen å flytte.Av de barna som ikke har tilfredsstillende samvær med en av foreldrene,er godt og vel halvparten de som har foreldre som ikke gidder.De gidder ikke men er mer enn gjerne vanskelige hvis de ser muligheten.Jeg er redd for at det vil ramme de svakeste,de som har kjempet seg ut av destruktive forhold som har vært til skade for en selv og barna.De som har alt ansvaret alene men likevel må be om samtykke fra den andre som til vanlig ikke bryr seg.Ser du hvor jeg vil hen?

Noen rammes hardt av lover som er ment for å bedre.Man må på en måte velge mellom to onder.Barnefordelingssaker bringer frem det verste i folk og jeg tror dessverre ikke at samarbeidsklima blir bedre og konflikter færre ved å ha en slik samtykkelov.

Med fare for å kjede mange andre i denne debatten, her er utdrag fra lovforslaget, kan du være så vennlig å peke på akkurat hva det er du er grunnleggende uenig i?

"Utvalgets flertall (...) mener at en forelders beslutning om å flytte innenlands med barnet bør ligge under foreldreansvaret. Ved felles foreldreansvar må derfor begge foreldre samtykke dersom flytting med barnet skal kunne skje. Forutsetningen er imidlertid at flyttingen i vesentlig grad vanskeliggjør samværet mellom barnet og den forelderen som ikke flytter. Flytting over kortere avstander vil derfor som regel ikke kreve samtykke. Flertallet legger til grunn at praksis knyttet til bestemmelsen i barneloven § 46 her kan være relevant. Det forutsettes dessuten at det er tale om vanskeliggjøring av et samvær som allerede er etablert når spørsmålet om flytting blir aktualisert. Det må imidlertid kunne tas hensyn til planlagte, men ikke igangsatte samvær. Dersom samvær ikke er etablert, må den forelder som vil motsette seg flytting kunne sannsynliggjøre at samvær vil bli igangsatt i nær fremtid dersom flytting ikke skjer. Hvis partene ikke blir enige om flyttespørsmålet, bør dette kunne prøves av en domstol, jf. nærmere om dette nedenfor i kapittel 8.4.

(...) For det første er det ikke tale om å innføre noe forbud mot å flytte. Realiteten i forslaget er at man ikke uten videre kan ta med seg barn dersom man velger å benytte seg av sin rett til fri bevegelse. (...) Så lenge det gis adgang til å bringe spørsmålet inn for domstolene, legger flertallet til grunn at det ikke vil bli truffet avgjørelser som vil representere en krenkelse av 4. tilleggsprotokoll. (...)

Flertallet er imidlertid enig i at det i spesielle tilfelle bør være en åpning for flytting uten den andre forelders samtykke selv om vedkommendes samværsrett dermed blir vesentlig vanskeliggjort. Det foreslås derfor et generelt unntak fra hovedregelen der flytting er til barnets beste. Utvalget forutsetter at de nærmere retningslinjer omkring dette unntaket vil bli utviklet i rettspraksis."

[Honey Bee]

Å ta utgangspunkt i at barn ikke skal ha rett til samvær/omsorg fra oppegående samværsforeldre selv om noen foreldre ikke bryr seg om sine barn blir helt feil.

Herreminhattamann,det er da ikke det jeg mente...haff

[Gjest Gjest_Petter_*]

Herreminhattamann,det er da ikke det jeg mente...haff

Vel, vi begynner jo å lure litt på hva du egentlig mener. Jeg registrerer jo f eks med interesse at du ikke vil diskutere med meg etter at jeg siterte NOU'en. Det tyder jo egentlig bare på at du bare er en rabiat fjortis som er inne i debatten med et bilde du har lastet ned fra nettet, uten hensyn til alle de barna som gråter seg i søvn (i stillhet for at den de bor sammen med ikke skal bli lei seg..) i savnet etter mammaen eller pappaen sin.

Jeg synes det er utrolig kynisk at du driver med sånt tull og tøys bare for å "få rett" i en nettdebatt, uten tanke på alle disse skjebnene som tydeligvis ikke er viktige for deg. Jeg håper du ikke er far, OG; Ja jeg GIDDER ikke diskutere mer med deg heller, så det er ihvertfall gjensidig. (Godt vi er enige om EN ting, da..) -Lykke til videre.. :o)

[Honey Bee]

Dersom samvær ikke er etablert, må den forelder som vil motsette seg flytting kunne sannsynliggjøre at samvær vil bli igangsatt i nær fremtid dersom flytting ikke skjer. Hvis partene ikke blir enige om flyttespørsmålet, bør dette kunne prøves av en domstol, jf. nærmere om dette nedenfor i kapittel 8.4.

Dette er hva den rabiate fjortisen med et nedlastet bilde er uenig i.Her ligger det an til konflikter tror jeg. Forøvrig er jeg en 32 år gammel firebarnsmor som syns det er trist at barn gråter seg i søvn av savn.

Endret 22. september 2008 av Honey Bee