Konfirmasjon... men ikke konfirmert.

[Gjest Gjest]

Som sagt kommer "konfirmasjon" av confimare, som også betyr å styrke, ikke bare bekrefte. Konfirmasjonen har en betydning, i kristelig sammenheng å styrke konfirmantens tro. For eksempel.

Men det var vel ikke derfor ordet ble brukt opprinnelig; det ble brukt fordi konfirmasjon faktisk var en bekreftelse av dåpsløftet for mindre enn 30 år siden. Og selv om confirmare betydde å styrke for over tusen år siden er ikke det noe man legger i ordet konfirmasjon i dag. Jeg synes det blir litt for desperat å bli interessert i etymologi bare for å rettferdiggjøre bruken av ordet.

[Lemona]

Hvorfor er det så viktig å bruke ordet konfirmasjon når en konfirmasjon ikke er gjennomført?

For min del er det jo absolutt ikke viktig, men det var nå det som var utgangspunktet at det begrepet var brukt. Jeg ville nå tenkt at grunnen til at de brukte ordet konfirmasjon var så gjestene kunne skjønne hva slags type selskapelighet de ble invitert til.

[Lemona]

Nå er det riktignok noen-og-tyve år siden jeg ble konfirmert, men da var det ikke vanlig at konfirmanter fikk pengegaver i titusenkroners-klassen...

De som får gaver i titusenkronersklassen er etter min erfaring unntakene, ikke "regelen" også i dag, i alle fall i de kretsene jeg ferdes...

Jeg skrev vel heller ikke at det var regelen, men at det ikke var uvanlig.

Vokste opp i en drabantby øst i Oslo så jeg tror vel ikke prisnivået på gavene lå spesielt høyt eller at jeg ferdes i "finere kretser". Men du skriver jo at bunad ikke var uvanlig hos deg heller, og da snakker man jo om en gave i det prissjiktet (eller i mange tilfeller høyere). De som fikk store pengegaver fikk jo da sjelden dyre gaver i tillegg.

Ellers vet jeg at det hender at både foreldre og besteforeldre sparer penger til barn som de får til konfirmasjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg skrev vel heller ikke at det var regelen, men at det ikke var uvanlig.

Vokste opp i en drabantby øst i Oslo så jeg tror vel ikke prisnivået på gavene lå spesielt høyt eller at jeg ferdes i "finere kretser". Men du skriver jo at bunad ikke var uvanlig hos deg heller, og da snakker man jo om en gave i det prissjiktet (eller i mange tilfeller høyere). De som fikk store pengegaver fikk jo da sjelden dyre gaver i tillegg.

Ellers vet jeg at det hender at både foreldre og besteforeldre sparer penger til barn som de får til konfirmasjonen.

Bunad er ofte "arv" eller en "spleisegave" fra foreldre og besteforeldre, og ikke noe en får fra vanlige gjester som det her er snakk om.

Det kan derfor ikke sammenlignes med en pengegave i samme prisklasse.

[Gjest Gjest]

De aller aller fleste konfirmerer seg mest på grunn av gaver og penger,uansett om det er religiøst,borgerlig eller noe annet.Og de fleste som konfirmerer seg i kirka er jo ikke kristne,de bare gjør det fordi alle andre gjør det.Men hvis de ikke gjør det får de heller ingen fest og gaver.Så de som er tøffe nok til ikke å gjøre det havner utenfor og får ingen gaver...Tipper at hvis det bare var kristne som konfirmerte seg ville du kanskje sett 3-4 personer med hvit kappe i kirka.Hvorfor går så mange en gang i uka og leser bibelvers,fordi det er så gøy?Jeg ble konfirmert borgerlig og glad for at jeg ikke bare fulgte alle de andre.Kanskje 10 prosent av de som konfirmerte seg kristelig var kristne. Jeg synes alle som er i den alderen burde få en markering,en liten fest eller noe annet koselig uansett om man konfirmerer seg ikke.Men veldig stort selskap masse gaver fra slekt osv.kan man få hvis man har gjort noe for det.Enten kristent hvis man er det,borgerlig eller noe annet.

[Kristaa]

Dette kaller jeg gavesanking og at foreldrene går med på å holde selskap for en gavesyk og bortskjemt tenåring er lant over min fatteevne

[Gjest Gjest]

Dette blir litt som å ha en ekstra bursdagsfest når man ikke har bursdag. Spesielt rart hvis de kaller det konfirmasjon. Hvis gaver ønskes er det bedre å ha en ekstra stor fest neste gang barnet har bursdag. Men bare å invitere til en fest som inkluderer gaver, uten å ha noen spesiell anledning, virker litt søkt.

[Gjest imli]

Høres ut som "konfirmanten" bare vil ha fest og gaver...

Blir litt som bryllup uten og gifte seg....

Jeg ville i alle fall ikke gitt noe gave.

[Gjest]

Høres ut som "konfirmanten" bare vil ha fest og gaver...

Blir litt som bryllup uten og gifte seg....

Jeg ville i alle fall ikke gitt noe gave.

Enig der. Hadde jeg blitt bedt til dette så hadde ikke komfirmanten fått noen gave av meg. Muligens et kort, men ikke noe mer enn det.

[tuji]

Men det var vel ikke derfor ordet ble brukt opprinnelig; det ble brukt fordi konfirmasjon faktisk var en bekreftelse av dåpsløftet for mindre enn 30 år siden. Og selv om confirmare betydde å styrke for over tusen år siden er ikke det noe man legger i ordet konfirmasjon i dag. Jeg synes det blir litt for desperat å bli interessert i etymologi bare for å rettferdiggjøre bruken av ordet.

Hvis man virkelig skal gå til det opprinnelige, må man helt tilbake til den gangen kristendommen var helt fersk. Da var konfirmasjonen en del av dåpen, en salving etter dåpen. Det var biskopen som utførte dette (biskop da var ikke det samme som biskop nå, men det er en annen historie). Fordi det var så himla mange som skulle døpes (mange voksne som tidligere hadde vært jøder osv) kom biskopen i litt tidsklemme, og man måtte noen ganger vente litt fra dåpen fant sted til biskopen hadde anledning til å salve den døpte. Dette gapet mellom dåp og konfirmasjon har til slutt blitt et gap på ca 14 år, og nå har det blitt et poeng. Dåpskjolen er lang fordi det symboliserer at man skal vokse i troen, og den samme kjolen ser vi igjen i konfirmantkappen. Men nå har konfirmanten vokst inn i den...

Mellom dåpen og konfirmasjonen har vi dåpsopplæring. I urkirken fant dåpsopplæringen sted etter dåpen+konfirmasjonen.

Dåpen og konfirmasjonen henger helt tydelig sammen, det er ingen tvil om det. Men konfirmasjon er ikke nødvendig for at dåpen skal være gyldig!

Det er ikke etymologisk flisespikkeri å påpeke at confirmare betyr å styrke, det er en betydning av ordet man legger vekt på både i kristen og humanetisk sammenheng.

[Lemona]

Dette blir litt som å ha en ekstra bursdagsfest når man ikke har bursdag. Spesielt rart hvis de kaller det konfirmasjon. Hvis gaver ønskes er det bedre å ha en ekstra stor fest neste gang barnet har bursdag. Men bare å invitere til en fest som inkluderer gaver, uten å ha noen spesiell anledning, virker litt søkt.

Det er da flere som inviterer til navnefest for barna sine i stedet for dåp. Noen deltar på en seremoni, mens andre bare holder et selskap.

Ville dere ikke deltatt eller gitt gave ved en slik anledning heller?

[Lemona]

Dette kaller jeg gavesanking og at foreldrene går med på å holde selskap for en gavesyk og bortskjemt tenåring er lant over min fatteevne

Jeg synes det blir litt spesielt å kalle en ungdom man aldri har møtt for bortskjemt og gavesyk. Jeg synes man er litt på viddene når man opphøyer disse ungdommene som gjennomgår kristen konfirmasjonsundervisning til å være personer med edlere motiver enn andre ungdommer.

Jeg vet om flere både gavesyke og bortskjemte tenåringer som konfirmeres i kirken, og reflekterte og langtfra bortskjemte som velger andre løsninger.

[Gjest Gjest]

4Dåpen og konfirmasjonen henger helt tydelig sammen, det er ingen tvil om det. Men konfirmasjon er ikke nødvendig for at dåpen skal være gyldig!

Det er ikke etymologisk flisespikkeri å påpeke at confirmare betyr å styrke, det er en betydning av ordet man legger vekt på både i kristen og humanetisk sammenheng.

Den norske måten å gjøre dette på er jo ganske spesiell da. De fleste kristen i verden praktiserer ikke konfirmasjon slik vi kjenner det i Norge.

[Gjest Gjest]

Jeg synes det blir litt spesielt å kalle en ungdom man aldri har møtt for bortskjemt og gavesyk. Jeg synes man er litt på viddene når man opphøyer disse ungdommene som gjennomgår kristen konfirmasjonsundervisning til å være personer med edlere motiver enn andre ungdommer.

Jeg vet om flere både gavesyke og bortskjemte tenåringer som konfirmeres i kirken, og reflekterte og langtfra bortskjemte som velger andre løsninger.

Vi andre snakker om alle typer konfirmasjon: kirkelig, borgerlig, holistisk, akademisk, mormonsk... og andre typer hvis det finnes fler... ikke bare kirkelig!

Vi andre som diskuterer her snakker om de som har et selskap fordi de har gjennomgått en seremoni og feirer den, i motsetning til de som ønsker å feire uten annen grunn enn at de har lyst.

Hva snakker du om?

[Gjest Gjest]

Jeg og min familie har blitt bedt i en slik konfirmasjon, som egentlig ikke er det alikevel, da hun ikke har fulgt noe slags opplegg, men hun kaller det for en ungdomsfest. Denne jenta er i familien, å hun hinter hele tiden med ting hun ønsker seg, da er det ikke småtterier, men ny data osv.

Hun bor 10 timers kjøretur fra oss, å jeg har mine tvil i hva jeg vil legge i av energi, krefter, penger, og samt å måtte ta fri fra jobb til noe som er en liksom konfirmasjon, eller en påtatt innsamlingsaksjon.

Hva har dere ville ha gjort?

Om det er en u-fest, så får hun be ungdommen.

Når en i fam skal konfirmeres så er det en stor dag og vi alle gjør vårt ytterste for å komme dit.hadde jeg hørt at hun ikke vil konfirmere seg,men ha fest og komme med gaveønsker....da hadde jeg takket nei.

så om det var nær fam.så hadde jeg pratet med foreldrene. spurt rett ut hvorfor hun har droppet undervisning og selve konfirmasjonen.

Om hun ikke blir stoppet/snakket til av foreldrene ang gaveønsker, så har hun ikke grenser.

synes dette var særdeles frekt.

[Gjest Gjest_Himmel_*]

Så mange blinde mennesker det er her.

Jeg konfimerte meg borgelig. Husker at en del så på meg som en person som bare ikke ville stå på den ordentlige måten (i kirken) bare for å få penger. Må si at mine venner som sto i kirken var mer hyklerske en meg. Der sto de i et relgiøst hus og lovet foran gud og menighet å leve som gode kristene. Ingen av den har værke før eller siden vært gode kristner (ikke det at de er dårlige mennesker) men noen av barn utenfor ekteskap andre sammborere og alle (for å putte de under samme kam) har hatt sex før ekteskapet noe som er helt vanelig i norge.

Tror ikke at minne venner for 10 år siden stor i den kikren av noen bedre eller dårligere grunn en alle andre. Synes derfor forelder er uansvarlige når de bare lar ungene sine konfimere seg i kirken, der lover en tros alt en masse som en sansynelig ikke kommer til å holde.

Du ffår meg ikke til å tro en noen av mine venninner på den tiden konfimerte seg på grunn av at de ville lever som kristene. Tror nok det var sermonien og gavene som fristet her du.

[Gjest]

Du får meg ikke til å tro en noen av mine venninner på den tiden konfimerte seg på grunn av at de ville lever som kristene. Tror nok det var sermonien og gavene som fristet her du.

Tilogmed nå merker jeg at de fleste får bedre/dyrere gaver om de komfirmere seg kristelig.

Broren til sambo komfirmere seg i år og alle kameratene hans sier rett og slett at de komfirmere seg kirstelig ettersom besteforeldre og tanter/onkler ikke gir dem gaver om dem komfirmere seg borgelig. Så det blir nesten gruppepress.

Men man får jo samme festen om man komfirmere seg borgelig også. Jeg gjorde hvertfall det. Hadde like stort selskap og fikk like mange gaver som min bror som komfirmerte seg kristelig.

[Gjest Gjest]

Der sto de i et relgiøst hus og lovet foran gud og menighet å leve som gode kristene.

Hva??

Jeg er selv konfirmert og har vært i maaaange konfirmasjoner, og jeg har virkelig aldri opplevd at noen konfirmant har lovet noe som helst..!

[Gjest Gjest]

Litt tankespinn på lørdagsformiddag... det kommer så mange rare tanker når jeg driver med noe kjedelig.

En venninne av meg er bedt i konfirmasjon, men "konfirmanten" skal ikke konfirmeres.

"Konfirmanten" ønsket å bare holde selskapet uten å ha hverken en kirkelig eller borgerlig sermoni.

For min del blir det feil å kalle dette en konfirmasjon, men jeg vet ikke hva annet det er heller...

For meg er dette hverken fugl eller fisk!

De som konfirmerer seg har på en eller annen måte gjort noe for det, uansett om det er snakk om borgerlig, kirkelig, holistisk eller akademisk konfirmasjon.

Det å velge å stå til konfirmasjon er på mange måter det første offentlige voksne valget ungdommene våre tar.

De har alle valgt å følge en eller annen form for undervisning, og "kurset" blir avsluttet med en seremoni som markerer/bekrefter deres første "voksne" valg, og dermed også at de har påbegynt overgangen fra barn til voksen.

Uten den sermonielle biten blir det for meg ikke noe annet enn et... selskap.

"Konfirmanten" har i dette tilfellet valgt å ikke konfirmere seg, er det da riktig at dette kalles en konfirmasjon?

For all del, jeg ser ikke noe galt i å holde et selskap for å markere overgangsfasen fra barn til voksen, men det er bruken av ordet "konfirmasjon" jeg tenker litt på.

Dette er en perfekt måte å lære ungdommen å ta de enkleste valgene der de selv slipper å yte noe, mens det forventes at gjestene kommer med gaver på lik linje som ved en konfirmasjon.

Jeg ville ikke akseptert ett sånt valg fra mitt barn. Hvis h*n velger å ikke konfirmere seg, så blir det heller ingen markering og liksom konfirmasjon.

[Gjest Fi fi la Belle]

"Synes det høres ut som et desperat forsøk på å få i sekk og pose. Vedkommende vil ha gaver og fest, og synes dette var en fin unnskyldning for å få det!"

når jeg husker tilbake til 14 år alderen, var det ikke akkurat flertallet som konfirmerte seg for annet enn pengne.. og det sa dem rett ut. de flerse var vel heller ikke på alle disse forbredningskveldene heller.

min mor arrangerte en ikkekonfirmasjons fest for meg, for at jeg ikke skulle være den eneste som ikke hadde selskap i klassen. hun syntes det var feil om jeg skulle "straffes" med ikke å få gaver bare fordi at jeg valgte noe annet enn de andre..