Konfirmasjon... men ikke konfirmert.

[Gjest Gjest]

Ved en kirkelig konfirmasjon bekrefter man dåpsløftet

Hvis du hadde lest tråden så hadde du visst at det nettopp ikke er tilfelle.

[Brunhilde]

På denne måten er det jo mange unge som blir stengt utenfor fellesskapet. Det er mange ungdommer som ikke er kristne men som heller ikke ønsker å tilslutte seg raddisene i HEF.

De velger å holde seg utenfor et av flere fellesskap, de blir ikke stengt ute så lenge begge alternativene er åpne for de som ønsker. HEF sin konfirmasjon er åpen for alle, kirken sin er åpen for de som er døpt.

Raddisene i HEF? Litt fordomsfull, gjest, er vi?

[nasse-nøff]

folk er rare og gjør mye rart!!!

[Gjest Gjest]

Om jeg syns det er verdiløst eller ikke, spiller ingen rolle, for realiteten er at det handler ikke om noen konkret overgang til voksenlivet. Ved en kirkelig konfirmasjon bekrefter man dåpsløftet, en human-etisk konfirmasjon stadfester læreprossessen man har vært gjennom.

I "gamle dager" var konfirmasjon en overgang til voksenlivet, etter som man da måtte ut i tjeneste. Slik er det jo ikke lenger, derfor handler ikke konfirmasjon lenger om det.

På det første punktet tar du feil, og på det andre punktet er jeg uenig med deg!

For det første bekjenner man seg ikke til den kristne tro selv om man velger en kirkelig konfirmasjon.

Man gjennomgår en opplæring der det legges vekt på bibelen, samt moral, etikk, livssyn og verdier.

For å si det enkelt: En kristelig konfirmasjon bekrefter at konfirmanten har gjennomgått en opplæring i den kristne tro, og blir avsluttet med en velsignelse der de mottar et løfte fra Gud/Kirken.

På det andre punket: nei, de er ikke voksne ennå, men de har lagt barndommen bak seg, og er gradvis på vei mot voksenlivet.

Bare et par mnd etter konfirmasjonen må de ta sitt første "livsvalg" (yrkesretning), og det er første skritt på vei mot voksenverdenen!

Således markerer konfirmasjonen at barndommen er over, og en ny epoke i livet er påbegynt.

[Gjest Gjest]

Raddisene i HEF? Litt fordomsfull, gjest, er vi?

Unnskyld.

[Gjest Gjest-M-]

På det første punktet tar du feil, og på det andre punktet er jeg uenig med deg!

For det første bekjenner man seg ikke til den kristne tro selv om man velger en kirkelig konfirmasjon.

Man gjennomgår en opplæring der det legges vekt på bibelen, samt moral, etikk, livssyn og verdier.

For å si det enkelt: En kristelig konfirmasjon bekrefter at konfirmanten har gjennomgått en opplæring i den kristne tro, og blir avsluttet med en velsignelse der de mottar et løfte fra Gud/Kirken.

På det andre punket: nei, de er ikke voksne ennå, men de har lagt barndommen bak seg, og er gradvis på vei mot voksenlivet.

Bare et par mnd etter konfirmasjonen må de ta sitt første "livsvalg" (yrkesretning), og det er første skritt på vei mot voksenverdenen!

Således markerer konfirmasjonen at barndommen er over, og en ny epoke i livet er påbegynt.

Mulig jeg tar feil når det gjelder alt dette, jeg er ikke kristen eller tilhører noen trosretning. Derimot har jeg barn på 16 og 20 år, og vet hva jeg legger i begrepet voksen. Å ha et selskap uten konfirmasjon, kalle det konfirmasjon for å få gaver, blir for dumt. Det mener jeg, uansett om det er sånn at ungdommen tar sitt første skritt mot voksenverdenen.

Hva blir det neste da? Som en eller annen over her sa, det blir som å ha bryllup uten å gifte seg. Veldig interessant for gjestene å delta i.....not.

[tuji]

Bare for å klare opp i hva kirkelig konfirmasjon er og ikke er:

Selve konfirmasjonshandlingen er ikke en bekjennelseshandling, ikke en velsignelse, ikke en bekreftelse på dåpen, men en forbønnshandling. Man ber altså rett og slett for konfirmanten ved håndspåleggelse og navns nevnelse. Det forutsetter dåp, men i den grad man kan si at konfirmasjon er en bekreftelse på noe, er det en bekreftelse fa Gud på at konfirmanten fremdeles er hans barn. Konfirmasjon kommer av et ord som ikke bare betyr å bekrefte, men også å styrke.

Kristen konfirmasjon handler mer om å lære konfirmantene om kristen tro, sånn at de selv kan ta standpunkt til hva de selv tror på. Det er ikke hyklersk å være kirkelig konfirmant selv om man ikke er kristen. Det er rom for å komme med det man har av tvil, og man må ikke være kristen for å bli bedt for. Om man derimot helt kynisk velger konfirmasjon for å få uttelling i form av gaver, ja, da er det kanskje hyklersk.

Borgerlig konfirmasjon har også mye for seg, synes jeg. Jeg kjenner ikke opplegget like godt som det kirkelige, men kjenner mange som har hatt en fin borgerlig konfirmasjonstid.

Å ha konfirmasjonsselskap uten konfirmasjon er jo bare merkelig!

[NinjaTurtle]

Dette var faktisk litt kult. På den måten gir du jo alle rundt som forventer at du skal arrangere et selskap, en mulighet til å pynte seg og komme og spise kake mens de treffer hverandre. Jeg sier ikke at man må det, men om man har lyst? Nonfirmasjon var et bra ord. He he.

[Gjest Lily1]

Bare for å klare opp i hva kirkelig konfirmasjon er og ikke er:

Selve konfirmasjonshandlingen er ikke en bekjennelseshandling, ikke en velsignelse, ikke en bekreftelse på dåpen, men en forbønnshandling. Man ber altså rett og slett for konfirmanten ved håndspåleggelse og navns nevnelse. Det forutsetter dåp, men i den grad man kan si at konfirmasjon er en bekreftelse på noe, er det en bekreftelse fa Gud på at konfirmanten fremdeles er hans barn. Konfirmasjon kommer av et ord som ikke bare betyr å bekrefte, men også å styrke.

Kristen konfirmasjon handler mer om å lære konfirmantene om kristen tro, sånn at de selv kan ta standpunkt til hva de selv tror på. Det er ikke hyklersk å være kirkelig konfirmant selv om man ikke er kristen. Det er rom for å komme med det man har av tvil, og man må ikke være kristen for å bli bedt for. Om man derimot helt kynisk velger konfirmasjon for å få uttelling i form av gaver, ja, da er det kanskje hyklersk.

Borgerlig konfirmasjon har også mye for seg, synes jeg. Jeg kjenner ikke opplegget like godt som det kirkelige, men kjenner mange som har hatt en fin borgerlig konfirmasjonstid.

Å ha konfirmasjonsselskap uten konfirmasjon er jo bare merkelig!

Takk for en grei forklaring Tuji.

Vi fikk beskjed om alt dette da konfirmanten vår begynte på "konfen" i høst, men det var vanskelig å gjengi det her.

Men det er jo ikke bare kristen tro ungdommene lærer om, selv om alt er tuftet på den kristne tro... som jeg skrev tidligere i tråden:

Man lærer om voksenlivets ansvar og plikter, ungdommene lærer om respekt, ansvar, toleranse, tro og tvil, konsekvenser av egne valg osv...

[Lemona]

Å ha et selskap uten konfirmasjon, kalle det konfirmasjon for å få gaver, blir for dumt. Det mener jeg, uansett om det er sånn at ungdommen tar sitt første skritt mot voksenverdenen.

Hva blir det neste da? Som en eller annen over her sa, det blir som å ha bryllup uten å gifte seg. Veldig interessant for gjestene å delta i.....not.

Men motivet for maaaange av disse som konfirmerer seg i kirken er da heller ikke annet en gaver. Er det det at de har deltatt på en konf.samling, eller gått noen kvelder i kirken sammen med kompiser som gjør at det blir edelt nok til å få ha selskap og motta gaver??? Er gavene betaling for å ha gjennomført undervisning?? Hvorfor får man egentlig gaver ved borgerlig eller kirkelig konfirmasjon?

Nei la folk ordne seg som det passer dem best. Man ser jo også at bryllupsseremonier og fester ikke lenger er hva det engang var. Sikkert mange som mener at endel bryllup ikke kvalifiserer i kategorien "ordentlig" bryllup, og at man av den grunn ikke bør få gaver.......

[Gjest Gjest]

Men motivet for maaaange av disse som konfirmerer seg i kirken er da heller ikke annet en gaver. Er det det at de har deltatt på en konf.samling, eller gått noen kvelder i kirken sammen med kompiser som gjør at det blir edelt nok til å få ha selskap og motta gaver??? Er gavene betaling for å ha gjennomført undervisning?? Hvorfor får man egentlig gaver ved borgerlig eller kirkelig konfirmasjon?

Nei la folk ordne seg som det passer dem best. Man ser jo også at bryllupsseremonier og fester ikke lenger er hva det engang var. Sikkert mange som mener at endel bryllup ikke kvalifiserer i kategorien "ordentlig" bryllup, og at man av den grunn ikke bør få gaver.......

Konfirmantene har i det minste måttet gjøre noe aktivt i forkant av konfirmasjonen... lært mye, deltatt på en innsamlingsaksjon, bidratt til lokalsamfunnet, deltatt aktivt i gundtjenester... de har vært konfirmanter på godt og vondt.

De har ikke bare kunnet forvente et stort selskap uten å gjøre noe for det selv...

[Lemona]

Konfirmantene har i det minste måttet gjøre noe aktivt i forkant av konfirmasjonen... lært mye, deltatt på en innsamlingsaksjon, bidratt til lokalsamfunnet, deltatt aktivt i gundtjenester... de har vært konfirmanter på godt og vondt.

De har ikke bare kunnet forvente et stort selskap uten å gjøre noe for det selv...

Da svarte du i grunnen på det jeg lurte på. Festen og gavene er altså en belønning for å ha deltatt på konfirmasjonsundervisningen.....

Jeg synes det finnes nok av andre ting å belønne en tenåring for som jeg vil anse som mer verdifullt enn det å møte til konf.forberedelser; positiv adferd, god skoleinnsats, omsorg for venner og familie m.m.

[Gjest Gjest]

Jeg ble forøvrig tvunget til konfirmasjon, jeg ville ikke konfirmeres i kirken..

Samme her. Jeg fikk beskjed om at enten konfirmerte jeg meg, eller så kunne jeg finne meg et annet sted å bo. Jeg kjenner flere som har fått samme beskjed - nå sist min nevø som er konfirmant i år.

Jeg tror det mange steder forventes at man konfirmerer seg fordi det er tradisjon på samme måte som barnedåp.

Hvis noen vil markere 15års dagen litt ekstra, så dem om det. Jeg synes det er flott at noen tenker i nye baner. Jeg hadde imidlertid ikke forventet at noen skulle komme med svære gaver slik det er vanlig på en konfirmasjon.

[Gjest Lily1]

Jeg ser at veldig mange poengterer at ungdommene kun konfirmerer seg for gavene, og at dette blir en "belønning" for å ha deltatt på konfirmasjonsundervisningen...

Dette mener jeg er å undervurdere ungdommen.

Jeg har snakket med mange konfirmanter dette året,

At gaven er en del av "pakken" er vel ikke å nekte på, men hvis jeg kan ta utgangspunkt i de ungdommene jeg har snakket med, er dette absolutt ikke hovedårsaken for de fleste.

De fleste jeg har snakket med er flotte, reflekterte ungdommer, som har et genuint ønske om å lære mer.

Noen er kristne eller humanetikere, og ønsker å bekrefte sitt livssyn for familien, andre er tvilere som har sagt til meg: "hvordan skal vi velge hvis vi ikke har kunnskap om de valgene vi har?"

Mange ser også på konfirmasjonen som en mulighet til å vise respekt for de eldre i familien. De ønsker å lære mer om kristendommen og kirkens betydning fordi de vet at kirken betyr mye for den eldre generasjonen.

Noen mener også at konfirmasjonen er en høytidelig avslutning på barndommen.

Selskapet i etterkant ser de på som "prikken over i-en". Hyggelig, men ikke de mest vesentlige.

Jeg tror de fleste har mange grunner til å velge å konfirmere seg, og at de hadde gjort det uavhengig av selskap og gaver.... men kanskje jeg er i overkant naiv som tror så godt om ungdommene?

[Lemona]

Jeg tror de fleste har mange grunner til å velge å konfirmere seg, og at de hadde gjort det uavhengig av selskap og gaver.... men kanskje jeg er i overkant naiv som tror så godt om ungdommene?

Ja det tror jeg nok du er. Ikke det at jeg tviler på at mange synes forberedelsene er både nyttige og lærerike, men hadde du tatt bort gavene og selskapet tror jeg ikke mange hadde gjennomført konfirmasjonsundervisning.

La oss si at det hadde vært slik at alle fikk en stor fest og spesielt fine gaver på sin 15 års dag. De som ville kunne følge undervisning i kirken/møte på gudstjenester i forkant av feiringen. Familien stilte seg helt nøytrale i forhold til hvorvidt de gjorde det eller ikke.

Jeg tror ærlig talt at kun et fåtall, de ungdommene som er vokst opp med en sterk personlig tro, ville gjennomført konfirmasjonsforberedelsene.

[Gjest Lily1]

Ja det tror jeg nok du er. Ikke det at jeg tviler på at mange synes forberedelsene er både nyttige og lærerike, men hadde du tatt bort gavene og selskapet tror jeg ikke mange hadde gjennomført konfirmasjonsundervisning.

La oss si at det hadde vært slik at alle fikk en stor fest og spesielt fine gaver på sin 15 års dag. De som ville kunne følge undervisning i kirken/møte på gudstjenester i forkant av feiringen. Familien stilte seg helt nøytrale i forhold til hvorvidt de gjorde det eller ikke.

Jeg tror ærlig talt at kun et fåtall, de ungdommene som er vokst opp med en sterk personlig tro, ville gjennomført konfirmasjonsforberedelsene.

Kanskje du har rett...

Men min konfirmant har ikke er sterk personlig tro, og vi måtte overtale ham til å ha et lite selskap i etterkant (han gikk med på et kompromiss mellom ingenting som han ønsket, og hele familien som vi foreldrene ønsket).

Likevel valgte han å konfirmere seg...

Og det er mange foreldre som kan fortelle det samme som meg.

Men igjen, det kan jo tenkes at han og de andre jeg vet om er unntakene, og at resten er "regelen".

[Lemona]

Kanskje du har rett...

Men min konfirmant har ikke er sterk personlig tro, og vi måtte overtale ham til å ha et lite selskap i etterkant (han gikk med på et kompromiss mellom ingenting som han ønsket, og hele familien som vi foreldrene ønsket).

Måtte han overtales til å ta imot gavene også??

[Gjest Piper]

Måtte han overtales til å ta imot gavene også??

Tror du ikke en 15 åring forstår at h*n ikke vil få så mange gaver, om h*n i det hele tatt får noen gaver, om h*n ikke har selskap? Og blir ikke ditt spørsmål litt tåpelig da?

Man bruker vel å takke pent når man får gaver, eller har du ikke lært det?

Endret 5. april 2008 av Piper

[Gjest Lily1]

Måtte han overtales til å ta imot gavene også??

Vi har ikke snakket om gaver, men han takker helt sikkert ja til dem uten de store overtalelsene fra vår side.

Men når sant skal sies har vi ikke tradisjon for store gaver i vår familie, hverken til jul, bursdag eller konfirmasjon...

Den største gaven får han nok fra sine besteforeldre, og det vet jeg er 1000 kroner.

Men jeg må nok si meg enig med Piper: han er gammel nok til å skjønne at ved å si at han ikke ville ha selskap sa han også "neitakk" til (mange) gaver, så jeg kan nok konkludere med at gavene har liten betydning for valget hans.

Endret 5. april 2008 av Lily1

[Lemona]

Tror du ikke en 15 åring forstår at h*n ikke vil få så mange gaver, om h*n i det hele tatt får noen gaver, om h*n ikke har selskap? Og blir ikke ditt spørsmål litt tåpelig da?

Man bruker vel å takke pent når man får gaver, eller har du ikke lært det?

Innlegget var ment som en fleip Piper, men jeg ser at du ikke skjønte ironien i det.

Men jeg vet at det er mange tenåringer som ikke er spesielt glad i oppmerksomheten et konfirmasjonsselskap ville medført. De ville selvfølgelig takket ja til gavene som jeg vet at for manges del ville kommet etter konfirmasjon (fra de nærmeste som foreldre/besteforeldre) uavhengig av selskap eller ikke.