Endring av barneloven

[Gjest Gjeste Blondie65]

Nå har vi hatt en diskusjon om endringene i barneloven der retten til å flytte har vært diskutert. Mange er negative til dette forslaget. Men jeg savner konkrete bidrag til hva DU mener er svakheten med dagens lov.

Så: Hva mener dere skal gjøres med barneloven for å bedre sikre barnets rettigheter? Dagens lov er nemlig ikke god nok fordi det ikke er straffbart å bedrive samværssabotasje (uansett part og uansett kjønn), slenge dritt om den andre parten eller ta seg til rette. Tvert i mot er det fritt frem for den som vil å tvinge gjennom sin egen versjon av virkeligheten - og det tar jo vinter og vår før saker kommer opp i rettsapparatet.

Skriv dine gode forslag som sikrer barnet samvær med begge sine foreldre i de tilfeller der far og mor er uenig hvordan dette skal løses.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg kan jo begynne:

Jeg vil at alle barn uansett konfliktnivå bør få tildelt en nøytral bistandsperson som skal tale barnets sak allerede fra første mekling på familiekontoret. Denne personen bør ha juridiske kunnskaper så vel som kunnskap om barnepsykologi innenfor nettopp feltet samlivsbrudd.

Jeg vil ha denne personen inn på et så tidlig tidspunkt fordi dette kan være med på å stoppe "kasteball" mentaliteten og det å bruke ungene og samværet som "melkeku" for bidragsytelser. Videre håper jeg at en slik person kan oppnå tillit nok hos barnet til at dette kan bruke personen til å fortelle hvordan det står til og hvor de vil bo og at denne personen tidlig kan slå ned på manipulasjon. Jeg håper også denne personen kan informere barnet på en folkelig måte hva det har krav på og hva som er rett og galt. F.eks. at man ikke må velge side, at man ikke som barn er forpliktet til å delta i konflikten, men at man har rett til å si sin egen mening og bli hørt.

[Gjest Anonymkreps]

Jeg kan jo begynne:

Jeg vil at alle barn uansett konfliktnivå bør få tildelt en nøytral bistandsperson som skal tale barnets sak allerede fra første mekling på familiekontoret. Denne personen bør ha juridiske kunnskaper så vel som kunnskap om barnepsykologi innenfor nettopp feltet samlivsbrudd.

Jeg vil ha denne personen inn på et så tidlig tidspunkt fordi dette kan være med på å stoppe "kasteball" mentaliteten og det å bruke ungene og samværet som "melkeku" for bidragsytelser. Videre håper jeg at en slik person kan oppnå tillit nok hos barnet til at dette kan bruke personen til å fortelle hvordan det står til og hvor de vil bo og at denne personen tidlig kan slå ned på manipulasjon. Jeg håper også denne personen kan informere barnet på en folkelig måte hva det har krav på og hva som er rett og galt. F.eks. at man ikke må velge side, at man ikke som barn er forpliktet til å delta i konflikten, men at man har rett til å si sin egen mening og bli hørt.

Flott Blondie!!

I tillegg bør denne personen ikke være i kontakt med mor eller far i denne tiden. Det er mange foreldre som er flinke til å snakke for seg, og som blir trodd, selv om det er løgn de kommer med. Dette fordi de pakker to deler sannhet rundt en del løgn. slik at den som mottar dette tror alt er sant.

Og alle mennesker er påvirkelige, med bakgrunn i kjønn, egne erfaringer, meninger, oppfatninger, samfunnspåvirkning, følelser osv.

Jeg vet om mødre som tar kontakt med sakkyndig på tlf, og kommer med løgnaktige "betroelser og fortellinger", under påskudd av: "Jeg er så redd, fortvilet, vil skjerme barnet fra voksenkonflikten, osv. Og en mor med tårer i øy nene BLIR trodd.

Det hadde vært kjempeflott om det hadde vært en person som talte barnas sak, en som barna kunne stole på.

[Gjest Anonymkreps]

Jeg vet om mødre som tar kontakt med sakkyndig på tlf, og kommer med løgnaktige "betroelser og fortellinger", under påskudd av: "Jeg er så redd, fortvilet, vil skjerme barnet fra voksenkonflikten, osv. Og en mor med tårer i øy nene BLIR trodd.

Når så disse samme mødrene avslutter sine samtaler med sakkyndig, med å si "Jeg er så glad for at du er her for meg og barnet", "Takk for at du tar deg tid til å lytte", "Jeg merket at det gjorde godt for barnet å snakke med deg", osv, da har i realiteten barna og far tapt saken i fht sakkyndig. Dessverre. Sakkyndige er, som de fleste mennesker, mottakelige for ros. Derfor er det viktig at det kommer en person som bare forholder seg til barnet og retten.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg vil at den sakkyndige ikke skal være sakkyndig, men advokat. Barnets advokat. Hvis en advokat ikke er i stand til å ivareta sin klients interesser så mister han jobben. Så enkelt er det med den saken. Sosionomer har ingenting i en slik rolle å gjøre, men det er en fordel at barneadvokaten har litt kunnskap om barnepsykologi fordi vedkommende skal kunne lytte til og forstå sin klient.

Hvis en sakkyndig gjør jobben sin ordentlig vil vedkommende kontakte skole og andre miljø for å finne ut om mors tårepresse stemmer med virkeligheten. Vedkommende må nødvendigvis snakke med barnets foreldre for å avgjøre hvordan ståa er. En sakkyndig er oppnevnt av retten når barnefordelingssaken er kommet dit.

Men det er ikke det jeg er på jakt etter her. Jeg vil ha en advokat. En person som representerer barnet. Og det før det blir rettssak.

Kanskje denne personen også burde hatt mulighet - på vegne av barnet - til å stevne dem for retten for å avgjøre samværstvister?

[Gjest Anonymkreps]

Jeg vil at den sakkyndige ikke skal være sakkyndig, men advokat. Barnets advokat. Hvis en advokat ikke er i stand til å ivareta sin klients interesser så mister han jobben. Så enkelt er det med den saken.

Helt enig!!!

[Gjest Gjest_Petter_*]

Jeg vil at den sakkyndige ikke skal være sakkyndig, men advokat. Barnets advokat. Hvis en advokat ikke er i stand til å ivareta sin klients interesser så mister han jobben. Så enkelt er det med den saken. Sosionomer har ingenting i en slik rolle å gjøre, men det er en fordel at barneadvokaten har litt kunnskap om barnepsykologi fordi vedkommende skal kunne lytte til og forstå sin klient.

Hvis en sakkyndig gjør jobben sin ordentlig vil vedkommende kontakte skole og andre miljø for å finne ut om mors tårepresse stemmer med virkeligheten. Vedkommende må nødvendigvis snakke med barnets foreldre for å avgjøre hvordan ståa er. En sakkyndig er oppnevnt av retten når barnefordelingssaken er kommet dit.

Men det er ikke det jeg er på jakt etter her. Jeg vil ha en advokat. En person som representerer barnet. Og det før det blir rettssak.

Kanskje denne personen også burde hatt mulighet - på vegne av barnet - til å stevne dem for retten for å avgjøre samværstvister?

Blondie65, du er min helt! Yes, Mission accomplished!!

[Gjest Mor fra helvete]

Skru av PC'n nå, du har samvær med barna dine og burde ikke sitte å klakke på PC'n dagen lang. Få ungene vekk fra playstation og tv'n - kom dere ut i det fine været og gjør noe sammen.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Skru av PC'n nå, du har samvær med barna dine og burde ikke sitte å klakke på PC'n dagen lang. Få ungene vekk fra playstation og tv'n - kom dere ut i det fine været og gjør noe sammen.

Hi-hi, saklig. Vi er hjemmom for å spise, og nå har vi gjort det. Jeg må le!!!

Jeg trodde kvinner også greide å gjøre flere ting samtidig, jeg da..

Og du? Nå setter jeg PC'en i hvilemodus, for nå skal vi videre. Fornøyd?

Men: Befriende med litt humor i debatten da, tross alt..

Jeg tror jeg vet hvem du er.... ;oD

[Gjest Gjeste Blondie65]

Skru av PC'n nå, du har samvær med barna dine og burde ikke sitte å klakke på PC'n dagen lang. Få ungene vekk fra playstation og tv'n - kom dere ut i det fine været og gjør noe sammen.

Var det ditt bidrag til den nye barneloven? Et usaklig angrep på en far? Jaja ... jeg bør vel ikke trekke konklusjoner her som gjelder mødre, enten de er mange eller få. Jeg prøver i alle fall å la det være. Kan du være snill å heller bidra til debatten?

[Gjest Gjest]

Helt klart at barna trenger en egen talsperson. Og helt enig i at den personen gjerne kunne vært en advokat som også har kunnskap om barnepsykologi. Barnet må ha tillit til personen for å våge å være helt ærlig. Et barn som er opplært til å holde på familiehemeligheter trenger tid og advokaten må vite hvordan man skal få frem barnets egne ønsker. Barn er ofte veldig lojale, og særlig mot den forelderen som de er mest redd for. Derfor kan de ytre denne forelderens ønsker fremfor egne ønsker fordi de er redd for konsekvensene av å velge bort denne forelderen.

Jeg mener at det ikke er realistisk at alle barn skal få en egen advokat. Men i de sakene hvor foreldrene ikke klarer å komme til enighet ved mekling, og saken går til retten, bør barnet få oppnevnt en advokat umiddelbart etter det viser seg at meklingen ikke nådde frem.

[Gjest Gjest]

Når så disse samme mødrene avslutter sine samtaler med sakkyndig, med å si "Jeg er så glad for at du er her for meg og barnet", "Takk for at du tar deg tid til å lytte", "Jeg merket at det gjorde godt for barnet å snakke med deg", osv, da har i realiteten barna og far tapt saken i fht sakkyndig. Dessverre. Sakkyndige er, som de fleste mennesker, mottakelige for ros. Derfor er det viktig at det kommer en person som bare forholder seg til barnet og retten.

Nå nå dere ta dere sammen og ikke sverte mødrene som bare er opptatt av det beste for barna sine!!! Om det finnes beregnende mødre som opptrer slik, er dette uhyre sjelden. Alt for mange mødre gjør det motsatte og forsvarer sine fraskilte, udugelige eksmenn.

[Gjest Gjest_Petter_*]

Nå nå dere ta dere sammen og ikke sverte mødrene som bare er opptatt av det beste for barna sine!!! Om det finnes beregnende mødre som opptrer slik, er dette uhyre sjelden. Alt for mange mødre gjør det motsatte og forsvarer sine fraskilte, udugelige eksmenn.

-Ehhh.. og på hvilken måte var dette et innspill til forbedringer i barneloven...???

Ja, jeg vet jeg ikke har kommet med noe her, men det er ganske enkelt fordi jeg slutter meg til - og ikke kunne ha sagt det bedre selv - enn Blondie65 over her..

Kan du prøve å være LITT mer konstruktiv, kanskje...? (!)

[Gjest Anonymkreps]

Nå nå dere ta dere sammen og ikke sverte mødrene som bare er opptatt av det beste for barna sine!!!

Mødrenes barn..

Om det finnes beregnende mødre som opptrer slik, er dette uhyre sjelden. Alt for mange mødre gjør det motsatte og forsvarer sine fraskilte, udugelige eksmenn.

For mange mødre/kvinner er kanskje en eksmann (fraskilt..) udugelig, men det betyr ikke at han trenger å være udugelig som far. Kanskje nettopp det at noen kvinner ikke alltid ønsker å se at det kan være skille mellom det å være eksmann, og det å være far, er med på å øke konfliktnivå rundt omkring... (Bare en tanke)

Dette er ikke et svar på det ts spør om, men er likevel innbakt i det hele..)

[Far til 2]

Jeg vil at den sakkyndige ikke skal være sakkyndig, men advokat. Barnets advokat. Hvis en advokat ikke er i stand til å ivareta sin klients interesser så mister han jobben. Så enkelt er det med den saken. Sosionomer har ingenting i en slik rolle å gjøre, men det er en fordel at barneadvokaten har litt kunnskap om barnepsykologi fordi vedkommende skal kunne lytte til og forstå sin klient.

Hvis en sakkyndig gjør jobben sin ordentlig vil vedkommende kontakte skole og andre miljø for å finne ut om mors tårepresse stemmer med virkeligheten. Vedkommende må nødvendigvis snakke med barnets foreldre for å avgjøre hvordan ståa er. En sakkyndig er oppnevnt av retten når barnefordelingssaken er kommet dit.

Men det er ikke det jeg er på jakt etter her. Jeg vil ha en advokat. En person som representerer barnet. Og det før det blir rettssak.

Kanskje denne personen også burde hatt mulighet - på vegne av barnet - til å stevne dem for retten for å avgjøre samværstvister?

Jeg kan være enig i at barn bør ha sin egen representant under mekling. Delvis fordi "meklingen" ene og alene omhandler barna, men også fordi ingen taler barnas sak (selv om meklingen omhandler dem).

Jeg er VELDIG enig i at vi må holde sosionomene langt borte fra en slik rolle som barnas talsperson. Denne yrkesgruppen har vist en så ekstrem skjevdeling av hvem de støtter, så yrkesgruppen burde ikke innvolvere seg i barn i det hele tatt. De gjør kansje en akseptabel jobb på et sosialkontor eller arbeidskontor, men barn bør de holde seg LANGT unna. Heller ikke meklingsrollen eller som saksbehandler i "barnevernet" egner de seg til, pga den opplæringen de har fått gjennom sin utdannelse.

En advokat kan imidlertid gjøre en god jobb ettersom denne yrkesgruppen er opplært til å ivareta sine klienter fremfor personlige meninger mht kjønn, etc. Sannsynligvis vil en oppegående advokat kunne få partene til å fokusere mer på barnet enn på egne ønsker.

[Gjest Gjest]

Jeg er VELDIG enig i at vi må holde sosionomene langt borte fra en slik rolle som barnas talsperson. Denne yrkesgruppen har vist en så ekstrem skjevdeling av hvem de støtter, så yrkesgruppen burde ikke innvolvere seg i barn i det hele tatt. De gjør kansje en akseptabel jobb på et sosialkontor eller arbeidskontor, men barn bør de holde seg LANGT unna. Heller ikke meklingsrollen eller som saksbehandler i "barnevernet" egner de seg til, pga den opplæringen de har fått gjennom sin utdannelse.

Advokater kan mest om paragrafer og lovanvendelse. De har ingen utdanning i psykologi og psykodynamikk. Sosionomer derimot, er utdannet til å forstå mellommenneskelige relasjoner / psykodynamikk, de har også grunnleggende kunnskaper i psykologi. Når det gjelder å bedømme hva som er best for barnet, ville jag langt foretrekke en som kan få god innsikt i og forståelse for barnets relasjoner til voksenpersonene og bedømme voksenpersonenes handlingsmønster, enn en advokat som kun ser på regelverk og prinsipper uten å kunne ta stilling til hva som er det beste for barnet ut frade konkrete personene involvert i tilfellet de skal bedømme.

[Gjest Gjeste Blondie65]

En advokat må forholde seg til sin klient. Barnets advokat skal dermed forholde seg til barnet, hvilke lovlige rettigheter dette barnet har og hvordan disse skjøttes på best mulig måte. En sosionom på et meklingskontor har ingen myndighet annet enn å prøve å mekle og det er ikke det som er rollen til barnets advokat. Barnets advokat skal få frem hva som er til det beste for sin klient, uavhengig av hvem av foreldrene som har talegaver og manipulasjonsevner.

Likefullt kan det være verdifullt at advokaten har en spisskompetanse innenfor psykologi slik at vedkommende vet noe om hvordan barn snakker og hva de mener uten at de kanskje kan uttrykke seg helt tydelig.

[Gjest Gjest]

En advokat må forholde seg til sin klient. Barnets advokat skal dermed forholde seg til barnet, hvilke lovlige rettigheter dette barnet har og hvordan disse skjøttes på best mulig måte. En sosionom på et meklingskontor har ingen myndighet annet enn å prøve å mekle og det er ikke det som er rollen til barnets advokat. Barnets advokat skal få frem hva som er til det beste for sin klient, uavhengig av hvem av foreldrene som har talegaver og manipulasjonsevner.

Likefullt kan det være verdifullt at advokaten har en spisskompetanse innenfor psykologi slik at vedkommende vet noe om hvordan barn snakker og hva de mener uten at de kanskje kan uttrykke seg helt tydelig.

Det beste må være at en sosionom utreder forholdene familimedlemmene mellom, så må barnets advokat på basis av dette anbefale vedtak overfor retten.

[Mariblom]

Nå nå dere ta dere sammen og ikke sverte mødrene som bare er opptatt av det beste for barna sine!!! Om det finnes beregnende mødre som opptrer slik, er dette uhyre sjelden. Alt for mange mødre gjør det motsatte og forsvarer sine fraskilte, udugelige eksmenn.

Vel.... uhyre sjelden og uhyre sjelden fru blom... Jeg tror dette går like mye begge veier, og desverre er det i samfunnet vårt altfor mye fokus på at menn er drittsekkene. Det at kvinner kan være manipulerende, psykotiske, ustabile, løgnere osv. har ikke vært et like stort fokus, og det ER mye lettere å bli trodd når du er mor og med letthet kan presse frem de mest realistiske tårer (dette er ikke alltid like lett for menn).

En annen ting er at det offentlige støtteapparat mye lettere kan fange opp og hjelpe kvinner som har problemer med sine x-menn - det finnes blant annet krisesentre for kvinner i enhver kommune. Disse sentrene bidrar til å hjelpe kvinner - blant annet ved å bidra til dokumentasjon for de faktiske forhold hvor kvinner har vært utsatt for psykisk eller fysisk vold fra menn. Vel og bra, og høyst nødvendig.

Men. Det finnes ikke noe tilsvarende tilbud for menn. Dermed kommer ikke menn inn i statistikkene på samme måte som kvinner, og den mishandling (psykisk eller fysisk) som menn blir utsatt for holdes skjult i statistikkene - dermed blir dokumentasjon langt vanskeligere. Noen sier at krisesentrene også tar i mot menn. Dette stemmer ikke. Noen sier at det finnes ulike ressurssenter for menn. Det finnes kun ett, og det er i Oslo. Dette senteret har svært lite å tilby annet enn sinnemestringskurs - og er egentlig et senter for menn som ønsker å komme ut av sine problemer med voldsbruk og mishandling av kvinner. Senteret har ikke noe tilbud til menn som er blitt utsatt for vold eller mishandling fra kvinner.

Men nok om det...

Jeg synes det er et utrolig godt forslag at barna har sin egen talsperson i barnefordelingssaker. Har nylig vært vitne til en lei sak hvor den ene av foreldrene har kjørt på med manipulering og løgner for å frata den andre alt samvær/ansvar. Saken har pågått noen år, og vært i både rettsapparatet og familievernkontoret. I løpet av disse årene er det ingen - ingen! - som har snakket med barna for å spørre disse hva de ønsker.

En talsperson for barna bør ha noe kontakt med begge barnas foreldre. I et tenkt eksempel kan den ene av foreldrene ha nektet den annen samvær over lengre tid. Han/hun har kanskje løyet grovt til barna om den annen forelder - sagt til barna at den annen forelder ikke vil ha noe med de å gjøre, er kriminell, voldelig etc. På bakgrunn av disse løgnene tar kanskje barna et standpunkt som de formidler til sin talsperson. Det er svært tragisk hvis ingen hjelper barna med å finne ut om det samværsforelder sier er sant eller ikke.

Forøvrig mener jeg at samværsproblematikken ved oppløste ekteskap/samboerforhold og måten dette takles på er et av våre største samfunnsproblemer i dag. Heldigivs finnes det mange som klarer å sette barna i første rekke slik at samarbeid fungerer fint, men det er desverre altfor mange som på en eller annen måte, og i større eller mindre grad, bruker barna i konflikten seg i mellom. Pr. i dag synes jeg ikke det blir gjort nok for å hjelpe barn som befinner seg i slike konflikter, og problemene rundt dette blir ikke tatt tilstrekkelig på alvor. Tenk på alle de barna, som representerer vår oppvoksende generasjon, som har det vanskelig på grunn av dette, sliter med følelsesmessige problemer osv.

For guds skyld! Ta først og fremst hensyn til barna, og la foreldrenes konflikt komme i andre rekke!

[Far til 2]

Advokater kan mest om paragrafer og lovanvendelse. De har ingen utdanning i psykologi og psykodynamikk. Sosionomer derimot, er utdannet til å forstå mellommenneskelige relasjoner / psykodynamikk, de har også grunnleggende kunnskaper i psykologi. Når det gjelder å bedømme hva som er best for barnet, ville jag langt foretrekke en som kan få god innsikt i og forståelse for barnets relasjoner til voksenpersonene og bedømme voksenpersonenes handlingsmønster, enn en advokat som kun ser på regelverk og prinsipper uten å kunne ta stilling til hva som er det beste for barnet ut frade konkrete personene involvert i tilfellet de skal bedømme.

Du må også huske på at sosionomer er opplært til å ivareta kvinner fremfor barn og fedre. Deres "ledestjerne er Raundalen som anbefaller at alle barn bør bo hos mor, og han begrunner det med TRADISJON. Dette er veldig langt fra det å ha BARNET i fokus. Så lenge dette MORS rettigheter og tradisjoner som er viktig i sosionomens utdannelse bør de ikke involvere seg i det å ivareta barnet. De er med sin utdannelse diskvalifisert i utgangspunktet.

Deres utdannelse som relaterer seg til "mellommenneskelige relasjoner" har i hovedsak vært brukt til å frata barn retten til omsorg fra fedrene, UANSETT HVOR LITE MOR ER EGNET ELLER HVILKE RELASJONER BARNET HAR TIL SINE FORELDRE. Barnets ønsker er mao ikke et tema i den argumentasjonen som brukes av meklere, etc. Det de har lært av psykodynamikk og grunnleggende psykologi har som oftest blitt brukt til å frata barn og fedre muligheter til relasjoner.

Hvis vi skal ha en talsperson som ivaretar barnet må det mao være nettopp det; en person som ivaretar barnet (dvs ikke prioriterer mor). En advokat er langt mer objektiv i så måte pga sin utdannelse og fokuset på å ivareta sin klient.