Konfirmasjon... men ikke konfirmert.

[Lemona]

Man bruker vel å takke pent når man får gaver, eller har du ikke lært det?

Og hva hadde dette med diskusjonen å gjøre??

Og joda, jeg tror nok jeg klarer å oppføre meg som det forventes av meg ved ulike anledninger... :bukke:

[Gjest Piper]

Og hva hadde dette med diskusjonen å gjøre??

Og joda, jeg tror nok jeg klarer å oppføre meg som det forventes av meg ved ulike anledninger... :bukke:

Det har seg slik at man takker for gavene man får, og man slipper å måtte overtale noen til å ta i mot gaver.

Men nå ser jeg at du har skrevet at det var ment som fleip, og det klarte jeg ikke å forstå. Så da beklager jeg

[Gjest Lily1]

Jeg ser jeg har vært veldig flink til å spore av min egen tråd...

Men for å oppsummere:

det ser ut som om de aller aller fleste er enige med meg: å holde et konfirmasjonsselskap for en som ikke skal konfirmere seg virker rart...

Det hadde vært mer forståelig om de ikke kalte det for en konfirmasjon.

[jannamor]

enig. Dette er ingen konfirmasjon.

Det er en bli voksen fest om du vil. Men man må kalle fugl for fugl og fisk for fisk synes jeg.

Ikke at det er noe galt i det - men NEI det er ingen konfirmasjon

Endret 5. april 2008 av jannamor

[Gjest Gjest]

Jeg og min familie har blitt bedt i en slik konfirmasjon, som egentlig ikke er det alikevel, da hun ikke har fulgt noe slags opplegg, men hun kaller det for en ungdomsfest. Denne jenta er i familien, å hun hinter hele tiden med ting hun ønsker seg, da er det ikke småtterier, men ny data osv.

Hun bor 10 timers kjøretur fra oss, å jeg har mine tvil i hva jeg vil legge i av energi, krefter, penger, og samt å måtte ta fri fra jobb til noe som er en liksom konfirmasjon, eller en påtatt innsamlingsaksjon.

Hva har dere ville ha gjort?

[Gjest Gjest-M-]

Jeg og min familie har blitt bedt i en slik konfirmasjon, som egentlig ikke er det alikevel, da hun ikke har fulgt noe slags opplegg, men hun kaller det for en ungdomsfest. Denne jenta er i familien, å hun hinter hele tiden med ting hun ønsker seg, da er det ikke småtterier, men ny data osv.

Hun bor 10 timers kjøretur fra oss, å jeg har mine tvil i hva jeg vil legge i av energi, krefter, penger, og samt å måtte ta fri fra jobb til noe som er en liksom konfirmasjon, eller en påtatt innsamlingsaksjon.

Hva har dere ville ha gjort?

Hvis det krever så mye å delta i en ungdomsfest som du beskriver her, hadde jeg neppe deltatt.

Som du sier, en påtatt innsamlingsaksjon, ville jeg neppe lagt verken energi, penger eller tatt fri fra jobb for å være med på. Direkte frekt å hinte om dyre gaver er det også, mener jeg.

Kjenner jeg blir irritert over foreldre som mer eller mindre lærer opp ungene sine i en grådighetskultur som ikke hører noe sted hjemme.

[Cata]

Har med interesse lest tråden og er nå kommet til den konklusjon at "konfirmasjon" egentlig bør avskaffes. Det eksisterer jo ikke engang i kirkelig sammenheng. For hvis man ikke bekrefter dåpsløftet, hva er det egentlig da man "konfirmerer" (jfr. engelst : to confirm) ?

Har egentlig visst det i mange år, men plutselig slo det meg at det begrepsmessig blir helt feil også i kirkelig sammenheng så lenge man ikke bekrefter noe som helst.

Av samme grunn er jeg motstander av begrepet "borgerlig konfirmasjon". Det er jo enda mer ikke-eksisterende, for der har man jo aldri bekreftet noe slags løfte.

Når det er sagt så synes jeg det er helt greit med en markering, enten kirkelig eller borgerlig - det er kun navnevalget jeg reagerer på i disse sammenhengene.

For å vende tilbake til trådstarters egentlige spørsmål så synes jeg naturligvis det blir feil å bruke ordet konfirmasjon i den settingen også. Derimot synes jeg det er greit nok å invitere til fest selv om man ikke ønsker den rituelle delen av det - så lenge man er klar på at det "bare" er en fest. Det synes jeg er en ærlig sak.

[Gjest]

Navnet konfimarsjon burde vel tas vekk ja, men det har jo hengt igjen siden starten, så det kommer nok til å bli der.

Og når jeg konfirmerte meg så var det kanskje 1 eller 2 av de som komfirmerte seg kristelig som gjorde det av egen vilje. De fleste ble presset av foreldrene og besteforeldre (kristelig eller ingenting). Og såklart ville de ha gave.

Samme når kjæresten min komfirmerte seg. Alle i klassen bortsett fra 2-3 komfirmerte seg kristelig, kun av den enkle grunn at det kristelige kurset ble holdt 5 minutters gange unna skolen, mens borgelig var 10-20 minutter unna med buss.

[tuji]

Som sagt kommer "konfirmasjon" av confimare, som også betyr å styrke, ikke bare bekrefte. Konfirmasjonen har en betydning, i kristelig sammenheng å styrke konfirmantens tro. For eksempel.

[Gjest Lily1]

Bare for å klare opp i hva kirkelig konfirmasjon er og ikke er:

Selve konfirmasjonshandlingen er ikke en bekjennelseshandling, ikke en velsignelse, ikke en bekreftelse på dåpen, men en forbønnshandling. Man ber altså rett og slett for konfirmanten ved håndspåleggelse og navns nevnelse. Det forutsetter dåp, men i den grad man kan si at konfirmasjon er en bekreftelse på noe, er det en bekreftelse fa Gud på at konfirmanten fremdeles er hans barn. Konfirmasjon kommer av et ord som ikke bare betyr å bekrefte, men også å styrke.

Kristen konfirmasjon handler mer om å lære konfirmantene om kristen tro, sånn at de selv kan ta standpunkt til hva de selv tror på. Det er ikke hyklersk å være kirkelig konfirmant selv om man ikke er kristen. Det er rom for å komme med det man har av tvil, og man må ikke være kristen for å bli bedt for. Om man derimot helt kynisk velger konfirmasjon for å få uttelling i form av gaver, ja, da er det kanskje hyklersk.

Borgerlig konfirmasjon har også mye for seg, synes jeg. Jeg kjenner ikke opplegget like godt som det kirkelige, men kjenner mange som har hatt en fin borgerlig konfirmasjonstid.

Å ha konfirmasjonsselskap uten konfirmasjon er jo bare merkelig!

Har med interesse lest tråden og er nå kommet til den konklusjon at "konfirmasjon" egentlig bør avskaffes. Det eksisterer jo ikke engang i kirkelig sammenheng. For hvis man ikke bekrefter dåpsløftet, hva er det egentlig da man "konfirmerer" (jfr. engelst : to confirm) ?

Har egentlig visst det i mange år, men plutselig slo det meg at det begrepsmessig blir helt feil også i kirkelig sammenheng så lenge man ikke bekrefter noe som helst.

Av samme grunn er jeg motstander av begrepet "borgerlig konfirmasjon". Det er jo enda mer ikke-eksisterende, for der har man jo aldri bekreftet noe slags løfte.

Når det er sagt så synes jeg det er helt greit med en markering, enten kirkelig eller borgerlig - det er kun navnevalget jeg reagerer på i disse sammenhengene.

For å vende tilbake til trådstarters egentlige spørsmål så synes jeg naturligvis det blir feil å bruke ordet konfirmasjon i den settingen også. Derimot synes jeg det er greit nok å invitere til fest selv om man ikke ønsker den rituelle delen av det - så lenge man er klar på at det "bare" er en fest. Det synes jeg er en ærlig sak.

Jeg synes nok at bruken av ordet konfirmasjon kan forsvares ut i fra Tujis forklaring om hva konfirmasjon er...

En bekreftelse blir jo gitt, og konfirmanten mottar en bekreftelse selv om h*n ikke gir en bekreftelse selv.

[Brunhilde]

Som sagt kommer "konfirmasjon" av confimare, som også betyr å styrke, ikke bare bekrefte. Konfirmasjonen har en betydning, i kristelig sammenheng å styrke konfirmantens tro. For eksempel.

Jeg syns din forklaring var veldig fin og ser også at ut fra denne, så kan begrepet konfirmasjon helt fint også brukes om det borgerlige alterative.

Ungdommen styrkes i sitt møte med fremtiden.

[Gjest Lily1]

Som sagt kommer "konfirmasjon" av confimare, som også betyr å styrke, ikke bare bekrefte. Konfirmasjonen har en betydning, i kristelig sammenheng å styrke konfirmantens tro. For eksempel.

Jeg begynte å tenke på ordtaket: "kunnskap gir styrke", det har vel også en betydning i konfirmasjonsundervisningen?

Ikke bare kunnskap for å styrke konfirmantens tro, men også i betydningen kunnskap om moral/etikk og uskrevne regler gir konfirmanten styrke til å ta egne valg?

Jeg vet jo at det er veldig mange temaer som berøres under en slik undervisning, ikke bare spørsmål om tro...

For å bruke Brunhildes ord sammen med egne: Gjennom kunnskap skal ungdommen skal styrkes til å møte framtiden.

Endret: La til noe, og rettet skrivefeil.

Endret 6. april 2008 av Lily1

[Gjest Lily1]

Jeg og min familie har blitt bedt i en slik konfirmasjon, som egentlig ikke er det alikevel, da hun ikke har fulgt noe slags opplegg, men hun kaller det for en ungdomsfest. Denne jenta er i familien, å hun hinter hele tiden med ting hun ønsker seg, da er det ikke småtterier, men ny data osv.

Hun bor 10 timers kjøretur fra oss, å jeg har mine tvil i hva jeg vil legge i av energi, krefter, penger, og samt å måtte ta fri fra jobb til noe som er en liksom konfirmasjon, eller en påtatt innsamlingsaksjon.

Hva har dere ville ha gjort?

For å ta gavene først: den "konfirmanten" jeg snakker om har også en dyr ønskeliste.... jeg vet at penger, data, digitalt fotoapparat, bunadsølv ol står på ønskelisten. (Nei hun har ikke gitt ut ønskeliste, men venninnen min spurte foreldrene hva hun ønsket seg)

Jeg synes dette er dyre ønsker, uansett om det er en konfirmasjon eller ungdomsfest.

Jeg tror at hvis det hadde passet hadde jeg nok dratt, og gitt et hyggelig minne, akkurat som jeg ville gjort til en konfirmasjon.

[Gjest Gjest_Renate_*]

For å ta gavene først: den "konfirmanten" jeg snakker om har også en dyr ønskeliste.... jeg vet at penger, data, digitalt fotoapparat, bunadsølv ol står på ønskelisten. (Nei hun har ikke gitt ut ønskeliste, men venninnen min spurte foreldrene hva hun ønsket seg)

Jeg synes dette er dyre ønsker, uansett om det er en konfirmasjon eller ungdomsfest.

Jeg tror at hvis det hadde passet hadde jeg nok dratt, og gitt et hyggelig minne, akkurat som jeg ville gjort til en konfirmasjon.

Ja, dette er dyre ønsker, men helt "normale" ønsker etter hva jeg har fått med meg rundt omkring - og vi er i arbeiderklassen, hehe;)

Personlig er ikke dette gaver jeg vile gitt andre enn mine egne barn(kanskje bunadsølv, de fås i forskjellige prisklasser) - men jeg tenker at jeg kunne gitt penger med et hint om at de kan være et bidrag til noe av det konfirmanten ønsker. Jeg regner med at sjansen er stor for at noe av pengegavene går til å kjøpe noe av det konfirmanten ikke får - men har ønsket seg:)

[Gjest Gjest]

Litt tankespinn på lørdagsformiddag... det kommer så mange rare tanker når jeg driver med noe kjedelig.

En venninne av meg er bedt i konfirmasjon, men "konfirmanten" skal ikke konfirmeres.

"Konfirmanten" ønsket å bare holde selskapet uten å ha hverken en kirkelig eller borgerlig sermoni.

For min del blir det feil å kalle dette en konfirmasjon, men jeg vet ikke hva annet det er heller...

For meg er dette hverken fugl eller fisk!

De som konfirmerer seg har på en eller annen måte gjort noe for det, uansett om det er snakk om borgerlig, kirkelig, holistisk eller akademisk konfirmasjon.

Det å velge å stå til konfirmasjon er på mange måter det første offentlige voksne valget ungdommene våre tar.

De har alle valgt å følge en eller annen form for undervisning, og "kurset" blir avsluttet med en seremoni som markerer/bekrefter deres første "voksne" valg, og dermed også at de har påbegynt overgangen fra barn til voksen.

Uten den sermonielle biten blir det for meg ikke noe annet enn et... selskap.

"Konfirmanten" har i dette tilfellet valgt å ikke konfirmere seg, er det da riktig at dette kalles en konfirmasjon?

For all del, jeg ser ikke noe galt i å holde et selskap for å markere overgangsfasen fra barn til voksen, men det er bruken av ordet "konfirmasjon" jeg tenker litt på.

Som mor skulle barnet fått velge. Enten eller. da gade det blitt feil av meg å invitere også...noe gjester vile ha føt også.

da har jeg villet brukt dagen til at mor/far,søsken og barnet hadde dradd vekk den dagen. Ekså spise ute...

[Gjest Gjest]

Litt tankespinn på lørdagsformiddag... det kommer så mange rare tanker når jeg driver med noe kjedelig.

En venninne av meg er bedt i konfirmasjon, men "konfirmanten" skal ikke konfirmeres.

"Konfirmanten" ønsket å bare holde selskapet uten å ha hverken en kirkelig eller borgerlig sermoni.

For min del blir det feil å kalle dette en konfirmasjon, men jeg vet ikke hva annet det er heller...

For meg er dette hverken fugl eller fisk!

De som konfirmerer seg har på en eller annen måte gjort noe for det, uansett om det er snakk om borgerlig, kirkelig, holistisk eller akademisk konfirmasjon.

Det å velge å stå til konfirmasjon er på mange måter det første offentlige voksne valget ungdommene våre tar.

De har alle valgt å følge en eller annen form for undervisning, og "kurset" blir avsluttet med en seremoni som markerer/bekrefter deres første "voksne" valg, og dermed også at de har påbegynt overgangen fra barn til voksen.

Uten den sermonielle biten blir det for meg ikke noe annet enn et... selskap.

"Konfirmanten" har i dette tilfellet valgt å ikke konfirmere seg, er det da riktig at dette kalles en konfirmasjon?

For all del, jeg ser ikke noe galt i å holde et selskap for å markere overgangsfasen fra barn til voksen, men det er bruken av ordet "konfirmasjon" jeg tenker litt på.

dessuten så regner de vel ikke med gaver på denne dagen?

[Lemona]

For å ta gavene først: den "konfirmanten" jeg snakker om har også en dyr ønskeliste.... jeg vet at penger, data, digitalt fotoapparat, bunadsølv ol står på ønskelisten. (Nei hun har ikke gitt ut ønskeliste, men venninnen min spurte foreldrene hva hun ønsket seg)

Jeg synes dette er dyre ønsker, uansett om det er en konfirmasjon eller ungdomsfest.

Jeg tror at hvis det hadde passet hadde jeg nok dratt, og gitt et hyggelig minne, akkurat som jeg ville gjort til en konfirmasjon.

Jeg vil også tro at dette er helt vanlige ønsker til en konfirmasjon. Jeg husker jo at de samme tingene (bunadsølv,kamera og penger) stod på ønskelistene da jeg ble konfirmert for nesten 20 år siden. Var jo heller ikke uvanlig at klassekompiser fikk pengegaver fra 10 000 kroner og oppover på den tiden.

Vet jo også at det mange steder i landet er vanlig at konfirmanten får selve bunaden til konfirmasjon, og det er jo ikke akkurat noen rimelig investering.

Jeg må si at jeg fortsatt ikke skjønner helt problemet med at noen ønsker å arrangere et konfirmasjonliknenede selskap og heller ikke at de ønsker det som følger med (gaver). Og ønsker de å bruke ordet "konfirmasjon" skjønner jeg ikke helt at det kan problematiseres heller.....

[Gjest Lily1]

Jeg vil også tro at dette er helt vanlige ønsker til en konfirmasjon. Jeg husker jo at de samme tingene (bunadsølv,kamera og penger) stod på ønskelistene da jeg ble konfirmert for nesten 20 år siden. Var jo heller ikke uvanlig at klassekompiser fikk pengegaver fra 10 000 kroner og oppover på den tiden.

Vet jo også at det mange steder i landet er vanlig at konfirmanten får selve bunaden til konfirmasjon, og det er jo ikke akkurat noen rimelig investering.

Jeg må si at jeg fortsatt ikke skjønner helt problemet med at noen ønsker å arrangere et konfirmasjonliknenede selskap og heller ikke at de ønsker det som følger med (gaver). Og ønsker de å bruke ordet "konfirmasjon" skjønner jeg ikke helt at det kan problematiseres heller.....

Nå er det riktignok noen-og-tyve år siden jeg ble konfirmert, men da var det ikke vanlig at konfirmanter fikk pengegaver i titusenkroners-klassen...

Der jeg vokste opp var dette det vanlige:

Penger eller gaver til en verdi av:

50 kroner fra naboer og venner

100-150 kroner fra litt nærere bekjente

200-500 fra nære slektninger og faddere

og 700-1000 fra nær familie som besteforeldre.

Fra foreldre fikk konfirmanten gjerne selskapet og en bunad eller teorikurs til lett motorsykkel eller bil...

Nå er det riktignok noen år siden, men dobles beløpene er vi på det nivået jeg er vant med fra i dag...

De som får gaver i titusenkronersklassen er etter min erfaring unntakene, ikke "regelen" også i dag, i alle fall i de kretsene jeg ferdes...

Når da en "vanlig gjest" (ikke familie) som venninnen min er, får beskjed om ønsker til flere tusen kroner, synes jeg dette er drøyt ja.

Gutten min har på min oppfordring satt opp en ønskeliste som jeg kan videreformidle til gjester, på den står det gaver i prisklassen 200-500 kroner, og alt fra klær, musikk og cd-er, til morsomme bilder av gjesten sammen med konfirmanten.

Dette er ønsker i en prisklasse som passer de aller fleste, og da er det opp til gjestene selv om de velger å følge ønskene, eller gi noe annet som passer dem bedre.

Endret 6. april 2008 av Lily1

[Cata]

Jeg synes nok at bruken av ordet konfirmasjon kan forsvares ut i fra Tujis forklaring om hva konfirmasjon er...

En bekreftelse blir jo gitt, og konfirmanten mottar en bekreftelse selv om h*n ikke gir en bekreftelse selv.

Jo, jeg ser den i kirkelig sammenheng. Men synes fremdeles det blir feil ordbruk når det benyttes i forbindelse med et ikke-kirkelig rituale eller som i startinnlegget bare i forbindelse med en fest.

[Gjest Gjest]

Jeg må si at jeg fortsatt ikke skjønner helt problemet med at noen ønsker å arrangere et konfirmasjonliknenede selskap og heller ikke at de ønsker det som følger med (gaver). Og ønsker de å bruke ordet "konfirmasjon" skjønner jeg ikke helt at det kan problematiseres heller.....

Det problematiske er jo at det er ikke selskapet som er konfirmasjonen.

Konfirmasjonen er sermonien som blir utført i forkant av selskapet, og selskapet er kun en feiring av at sermonien (konfirmasjonen) er utført.

Det blir da feil å invitere til et selskap for å feire en sermoni som ikke er utført.

Hvorfor ikke gjøre som en annen familie her? Invitere til en ungdomsfest som er ment å markere overgangen fra barndom til ungdom?

Hvorfor er det så viktig å bruke ordet konfirmasjon når en konfirmasjon ikke er gjennomført?